Føler meg "sykere " etter utredning.

[AnonymBruker]

Er det normalt å føle seg enda "sykere" og sykeliggjort etter å ha vært utredet hos psykolog/dps?

Har fått et par "stempler i panna" jeg ikke forventet, da de tok en generell utredning... og jeg føler meg bare enda mere håpløs, hjelpesløs ...De fant virkelig noe hos meg, og det stemmer forsåvidt endel av karakteristikkene. 

Livredd for at diagnosen(e) skal gjøre at jeg innerst inne bare "gir opp". ... 

hjelp.

 

Anonymkode: fc783...acb

[AnonymBruker]

Dagens psykologer er mest på det å sykkeligjøre. De leter etter feil, men de glemmer å ta med at alle er forskjellig.

Anonymkode: 54166...3f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det normalt å føle seg enda "sykere" og sykeliggjort etter å ha vært utredet hos psykolog/dps?

Har fått et par "stempler i panna" jeg ikke forventet, da de tok en generell utredning... og jeg føler meg bare enda mere håpløs, hjelpesløs ...De fant virkelig noe hos meg, og det stemmer forsåvidt endel av karakteristikkene. 

Livredd for at diagnosen(e) skal gjøre at jeg innerst inne bare "gir opp". ... 

hjelp.

 

Anonymkode: fc783...acb

. Ulig du tar det for mye innover deg. Snakk med dem om dette. Dessuten så er det nok en form for sorg, over at det er noe feil. Men så kan du akseptere det og bruke det som verktøy til å forstå deg selv bedre og da fungerer du også bedre. Psykiske diagnoser trenger ikke å være så ille. 

Anonymkode: fb988...4b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

. Ulig du tar det for mye innover deg. Snakk med dem om dette. Dessuten så er det nok en form for sorg, over at det er noe feil. Men så kan du akseptere det og bruke det som verktøy til å forstå deg selv bedre og da fungerer du også bedre. Psykiske diagnoser trenger ikke å være så ille. 

Anonymkode: fb988...4b3

takk.  Ja, jeg vet jo selv hva jeg sliter mest med at alle trekkene innenfor diagnosen. Og jeg er jo den samme som i går. 🙂

Jeg håper å finne teknikker som kan bedre ting for meg, eller i verste fall hvordan jeg kan leve rundt sånn jeg har det nå. 

Anonymkode: fc783...acb

[AnonymBruker]

Følte meg også deppa og «sykere» en periode. Noe var jeg enig i og noe var overraskende og litt utenkelig. Med litt tid og refleksjon aksepterte jeg at det nok stemte. Men hender jeg føler litt på det. Særlig om det blir snakket om diagnoser i negative ordelag blant andre, fordi jeg tror ikke de fleste merker på meg at jeg har noen av de diagnosene. Kun mine nærmeste, ikke kollegaer da jeg klarer å styre meg bedre i jobbsammenheng. 
 

diagnoser er bare nok kryss huket av i en boks.. det trenger ikke bety at du er lik alle andre med samme diagnose. Det er helt ok å være deg og du er bra nok. Og du er garantert mye mer, enn bare diagnoser. Bruk diagnosene som hjelpemidler til å forstå utfordringene dine bedre. Klem 

Anonymkode: bc1c7...869

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Da jeg begynte å gå til psykolog så følte jeg meg både sykeliggjort, men jeg merket også i terapien at det var mye mer som feilte meg enn det jeg først trodde. Jeg skjønte at fortiden min var mer ekstrem enn jeg hadde trodd, jeg hadde klart å undertrykke og nektet å se realiteten svært lenge.

Samtidig følte jeg at psykologen trodde jeg var sykere enn jeg faktisk var, psykologen trodde jeg var like hjelpesløs som et lite barn. Fikk heldigvis en ny psykolog og da fortalte jeg at jeg vet jeg sliter med mye, men jeg finner meg ikke i å bli snakket til som jeg var et lite barn.

Anonymkode: b351c...80f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Følte meg også deppa og «sykere» en periode. Noe var jeg enig i og noe var overraskende og litt utenkelig. Med litt tid og refleksjon aksepterte jeg at det nok stemte. Men hender jeg føler litt på det. Særlig om det blir snakket om diagnoser i negative ordelag blant andre, fordi jeg tror ikke de fleste merker på meg at jeg har noen av de diagnosene. Kun mine nærmeste, ikke kollegaer da jeg klarer å styre meg bedre i jobbsammenheng. 
 

diagnoser er bare nok kryss huket av i en boks.. det trenger ikke bety at du er lik alle andre med samme diagnose. Det er helt ok å være deg og du er bra nok. Og du er garantert mye mer, enn bare diagnoser. Bruk diagnosene som hjelpemidler til å forstå utfordringene dine bedre. Klem 

Anonymkode: bc1c7...869

Takk❤

Anonymkode: fc783...acb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2022 den 21.21):

Er det normalt å føle seg enda "sykere" og sykeliggjort etter å ha vært utredet hos psykolog/dps?

Har fått et par "stempler i panna" jeg ikke forventet, da de tok en generell utredning... og jeg føler meg bare enda mere håpløs, hjelpesløs ...De fant virkelig noe hos meg, og det stemmer forsåvidt endel av karakteristikkene. 

Livredd for at diagnosen(e) skal gjøre at jeg innerst inne bare "gir opp". ... 

hjelp.

 

Anonymkode: fc783...acb

Du ER IKKE diagnosen din,om du forstår hva jeg mener, vanskelig å forklare ❤️❤️

Anonymkode: eae0d...60d

[AnonymBruker]

Under utredningen følte jeg meg sykere. Det var slitsomt og stressende. Selve diagnosen plaget meg ikke. Det er hva det er. 

Etter endt utredning følte jeg meg glad for å ha fått en diagnose. Det gjorde at jeg følte meg endelig fri til å være litt mer meg selv (trekk ved meg selv jeg tidligere hadde forsøkt å gjemne, var ikke så farlig lenger), og med diagnose så kunne jeg også endelig opparbeide meg gode verktøy for å takle hverdagen. 

Anonymkode: 90869...080

[AnonymBruker]

Når jeg gikk igjennom utredning (for adhd), så følte jeg meg skikkelig nede. Det var pga all fokus på alt som er negativt med meg selv.. Det sendte meg ned i kjelleren. Men håper at det for deg som med meg at du kommer til å føle deg bedre etterpå. Da kan du fokusere på å bli bedre igjen😊 utredning er bare et steg en må igjennom. 

Anonymkode: 3c0ee...d71

[AnonymBruker]

Da jeg ble utredet ble jeg sykere enn jeg noensinne har vært. Følte at jeg regelrett var rablende gal, koko i huet, klar for galehuset.

I virkeligheten var (og er) jeg jo en vanlig dame med jobb, familie og et svært fungerende medlem av samfunnet. Antar jeg ble så dårlig fordi det ble så altoppslukende og langvarig, så alt handlet om hvor "gal" jeg var. Jeg droppet ut av psykriatrien rett etter jeg fikk diagnosen, fordi jeg heller ville være et vanlig samfunnsmedlem enn en psykriatisk pasient.

(jeg endte med diagnosen bipolar 2)

Anonymkode: bed89...aab

[AnonymBruker]

Jepp, har bittert fått erfare det. Hadde kun angst og depresjon jeg søkte hjelp mot, fikk slengt etter meg «hører du stemmer??», «føler du deg noengang paranoid?». Hun presiserte til og med å spørre meg «Hva er egentlig angst?»Hun som faktisk er psykolog burde jo vite det🤷🏻‍♀️Er nok veldig mange der ute som aldri skulle vært psykolog tror jeg..

Anonymkode: ce37d...132

[AnonymBruker]

Best å holde seg unna er min erfaring. Jeg slutta på dps fort som faen. 

Anonymkode: 5b50e...33d

[AnonymBruker]

Kommer jo an på diagnosen. Jeg hadde tålt depresjon, angst, ptsd, bipolar og  adhd. Hadde jeg fått schizofreni derimot, så hadde jeg nok gått rett i psykose😆 Hadde nok forandret meg litt om jeg fikk Asberger/autisme diagnose også.

Dette fikk meg til å tenke på en god venninne av meg som feilaktig ble diagnotisert med lettere  psykisk utviklingshemming da hun var liten. Jeg fikk sjokk da hun sa det. Ville aldri tenkt tanken om hun ikke hadde sagt det selv og hun har slitt hele livet pga denne diagnosen. Mobbing og utestengelse hele livet. Hun flyttet fra Sverige da hun var i 20-årene og startet nytt liv her med god utdannelse og jobb. Fått fjernet diagnosen. Vet det samme har skjedd her i Norge med feil diagnotiseringer. Sikkert mer enn vi aner. Skummelt.

Anonymkode: 2ace4...e42

[AnonymBruker]

Tror det er ganske vanlig? Har gått til psykolog i flere omganger, og har alltid blitt litt verre før jeg blir bedre. Alt skal jo tas tak i og røskes opp, og da kan det fort bli sånn. 

Det blir bedre ❤️ 

Anonymkode: b8b64...03a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2022 den 22.59):

Dagens psykologer er mest på det å sykkeligjøre. De leter etter feil, men de glemmer å ta med at alle er forskjellig.

Anonymkode: 54166...3f1

Problemet er at man har laget en mal for hvordan et menneske skal være.

Derfor ville jeg holdt meg unna skolepsykologien. De er kun ute etter å sette en merkelapp på deg.

Søk heller hjelp i det private.

Anonymkode: c0650...68b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kommer jo an på diagnosen. Jeg hadde tålt depresjon, angst, ptsd, bipolar og  adhd. Hadde jeg fått schizofreni derimot, så hadde jeg nok gått rett i psykose😆 Hadde nok forandret meg litt om jeg fikk Asberger/autisme diagnose også.

Dette fikk meg til å tenke på en god venninne av meg som feilaktig ble diagnotisert med lettere  psykisk utviklingshemming da hun var liten. Jeg fikk sjokk da hun sa det. Ville aldri tenkt tanken om hun ikke hadde sagt det selv og hun har slitt hele livet pga denne diagnosen. Mobbing og utestengelse hele livet. Hun flyttet fra Sverige da hun var i 20-årene og startet nytt liv her med god utdannelse og jobb. Fått fjernet diagnosen. Vet det samme har skjedd her i Norge med feil diagnotiseringer. Sikkert mer enn vi aner. Skummelt.

Anonymkode: 2ace4...e42

De trodde jeg var tilbakestående da jeg var et lite barn, noe jeg og alle andre var sjokkert over. Jeg hadde bare asperger, eller autisme, som det heter nå. Var veldig stille og inneslutta og pratet ikke. Fikk diagnosen i voksen alder.

Anonymkode: 79eb1...cc0