Hvordan klarer dere å holde vektnedgangen over tid?

[AnonymBruker]

Jeg har siden jeg fødte mitt første barn for nesten 2 år siden slitt med å komme meg tilbake til startvekt som var 72 kg. Jeg hadde gått opp noen kg i årene før jeg var gravid også, så jeg ønsker egentlig å komme ned til et sted mellom 66-68 kg.

Etter fødsel var jeg hele 93 kg. Nå er jeg rett under 77 kg. Så har jo kommet et godt stykke på vei. Problemet er bare at jeg er "flink" en periode på en måned og to, går ned noen kg før jeg faller av det igjen. Da går jeg enten opp litt igjen eller vekta holdes stabil. For et par måneder siden var jeg faktisk nede på 75 tallet, men så skle det rett ut og slett ut. 

Jeg trenger ikke tips til hvordan å gå ned i vekt, for det føler jeg at jeg har god kontroll på og får til. Det jeg trenger hjelp til er gode tips til motivasjon til å klare å fortsette! Nå er det som sagt et par kg ned, for så å stå stille, helt til jeg skjerper meg og begynner igjen.

Føler jeg alltid har en unnskyldning. Perioder med nattevåk, sliten, mye alene med barnet, fint vær, stygt vær... det er alltid en grunn til å kose seg🙈 så når det først har begynt, får jeg et slags sug etter mer. Spiser mye mat i tilegg til kosen også, selv om maten generelt er sunn, men i perioder sliter jeg med å begrense meg.

Så, hva er hemmeligheten for å greie vektnedgangen over tid? Jeg kan det teoretiske, men trenger hjelp til den psykiske biten! Tar i mot alle tips og råd🥰

Anonymkode: 038da...a23

[AnonymBruker]

Det eneste som fungerer er å finne det kostholdet du kan ha på sikt, slik at du aldri sprekker. 

Alt ble veldig enkelt da jeg forstod at alt egentlig handler om litt sunnere valg til hvert eneste måltid, og litt mindre mat til de fleste måltid. Ellers spise som før. 

Anonymkode: e7a98...234

[AnonymBruker]

Fast treningsrutine og mindre tv-tid. 

Anonymkode: 02908...602

[Embla Othea]

Kosthold: Spis etter 80\20-prinsippet (sunt 80 % av tiden og "usunt" 20 % av tiden). Jeg kan kjenne meg igjen i unnskyldningene om å spise usunt ("men jeg er jo så sliten..."), men du må slutte å belønne deg med mat, her er det ingen vei utenom. Men å kose seg av og til med STIL (litt, men godt) er viktig for å bevare fatningen og fylle opp den mentale overskuddskontoen, derfor spiser du akkurat det du har lyst på 3-4 ganger i uka i MODERASJON (porsjonskontroll er viktig!!!). Ikke to tallerkener med pasta, 150 g er nok.

Trening: Regelmessig trening med den treningsformen du liker

Nok søvn, hvile, passe mengde aktiviteter og en balansert livsstil er også utrolig viktig.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2022 den 7.02):

Jeg har siden jeg fødte mitt første barn for nesten 2 år siden slitt med å komme meg tilbake til startvekt som var 72 kg. Jeg hadde gått opp noen kg i årene før jeg var gravid også, så jeg ønsker egentlig å komme ned til et sted mellom 66-68 kg.

Etter fødsel var jeg hele 93 kg. Nå er jeg rett under 77 kg. Så har jo kommet et godt stykke på vei. Problemet er bare at jeg er "flink" en periode på en måned og to, går ned noen kg før jeg faller av det igjen. Da går jeg enten opp litt igjen eller vekta holdes stabil. For et par måneder siden var jeg faktisk nede på 75 tallet, men så skle det rett ut og slett ut. 

Jeg trenger ikke tips til hvordan å gå ned i vekt, for det føler jeg at jeg har god kontroll på og får til. Det jeg trenger hjelp til er gode tips til motivasjon til å klare å fortsette! Nå er det som sagt et par kg ned, for så å stå stille, helt til jeg skjerper meg og begynner igjen.

Føler jeg alltid har en unnskyldning. Perioder med nattevåk, sliten, mye alene med barnet, fint vær, stygt vær... det er alltid en grunn til å kose seg🙈 så når det først har begynt, får jeg et slags sug etter mer. Spiser mye mat i tilegg til kosen også, selv om maten generelt er sunn, men i perioder sliter jeg med å begrense meg.

Så, hva er hemmeligheten for å greie vektnedgangen over tid? Jeg kan det teoretiske, men trenger hjelp til den psykiske biten! Tar i mot alle tips og råd🥰

Anonymkode: 038da...a23

Men…får du det ikke ganske greit til da? Ja, du må ta deg sammen for å gå ned i vekt (sånn er det for oss alle), men når du slapper av så står vekten ca stille (altså vedlikehold). Så når du har kommet i ønsket vekt, er det jo vedlikehold som gjelder. At motivasjonen til innsats for vektnedgang går i bølger er helt naturlig for en travel småbarnsmor😊 Og så må man fortsette å ta gode valg etter ønsket vekt, og ikke minst tåle en sprekk i ny og ne uten at «alt er ødelagt og jeg kan like gjerne spise masse og usunt resten av uken. Jeg er slank nå, men veier meg ca en gang i uken uansett for å ta små grep dersom vekten plutselig sniker seg litt opp. Det som fungerer for meg er å ikke ha snacks og godteri hjemme (med mindre jeg har planlagt å spise det den dagen). Viljestyrken og impulskontroll min blir aldri så stor😅

Anonymkode: 92e87...f4f

[AnonymBruker]

Drikker mindre vin og er mindre ute å spiser. Savner det sosiale men.. Er tross alt lykkeligere nå....

Anonymkode: a2c44...a6e

[Navani]

Jeg spiser litt mer enn når jeg gikk ned i vekt, og det er egentlig det. Man må ikke gå tilbake til kostholdet man gikk opp i vekt av

Er ikke redd for å spise mer til spesielle anledninger, men vil si det er viktig å finne et kosthold du kan leve godt på i hverdagen. Og huske at jul og påske ikke varer i månedsvis.

[AnonymBruker]

Spiser råvarer, minst mulig drittmat. Faster fra rundt 18 om kvelden til lunsj neste dag rundt kl 11. Spiser det jeg vil, men om jeg er i selskap så blir det et lite kakestykke isteden for to-tre som jeg kunne spise selv. Når jeg la om kosthold og livsstil så forsvant det enorme søtsuget, drittmat gir meg heller ikke det samme lenger.

Anonymkode: 27020...f76

[AnonymBruker]

Det er også viktig å la det gå en stund mellom hvert måltid, småspising er unødvendig. Spis deg mett når du først spiser. Marit Kolby har skrevet en fin artikkel om vekt og mat:

https://sunnhetsbladet.no/blog/eitfeittliv

Anonymkode: 27020...f76

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke holde et strengt regime over tid. Det jeg gjør er å være streng så lenge jeg klarer, så har jeg en periode der jeg jobber med å holde vekta stabil (der klarer jeg), før jeg blir streng igjen. Jeg tenker da at det er mye viktigere å ikke gå opp igjen når jeg ikke klarer mer av det strenge regimet, og ser på det som en viktig del av veien mot å nå ønsket vekt og holde meg der.

Det gjør jo at der går saktere, men jeg tror også at det for egen del gjør at jeg på sikt ikke havner tilbake der jeg var. Har holdt på slik I snart tre år, og mistet mange kg på denne måten. Jeg hadde startvekt på 123kg, og er nå nede i 88kg, hvor jeg har vært siden februar. Målet er 75kg. 

Anonymkode: b429c...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2022 den 14.02):

Jeg har siden jeg fødte mitt første barn for nesten 2 år siden slitt med å komme meg tilbake til startvekt som var 72 kg. Jeg hadde gått opp noen kg i årene før jeg var gravid også, så jeg ønsker egentlig å komme ned til et sted mellom 66-68 kg.

Etter fødsel var jeg hele 93 kg. Nå er jeg rett under 77 kg. Så har jo kommet et godt stykke på vei. Problemet er bare at jeg er "flink" en periode på en måned og to, går ned noen kg før jeg faller av det igjen. Da går jeg enten opp litt igjen eller vekta holdes stabil. For et par måneder siden var jeg faktisk nede på 75 tallet, men så skle det rett ut og slett ut. 

Jeg trenger ikke tips til hvordan å gå ned i vekt, for det føler jeg at jeg har god kontroll på og får til. Det jeg trenger hjelp til er gode tips til motivasjon til å klare å fortsette! Nå er det som sagt et par kg ned, for så å stå stille, helt til jeg skjerper meg og begynner igjen.

Føler jeg alltid har en unnskyldning. Perioder med nattevåk, sliten, mye alene med barnet, fint vær, stygt vær... det er alltid en grunn til å kose seg🙈 så når det først har begynt, får jeg et slags sug etter mer. Spiser mye mat i tilegg til kosen også, selv om maten generelt er sunn, men i perioder sliter jeg med å begrense meg.

Så, hva er hemmeligheten for å greie vektnedgangen over tid? Jeg kan det teoretiske, men trenger hjelp til den psykiske biten! Tar i mot alle tips og råd🥰

Anonymkode: 038da...a23

Her er problemet ditt. Du må finne et kosthold som ikke gjør at du tenker at du må «skjerpe deg» eller «begynne» med noe. Hvis du hele tiden føler du begrenser deg selv, så er det vanskelig å holde det gående over tid. Husk at du skal kunne leve sånn for alltid — det vil være utrolig slitsomt om du resten av livet hver dag tenker at du må begrense deg. 

Anonymkode: 06259...d85

[AnonymBruker]

Disiplin og viljestyrke. Uansett hva de sier så er det dette som gjelder.

Anonymkode: 205cc...acc

[AnonymBruker]

Om du stadig "sprekker" tyder det på at det ikke går "ganske greit"; at metoden du bruker ikke er den rette for deg. 

For å holde vekten, må man gå ned i vekt på en måte som gjør at man kan holde den over tid. Jojo-slanking tyder på at man bruker feil slankemetode. 

Jeg er en sånn som må kjempe konstant for å holde vekten. Jeg er slank og veltrent, men folk ser gjerne ikke at det er en skikkelig kamp å forholde meg slik. 

For meg er rutiner og regler viktig. Jeg er en sånn som ikke er flink med moderasjon. Jeg kan ikke ta "bare litt". Har jeg først fått søtsmak i munnen, trigger det meg så enormt at jeg rett og slett kan skjelve på hendene og hjertet banker villt og jeg klarer ikke tenke på noe annet enn å ta mer søtsaker, mer mer mer! Så jeg må rett og slett ha regler for hvor ofte jeg får spise søtsaker. Jeg spiser det om lørdagen, punktum. På jobb er det boller og brus støtt og stadig. DA har jeg en regel om at jeg kun får ta om det er feiring av noe i mitt team (det er veldig sjelden..). 

Samme med middager; jeg spiser "usunne" ting i helgene, og sunn hverdagsmat ellers. 

Treningsmessig må jeg gjør noe jeg faktisk liker, og jeg må ha en rutine. Det er aldri noe "se om jeg gidder/orker"; i dag er det tirsdag, da løper jeg, punktum. Ikke noe kjenne etter om jeg er sliten, ikke noe hvis jeg har tid: jeg trener selv om jeg er sliten, og jeg planlegger aldri noe annet da, fordi da har jeg en avtale med meg selv om å trene. 

Anonymkode: c6bfd...9b2

[AnonymBruker]

Har kvittet meg med de verste uvanene og funnet noe jeg kan leve med over tid. Jeg unner meg ting jeg er veldig glad i, men spiser mye mindre av det og sjeldnere. Får kroppen vant til å spise litt mindre.  Trener mer for å forbrenne de ekstra kaloriene jeg kanskje spiser for mye. Jeg har hund som MÅ gå ganske lang tur hver dag, så da får jeg en del hundre kalorier der. Jeg finner også trening jeg synes er gøy og har lyst til å gjøre. Gidder ikke tvinge meg til noe jeg hater.

Anonymkode: 8c2f7...5cf