Mamma sin fasade

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men trenger å lufte og få råd. Min mor har hele mitt liv ikke prioritert oss barna. Min far hadde oss mest og har alltid stilt opp. Nå i begynnelsen av 20- årene går ting opp for meg hvor ugreit ting har vært. På overnatting hos mamma var det lite fokus på oss barna men samtidig miljøet rundt. 
Mamma er svært opptatt av fasade utad men hjemme er en svinesti (skittent) og hun er ikke nøye med hygiene. Husker dette var flaut og jeg allerede på barneskolen lagde unnskyldninger for å ikke ha med venner dit. De siste årene har det eskalert. Om jeg får barn vil jeg aldri ta de med dit (en baby kan ikke krype rundt på det skitne gulvet der!..). Lukt setter seg også… er bevisst på plagg jeg har på med ved besøk fordi det må kunne vaskes godt i maskinen. 
 

Jeg har flere ganger når jeg ble eldre sagt ifra, men flires vekk. Mamma krever fortsatt at vi veksler på høytider mellom henne og pappa. Bare ved høytider og bursdager vi hører fra henne, da vil hun kunne fortelle bekjente at hun har oss, ellers kan det gå måneder uten kontakt. Men så lite hun har stilt opp og så utrivelig det er der… hvor lenge kan hun «kreve» dette? Har også fått min første skikkelige kjæreste med «normal» hyggelig familie… har fortalt om min mor og at jeg kvir meg til at han noen gang skal bli med dit. Han sier han ikke bryr seg, men kjenner sånn skam. Føler ikke det representerer meg. 

Søsknene mine kjenner også på dette. Føler for å sette foten ned. Mamma kjenner meg heller ikke, har kollegaer som vet mer og bryr seg nok til å huske info. Mamma glemte hvor jeg studerte, hvilken by jeg bodde i og hvilken utdanning jeg tok… vet ikke hvem vennene mine er, husker aldri navn. Hun er svært ego og tar skippertak rundt høytider for å «bry» seg. Har tanter som er mer nær meg. 
 

samtidig har nok barndommen preget meg slik at jeg blir mer bitter. Ellers i livet har jeg det veldig bra, men føler også på dette med å «fortjene» en plass i livet mitt. At hun ikke lengre kan forvente noe særlig av oss. Dette med hygienen blir ikke bedre… jo eldre hun blir forventer jeg ikke mer fysisk kapasitet heller uten å ansette vaskehjelp. Husker i konfirmasjonen min holdt hun tale og beskrev meg som en person jeg ikke er (resten av familien reagerte fordi beskrivelsen av meg ikke stemte…) … dette tar på jo eldre jeg blir og har forstått mer og mer. Har andre lignende erfaring? Råd? ❤️

Anonymkode: adaeb...35b

[AnonymBruker]

Første tanke er at du skal være glad du ikke må bo der lenger, og har muligheten til å skape ditt eget hjem og familie om du ønsker. Og du har dyrkjøpt lærdom som vil bli veldig verdifull om du én gang blir mor. 
 

Men det beste rådet jeg har er å la det gå. Bruk energien på å skape det beste livet noensinne. 

Anonymkode: aa626...363

[Serafina.]

Dette forstår jeg er veldig sårt, å være staffasje i moren din sitt liv er ikke greit. 
 

Nå er du voksen og ser barndom og oppvekst i mer klarhet, noe som betyr at du kan begynne å legge det bak deg. Jobbe med å tilgi moren din i deg selv for ikke å la det ødelegge for deg selv fremover. Du kan selv velge om du vil tilbringe høytider med henne fremover og eventuelt invitere henne hjem til deg hvis det kan føles bedre. Ta makten tilbake. 
 

Moren din er ikke deg, så ikke la hennes oppførsel og valg i din oppvekst ødelegge for deg fremover. Jeg forstår at det er lett å føle seg flau, men dette har vært og er din mors måte å leve livet sitt på og ikke din. 
 

Kjøresten din liker DEG til tross for og pga din oppvekst, som har formet deg til den du er akkurat nå. 
 

Tenk at du er litt heldig som nå ser moren din som hun er og du kan velge  hvordan det skal prege deg fremover. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Første tanke er at du skal være glad du ikke må bo der lenger, og har muligheten til å skape ditt eget hjem og familie om du ønsker. Og du har dyrkjøpt lærdom som vil bli veldig verdifull om du én gang blir mor. 
 

Men det beste rådet jeg har er å la det gå. Bruk energien på å skape det beste livet noensinne. 

Anonymkode: aa626...363

 

Serafina. skrev (1 time siden):

Dette forstår jeg er veldig sårt, å være staffasje i moren din sitt liv er ikke greit. 
 

Nå er du voksen og ser barndom og oppvekst i mer klarhet, noe som betyr at du kan begynne å legge det bak deg. Jobbe med å tilgi moren din i deg selv for ikke å la det ødelegge for deg selv fremover. Du kan selv velge om du vil tilbringe høytider med henne fremover og eventuelt invitere henne hjem til deg hvis det kan føles bedre. Ta makten tilbake. 
 

Moren din er ikke deg, så ikke la hennes oppførsel og valg i din oppvekst ødelegge for deg fremover. Jeg forstår at det er lett å føle seg flau, men dette har vært og er din mors måte å leve livet sitt på og ikke din. 
 

Kjøresten din liker DEG til tross for og pga din oppvekst, som har formet deg til den du er akkurat nå. 
 

Tenk at du er litt heldig som nå ser moren din som hun er og du kan velge  hvordan det skal prege deg fremover. 

Takk for gode svar og råd❤️ Skal huske dette

Anonymkode: adaeb...35b