Gravid med eks, trist og rådvill

[AnonymBruker]

Hei, jeg er ei jente på 31 år. Jeg og eksen har vært frem og tilbake i mange år, vi var sammen i to og ellers har det vært på å av etter det. Vi har alltid fått kontakt igjen men i mellom tiden da vi ikke har hatt kontakt har vi også datet andre. Jeg har nok alltid villet mer enn han og det har tært veldig, har alltid hatt ett håp om at det kunne blitt oss til slutt. Jeg har alltid ønsket meg barn og har gledet meg til den tiden skal komme i livet mitt. Her er saken. For ett halvt år siden ble jeg gravid med han, på den tiden jeg fant ut av det hadde han gitt beskjed om at han datet ei ann ei. Jeg valgte og ikke si noe om graviditeten og tok det vanskelige valget med å ta abort. Innerst inne ønsket jeg ikke det men av en eller annen grunn var jeg så livredd for at folk og han trodde jeg hadde lurt han. Etter en stund fikk vi kontakt igjen og etterhvert fortalte at jeg hadde tatt abort og hadde vært gravid. Dette påvirket han ikke på noen måte og var glad jeg hadde tatt det valget. Nå sitter jeg her da, har blitt gravid igjen og er livredd. Har gått på pillen denne gangen, sist gjorde jeg ikke det men han visste om det og jeg tok angrepille som tydeligvis ikke funket. Vet ikke hvordan dette kan ha skjedd. Er nå livredd. Vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg vet han ikke vil ha barn, har ikke sagt noe til han for jeg er livredd for at han skal tenke at jeg har lurt han. Vi er ikke sammen og han vil ikke bli pappa slik jeg har forstått det fra tidligere. Hva gjør jeg? Har alltid ønsket meg en familie, ikke bare ett barn men en samlet familie. Samtidig er jeg redd for å gå glipp av det, jeg er såpass gammel og er redd jeg skal gå glipp av hele barne greia, er så redd og i tvil på hva jeg burde gjøre. Har noen vært i en lignende situasjon? 

Anonymkode: 3e813...91c

[AnonymBruker]

Dersom du ønsker barnet så plukker du opp telefonen nå med en gang, ringer han og sier:

»Du Per, jeg har en dårlig nyhet. Jeg er gravid igjen, og du er faren. Som du vet går jeg på P-piller og har aldri glemt ei pille, så jeg skjønner ikke helt hvordan dette har skjedd, men nå er vi her da… En ny abort orker jeg ikke gjennomgå igjen, så saken er da at du skal bli far såfremt svangerskapet går bra. Jeg har full forståelse for at dette ikke er noe du har ønsket, og det er heller ikke en drømmesituasjon for meg å være gravid med en mann jeg ikke er i et forhold med og som ikke ønsker seg barn med meg. Dersom du ikke ønsker videre kontakt med verken barnet eller meg så er det ditt valg, og selvsagt noe jeg vil respektere.»

 

Anonymkode: d0895...93c

[AprilLudgate]

Kjip situasjon 💔

Den brutale sannheten er jo at det ikke blir dere to. Og du vil alltid tenke det er pga graviditeten dersom han foreslår forhold. 
 

Tror det beste er å se for seg situasjonen hvor dere har felles barn, men han er sammen med en annen og får familie med henne. 
 

Og så vil jo også du treffe en annen etterhvert. 
 

Hvordan samværet blir er jo vanskelig å forutse, ikke alle blir boende i samme by når de får ny kjæreste. 
 

Men - om du tenker en slik tilværelse kan fungere så er det jo OK nok. Men det blir jo tøft uansett. 

[Gjest Stlm]

Har tenkt på det, vet bare at han kommer til å tro at jeg har lurt han, han sa sist at hadde jeg beholdt så hadde han følt seg lurt.. Han kommer til å hate meg. Bakgrunnen til at jeg tenker slik er at han fortalte om en kompis som hadde blitt lurt der jenta sa hun gikk på pille men innrømmet at hun ikke gjorde det. Har vært så tydelig på at jeg ønsker familie en gang så er svært redd for at det blir hat fra hans side og mye drama. Samtidig føler jeg nok på at om jeg velger å beholde så tvinger jeg han inn i noe han ikke vil, ikke at vi skulle vært sammen men det å bli pappa. Det kjenner jeg veldig på samvittigheten min. Men vet ikke om jeg klarer enda ett bevisst valg med å velge det vekk når jeg innerst inne ønsker barn. 

[AnonymBruker]

Du skylder han ingenting. Dersom han ikke ønsker barn må han ta ansvar for det med å bruke prevensjon eller sterilisere seg. Du har alt tatt en "sympati"-abort pga hans manglende prevensjonsbruk. Tenker det er totalt urimelig at du skal gjøre det igjen og særlig når du ønsker barn. 

Ville latt være å si noe til du er minst 12 uker. Egentlig kan du godt vente til fødsel også om du ønsker det. Men slutt å treff han. Han behandler deg ikke noe bra og du fortjener en bedre mann.

Anonymkode: cf851...067

[AnonymBruker]

Du må tenke på deg selv! Du lever bare en gang og du skylder ingenting overfor noen! Du er ansvarlig for ditt eget liv, ingen andre!

Hvis du ønsker å beholde barnet, så gjør du det! Du er 31 år nå.

Anonymkode: 37331...569

[AnonymBruker]

Behold barnet- og ka tiden vise om det blir dere to.. dere har jo «rotet» lenge, så helt dødt er ikke forholdet. 

Anonymkode: 3b20f...bd4

[AnonymBruker]

Er mange som blir gravid på p-piller. Oppkast, diaré eller bruk av antibiotika kan være nok til at man kan være uheldig. Dette er noe han også burde vite. Dersom han ville sikret seg mot å gjøre deg gravid, hadde han brukt kondom uansett. 

Du skylder han ingenting. Behold barnet dersom du ønsker det. Lykke til ❤

Anonymkode: 43c7e...495

[AnonymBruker]

Barnefar og kompisene hans vil naturligvis tro at du lurte ham til dette. Men om du takler det, så kjør på. Men alenemor blir du. 

Selv hadde jeg tatt medisinsk abort og deretter holdt meg unna fyrer som åpenbart liker deg mindre enn du liker dem. Finn deg en snill og god mann. Du er ikke mer enn 31 og har mange fertile år igjen.

Anonymkode: 1fb2e...fca

[Gjest Stlm]

Det heller kanskje mest om å beholde, men konsekvensene med at jeg gjør det er jeg redd for. Han er en god mann men vet at han vil ikke bli far og er bare så redd for å bli "syndebukken" oppi dette, og at han skal hate meg for å velge og beholde. Samtidig blir jeg alene mor, og det er jo ikke akkurat det man drømmer om. Men kjenner jo selvfølgelig på "klokka som tikker" og derfor blir det en vanskelig situasjon. Har noen noe erfaring rundt dette? 

[AnonymBruker]

Så var det dette med den sjekklisten for når og om det er til fornuftig å få barn

1. Fysisk og psykisk grei helse

2. Ferdig utdannet

3. Fast jobb og stabil inntekt

4. Stabilt forhold med gjensidig respekt for hverandre

5. Eget eiet bosted med plass til barn

6. Et godt forhold til egen familie og gode venner som kan støtte foreldrene og være til avlastning hvis noe skulle oppstå

Hvordan har det seg at barnets rett til å få de beste muligheter i oppveksten ikke teller?

 

Anonymkode: 86d34...7c9

[AnonymBruker]

Stlm skrev (3 minutter siden):

Det heller kanskje mest om å beholde, men konsekvensene med at jeg gjør det er jeg redd for. Han er en god mann men vet at han vil ikke bli far og er bare så redd for å bli "syndebukken" oppi dette, og at han skal hate meg for å velge og beholde. Samtidig blir jeg alene mor, og det er jo ikke akkurat det man drømmer om. Men kjenner jo selvfølgelig på "klokka som tikker" og derfor blir det en vanskelig situasjon. Har noen noe erfaring rundt dette? 

Hvorfor idealiserer du han? Det virker skikkelig usunt.. Du har ikke gjort noe galt mot han og han er ikke engang videre grei mot deg. Hvis han skulle hate deg for at du beholder sier det mer om han enn om deg. 

Behold nå det barnet om du ønsker deg barn, så har du i alle fall noe igjen for tiden du har kastet bort på han.

Anonymkode: cf851...067

[AnonymBruker]

Stlm skrev (15 minutter siden):

Han er en god mann

?

Dette er altså en mann som du vet kommer til å anklage ei dame han selv har valgt å ligge med i årevis for å lure han? Du har tydeligvis en ganske lav standard.

Anonymkode: 89123...7f4

[AnonymBruker]

Hvis du vurderer å beholde så ville jeg beholdt. 

Forbered deg på å bli alenemor, men det klarer du! Du kan jo håpe på at han ombestemmer seg og velger å bli hos deg. Du skal hvertfall aldri tenke på at du er en som har lurt han og føle deg som en syndebukk. Alle vet hva sex kan føre til! Og hvorfor tenke på hva han føler om deg om du alikevell er forberedt på å bli alenemor? 

Uansett om du tar abort så er det ikke garantert at det blir dere, så du må ikke ta abort for et håp om å forbli sammen med han. 

31 år er heller ikke så gammelt, men jeg kjenner meg igjen i hva du føler. Jeg var selv stressa i den alderen og ble gravid da i et forhold som ikke var helt stabilt, men idag har vi to flotte barn og et flott forhold ♥️

Anonymkode: dd993...a85

[Gjest lurven]

Jeg var på den andre siden en gang, og hun hadde bestilt time for abort uten å spørre meg, men jeg skjønte at det var noe og fikk en følelse av det kunne være det kunne være det og spurte henne rett ut.

Jeg var enig den gangen, men angret i ettertid. Men det hadde nok ikke hatt noe å si hva jeg hadde sagt.

Du bør spørre han hva vil.

 

[Gjest Stlm]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Så var det dette med den sjekklisten for når og om det er til fornuftig å få barn

1. Fysisk og psykisk grei helse

2. Ferdig utdannet

3. Fast jobb og stabil inntekt

4. Stabilt forhold med gjensidig respekt for hverandre

5. Eget eiet bosted med plass til barn

6. Et godt forhold til egen familie og gode venner som kan støtte foreldrene og være til avlastning hvis noe skulle oppstå

Hvordan har det seg at barnets rett til å få de beste muligheter i oppveksten ikke teller?

 

Anonymkode: 86d34...7c9

Har fast jobb, har nær og god familie i samme by som jeg vet er der for meg. Jeg eier leiligheten jeg bor i og har ting på "stell" som de sier. Dette er ikke mine bekymringer. Vet jeg hadde gitt ett barn ett godt og fint liv, med nær og kjære rundt oss.... 

[AnonymBruker]

Stlm skrev (Akkurat nå):

Har fast jobb, har nær og god familie i samme by som jeg vet er der for meg. Jeg eier leiligheten jeg bor i og har ting på "stell" som de sier. Dette er ikke mine bekymringer. Vet jeg hadde gitt ett barn ett godt og fint liv, med nær og kjære rundt oss.... 

Hvis det kun gjenstår punktet med "stabilt forhold" så ville jeg ha kontaktet eksen og tatt en prat med han. Han kommer til, om han ønsker det eller ei å være bundet av din beslutning for resten av sitt liv hvis du velger å beholde. 

For alt jeg vet så kan det hende at eksen er positiv til delt samvær når den tid kommer, og dere får det til å fungere - til barnets beste.

Og for at det ikke skal misforstås, er det slik at du har alt annet på stell så jeg jeg ingen hindringer for at barnet skal få en fin oppvekst. 

Hilsen Mann 47. 

Anonymkode: 86d34...7c9

[Gjest Stlm]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis det kun gjenstår punktet med "stabilt forhold" så ville jeg ha kontaktet eksen og tatt en prat med han. Han kommer til, om han ønsker det eller ei å være bundet av din beslutning for resten av sitt liv hvis du velger å beholde. 

For alt jeg vet så kan det hende at eksen er positiv til delt samvær når den tid kommer, og dere får det til å fungere - til barnets beste.

Og for at det ikke skal misforstås, er det slik at du har alt annet på stell så jeg jeg ingen hindringer for at barnet skal få en fin oppvekst. 

Hilsen Mann 47. 

Anonymkode: 86d34...7c9

Tidligere har han selv sagt at han ikke er i tvil om at han hadde blitt en god far, men greia er jo at han ikke vil ha det livet, mannen er godt voksen, eldre enn meg. Men han vil ikke ha den forpliktelsen i sitt liv. Vet at han ville vært tilstedet for barnet, men sliter med å "ødelegge" livet hans. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, jeg er ei jente på 31 år. Jeg og eksen har vært frem og tilbake i mange år, vi var sammen i to og ellers har det vært på å av etter det. Vi har alltid fått kontakt igjen men i mellom tiden da vi ikke har hatt kontakt har vi også datet andre. Jeg har nok alltid villet mer enn han og det har tært veldig, har alltid hatt ett håp om at det kunne blitt oss til slutt. Jeg har alltid ønsket meg barn og har gledet meg til den tiden skal komme i livet mitt. Her er saken. For ett halvt år siden ble jeg gravid med han, på den tiden jeg fant ut av det hadde han gitt beskjed om at han datet ei ann ei. Jeg valgte og ikke si noe om graviditeten og tok det vanskelige valget med å ta abort. Innerst inne ønsket jeg ikke det men av en eller annen grunn var jeg så livredd for at folk og han trodde jeg hadde lurt han. Etter en stund fikk vi kontakt igjen og etterhvert fortalte at jeg hadde tatt abort og hadde vært gravid. Dette påvirket han ikke på noen måte og var glad jeg hadde tatt det valget. Nå sitter jeg her da, har blitt gravid igjen og er livredd. Har gått på pillen denne gangen, sist gjorde jeg ikke det men han visste om det og jeg tok angrepille som tydeligvis ikke funket. Vet ikke hvordan dette kan ha skjedd. Er nå livredd. Vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg vet han ikke vil ha barn, har ikke sagt noe til han for jeg er livredd for at han skal tenke at jeg har lurt han. Vi er ikke sammen og han vil ikke bli pappa slik jeg har forstått det fra tidligere. Hva gjør jeg? Har alltid ønsket meg en familie, ikke bare ett barn men en samlet familie. Samtidig er jeg redd for å gå glipp av det, jeg er såpass gammel og er redd jeg skal gå glipp av hele barne greia, er så redd og i tvil på hva jeg burde gjøre. Har noen vært i en lignende situasjon? 

Anonymkode: 3e813...91c

Du vet ikke hva som har skjedd? Dere har hatt sex og du ble gravid. Vanskeligere er det ikke.

Du sier du vil mer i forholdet enn han, han vil ikke bli pappa. Forholdet er av og på hele tiden. Bare ut fra dette er det bare ett godt råd, dropp hele typen. Ta abort og Finn deg en som vil det samme som deg. Hvorfor skal du sette ett barn til verden som du vet er uønsket av far og som sikkert ikke vil ha samvær noensinne. 
 

Værsåsnill og ikke vær egoistisk og sett ett uskyldig barn til verden. Det finnes nok av menn som sikkert vil det samme som deg og det er bedre å satse på en av de.

Anonymkode: b6939...9c5

[AnonymBruker]

Barn skal ikke få barn. Det er bare trist at du anser deg selv som et barn, en jente. 

Anonymkode: 89c96...b58