Sliter med toåring, biter/slår/dytter

[AnonymBruker]

Han er helt annerledes enn sine tre andre søsken. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Han elsker barnehagen, og der skjer det nok til at han er aktivisert. Hjemme blir det helt annerledes, og han slår, dytter, biter, skaller og skriker egentlig jevnlig gjennom hele dagen. Jeg tar dette sikkert ikke riktig pedagogisk sett heller, men jeg er så utslitt. Når far jobber helg (langvakter i turnus annenhver helg, dvs borte hele dagen, jobber også svært mye kveld ellers i uka) så sitter jeg nesten og griner, for jeg er så fortvilet.

Det hjelper å gå ut og leke, men sånn som i dag så har vi vært ute alt i fire timer totalt (to runder), det er middagstid og jeg er jo alene med ungene, de andre er slitne/vil leke inne. 

Barnehagen har allerede antydet at det kan være noe hyperaktivitet inne i bildet (ADHD), men de sa at barn ikke blir utredet før skolealder uansett, men at vi kanskje kunne få det lettere ved å prøve noen metoder tilhørende dette. 

Til tider sliter jeg med å like han, og jeg synes dette er veldig vondt  Han elsker å være med på ting, hjelpe til osv, men så fort det er noe som helst han ikke kan stå helt oppi, så blir han voldelig, gjerne mens han ler. Han liker å klype, klore og sparke når vi skifter bleier. Samme om vi tar på sko for å gå ut. Skaller bakover om vi sitter bak han, klasker til oss om vi sitter foran. Og hadde jeg ikke hatt andre barn, hadde jeg nok tenkt at jeg måtte være verdens verste mor, men de andre er ikke slik. De har jo fått tilnærmet lik oppdragelse (selvsagt ikke helt lik, men dere skjønner). 

Han har skilt seg ut fra de andre siden han var liten, kunne feks ikke amme lenge, for han begynte å bite og slå meg så fælt.. Han var ikke engang rolig første døgnet etter fødsel, husker jeg var helt satt ut da han hylskrek to timer gammel og hadde skikkelig kraft i seg. (Og alle barna har fått fri bar med pupp, samsoving, og jeg er bæremamma, så de har fått tonnevis med kroppskontakt alle mann, også når det har vært søsken rundt, for da har jeg hatt baby i sjal).

Hjelp meg, vær så snill  

 

Anonymkode: ae08b...4bc

[AnonymBruker]

Hva klarer han ikke stå oppi? Hvordan reagerer du isåfall og hva sier du? 
Prøver du å rose han for jobben han gjør? Typ «du er jo så flink, dette klarer du se her» f.eks… 

Høres absolutt ikke enkelt ut, men barn som er voldelige har det jo absolutt ikke bra inni seg - det vet alle. Så når han ikke klarer å "stå i noe" kan det å rose han med positive kommenterer fungere? Og hvis han blir voldelig under bleieskift er det på tide å slutte med bleie, da er han for stor og det kan du snakke med han om tenker jeg. 

Anonymkode: a8e74...aba

[AnonymBruker]

Han har forresten vært sinnsykt tidlig ute motorisk, er veldig sterk språklig alt (ordbruk, muligens ikke forståelse), og veldig smart. Skjønner raskt hvordan man åpner opp alt mulig av barnesikringer osv, lager seg "stiger" av møbler og sånt for å komme dit han vil. Klatret opp ene døren her og stod på dørhåndtaket blant annet. 

Og han er veldig blid og glad! Alt han gjør gjør han stort sett i glede/frustrasjon, han er aldri sur, men kan bli sint. Elsker livet, har ikke helt tid til å sove heller. 

AnonymBruker skrev (På 23.4.2022 den 16.36):

Hva klarer han ikke stå oppi? Hvordan reagerer du isåfall og hva sier du? 
Prøver du å rose han for jobben han gjør? Typ «du er jo så flink, dette klarer du se her» f.eks… 

Høres absolutt ikke enkelt ut, men barn som er voldelige har det jo absolutt ikke bra inni seg - det vet alle. Så når han ikke klarer å "stå i noe" kan det å rose han med positive kommenterer fungere? Og hvis han blir voldelig under bleieskift er det på tide å slutte med bleie, da er han for stor og det kan du snakke med han om tenker jeg. 

Anonymkode: a8e74...aba

Ja, jeg har egentlig oppdratt alle TIO-vennlig, så for meg er dette veldig utfordrende. 

Han er stort sett blid når han skal dytte/slå da, altså for meg virker det veldig som at det er fordi han ikke får frem hva han vil språklig, eller at han rett og slett kjeder seg. Under bleieskift ler han mye når vi sliter med å skifte når han slår så mye. 

Og litt som en motsats til dette er han kjempe omsorgsfull, hvis noen er lei seg, kommer han og trøster og klemmer. 

Når han slår/dytter eller lignende, så sier jeg "Nei, ikke slå, vi kan være forsiktig og kose i stedet" (slik man gjør til babyer når de begynner med sånt, og viser med hånden hvordan man koser). Da smiler han bredt og vil ha kos, eller stryker på oss. Så går det to minutter, før han roper "DYTTE" og løper etter søsteren sin for å dytte henne mens hun hyler. Føler vi aldri kan puste på, for han flyr på alle, og han trenger ikke være sint eller noe for å gjøre det. Mer som en lek? 

Jeg har også prøvd å bli sint, men da blir han så innmari lei seg, akkurat som at han ikke forstår hvordan jeg kan bli sint på han. 

Skulle gjerne hatt noen flere tanker her, føler meg veldig rådvill 😟

Anonymkode: ae08b...4bc

[AnonymBruker]

Høres ut eksakt som min sønn som er nå 8 år. Han var også urolig helt fra dag en, hadde ekstremt mye kraft for en nyfødt baby, det var umulig å amme osv. Begynte å løpe ved 10-måneders alder (jo, han lærte aldri å gå, bare løpe...) hadde allerede klatret ut av sprinkelsengen sin lenge før det osv. osv. Han ble diagnostisert med høytfungerende autisme og ADHD ved 7-årsalderen.

 

Anonymkode: e14ce...69c

[AnonymBruker]

Høres ut som datteren min på 5. Hun er fortsatt en håndfull! Vi fotfulgte, korrigerte og evt satte henne i time-out med oss for å få henne til å slutte å bite/slå o.lign. Ga seg til slutt.

Anonymkode: fe4f7...c17

[AnonymBruker]

akkurat lik her med 3åringen. helt fra han var født hadde han helt ekstreem høy lyd, enda var han bitteliten, kun 1.7 kg og 43 lang. hun ene som bada han første gang på intensiven hadde aldri opplevd så kraftig skrik av en så liten kropp før :'D  helt fra han reiste seg har han vært en aktiv klatrer. han er oppå kjøkkenbenken på 1 sekund, eller vasken på badet :'D itillegg er han også i en bite/slå/klype tid, storebroren hans på 6 år får mye merker av han. Men de har sagt til meg i barnehagen at han ikke er den værste der, og at det er helt vanlig å gjøre, for å finne sin plass i flokken, og når språket ikke er helt på plass brukes det for å vise seg frem, og få ut frustrasjon. men det er fælt når det går så kraftig utover broren hans.

Anonymkode: c1546...2d4

[AnonymBruker]

Dytting: inviterte jevngammelt søskenbarn. De fikk gjøre ting etter tur og den som dytter må stå over en tur. F.eks rutsjebane og 2 like/memory. Tok under 15 min før det ikke ble noe mer dytting.

Slå/bite: får ikke være med mer/mister det man har. (Ble fulgt nøye med på, enklere å avverge)

Trente også mye på å spørre om hjelp, å få hjelpe til, være forsiktig. 

Hysterisk anfall: masse bekreftelse og forståelse. Gikk fra 10-15 min tantrum til 1 min frustrasjon veldig raskt. 

Anonymkode: 56827...e51

[AnonymBruker]

Altfor mange unger og han får ikke den oppmerksomheten han burde få. Trist med mennesker som får flere barn enn de har tid og energi til å følge opp. 

Anonymkode: f4474...061

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Altfor mange unger og han får ikke den oppmerksomheten han burde få. Trist med mennesker som får flere barn enn de har tid og energi til å følge opp. 

Anonymkode: f4474...061

😄

Anonymkode: e14ce...69c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Altfor mange unger og han får ikke den oppmerksomheten han burde få. Trist med mennesker som får flere barn enn de har tid og energi til å følge opp. 

Anonymkode: f4474...061

Det kan nok hende at han er en type som hadde trengt å være enebarn ja, men hva er da rådet ditt, at vi leverer tilbake et par av de andre? 

Anonymkode: ae08b...4bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dytting: inviterte jevngammelt søskenbarn. De fikk gjøre ting etter tur og den som dytter må stå over en tur. F.eks rutsjebane og 2 like/memory. Tok under 15 min før det ikke ble noe mer dytting.

Slå/bite: får ikke være med mer/mister det man har. (Ble fulgt nøye med på, enklere å avverge)

Trente også mye på å spørre om hjelp, å få hjelpe til, være forsiktig. 

Hysterisk anfall: masse bekreftelse og forståelse. Gikk fra 10-15 min tantrum til 1 min frustrasjon veldig raskt. 

Anonymkode: 56827...e51

Det skjer gjerne mest når han ikke har noe å leke med. Og både mot oss voksne og søsken. Feks kan han smile, stråle mot meg og rope dyyyytte for så å løpe på meg og dytte meg overende. Altså mens han er blid og glad! Eller om jeg sitter med han på fanget og leser bok kan han plutselig kaste seg bakover og sparke meg mens han ler. 
 

Han har slått meg med knyttneven flere ganger. To ganger med blåveis rundt øyet, for han er jo så sterk og slår hardt. 

Anonymkode: ae08b...4bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

akkurat lik her med 3åringen. helt fra han var født hadde han helt ekstreem høy lyd, enda var han bitteliten, kun 1.7 kg og 43 lang. hun ene som bada han første gang på intensiven hadde aldri opplevd så kraftig skrik av en så liten kropp før :'D  helt fra han reiste seg har han vært en aktiv klatrer. han er oppå kjøkkenbenken på 1 sekund, eller vasken på badet :'D itillegg er han også i en bite/slå/klype tid, storebroren hans på 6 år får mye merker av han. Men de har sagt til meg i barnehagen at han ikke er den værste der, og at det er helt vanlig å gjøre, for å finne sin plass i flokken, og når språket ikke er helt på plass brukes det for å vise seg frem, og få ut frustrasjon. men det er fælt når det går så kraftig utover broren hans.

Anonymkode: c1546...2d4

Ja, litt samme her. Veldig lite av det i barnehagen, mens hjemme er det terror av både foreldre og søsken. Husker jeg satt og tenkte med den nyfødte babyen «hva er det jeg har gjort» for det var altså så mye lyd i han 🙈

Anonymkode: ae08b...4bc

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Det skjer gjerne mest når han ikke har noe å leke med. Og både mot oss voksne og søsken. Feks kan han smile, stråle mot meg og rope dyyyytte for så å løpe på meg og dytte meg overende. Altså mens han er blid og glad! Eller om jeg sitter med han på fanget og leser bok kan han plutselig kaste seg bakover og sparke meg mens han ler. 
 

Han har slått meg med knyttneven flere ganger. To ganger med blåveis rundt øyet, for han er jo så sterk og slår hardt. 

Anonymkode: ae08b...4bc

Du sier du ikke vil bli sint på ham fordi da blir han lei seg. Men gjør det noe om han blir lei seg? Han må jo få høre at dette ikke er greit. Så kan du selvsagt være der for ham og hjelpe ham gjennom det når han synes det er trist.

Anonymkode: e17e5...7c6

[AnonymBruker]

Sånn var gutten min også. Husker jeg pleide å holde frem en hånd og stoppe han før han kom helt nær meg for han var så fæl til å bite meg i knærne 😅 

Han har alltid følt mye, når han er glad er han kjempe glad og når han er lei seg går hele verden under. 

Det ble litt bedre etter han fikk briller faktisk. 

Ellers måtte vi bare være veldig bestemte på at det ikke er greit. Altså hele tiden. Det er fristende å bare gi opp litt, men da ble han bare verre. Så vær konsekvent over tid, det er det beste rådet jeg har foruten å sjekke hørsel og syn. 

Anonymkode: 84192...414

[Mooza]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det skjer gjerne mest når han ikke har noe å leke med. Og både mot oss voksne og søsken. Feks kan han smile, stråle mot meg og rope dyyyytte for så å løpe på meg og dytte meg overende. Altså mens han er blid og glad! Eller om jeg sitter med han på fanget og leser bok kan han plutselig kaste seg bakover og sparke meg mens han ler. 
 

Han har slått meg med knyttneven flere ganger. To ganger med blåveis rundt øyet, for han er jo så sterk og slår hardt. 

Hva gjør du da? Ungen slår blåveis på deg, og hva gjør du? Ærlig talt. "Han blir så lei seg"? Ja, det hadde han jaggu blitt om det var min unge!! Djises... Noen unger kommer ferdig oppdratt ut magen, jeg har hatt noen av dem. Noen gjør det ikke, som jeg har erfaring med også., Da må du faktisk oppdra dem. Selvsagt må du lære han at dette var ikke greit, og at han blir lei seg!! ...vel, ja. Det skal han kjenne på. 

Men jeg antar at du har reagert med å prøve å sette han på plass, og at dette skjer så ofte at det blir vanskelig å gjøre det hvert 15 minutt? Men ja, jeg kjenner jeg blir provosert av å lese det du skriver . 

 Ber du søsken reagere? Det hadde jeg gjort. Han må lære seg at det har negative konsekvenser å oppføre seg som han gjør. Han får ikke leke eller springe fritt hvis han ikke kan oppføre seg. Han må finne ut av konsekvenser og reaksjoner. Det er en del av det å bli menneske. 

Endret 24. april 2022 av Mooza

[AnonymBruker]

vanlig folkeskikk og oppførsel lærer barna selvfølgelig på hjemmebane. 

denne ungen kommer til å bli et forbanna mareritt når man blir eldre... 

Anonymkode: 78207...412

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for forherligelse av og oppfordring til lovbrudd i tillegg til siteringer av slettede innlegg.

- Rhodiola, mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2022 den 22.15):

Du sier du ikke vil bli sint på ham fordi da blir han lei seg. Men gjør det noe om han blir lei seg? Han må jo få høre at dette ikke er greit. Så kan du selvsagt være der for ham og hjelpe ham gjennom det når han synes det er trist.

Anonymkode: e17e5...7c6

Jeg har blitt sint så mange ganger, men det virker ikke som det hjelper. Om jeg bare er streng smiler han, ler og fortsetter, om jeg blir skikkelig sint, som jeg ikke synes er komfortabelt, så blir han så lei seg. Akkurat som at han ikke forstår noen mellomting. 

AnonymBruker skrev (På 24.4.2022 den 22.19):

Sånn var gutten min også. Husker jeg pleide å holde frem en hånd og stoppe han før han kom helt nær meg for han var så fæl til å bite meg i knærne 😅 

Han har alltid følt mye, når han er glad er han kjempe glad og når han er lei seg går hele verden under. 

Det ble litt bedre etter han fikk briller faktisk. 

Ellers måtte vi bare være veldig bestemte på at det ikke er greit. Altså hele tiden. Det er fristende å bare gi opp litt, men da ble han bare verre. Så vær konsekvent over tid, det er det beste rådet jeg har foruten å sjekke hørsel og syn. 

Anonymkode: 84192...414

Takk for tips, men hvordan gjøre dette i praksis? Føles ikke som jeg gjør noe annet enn å kjefte.. 

Mooza skrev (På 24.4.2022 den 22.29):

Hva gjør du da? Ungen slår blåveis på deg, og hva gjør du? Ærlig talt. "Han blir så lei seg"? Ja, det hadde han jaggu blitt om det var min unge!! Djises... Noen unger kommer ferdig oppdratt ut magen, jeg har hatt noen av dem. Noen gjør det ikke, som jeg har erfaring med også., Da må du faktisk oppdra dem. Selvsagt må du lære han at dette var ikke greit, og at han blir lei seg!! ...vel, ja. Det skal han kjenne på. 

Men jeg antar at du har reagert med å prøve å sette han på plass, og at dette skjer så ofte at det blir vanskelig å gjøre det hvert 15 minutt? Men ja, jeg kjenner jeg blir provosert av å lese det du skriver . 

 Ber du søsken reagere? Det hadde jeg gjort. Han må lære seg at det har negative konsekvenser å oppføre seg som han gjør. Han får ikke leke eller springe fritt hvis han ikke kan oppføre seg. Han må finne ut av konsekvenser og reaksjoner. Det er en del av det å bli menneske. 

Jeg blir sint, viser at jeg får vondt, og han kommer og sier unnskyld, før han leker videre. Eller den andre gangen så gjorde det så vondt at jeg bare holdt for øyet, han lo og løp videre. Hadde han gjort dette når han var sint eller sur, men det virker som han gjør det mer jo gladere han er. 

Hvis jeg forsøker å "sette han på plass", dvs blir sint/streng, så fortsetter han jo bare. Jeg må fysisk holde beina hans for å få han til å slutte å sparke. Han er ikke slik i barnehagen, så det er jo klart jeg gjør noe feil her. Jeg føler meg helt mislykket. 

(Søsken har fått beskjed om å ikke løpe unna og hyle som de har gjort, men snu og slå tilbake/dytte tilbake, men de tør ikke, for de er redd han. Og han ler og ser på det som en lek)

AnonymBruker skrev (På 25.4.2022 den 9.02):

vanlig folkeskikk og oppførsel lærer barna selvfølgelig på hjemmebane. 

denne ungen kommer til å bli et forbanna mareritt når man blir eldre... 

Anonymkode: 78207...412

Jeg er så redd for det, det er derfor jeg prøver å finne ut hva jeg kan gjøre  

Anonymkode: ae08b...4bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2022 den 22.12):

Ja, litt samme her. Veldig lite av det i barnehagen, mens hjemme er det terror av både foreldre og søsken. Husker jeg satt og tenkte med den nyfødte babyen «hva er det jeg har gjort» for det var altså så mye lyd i han 🙈

Anonymkode: ae08b...4bc

ja jeg tenker at det er litt det at som de nærmeste så er de trygge nok til å teste alle mulige grenser. Det er desverre naturlig tid hvor man som foreldre må prøve å finne riktig metode så de kan roe seg og lære. men det er ikke enkelt. heldigvis for meg så er jeg i oppfølging i barnevernet, vært det siden 6åringen var 2.5 år. får mye veiledning i de situasjonene jeg kan behøve hjelp.   så iforhold til det når han angriper 6åringen, så kan man være føre var, at man ser de situasjonene og stopper de opp før det skjer. det kan være en utfordring for de er så kjappe de små 😅

Anonymkode: c1546...2d4

[AnonymBruker]

Jeg oppfatter at de små barna som biter og utagerer på andre gjør det i mangel på å greie å utrykke seg med språk .. 

Da kommer frustrasjonen ut fysisk fordi de ikke får til å utrykke seg. 
 

Anonymkode: e75c5...810