Kjæresten drikker mye

[AnonymBruker]

Er det vanlig at en dame på 30 vil drikke hver helg? Jeg er selv  en dame på 36 og foretrekker heller rolige helger hjemme med god mat, serier og en god armkrok. Eventuelt finne på noe sammen som er koselig. I kveld vil hun dra ut igien. Da blir det 4 gangen på 2 uker. Jeg sa at jeg kunne ønske hun heller ville tilbringe tid med meg i stedet for å dra ut når det endelig var helg. Spesielt siden vi får besøk på søndag og skal ha fest hjemme hos oss neste helg. Da svarte hun typ "da blir jeg bare hjemme. Jeg gidder ikke dårlig stemning". Så hun legger det litt på meg igien, noe jeg synes er trist og urimelig når jeg endelig sier fra. Når hun drikker så begynner det ofte med at hun tar noen øl hjemme, men så er liksom ikke det nok. Da kontakter hun venner å hører om de vil møtes i byen. Kunne ønske det var nok å bare ta seg noen øl en fredagskveld og være fornøyd med det. Eller at det var nok å bare være sammen med kjæresten sin. Vi planlegger å gifte oss neste år, og har allerede skrevet bryllupsinvitasjoner og tenker sende de innen et par måneder. Jeg drakk masse sammen med henne de første årene av forholdet vårt, men så ble jeg litt lei. Jeg føler meg litt nedprioritert når hun hver helg kontakter venner og bekjente for å høre om de vil møtes for å drikke.. Hun gidder ikke spørre meg, fordi jeg "sier jo alltid nei". Ofte ender det opp med at jeg drikker med henne, for å få tilbragt tid med henne i stedet for at hun drar ut. Det har vært et problem lenge, og spesielt nå som sola titter frem. Sol=fylla for henne. Hun har en pappa som døde av alkoholisme, så jeg er i tillegg bekymret. Hun slet veldig mye mer med alkohol før. Da var det så ille at hun drakk omtrent hver dag, og hun ble en idiot i fylla, spesielt mot meg.. Jeg sa jeg ikke orket mer etter å ha tatt det opp med henne gjentatte ganger. Jeg bodde hos noen venner i noen uker og hun hadde det helt forferdelig. Kjente virkelig på savnet over meg, og tryglet om å få meg tilbake. Jeg ga hun et ultimatum. Enten slutte å drikke så mye eller være fri og frank. Hun sluttet å drikke like mye, og det er på langt nær så ille som det var, men jeg blir likevel bekymret, og trist over hvordan hun prioriterer meg bort i helgene. Nå skal det ikke sies at det har vært hver eneste helg, men det begynner å trappe seg opp nå som det nærmer seg sommer og sol. Jeg skjønner ikke at det ikke er mulig å kunne kose seg uten å drikke. Vi vil etterhvert stifte familie, og er i prosess med IVF og jeg sa "når vi får barn så kan du ikke fortsette å drikke hver helg", da sa hun "jeg kommer i fengsel jeg. Barn og ring på fingeren". Hun sa det med et smil, men jeg likte ikke det svaret overhodet. Å være gift og ha barn skal ikke føles som et fengsel, det skal føles fantastisk! Jeg elsker hun over alt på jord, og har ikke tenkt å gi opp, men jeg synes denne problemstillingen er veldig vanskelig å ta tak i. Er jeg urimelig som synes hun drikker for mye eller er det innfor? Jeg synes i alle fall at det er veldig vondt at hun velger bort meg fordi "du sier jo uansett nei til å drikke". Det er overhode ikke sant. Det hender til og med at jeg drikker bare for å "please" henne, men når vi har drukket noen øl vil hun likevel ut. Jeg føler at uansett hva jeg gjør så holder det ikke. Hvorfor kan det ikke være nok å ta noen øl med meg uten å ønske å dra ut etterpå? Det er ingen god følelse å føle seg nedprioritert. Hadde jeg drukket hele tiden så hadde jeg vært bra nok for henne, og det gjorde jeg de 3 første åra vi var sammen, og jeg endte opp med å gå opp 30 kilo fordi vi drakk hver eneste helg. Da var hun super fornøyd, men nå har jeg tydeligvis blitt en så kjedelig kjæreste at hun ikke engang spør meg, fordi jeg "alltid sier nei". 

 

Jente 36

Anonymkode: 302f5...c30

[AnonymBruker]

Oida... Her var det mye. Jeg forstår at du er bekymret. Alkoholisme er ikke til å ta lett på. Det er noe arvelig, også. Hva tenker hun selv om det og om faren sin, er hun ikke redd for å gå samme vei?

Det kan høres litt ut som om dere ønsker ulike livsstiler. At hun innimellom prøver å være den kjæresten du ønsker, men hun får det ikke helt til. 

Huff, jeg har ingen gode råd egentlig, jeg bare får veldig vondt av deg Du er så klar for neste steg, hun sitter fast i det der rølpelivet. Av nysgjerrighet: hvem av dere har tenkt å gå gravid?

Anonymkode: d0ac3...daa

[Hannabanna]

Kunne dere snakket å planlagt litt fram i tid? Altså at i løpet av en måned så skal minst en helg være hjemmehelg? Og at det er ok å gå ut men feks bare en av dagene, ikke hele helga når dere skal ut?

[AnonymBruker]

Hvorfor blir du ikke med ut av og til? 

Eller: Hvorfor ikke planlegge noen koselige restaurantmiddager med vin til, og så tar dere et par drinker i en bar etterpå og så runder av kvelden? Da får hun stillet litt av de sosiale behovene, og du slipper en kjæreste som føler seg som tiger i bur. For du høres ganske kjedelig ut, for å være ærlig. Du trenger vel også å komme deg ut av huset av og til? Kino, teater og noen glass etterpå og så hjem? Kunne jo vært et kompromiss? 

Så tenker jeg jo også at dere slett ikke er på samme sted. Hun er fortsatt ung, 30 år, og har lyst til å leve som ung. Du er 36 og vil sitte i sofaen med TV. Ikke noe galt i det siste, men dere er som sagt på forskjellig sted. 

Anonymkode: e1136...73d

[AnonymBruker]

Du kan selvsagt ikke planlegge barn med en som har fokus på å feste. 

Anonymkode: 2d619...9a6

[AnonymBruker]

Her er det jo du som holder på å bli fanget, og jeg ville utsatt både barn og bryllup til samboeren hadde fått bearbeidet det hun sliter med. En pappa med alkoholisme har mest sannsynlig gitt noen erfaringer som yngre som muligens bør bearbeides - spesielt når hun viser tegn til å streve med alkohol selv også. Kan hende hun bruker alkoholen og rastløsheten for å ikke måtte forholde seg til minner/traumer? Bare gjetting, men den er erfaringsbasert. 

Jeg håper selv jeg ville tenkt på å skåne fremtidige barn og meg selv, ved å trekke meg ut av forholdet. Mye bør landes hos henne og mellom dere før dere får barn inn i dette, dessverre. 

Anonymkode: c0489...6be

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en som festet mye. Ikke så mye som din. Han hadde også mye fokus utover. Hadde vi date meg og han, så var det inn på mobilen for å sjekke om noen hadde fest vi, evt han, kunne dra på når vi hadde "tømt tallerkenen". Jeg trodde jo dette skulle gå over når vi ikke lenger var ungdommer (vi var sammen lenge, faktisk! Fra 20-30!). Men viste seg at han ER bare sånn. Han er snart 50 og fester minst 2 ganger i måneden. For han og mange er jo det helt normalt. Men det er ikke en sånn familie jeg vil være en del av. F.eks når jeg er på en date, så vil jeg at jeg har "reservert" mannen ut kvelden. Ikke at han legger planer med andre "når vi er ferdig med daten kl 21.15" og plutselig får beskjed om å skynte meg å spise så vi kan få regningen, wtf? Nei. Dere er nok begge helt normale. Men jeg vil tro at dere ikke passer sammen, og at hvis dere vil prøve å forandre den andre, så går det skeis. Og dra på masse fester når du ikke liker det er heller ikke et liv for deg.

Anonymkode: 52706...f7b