Spørsmål til dere med foreldre eller svigerforeldre som er syke, ensomme eller trenger mye hjelp

[AnonymBruker]

Min mann er enebarn og har alltid hatt et litt vanskelig forhold til sin mor. Det handler mye om hendelser tilbake i barndommen og at de aldri har stått hverandre særlig nær. Etter at svigermor ble enke og har blitt gammel og dårlig til bens har min mann likevel gått sterkt inn for å hjelpe henne med alt hun måtte ha behov for. Han (vi) stiller alltid opp og hun er sammen med oss hver jul, påske og sommer og når våre to barn har bursdag. Forholdet mellom oss er fint. Men vi kjenner også på at det hadde vært godt å ha litt tid alene i deler av feriene. Vi har aldri noe egentid med kun oss (har aldri barnevakt), og sjelden sammen med våre to barn som kun oss som familie på 4. Men til neste sommer tenkte vi å leie et sommerhus der vi kan være sammen bare vi. Min mann har et nært forhold til sin tante (min svigermor sin eneste søster). Denne tanten er den personen i slekten hans som fungerer som en "matriark" / en som alle hører på. Etter at han fortalte om sommerhuset til tanten var hun raskt ute med å foreslå at da kan vi bare ta med svigermor i sommerhuset de ukene vi er der. Dette ønsker egentlig ikke min mann og heller ikke jeg. Men han føler at han må gjøre som tanten sier. Samtidig kjenner vi på følelsen av at vi er alene i familien om å ta hånd om svigermor. Det er kun min mann og tanten hans igjen. De andre slektningene er lengre ute og har lite kontakt med dem. Svigermor er ikke direkte pleietrengende, men hun er dårlig til bens. Hun kan ikke passe barnebarn eller gjøre noe fysisk men liker å dra på besøk, bli kjørt på bilturer osv. Søsteren hennes (altså min mann sin tante), inviterer aldri svigermor med på noe, selv om svigermor flere ganger har ytret ønske om å komme på besøk dit tanten og hennes mann bor. Svigermor er for beskjeden til å spørre direkte slik min mann sier hun må gjøre om hun vil dra dit, og dermed skjer det aldri noe annet enn at vi sitter igjen med alt ansvar for at hun får en god sommerferie/juleferie/påskeferie, osv...

Så det jeg lurer på er: Hvor mye deler din familie på ansvaret for eldre og enslige familiemedlemmer? Er dere flinke til å samarbeide om å gi de det gjelder en god følelse av å være inkludert?

Anonymkode: 5e5db...7cb

[AnonymBruker]

Vi er i samme situasjon - mannen er enebarn og har veldig syk mor.

Hun krever mye kontakt til tider og har før sykdom hatt høye forventinger til prioritering, men det ville ikke falt henne inn å være med oss alle ferier. Særlig ikke en slik ferie.

Si nei, sett ned foten. 
 

Dette høres veldig spesielt ut. 

Anonymkode: 6a663...caa

[Metalbitch]

Jeg har en gammel syk pappa. Stiller masse opp og har evig dårlig samvittighet etter mamma døde.

Mine søsken tar bare kontakt når de trenger penger, besøker han aldri og stiller ikke opp.

Tenker at tanten kan ta sin bit, har han fortalt hvordan det føles for dere?

[AnonymBruker]

Etter min far døde for ikke så lenge siden så er moren min nå alene. Hun er en veldig krevende person som tar alt for gitt og forlanger nesten å bli oppvartet - dvs. at man skal stå parat til å hjelpe , kaste alt man har i hendene når hun ringer, bruke all ferie sammen med henne osv. Uheldigvis for henne så har hun selv greid å ødelegge forholdet til meg og flere andre familiemedlemmer(inkludert mine søsken), så nå er hun på egenhånd. Hun er ikke så skrøpelig at hun ikke kan gå, så hun har mulighet å reise til utlandet og komme seg på ferier selv. Jeg har ikke tenkt å ødelegge mitt eget liv for hennes del, særlig for en person som er så krevende og utakknemmlig. Folk som ikke kjenner personligheten hennes vil nok synes synd på henne, og tenke at hun har noen jævlige barn. 

Uansett nå høres jo denne svigermoren din ellers oppegående ut, så hun bør kunne forstå at dere trenger egentid. Synes det er litt rart å ta for gitt at hun skal være med dere alle ferier. Har hun ingen venner i livet sitt? Noen hobbyer? Det bør kunne gi dere litt mer rom, eller at dere begynner å reise til fjerne strøk eller steder dere vet hun ikke vil klenge seg på. Det er ikke sønnens ansvar å ta vare på moren sin for alltid bare fordi han er enebarn, han har faktisk rett på sitt eget liv. 

Anonymkode: df656...939

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Etter at han fortalte om sommerhuset til tanten var hun raskt ute med å foreslå at da kan vi bare ta med svigermor i sommerhuset de ukene vi er der. 

Svar fra nevøen, altså mannen din: Nei, akkurat de ukene har vi behov for familieferie denne gangen, så det passer ikke.  Faktisk har mor flere ganger sagt at hun gjerne vil besøke dere. Kanskje det kunne la seg gjøre i løpet av den perioden vi er bortreist? 
 

Anonymkode: e8118...6eb

[AnonymBruker]

Her er ulempen med å være alenebarn, ansvaret på foreldre faller på deg. Søsken tar som regel ikke like stort ansvar for nesten ljevnaldrende søsken. De har jo sikkert sin egen familie med barnebarn også. 

Dere kan begrense kontakt med svigermor, men ikke regn med at hennes søster tar over

Anonymkode: aa063...da3

[AnonymBruker]

Dere kanskje variere. Dere kan ta en del av ferien alene så kan dere ta henne med. Det er vanskelig nå en er enebarn,veldig mye ansvar. Dere kan kanskje snakke med søsteren og ordne at de to gjør noe sammen. 

Anonymkode: deada...ebb

[Blondine]

Det er da ingen selvfølge at svigermor skal være sammen med dere i alle ferier. Dere må kunne si at dere vil feriere alene uten å få dårlig samvittighet. Og svigermor har tydeligvis en snill sønn og svigerdatter som stiller opp mye. Dra på ferie med god samvittighet.

[AnonymBruker]

Min mormor, da hun ble skrøpelig og trengte hjelp og til slutt havnet på pleiehjem pga av demens, fikk besøk to ganger hver dag. Det var alltid noen som hentet henne i helgene og de siste månedene sov ofte min mor og min tante over.

Vi er en stor familie så vi hadde mulighet, det er en ting. Men min mormor hadde gjennom hele livet vært der, for sine barn og barnebarn. Stilt opp, alltid. Vært en fantastisk mamma og kone. Man høster som man sår!

Anonymkode: b82ce...3e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Min mormor, da hun ble skrøpelig og trengte hjelp og til slutt havnet på pleiehjem pga av demens, fikk besøk to ganger hver dag. Det var alltid noen som hentet henne i helgene og de siste månedene sov ofte min mor og min tante over.

Vi er en stor familie så vi hadde mulighet, det er en ting. Men min mormor hadde gjennom hele livet vært der, for sine barn og barnebarn. Stilt opp, alltid. Vært en fantastisk mamma og kone. Man høster som man sår!

Anonymkode: b82ce...3e5

Dette! Min svigermor har masse familie, og har gjennom livet stilt veldig opp for familien (barn og barnebarn). Hun har med det stadig vekk besøk, og er på besøk. Hun bor også nærme mye familie (inkludert oss), så det er lett å besøke/ha besøk. Jeg liker henne også godt, og synes det er hyggelig 🙂 Datteren min er også kjempeglad i henne, noe jeg synes er skikkelig koselig.

Moren min, derimot. Det er en annen fortelling. Sliter mye psykisk, og søsteren min har fått psykiske utfordringer pga oppveksten vår. Jeg har kontakt, men jeg må innrømme at jeg er nødt til å ha henne på en armlengdes avstand for min egen del. Hun krever ikke å få være med i ferier etc, men allikevel. Jeg orker ikke å ha for mye kontakt, jeg blir helt utladet av det.

Anonymkode: 11279...b19