Hva gjør jeg med exen/barnefar som fortsetter å trakkassere...

[AnonymBruker]

Ok, det her blir nok ett litt langt innlegg da jeg ikke vet hvordan jeg skal forkorte denne saken som plager meg så og si døgnet rundt.

Jeg har en snart 4 år gammel barn med en mann som det ble slutt med for litt to år siden. Vi var sammen i litt mer enn tre år, og kan si med hånden på hjertet at det var det vanskeligste tiden i mitt liv. Jeg har to barn fra før som er tenåringer nå, dessverre var ikke faren deres tilstedet under oppveksten deres, så jeg har visst en historie med å velge dårlige menn :-/ 

Uansett så er det pappaen til mitt yngste barn som er tornen i min side. Vi ble gravid veldig tidlig mens vi egentlig bare holdt på litt useriøst, selvom vi brukte beskyttelse. Vi forsøkte derfor å ha ett forhold. Ganske fra starten hadde vi mange problemer, han brukte mye hersketeknikker og jeg føler jeg ble ekspert i narsissistiske og psykopatiske tendenser i de årene vi var sammen. 

Når jeg ser tilbake så ser jeg at det var psykisk mishandling/terror han drev med... Han kunne straffe meg (og dermed også barna) hvis jeg hadde "feil" tonefall , eller tok opp ting han ikke ville snakke om , som for eksempel problematisk oppførsel fra han som såret meg. Jeg hadde knapt en time til meg selv alle de årene, selv å ta en dusj måtte jeg spørre mange ganger for at han skulle se etter babyen og stort sett så var det alltid nei å få. Før han litt senere kunne si ja, men få det til å virke som det var HAN som var snill nok til å gi meg tid. Han gikk ut flere ganger på byen og kunne bli borte i mange timer...

I tillegg kunne han ta fra meg telefonen når vi kranglet, fordi den var det han som hadde kjøpt og kunne derfor ta den når det passet han (det var julegave fra han..), noen av de verre tilfellene var når han låste inn baby på ett rom så jeg ikke skulle få tilgang til han, eller nekte å la meg holde han, eller holde meg våken i ett døgn eller mer fordi HAN skulle prate.

Han gjorde ofte ting på en måte hvor han uttad virket grei men så var det langt fra sannheten... Han "lot" meg ta med eldstemann ut på bursdagen hans med en venn av han og vi kom sent hjem. Da kunne han ringe tusen ganger og vise meg hvor mye baby gråt (som var rundt 8-9 mnd gammel da) og spørre meg hvert 5 min når vi var hjemme igjen. Og la han sove i en vippestol oppi senga med masse bamser, som gjorde det til at jeg måtte starte hele leggetid prossessen på nytt. Eller da jeg fikk han til å vaske klær to ganger i hele forholdet, og alle klærne ble ødelagt på feil vask.

Samme med når jeg var i begravelse til en barndomsvenn og jeg hadde egentlig ordnet barnevakt men han insisterte på å passe på, og han ringte sinna hvert 5 minutt og ikke trodde på at jeg var i begravelse...

Listen er ekstrem lang, og kommer av og til på ting jeg har glemt/fortrengt. Det utviklet seg av og til til å bli fysisk mellom oss da jeg også tok igjen da det enkelte ganger klikket helt for meg. Ringte til politiet ett par ganger og også til krisesenter men avbrøt alltid før de kom. 

Når han i tillegg begynte å krangle verre og verre med barna mine så skaffet jeg ny bolig uten at han visst det også dro vi en dag uten at jeg sa ifra først. Hadde da i flere år forsøkt å få han til å forstå, vi hadde begynt i familieterapi osv. Men for å unngå å bli straffet eller sabotert for så valgte jeg å dra i hemmelighet.

Mens vi var sammen var jeg bare student og tok opp noen fag men strøk i det meste da jeg aldri fikk tid til å studere, og var generelt utbrent. Han hadde hjemmekontor og hjalp aldri med husarbeid osv.

Når jeg flyttet skaffet jeg meg jobb med en gang og tok etter kort tid lappen. Var mer lykkelig enn på lenge, men gikk i terapi ca en gang i uka og det hadde jeg begynt med før det ble slutt. 

Det tok lang tid før han begynte å vært barn hos han, da "han ikke var klar". Han kom også uanmeldt flere ganger på døra og sa fra seg ansvaret om barnet flere ganger i løpet av de første 6 mnd spesielt. Vi har fortsatt i mekling og familie terapi siden da og det blir ganske heftig krangling. Jeg har bedt om separate timer men de er litt tafatte på familievernkontoret og mener det er vanskelig å få til. Føler også de jatter veldig mye med han der, og at jeg ofte ikke får uttrykt meg men at han får ta mye plass der. Det ender ofte i gråt fra min side. 

Ett år etter bruddet så traff jeg igjen en venn fra mange år siden som er mitt livs store kjærlighet, vi har nå vært sammen i ett år og han er verdens snilleste og varmeste mann ❤️ vi venter barn sammen. Det var nok en gang etter at jeg gikk på prevansjon så kommer til å sterilisere meg etter dette (sier det før noen spør hvorfor jeg fikk barn igjen..) 

For å oppsummere og komme til poenget; jeg flyttet til en naboby, men lot barnet stå på exens adresse så han ikke skulle miste barnehage plassen før jeg hadde funnet ordentlig bolig til oss, i tillegg var det masse greier med studiet mitt og at jeg nettopp var blitt gravid osv. Vi deler 50/50 og der er noe jeg har gått med på bare fordi jeg ble så sliten av å skulle kjøre en times vei for å komme til barnehage i tillegg til å pendle til studiested. Hjelper ikke på energien å være gravid. Barnefar bor 5 min unna bhg. I tillegg har han svært fleksibel arbeidshverdag da han jobber fra pc og driver sitt eget firma. Jeg har barna på skolen her jeg bor nå og noe familienettverk og det var derfor vi endte opp i denne byen.

Exen gjør fremdeles ALT for at ting skal være mest mulig vanskelig for meg. Han reiser mye til utlandet og forventer at jeg skal ta over hans dager, uten kompensasjon. Han kranglet stadig om hvor mye han skal betale, gidder ikke si ifra når han er sent ute med betaling. Vi har avtale om at han skal betale barnebidrag og halvparten av mine reisekostnader da det er bare jeg som kjører barnet fram og tilbake mellom oss da han ikke har bil. 

Han endrer på reglene når det passer han, angående hentetider og forventer at han kan bytte dager når det passer ham men er svært lite sammarbeidsvillig hvis jeg for eksempel har en legetime e.l.

Jeg har holdt min side av avtalen, alltid. Ikke han. Jeg får ikke til å sette grenser heller, han klarer alltid å pushe igjennom så han får sin vilje. Dette ser ikke familievernkontoret. 

Jeg ønsker at barnet vårt kan gå i barnehage i nærheten av oss da dette blir så vanskelig å opprettholde over tid, spesielt når jeg får barn nå. Bruker jo mange timer i bil hver dag pluss mas og kritikk fra han annenhver dag.

Siste problemet vi har hatt nå er at barnet vårt har hatt omgansyke. Som vanlig kaster jeg meg rundt, for å kjøre de på legevakten og tok etterpå med meg barnet hjem for å pleie hos meg. Han ble litt bedre. Jeg var innom barnefarens hus da jeg plukket dem opp og har lenge visst at han lever i en svinesti. Det er så møkkete og rotete, spesielt på kjøkkenet. Jeg forventer ikke perfekt hus, jeg har ikke det selv heller men når det blir uhygienisk... Jeg prøvde å si at han burde forsøke holde kjøkkenet rent så han ikke blir dårlig i magen.

Barnet er fremdeles syk en uke senere etter å ha vært noen dager hos meg og så hos han, og hos meg igjen siden i går. Exen ringer på video og ser at vi spiser pizza hvor han velger å høylytt kritisere meg som mor foran alle barna som hører på. Han som selv bare serverer plain pasta med laks eller pølser hver eneste dag og ubegrenset med godteri. Ungen fikk to hull i tenna etter å ha vært en måned på ferie hos han forrige sommer. Jeg har måttet blokke nr hans overalt da han fortsetter å spy ut galle. Føler uansett han bare later som han bryr seg om barnet nå for å ha bevis på sin side at han bryr seg.

Grunnen til at dette innlegget blir så langt er at alle disse tingene sliter veldig på hos meg. Jeg vil egentlig bare være glad sammen med min elskede og det nye barnet. 

Jeg tenker jeg må gå i rettsak men er så redd for å ikke bli trodd sånn som de virker å ikke høre meg eller tro meg på familievernkontoret. Han tjener 5 ganger mer enn meg og har fra jobb/utdanning. Jeg er litt sånn hot mess men jeg har fin bolig og studerer og har bil, følger opp barna osv. Det har skjedd så mange ting at det bobler helt over....

Hvordan kan man få hjelp til å bevise at han bedriver psykisk terror og trakassering? Tror han har en dom på seg fra før pluss at ex kona også var på krisesenter en gang. Er sånt registrert? Egentlig skulle jeg ønske han kunne bli diagnostisert, er ganske sikker på at han har noe manisk personlighets forstyrrelse... Han blir besatt av ting, er arbeidsnarkoman, lyver og lager egen realitet, gaslighting, hersketeknikker og straffelsesmetoder. Han ser på seg selv som gudevalgt og hadde perioder hvor han mener at Gud velsigner han mer enn meg fordi det hadde han sett i visjoner osv.. er ikke komfortabel med å ha barnet hos han når han er sånn. Og nå er en sånn periode, men det er det ingen andre som merker på han da han er ekspert på å spille samlet og rolig ute blant andre.

Tror dere jeg har sjans i en rettssak for å få han flyttet over til min adresse? 

Eventuelt at han er mer hos meg? Vi har delt bosted i dag, nylig avtalt. 

Anonymkode: 3b4e7...8d6

[Minlillesky]

Har du tatt vare på meldinger fra han? Tatt opptak? Video? Det er bevis. 

 

Samme gjelder 

-ikke overholdt avtale

- kritiserer deg foran barnet deres. Hvor gammelt er barnet forresten?  Barnet får med seg det som skjer vettu... 

-sykdom/hull i tenner under fars omsorg.. 

Hvis du ikke har bevis, så burde du begynne nå å ta opp alle samtaler med han, både muntlig og skriftlig. Noter alle endringer ved barnet etter endt samvær hos far. 

[Aristoteles]

Helt ærlig så virker du usammenhengende og merkelig. Var barnet, for eksempel, hos tannlegen to ganger i løpet av kort tid, slik at du vet hullene oppsto pga far?
Videre så lot du barnet ha adresse hos far for ditten og datten unnskyldninger selv om du ser på far som ustabil, studiene gikk til helv... pga far, du har barn med to forskjellige fedre og en ny på vei (og her er faren den store kjærligheten) etter så kort tid. Og det er mer 😕

Om jeg var dommer i en slik sak, og faren er så psykopatisk som du framstiller ham, samtidig som du selv virker ustabil, så hadde jeg hatt problemer med at noen av dere skulle ha barn.

[AnonymBruker]

1. Ja, en dom er selvsagt registrert

2. Ja, du har et veldig rotete liv og tar utrolig dårlige beslutninger som barn blir skadelidende av. Første gang var et uhell, og han drev jo med vold. Men andre gang med ny mann i helt fersk forhold…..?

3. Du bør ikke «la» denne mannen ha noe samvær i det hele tatt - men du trenger solid grunnlag.

Finn og samle alt skriftlig. 

Anonymkode: c3351...164

[AnonymBruker]

Minlillesky skrev (6 timer siden):

Har du tatt vare på meldinger fra han? Tatt opptak? Video? Det er bevis. 

 

Samme gjelder 

-ikke overholdt avtale

- kritiserer deg foran barnet deres. Hvor gammelt er barnet forresten?  Barnet får med seg det som skjer vettu... 

-sykdom/hull i tenner under fars omsorg.. 

Hvis du ikke har bevis, så burde du begynne nå å ta opp alle samtaler med han, både muntlig og skriftlig. Noter alle endringer ved barnet etter endt samvær hos far. 

Ja, jeg har alt av meldinger og mail og en del videoer og lydopptak når han begynner på sine rants. Både fra da vi var sammen og i ettertid. Barnet vårt er nå straks fire år, og han har holdt på med kritikken sin og oppførselen sin mot meg foran han alltid, og de to eldste barna mine og. Har tatt det opp når vi har vært på familievernkontoret og i terapi og de har sagt ved ett tilfeller til han at det ikke er greit, men ellers så avfeier de det litt sånn at vi ikke skal snakke om det som har skjedd i fortiden, men det er jo pågående .....

Barnet liker å være hos far. Det er det jeg synes er så vanskelig , for jeg ønsker jo innerst inne at de skal kunne ha en god relasjon. Men, det er også fordi hjemme hos far får han nye leker når han vil, spise godteri og is når han vil. Han sitter på skjerm så mye han vil, og det går i YouTube som jeg synes er en uting. Når han er hos meg må jeg jobbe veldig med å sette ned foten når det gjelder snacks og godis eller at han ikke kan få noe hver gang vi er på butikken. Faren er veldig opptatt av at alt ser bra ut for andre, at han virker som en engasjert far foran andre. Så det selv i forholdet at han var dritt mot alle oss men ute så fikk han ett veldig annet tonefall og måte å snakke med barnet og oss. Heldigvis har flere av mine venner og noen nær familie sett hans sanne jeg.

 

Anonymkode: 3b4e7...8d6

[AnonymBruker]

Dealer med en narsissist av en barnefar. Har roet seg en periode nå fordi jeg dro inn en veldig dyktig advokat som satt han på plass! Når neste bombe kommer vet jeg ikke, men må nok bruke mye penger på advokat.. Verdt det da. Her er det langt ifra 50/50 da. Orket ikke lese alt, så usikker på om du har brukt advokat. Men nå har det seg jo sånn at vi ikke har lik situasjon da jeg faktisk har hovedomsorg og de bare har bittelitt samvær. Kunne ikke gått med på 50/50 med så høy konflikt, IKKE greit for barna involvert. 

Anonymkode: 67558...aa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Dealer med en narsissist av en barnefar. Har roet seg en periode nå fordi jeg dro inn en veldig dyktig advokat som satt han på plass! Når neste bombe kommer vet jeg ikke, men må nok bruke mye penger på advokat.. Verdt det da. Her er det langt ifra 50/50 da. Orket ikke lese alt, så usikker på om du har brukt advokat. Men nå har det seg jo sånn at vi ikke har lik situasjon da jeg faktisk har hovedomsorg og de bare har bittelitt samvær. Kunne ikke gått med på 50/50 med så høy konflikt, IKKE greit for barna involvert. 

Anonymkode: 67558...aa2

Ja, men hvordan beviser man at de er narsissistisk? Jeg har jo meldinger og videoer og sånn, tar man med det til advokat da? Vi har gått til familievernkontoret bare, i over to år. De er veldig opptatt av å være nøytrale der så uansett hva jeg sier er det bare "ord mot ord" for dem. Gruer meg til hvert møte der fordi jeg vet at han skal sitte der å være tilsynelatende flink far også blir jeg hun som bare bryter sammen og gråter, fordi det oppleves som fortsatt psykisk terror når jeg vet han sitter der å lyver og har ett uekte image. 

Jeg har liksom håpet hele denne tiden at han selv skulle få noe ut av terapien, at de ville se han for den han er, at han kanskje endret seg. Men vet jo nå at narsissister ikke kan det... Og tenker at retten blir neste.

Fam.kontoret sier jo de er bekymret når de hører det er så høy konflikt, men de sier ikke noe direkte til han at han må slutte å skrive og ringe og krangle med meg foran barna...

Anonymkode: 3b4e7...8d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ja, men hvordan beviser man at de er narsissistisk? Jeg har jo meldinger og videoer og sånn, tar man med det til advokat da? Vi har gått til familievernkontoret bare, i over to år. De er veldig opptatt av å være nøytrale der så uansett hva jeg sier er det bare "ord mot ord" for dem. Gruer meg til hvert møte der fordi jeg vet at han skal sitte der å være tilsynelatende flink far også blir jeg hun som bare bryter sammen og gråter, fordi det oppleves som fortsatt psykisk terror når jeg vet han sitter der å lyver og har ett uekte image. 

Jeg har liksom håpet hele denne tiden at han selv skulle få noe ut av terapien, at de ville se han for den han er, at han kanskje endret seg. Men vet jo nå at narsissister ikke kan det... Og tenker at retten blir neste.

Fam.kontoret sier jo de er bekymret når de hører det er så høy konflikt, men de sier ikke noe direkte til han at han må slutte å skrive og ringe og krangle med meg foran barna...

Anonymkode: 3b4e7...8d6

Familievernkontoret er helt ærlig i sånne tilfeller en stor vits, prøvde å ta det der jeg og. Men hun ble sjarmert i senk av han fordi han får andre til å tro han er offeret! Så gikk dit 2 ganger før jeg gikk rett til en advokat. Man sitter ikke med beviser på fvk. Viste alle beviser til advokat og han lagde en mail til barnefar utifra bevisene. Barnefar prøvde seg tilbake med trusler, men jeg beit ikke på og advokaten min kjørte på videre.. Da roet det seg, for nå! Advokaten har en mappe og jeg sender beviser stadig vekk som blir tatt vare på tilfelle det blir en sak. Barnet mitt kommer først, føyer meg ikke for en barnefar som ikke er bra for noen. Uansett hvor slitsomt det er å stå i det.. Ville hvertfall rådført meg med en advokat for å se hvor sterkt du stiller her. Ikke sikkert det er like mye svin på skogen hos barnefar i ditt tilfelle selvfølgelig! 

Anonymkode: 67558...aa2