Skillsmisse og økonomi

[AnonymBruker]

Det virker som at mange her inne går fra hverandre relativt lett - Dukker det opp hindre så er liksom løsningen å gå fra hverandre. Hva tenker folk om brudd og økonomi - alt blir jo vanskeligere når man er alene? Er det verdt å gå fra hverandre og havarere sin egen økonomi ? Bør man ikke tåle ganske mye i bytte mot et mer stabilt, trygt liv med bedre økonomi ? 

Anonymkode: 60bb4...d84

[AnonymBruker]

For min del så var brudd svært vanskelig valg, og det var ikke engang mitt valg, men min eksmanns, selv om jeg i ettertid er enig i at det var et helt riktig valg. Vær forsiktig med å dømme folk, det er mye du ikke vet. Syns du viser en veldig naiv holdning her. Vi hadde flere runder med familivernkontoret feks, prøvde mye for å unngå brudd. Men både vi og barna har det bedre med at vi ikke bor sammen, til tross for de konsekvensene det gir.

Når det gjelder økonomi så har jeg blitt lært opp helt fra jeg var barn om hvor viktig det er å kunne stå på egne bein økonomisk. Jeg har en god utdannelse og god jobb, og lever et liv i forhold til den inntekten jeg har. Jeg tjente like mye som min eksmann. Faktisk har jeg ikke opplevd å føle at jeg har hatt dårligere økonomi etter bruddet. Det har heller vært en lettelse at det nå er jeg, og kun jeg, som avgjør hva pengene skal benyttes til. Så jeg har klart meg helt fint etter å ha kjøpt min eksmann ut av felles bolig. Heldigvis var vi ikke av de som har huslån til langt over hodet. Har man vært ufornuftig der så kan det selvfølgelig være vanskeligere. Samme hvis man har yrker med lavere lønn naturlig nok. Hvordan et brudd slår ut avhenger av mye ulikt. Men om et forhold virkelig er dårlig så er ikke "litt dårligere økonomi" noe argument for at både du selv og barna skal lide i en familie som ikke har det bra. Men det er jo et poeng for yngre mennesker å faktisk tenke litt framover, og ha i bakhodet at man en gang i fremtiden kan stå der alene. Da bør du ikke ha 0 kr i egenkapital og en 30% stilling...

Anonymkode: 40f3f...6b5

[Million]

Jeg tålte svært mye i 18 år før jeg besluttet meg for å endelig ta steget og fortelle at jeg ville skilles.

For et elendig ekteskap. Jeg holdt ut så lenge fordi jeg ville at sønnen vår skulle vokse opp med begge foreldrene under samme tak. Men da han var 16, var det nok. Han var gammel nok til å takle skilte foreldre, bestemte jeg meg for.

Økonomien min har vært helt grei siden jeg skilte meg. Jeg har alltid hatt veldig god økonomisk styring og kontroll, og hadde godt med sparepenger da jeg skiltes.

[AnonymBruker]

Må legge til en ting: et dårlig parforhold gir sjeldent et stabilt og trygt liv for noen i den familien.

Anonymkode: 40f3f...6b5

[AnonymBruker]

Det er aldri lett å gå fra hverandre, selv om det her på KG er snarveien til evig lykke. Det har store økonomiske konsekvenser for begge parter. Man er samme familien men dobler boutgiftene. To boliger, to strømregninger, to kommunale avgifter, to alt. 

Det er bare å regne på det så ser du hvordan økonomien din blir. For min del gikk det fra romslig økonomi til svært trangt. Nå må jeg snu på hver krone, spesielt med tanke på strømprisene. 

Anonymkode: a6289...637

[AnonymBruker]

Jeg har dårligere jobb enn eksen. Men på den andre siden så liker han luksus. Så etter bruddet så slapp jeg å være med på dyre middager, sydenturer som jeg uansett ikke liker, og BMW, treningssenter i stedet for den flotte naturen. Han kjøpte inn masse alkohol. Og det var masse festing og taxi. Og masse matinnkjøp og mat som ble kastet. Jeg føler at jeg lever fornuftig og bra fordi jeg ikke sløser og fordi jeg ikke kjøper luksus.

Anonymkode: 93a38...0fb

[AnonymBruker]

Eksen min var et økonomisk rotehue, jeg fikk mye bedre økonomi etterpå ettersom jeg slapp å "redde" ham ut av kriser.

Anonymkode: 32e05...61c

[AnonymBruker]

Det er tungt å avslutte et langvarig forhold, kanskje særlig hvis det faktisk fortsatt fungerer som et slags bo- og arbeidsfellesskap og det er barn inne i bildet. Og selvfølgelig er det dyrt, veldig dyrt.

Basert på min egen erfaring, var det likevel verdt det. Jeg har en god jobb, og sikker inntekt, men måtte gå fra en stor enebolig med en deilig hage, til en liten leilighet i borettslag.og plutselig måtte begynne å bekymre meg for strømregninger, og uforutsette utgifter av alle slag. Men man venner seg etterhvert til de økonomiske rammene, og den personlige frigjøringen og friheten det innebærer å komme ut av et lite tilfredsstillende forhold er ubetalelig. Heller fattig og fri enn håndjern av gull:)

Anonymkode: 357fe...ecb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Bør man ikke tåle ganske mye i bytte mot et mer stabilt, trygt liv med bedre økonomi ? 

Anonymkode: 60bb4...d84

Nei. 

Anonymkode: 6fbe9...81d

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært i nærheten av skilsmisse.

Men om vi hadde kommet dit så har jeg (og han) jo ordnet det slik at det ikke vil være økonomisk katastrofe. Vi har prioritert begges karrierer, vi har ikke kjøpt over evne, vi har spart fast i fond, vi har ikke tatt opp smålån, og vi har en ektepakt som klart sier hva som skal skje med hus, eiendeler og alt, ved brudd. 

Jeg må sikkert bruke relativt mer av totalinntekten på å bo, finne noe mindre sentralt, og redusere sparing samt noen andre vaner man har lagt seg til. Jeg kunne klart å beholde huset alene, men ser det igjen vil sette meg i en økonomisk sårbar situasjon nå når rentene skal opp og det er ventet videre prisvekst på strøm, olje og matvarer. 

Jeg tror feilen mange gjør er at de lever som om brudd aldri kan skje. De makser huslånet, så slenger de på et billån eller to. De setter ikke av penger til sparing slik at de har nok i en overgangsfase til man har etablert seg på nytt, og de har knapt tenkt en tanke rundt fordeling av midler ved brudd. 

Anonymkode: 36d2d...70b

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at økonomi opptar veldig mange, og er en grunn til at folk avventer med skilsmisse selv der de vil gå. Det er jo flere tråder her inne der kvinner skriver at de ønsker å gå, men er bekymret for økonomien.

Nå har vi jo veldig mange ordninger i Norge som sørger for at folk ikke går sultne, spesielt dersom de har barn. Så SÅ ille kan det liksom ikke gå. Det vil likevel være en omveltning for mange, spesielt med en partner som har tjent godt.

Jeg bor i Oslo og mange er avhengige av to inntekter for å bo i boligen de bor i. Men overraskende mange ser ut til å klare seg greit. Kanskje man innser at man klarer seg med mindre, selv der barna er blitt veldig vant til hus og hage og utenlandsferier. 

Anonymkode: 9f6bc...9f3