Krangling i forholdet -hvor ofte og hvor intenst ?

[AnonymBruker]

Jeg vet at det er vanlig å ha uenigheter, diskusjoner og kanskje til og med krangler i et langt forhold, men når jeg snakker med andre om dette så får jeg inntrykk at at sånne ting skjer en sjelden en gang. Jeg er selv i et forhold der vi har heftig og krevende krangler nesten på ukentlig basis. Vi er glade i hverandre, men disse kranglene er krevende for begge over tid og tærer på forholdet. Er det noen som kan si noe om dynamikken i sitt forhold. Altså hvor ofte, hvor intense er disse kranglene, hvordan løser dere de og hvordan levere dere videre med hverandre etter disse kranglene? Jeg prøver egentlig bare å forstå om de kranglene vi har er innenfor normalen, eller om det er over grensen for hva man kan og bør leve med over tid

Anonymkode: a9427...05e

[AnonymBruker]

Vi krangler kanskje en gang hver femte år eller noe? Og da er det vanligvis i forbindelse med at vi begge er slitne ved innspurt (Feks oppussing eller mastergrad). 
 

Vi er begge rolig og ettertenksomme av natur, og ville mistrivdes sammen med noen med mer fyrrig temperament.  Vi er jo ulike der, men det er klart når dere krangler så mye at det går ut over trivsel så er det kanskje lurt å oppsøke hjelp for å bryte mønsteret. 

Anonymkode: 57b06...800

[micromaya]

Nå nærmer jeg meg 50, og har stort sett bare langvarige forhold bak meg. Felles for dem alle er særdeles lite krangling. Det har vært noen få intense krangler underveis, men da snakker vi kanskje én gang annethvert år eller sjeldnere. Og alle er blitt ordnet opp i relativt raskt. Jeg kan nok med rette kalles konfliktsky, så det å egge opp til konflikt har aldri vært min greie – og jeg hadde neppe holdt ut lenge i et forhold med mye krangling. Men jeg kjenner da par som holder på slik, og holder sammen i år etter år. For noen kan det sikkert funke, for andre ikke. Jeg hadde blitt utslitt av det.

Endret 22. april 2022 av micromaya

[tangent]

Det varierer veldig fra par til par. Noen er hissige og fyrer lett, andre er rolige. 

Jeg tenker at problemet er at du synes det tærer. Da er det kanskje på tide å finne ut om dere kan få hjelp til å kommunisere litt annerledes?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med min samboer i ni år, og vi har aldri krangla. 

Vi kan være uenige, og vi kan diskutere. Vi har også hatt samtaler der en eller begge har blitt lei seg - men krangle? Iallefall ikke slik jeg definerer å krangle, som er høylytt, urasjonelt, ensidig og noe ungene holder på med - nei. 

 

Anonymkode: a33b1...603

[Veggdyret]

Vi kan ha en irritert tone eller heve stemmen når vi er slitne (har tross alt 3 små barn sammen..), skjer kanskje en gang eller to i måneden, men det eskalerer aldri/varer i max 10 minutter. Og så hadde vi et par litt lengre krangler i... 2010-2011 en gang? Pluss en gang jeg var gravid og hormonbombe og følte at han drev med "mansplaining" (før det begrepet eksisterte), der vi begge unnskyldte oss i løpet av kvelden. 

 

[AnonymBruker]

Jeg kranglet som du beskriver med eksen. Jeg syntes det var ille da, og i etterkant kan jeg ikke forstå at jeg holdt ut så lenge og at jeg ikke skjønte at forholdet var dødfødt. Nå har jeg vært sammen med samme person i over 20 år og vi krangler nesten aldri.

Noen forhold er ikke ment å vare. Jeg burde ha sett at det forrige var ett av dem fordi jeg er ikke en krangelvoren person. Vi var bare en fryktelig dårlig match.

Anonymkode: 90c73...4f9

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg vært i begge disse forholdene. Jeg satt å stusset i det her om dagen og det jeg kom frem til var at i forholdene hvor det var store eksplosive krangler så var det også forholdene med mye high-highs and Low-lows (som kan ha sin sjarm og være litt avhengighetsdannende) samt at ingen var villig til å tilpasse seg. 
 

i forholdet jeg er i nå, så skjer det fra en tid til en annen at vi basker ihop, spesielt ift til voksesmertene i starten (jeg er av den fyrige typen, han kan være det under rette omstendighetene) men vi diskuterer mer enn vi krangler og stortsett er vi flinkere å «korrigere» oppførselen vår etterskudsvis. Så har det sakte men sikkert bare blitt mindre krangling når vi har begynt å få luket ut og korrigert alt vi er uenige om som f.eks; å kaste tomme shampoflasker, ikke spare på ALT FAENS av matrester, tomme toalettruller som det tydligvis samles på (skal han lage DIY julenisser?) 

Anonymkode: c02c9...3a9

[AnonymBruker]

Vi krangler aldri. Ihvertfall ikke det jeg legger i ordet. Ikke på 17 år.

Vi kan selvfølgelig være uenige. Vi snakker om det, hører på hverandre, og prøver å finne en løsning. Og av å til må vi bare være enige om å være uenige.

Anonymkode: b4f84...3b7

[exictence]

Uenige kan man være over mange ting. Men krangle høylydt? Krangler dere begge høylydte, da er jo dere begge like gode (ille). 

[AnonymBruker]

Hos oss er forholdet i ubalanse er den ene er kranglete og også starter krangler, mens den andre (Jeg) prøver å forsvare meg eller argumentere. Noen ganger må man enten spise kameler eller faktisk møte partneren på krangelen så det blir en eskalering og høylytt krangel. En part kan ikke hele tiden være den som både starter krangler og vinner alle krangler - da utslettes jo den andre personen, Så da må man enten gå fra hverandre eller krangle for å holde en slags balanse der begge parter ikke ødelegges 

Anonymkode: a9427...05e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg har vært sammen med min samboer i ni år, og vi har aldri krangla. 

Vi kan være uenige, og vi kan diskutere. Vi har også hatt samtaler der en eller begge har blitt lei seg - men krangle? Iallefall ikke slik jeg definerer å krangle, som er høylytt, urasjonelt, ensidig og noe ungene holder på med - nei. 

 

Anonymkode: a33b1...603

Samme her. 5 år med samboer nå, og vi har aldri kranglet slik jeg anser krangling. Hender vi er uenige om noe og har diskusjoner selvsagt, men det blir aldri høylytt eller drittkasting ut av det. 

Med min x kranglet jeg 'hele tiden' da han stort sett eskalerte en diskusjon over til krangling ved å hyle, kaste ting, slå i bordet eller legge på telefonen å bli borte i flere timer. 

Store krangler til stadighet er et rødt flagg slik jeg ser det, og jeg vil aldri ha det sånn igjen. 

Anonymkode: 3cdf4...a48

[AnonymBruker]

Vi kranglet masse før. Ikke så mye nå mer. Hadde veldig liten leilighet før. Og flere andre grunner.  Vær sammen i fem år og bodd sammen i fire. Fortsatt sammen.  Vi er 27 og 32

Anonymkode: 30c33...1cc

[AnonymBruker]

Før skjedde det oftere, kanskje annenhver uke. Men ettersom årene har gått, og vi har blitt modnere og flinkere til å kommunisere, skjer det kanskje et par ganger i året. 

Men det går aldri lengre enn at vi hever stemmen og en av oss forlater rommet i frustrasjon. Da har vi behov for meg selv og utviser han til gjesterommet, hehe.

Jeg synes det er viktig å vurdere om dere har respekt for hverandre. Når jeg sier at vi krangler, så betyr det ikke at vi kaller hverandre stygge ting, eller hiver ut trussler. Og vi rører hverandre selvfølgelig ikke fysisk. Disse tingene er røde flagg.

Det handler mest om at vi er uenige om noe eller at en av oss har såret den andre. Det går over på noen timer, evt. max 1-2 dager

Anonymkode: 8fe1d...bec

[C8H10N4O2]

Hun jeg var sammen med i begynnelsen av 20-årene var av typen som krangla bare for å krangle 🙄

Nå har jeg vert sammen med kona i 14 år, og vi har fortsatt til gode å ha en skikkelig krangel. Og det med 6 flyttinger i bagasjen. 

[AnonymBruker]

Jeg krangler også ofte med min mann og lurer egentlig på det samme som TS.

Vi krangler ganske opprivende både en og to ganger i uka innimellom, noen ganger sjeldnere, noen ganger litt oftere.

Vi har litt utfordrende livssituasjoner uten at jeg skal utbrodere hva det dreier seg om, men jeg tenker at det er situasjonen rundt oss som er vanskelig og krevende i vårt tilfelle. I de situasjonene hvor disse momentene er mindre tilstede, så har vi det mer harmonisk sammen.

Jeg er en fyrrig type, mens min mann er ganske konfliktssky. Så jeg hadde nok aldri kunne helt uten konflikt heller, rett og slett fordi jeg er litt sånn av personlighet. 

Anonymkode: 4a230...0b9

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen og gift fra vi var 20, nå et vi 37 år gamle og nå har vi i tillegg to små barn. Tror vi aldri har kranglet. Vi har diskusjoner, men det er sjeldent. Mannen min har aldri blitt sint på meg, bank i bordet! Søskenet mitt ekstremkrangler med ektefellen sin ofte, hver gang skal de skilles og flytte fra hverandre, og så er plutselig alt bra igjen. Jeg synes synd på ungdommene deres, de er skikkelig preget - og de tror nok at dette er helt normalt i en familie 😥

Anonymkode: bbdd5...05d

[AnonymBruker]

Vi kan være uenige,og da blir vi engasjerte. Stemmen heves nok,men fordi vi er engasjerte. Men jeg kan ikke huske at det har vært en skikkelig, skikkelig heftig krangel med høylytt roping og skriking. Kan heller ikke huske vi har sagt stygge ord til hverandre.

Vært sammen i 17 år.. Er ofte rolig hos oss om kveldene, da vi vil slappe av for dagen etter at barna har lagt seg. 

Jeg synes vi krangler veldig lite. Men vi diskuterer ofte. Føler vi er ganske likestilte i diskusjonene våre,og "maktforholdet" er ganske likestilt

Anonymkode: e9070...7fd

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 20 år. Krangler maks en gang i skuddåret. Diskuterer gjør vi selvsagt innimellom. Begge er ekstremt «kortsinte». 

Anonymkode: 46579...3e5

[Tarzani]

Vi diskuterer stort sett saklig og kan fint være enige om å være uenige. Har vært sammen i snart 15 år og har hatt 2-3 opphetede krangler på den tiden.