Synspunkter fra menn ønskes. Tråd om vekt på damer

[AnonymBruker]

For to år siden gikk jeg ned i vekt. Jeg var 59 kilo. Puppene ble lang og rumpa ble borte. Jeg misstrivdes og slet med å se meg selv i speilet. Jeg ble innhul i ansiktet. (Usikker på hva det heter? Jeg skriver litt for mye dialekt).

I fjor måtte jeg begynne på prednisolon og vipps så var jeg 78 kg. Puppene var tilbake og rumpa ble større. Men det ble jo resten også 😅 Jeg har ikke hengemage tross tre svangerskap. Den er langt fra flat. Puppene er dråpeformet men ikke _skikkelig_ heng. De er fast å ta på.

Jeg er 1.65 høy.

Nå leste jeg nettopp en tråd her ang vekt.

 

Mannen tenner like mye hele tiden. Han er godt trent. 

Jeg sliter en del med helsa men bor ikke i joggebukser. Pynter meg ikke heller men farger hår, vipper og bryn. Huden tar jec godt vare på.

Så nå lurer jeg på: bør jeg begynne å trene for ikke å miste mannen? Vil jo ikke ha skilsmissebarn pga vekt. 

Mannen har aldri kommentert vekta å kommer aldri til å gjøre det heller.

 

Anonymkode: e45f2...2bb

[AnonymBruker]

De fleste kvinner vil ikke ha overvektige menn.

Slik er det også for menn, de fleste menn vil ikke ha overvektige kvinner.

De fleste menn liker normalvektige kvinner.

Anonymkode: e8718...572

[AnonymBruker]

Det må du jo høre med mannen din om. Man har forskjellige preferanser. Noen menn foretrekker overvektige kvinner, noen bryr seg ikke, og noen synes overvekt er avtennende. 

Ser jo i tråder her om typisk plus-size modeller at det en person anser som morbid overvekt kan en annen anse som frodig og sexy. Noen synes en veltrent kvinne med synlig muskelmasse er feminin og råsexy, andre synes det blir hardt og ukvinnelig. Noen liker spinkle kvinner, andre synes de ser prepubertale eller syke ut. Så du må nesten bare spørre, evt se på hvilke kvinnekropper han foretrekker på film etc. Forskjell på om mannen foretrekker en sped Zendaya, en velmusklet Funkygine eller en mer frodig Beyonce, liksom. Og noen vil synes at alle de tre er fine, og noen vil like større kvinner, som her: https://www.marieclaire.com.au/plus-size-models

Min mann ville nok foretrukket noe midt i mellom Funkygine og Zendaya 😝 Heldigvis er det nærmere min kropp enn f.eks. Beyonce eller Kim Kardashian er. Og for the record, jeg har ikke den kroppen min mann liker fordi jeg tilpasser meg, men den kroppen jeg naturlig har er nok en del av hva som tiltrakk ham.

Anonymkode: 29d73...d1f

[AnonymBruker]

Jeg tror helt ærlig de bryr seg mindre enn hva de selv tror. Jeg har variert mellom 55-65 (160 høy) mens jeg har vært gift med mannen min og han har ALDRI sagt at han synes jeg er for stor. Når jeg i perioder har vært på diett for å gå ned noen kilo etter ferier osv blir han heller oppgitt og synes det er noe tull og at jeg ser helt perfekt ut. Med både myk hud på magen, fyldige lår og det hele. Han er like kåt på meg uansett hva jeg veier 🤷🏼‍♀️. Men selvsagt, her er det jo dyp kjærlighet i bunn. 

Anonymkode: 33b41...191

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For to år siden gikk jeg ned i vekt. Jeg var 59 kilo. Puppene ble lang og rumpa ble borte. Jeg misstrivdes og slet med å se meg selv i speilet. Jeg ble innhul i ansiktet. (Usikker på hva det heter? Jeg skriver litt for mye dialekt).

I fjor måtte jeg begynne på prednisolon og vipps så var jeg 78 kg. Puppene var tilbake og rumpa ble større. Men det ble jo resten også 😅 Jeg har ikke hengemage tross tre svangerskap. Den er langt fra flat. Puppene er dråpeformet men ikke _skikkelig_ heng. De er fast å ta på.

Jeg er 1.65 høy.

Nå leste jeg nettopp en tråd her ang vekt.

 

Mannen tenner like mye hele tiden. Han er godt trent. 

Jeg sliter en del med helsa men bor ikke i joggebukser. Pynter meg ikke heller men farger hår, vipper og bryn. Huden tar jec godt vare på.

Så nå lurer jeg på: bør jeg begynne å trene for ikke å miste mannen? Vil jo ikke ha skilsmissebarn pga vekt. 

Mannen har aldri kommentert vekta å kommer aldri til å gjøre det heller.

 

Anonymkode: e45f2...2bb

Vanskelig å skjønne hva du mener. Er du overvektig pga medisinen du tar eller fordi du spiser for mye og trener for lite? Om det er sistnevnte synes jeg du skylder mannen din å ta grep. Det er dårlig gjort overfor partner å la seg forfalle.  Men om det skyldes medisinen er det ikke like lett…

Anonymkode: 97c95...4ca

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De fleste kvinner vil ikke ha overvektige menn.

Slik er det også for menn, de fleste menn vil ikke ha overvektige kvinner.

De fleste menn liker normalvektige kvinner.

Anonymkode: e8718...572

Dette er vel en sannhet med modifikasjon? Jeg ser veldig ofte damer dasser rundt med en tykk mann. 

[AnonymBruker]

Ang den tråden du tenkte på. Det er jo forskjell fra person til person. Noen kan fint legge på seg, bli god og rund men fortsatt være feminin. Hvis man steller seg selv, er i godt humør og generelt kvikk og sprek - da tror jeg ikke kiloene har så enormt mye å si.

Men noen mennesker kler ikke de ekstra kiloene så godt. De legger seg på områder som ikke er så flatterende. Kombiner disse kiloene med en kjip livsstil. Gretten og slapp kjærring som ligger på sofaen og spiser potetgull og ikke gidder lysbetonte paraktiviteter lengre; det er nok ikke like hyggelig å leve med.

De fleste forhold tåler noen kilo opp og ned på partneren sin - men når livsstilen og personligheten endres samtidig, da kan det by på problemer tenker jeg.

Anonymkode: bf2ac...e1d

[AnonymBruker]

Menn flest liker tynne og flotte damer som tar vare på seg selv.

 

Anonymkode: 617f9...88f

[AnonymBruker]

Og kvinner liker menn som er trente og muskuløse og ikke har ansamlinger av fett på kroppen som gir manboobs, vom og bredt hofteparti. 

Anonymkode: 6497a...f73

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker said:

Menn flest liker tynne og flotte damer som tar vare på seg selv.

 

Anonymkode: 617f9...88f

Heldigvis for kona giftet hun seg ikke med menn flest, men med en som syns hun er flott uansett.

Anonymkode: f0ec9...d0d

[Veggdyret]

Jeg veide rundt 62-63 kg da jeg møtte mannen min, har vært nede i 58 kg men også oppe i 75 kg i "ikke-gravid" vekt og over 90 kg som gravid i etterkant. Ikke merket noen forskjell på verken sexlivet eller kjærligheten ellers ved noen av svingningene. Så jeg tror ikke at en mann som er genuint glad i deg, bryr seg om vekta så lenge du er innenfor "normalspekteret" (og da mener jeg ikke normalvektig, men innenfor det som det er normalt å møte på gata). 

[Gjest Paramount]

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så nå lurer jeg på: bør jeg begynne å trene for ikke å miste mannen? Vil jo ikke ha skilsmissebarn pga vekt.

Det er så utrolig mye en kvinne kan gjøre for å holde på mannen. Uansett hvordan du er skapt fysisk vil en mann sette pris på at du tar vare på deg selv. Det er ikke resultatet som er viktigst, men holdningen. Alle er ikke skapt perfekte. Jeg ville forsøkt å finne ut hva mannen liker. Ingen liker det samme. Variasjonene er store. Hvem du er som menneske, og hva du tilfører av gleder for han er det viktigste. Gleder kan du skape på utallige måter, og med de aller fleste kropper.

[umAxa]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Så nå lurer jeg på: bør jeg begynne å trene for ikke å miste mannen? Vil jo ikke ha skilsmissebarn pga vekt. 

Du bør trene først og fremst fordi det er helsemessing sunt for deg, både mentalt og kroppslig å være fysisk aktiv.

Sekundært er at det er også sunt for omstendigheten din, som inkluderer din hverdag og din tid med din mann. Selv om  hverdagen din og mannen din "er der" hver dag, så handler det om kvalitets-tiden man har også.

Siden du spør menn, hva som er mest ønskelig, er det nok noe i retning av at hans kone tar vare på seg selv, sitt utseende og gjør seg pen for han ved å ta sine kiloer litt mer seriøst. 

 

 

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (1 time siden):

Dette er vel en sannhet med modifikasjon? Jeg ser veldig ofte damer dasser rundt med en tykk mann. 

Jeg ser oftere det motsatte. Altså menn med tykk dame. 

Anonymkode: 37168...f05

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ser oftere det motsatte. Altså menn med tykk dame. 

Anonymkode: 37168...f05

Jo det er fordi det nesten ikke finnes annet. 

[AnonymBruker]

De som tror og mener vekt er det eneste utslagsgivende om en mann eller kvinne går fra partneren sin har misforstått hva dette handler om.. 

Min samboer har lagt på seg kanskje ti kilo de 17 årene vi har vært sammen. Jeg har lagt på meg kanskje 13. Vi var begge godt trent og hadde god fysikk når vi traff hverandre. Løp halvmaraton, gikk på toppturer mm. 

Selv om vi har lagt på oss, begge med en bmi på midten av 20 tallet så er vi fortsatt på turer i fjellet, mrn higer ikke etter enda en 2000 meter topp, løper ikke halvmaraton lenger, men holder oss til 10 km. 

Vi er opptatt av hva vi dytter i oss, spiser sunt 5 dager i uka, ikke noe junk, smågodt og snacks og brus annet en 1 gang i uka.. 

En dag i uka skeier vi ut med mat og vin. 

 

Anonymkode: b985d...5d2

[AnonymBruker]

Jeg kommenterte i den andre tråden om samboeren min. Fikk kommentarer om at jeg bare burde gå fra henne på flekken. Det skjer nok ikke med det første, da jeg fortsatt er glad i henne. Nei, vi har ikke barn. Men eier bolig sammen. 

Vet ikke om jeg kommer til å gå. Men synes det er utrolig kjipt. Ærlig svar så er det ganske big deal. Men om jeg går så er det i så fall mange grunner. Og ikke bare denne. 

Skal prøve å se om vi finner en løsning. Sånn jeg ser det så handler det nok ofte om vaner og vilje. Selv om man har barn, så kan man jo sette opp plan på at den ene i forholdet får fri fra unger og husarbeid noen dager i uka, så den andre får trent. Blir det brudd så får jo ungene bare 50% samvær med hver av foreldrene uansett. 

 

Men ja. Dette er faktisk big deal. Om ikke mannen din synes det er big deal, så er han kanskje ikke så opptatt av kropp og trening selv heller. Men kommer vel også an på alder. Vi er 32 og 27 

Anonymkode: cbad1...59c

[Thyra]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg ser oftere det motsatte. Altså menn med tykk dame. 

Anonymkode: 37168...f05

Merkelig. Siden det er flere overvektige menn enn kvinner.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

For to år siden gikk jeg ned i vekt. Jeg var 59 kilo. Puppene ble lang og rumpa ble borte. Jeg misstrivdes og slet med å se meg selv i speilet. Jeg ble innhul i ansiktet. (Usikker på hva det heter? Jeg skriver litt for mye dialekt).

I fjor måtte jeg begynne på prednisolon og vipps så var jeg 78 kg. Puppene var tilbake og rumpa ble større. Men det ble jo resten også 😅 Jeg har ikke hengemage tross tre svangerskap. Den er langt fra flat. Puppene er dråpeformet men ikke _skikkelig_ heng. De er fast å ta på.

Jeg er 1.65 høy.

Nå leste jeg nettopp en tråd her ang vekt.

 

Mannen tenner like mye hele tiden. Han er godt trent. 

Jeg sliter en del med helsa men bor ikke i joggebukser. Pynter meg ikke heller men farger hår, vipper og bryn. Huden tar jec godt vare på.

Så nå lurer jeg på: bør jeg begynne å trene for ikke å miste mannen? Vil jo ikke ha skilsmissebarn pga vekt. 

Mannen har aldri kommentert vekta å kommer aldri til å gjøre det heller.

 

Anonymkode: e45f2...2bb

Alle menn har sine preferanser. De fleste vil heller ha litt fett på kroppen enn tannpirkere! Spør mannen din hva han tenker? Og føl selv hva du trives best med! Vet mannen her hadde likt om jeg gikk litt opp igjen og fikk bryst og bak igjen! 

Anonymkode: b5012...b44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Alle menn har sine preferanser. De fleste vil heller ha litt fett på kroppen enn tannpirkere! Spør mannen din hva han tenker? Og føl selv hva du trives best med! Vet mannen her hadde likt om jeg gikk litt opp igjen og fikk bryst og bak igjen! 

Anonymkode: b5012...b44

Vil bare si en ting til, hvordan du er som person og hvordan dere har det i forholdet er mye viktigere enn noen kg for mye. 

Og du gjør no litt for å holde huden og håret fint.

Anonymkode: b5012...b44