Hvordan håndtere et "nesten-brudd" videre i forholdet? Han synes jeg tar det opp for mye

[AnonymBruker]

Hadde en situasjon i høst hvor min samboer gjennom 3 år og jeg skulle flytte til nytt hus. Leiligheten vi bodde i var trang, ingen steder å være for seg selv, rett og slett utrivelig, og han hadde store søvnvansker der. Noen uker før vi skulle flytte delte han at han var usikker, og lurte på om han kanskje burde bo litt for seg selv en stund, få litt space og tid for seg selv. Jeg ble helt knust av dette, og det føltes som vi hadde slått opp. Jeg opplevde det som at det var en forsiktig måte å slå opp med meg på. Jeg sa at han kunne dra med en gang, og tenke over situasjonen. Det endte med at han aldri dro (utenom en overnatting hos faren sin), og at han sa at han ikke hadde ment det, men var bare ufattelig lei av aldri å få sove og følte seg innestengt i den leiligheten. Vi har deretter flyttet til nytt sted, og trives godt. Han sier han ikke er i tvil, og det er ingenting å bekymre seg over. Jeg derimot kan tenke på det av og til, og da blir jeg kjemperedd for at han skal si noe slikt på nytt. Jeg orker ikke tanken på at han skal gå med noe slikt inni seg uten å dele.

Er jeg for nevrotisk? Eller er det innafor å kjenne at frykten kommer opp? Jeg er snart 40, så dette er i mitt hode det siste forholdet jeg håper å være i... det samme sier han. Han sier jeg ikke skal bekymre meg, og avfeier det når jeg tar det opp. Hvordan skal jeg klare å håndtere denne frykten videre? noen lignende erfaringer eller tips?

Det verste jeg kan gjøre er selvfølgelig å drive han fra meg ved å være for masete og klengete, noe jeg ikke tror jeg er. Har kanskje tatt det opp 3-4 ganger nå, men får liksom ingen ordentlig samtale rundt det, bare "det er ikke noe å bekymre seg for!" tilbake. 

Anonymkode: 9172c...62a

[AnonymBruker]

Enten så må du gå fra han eller så må du stole på hva han sier.

Anonymkode: 20e13...f6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Enten så må du gå fra han eller så må du stole på hva han sier.

Anonymkode: 20e13...f6c

ja, du har vel rett!

Anonymkode: 9172c...62a

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal slutte å gnage på dette, og så ser du hvordan det går fremover. Hvis alt fungerer bra videre, så glemmer du hele episoden. Det er ganske krevende å gå oppi hverandre hele tiden, spesielt for de som liker en del alenetid. Har ikke noe med at du ikke er bra nok å gjøre. Jeg er introvert selv, liker meg godt blant venner, men synes det er topp å kunne være alene også. Mannen min og jeg holdt gjerne på med masse ulikt, der var det han som kanskje syntes at jeg var for selvstendig og uavhengig.

Anonymkode: 4d877...c0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes du skal slutte å gnage på dette, og så ser du hvordan det går fremover. Hvis alt fungerer bra videre, så glemmer du hele episoden. Det er ganske krevende å gå oppi hverandre hele tiden, spesielt for de som liker en del alenetid. Har ikke noe med at du ikke er bra nok å gjøre. Jeg er introvert selv, liker meg godt blant venner, men synes det er topp å kunne være alene også. Mannen min og jeg holdt gjerne på med masse ulikt, der var det han som kanskje syntes at jeg var for selvstendig og uavhengig.

Anonymkode: 4d877...c0d

takk for råd.

Anonymkode: 9172c...62a

[AnonymBruker]

Det beste er nok å ta det opp med han, minimum daglig, gjerne flere ganger for dagen. 

Når han forlater deg så kan du si, ' det var det jeg visste, du kom til å forlate meg'. 

Vi menn elsker selvoppfyllende profetier. 

Anonymkode: 71889...44e

[AnonymBruker]

Kanskje hvis du har mulighet, ta noen timer med psykolog privat? 

Selv har jeg en tendens til å overtenke. Må ofte ta peptalk med meg selv når jeg spinner meg fast i en tanke. 

Feks "ønsker du å tro på han? Ønsker du å være i dette forholdet" hvis svaret er "ja" så prøv å tenke at da bestemmer du deg for å tro på han og ha tillit til han. Alle kan gjøre feil og det inkluderer mannen din. Så når disse tankene kommer så må du være streng med deg selv og minne deg på hva du har bestemt deg for, og tvinge tankene bort. Tenk på noe annet, hold deg opptatt med noe annet eller gå å gi mannen din en god klem. 

Man kan faktisk ta kontroll over egen psyke og egne tanker. 

Men det er viktig å ikke tenke "ikke tenk på xxx" for da tenker man i alle fall på det. Så når noen vanskelige tanker dukket opp tenker jeg noen ganger "ikke tenk på den koselige sydenturer i 2018" eller "ikke tenk på kattungene til naboen" for da tenker jeg på de tingene i stedet 😅

Anonymkode: 1b6bc...b8c

[Norja]

Mannen min gjorde det slutt en gang. Det varte i fem minutter, men satt i lenge. Jeg tok det opp i blant, spøkte med "fem-minutters-bruddet". Så bestemte jeg meg for å slutte med det. Jeg måtte la det gå, ikke bruke det mot ham, og stole på at det er meg han vil være med. Det fortalte jeg ham også, noe á la "Jeg orker ikke bruke mer tid og energi på å være redd, og det er ikke rettferdig av meg å holde dette mot deg, verken i spøk eller alvor". Ved å si det høyt, så ble det et slags løfte jeg gav til oss begge to.

Det løftet har jeg holdt. Jeg håper du finner ut av det 😊

[AnonymBruker]

Jo mer du tar det opp, jo mer skyver du han vekk fra deg. 

Anonymkode: a4651...6a1

[Solstrålen.]

Det virker jo ikke som at dere har fått snakket ordentlig ut om det da, hvis du blir avfeid på det? For min del hadde det vært veldig viktig å ha en ordentlig samtale om det for å kunne gå videre. Blir liksom noe uoppgjort som henger i lufta. 

[AnonymBruker]

Solstrålen. skrev (7 minutter siden):

Det virker jo ikke som at dere har fått snakket ordentlig ut om det da, hvis du blir avfeid på det? For min del hadde det vært veldig viktig å ha en ordentlig samtale om det for å kunne gå videre. Blir liksom noe uoppgjort som henger i lufta. 

Snakk om det skikkelig en gang. Også la det ligge senere

Anonymkode: 94828...333

[AnonymBruker]

Spør om dere kan få snakket helt ut om det for å lagt det HELT bak deg om du ikke klarer det ellers. Det er bedre det enn at du skal skjule at du ikke har det bra og være usikker.

Det at han ikke orket mer var jo pga at dere bodde trangt og gikk oppå hverandre. Det kan drive hvem som helst gal, og har jo ikke noe med deg personlig å gjøre egentlig. Det er et midlertidig problem som ikke eksisterer lenger nå når dere har flyttet til ny bolig.

Anonymkode: 3d96d...d5e