Planlegge graviditet slik at det passer for jobben?

[AnonymBruker]

I den grad det går, så klart. Det er jo ikke alle som kan time sånt. Jeg kan i noen grad fordi jeg må bruke medisiner for å få eggløsning. 

Men til spørsmålet: Hadde du prøvd å bli gravid sånn at det passer best mulig for jobben? Si du har en sesongbetont jobb, eller si du har en jobb med mye ansvar, kanskje du har ansvaret for viktige prosjekter... Hadde du utsatt prøving for å få i land noen sånne ting først?

Anonymkode: fbdb2...f34

[Anononyma]

Nei. Du skal jobbe i 40-50 år til. Jobben kan, og bør vike.

[AnonymBruker]

Herregud nei. Det er bare en jobb.

Anonymkode: 0eaab...a15

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (13 minutter siden):

Nei. Du skal jobbe i 40-50 år til. Jobben kan, og bør vike.

Presumerer du at man får barn når man er 20.?

Anonymkode: b4bed...4fc

[AnonymBruker]

Det var min intensjon - men vipps sitter jeg her uplanlagt gravid og skal føde i det høysesongen starter 🙂

Anonymkode: fd022...227

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Herregud nei. Det er bare en jobb.

Anonymkode: 0eaab...a15

Det er bare en jobb ja, men bedriften er i en så utrolig spennende fase😬 Redd for at jeg faller ut av det om jeg forsvinner 7mnd på feil tidspunkt. 

Anonymkode: fbdb2...f34

[AnonymBruker]

Nei. Det kommer alltid et nytt, viktig prosjekt. Har spontanabortert flere ganger, og fått et alvorlig sykt prematurt barn. Livet skjer. Helt umulig å tilpasse og forutsi alt. Forsøker å gjøre det beste ut av den situasjonen vi til enhver tid står i. 

Anonymkode: 57f23...44d

[AnonymBruker]

Lurer fælt på hvilke jobber dere har som er så dødsviktige.

Anonymkode: 0eaab...a15

[Anononyma]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Presumerer du at man får barn når man er 20.?

Anonymkode: b4bed...4fc

Tar høyde for at det finnes 20-åringer som ønsker, og får, barn ja. De er da både myndige og voksne.

Og for å være ærlig, i problemstillingen til ts er det akkurat det samme om det er 50,40 eller 30 år igjen til pensjon. Jobben bør komme i siste rekke hva familieplanlegging angår. Vi har alle mer enn nok tid til å være på jobb.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Lurer fælt på hvilke jobber dere har som er så dødsviktige.

Anonymkode: 0eaab...a15

Nei, jobben er ikke dødsviktig og jeg er egentlig ikke dødsviktig for jobben heller. Haha, det var ikke sånn ment. Men det er liksom så mye som skjer nuh! som jeg har lyst til å være med på. Føler det er dårlig gjort om jeg gønner på og sier jeg vil ha ansvar for prosjekter også bare stikker ut i permisjon... 

Anonymkode: fbdb2...f34

[Daria]

Handler det om å ta hensyn til hva som er best for arbeidsgiver eller hva som vil være best for din egen karriere på sikt? Det første ville jeg ikke tenkt så mye på (særlig ikke etter at en langvarig sykdomsperiode har demonstrert hvor lite arbeidsgiver er opptatt av mitt beste...), men hvis det kan gavne deg karrieremessig å forskyve prøvingen noen måneder kan det jo være verdt det

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Lurer fælt på hvilke jobber dere har som er så dødsviktige.

Anonymkode: 0eaab...a15

Jobben min er ikke dødsviktig, men en jeg har et stort engasjement for, både kundene, prosjektene og ikke minst mine medarbeidere jeg har ansvar for. Det er en jobb det ikke er bare-bare å sette seg inn i.

Det skal sies at etter jeg ble gravid er perspektivet på jobb, som før var «livet» mitt, blitt ganske endret, og jeg gruer meg allerede til dagen jeg skal jobbe etter permisjon. 
 

Likevel hadde jeg i utgangspunktet tenkt å tilpasse til jobben, og ser ingenting galt i det.

Anonymkode: fd022...227

[AnonymBruker]

Nei. Jeg tenkte at jeg kanskje ville utsette litt. Jeg er lærer og det ideelle for meg er å bli gravid så jeg har permisjon i sommerferien og dermed har minst mulig tid borte fra elevene mine. Jeg har fortsatt et lite håp om at det klaffer sånn, men har kommet frem til at det ikke er garantert at jeg blir gravid da uanset så det er ikke verdt å vente. Nå, tre forsøk etterpå, er jeg fortsatt ikke gravid.

Fordelen med det er at skuffelsen over å ikke bli gravid er litt mindre nå, men merker at det nærmer seg tidspunktet hvor jeg bør bli det for at det skal klaffe best mulig med sommerferien.

Anonymkode: 50946...90c

[Fiora]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, jobben er ikke dødsviktig og jeg er egentlig ikke dødsviktig for jobben heller. Haha, det var ikke sånn ment. Men det er liksom så mye som skjer nuh! som jeg har lyst til å være med på. Føler det er dårlig gjort om jeg gønner på og sier jeg vil ha ansvar for prosjekter også bare stikker ut i permisjon... 

Anonymkode: fbdb2...f34

Jobben tilpasser seg og er fremdeles der når du er ferdig i permisjon 😊 For oss satt spiren etter 8 mnd prøving, på de månedene kunne jeg ikke sette jobben på vent. Jobbet meg opp tillit og like etter jeg ble gravid fikk jeg muligheten til å ta 2 spennende verv jeg hadde siklet på og ble forespurt å gjøre noen ekstra arbeidsoppgaver som på sikt gir kompetanse og «poeng i boka» hos arbeidsgiver.

Jeg takket ja til alt sammen og tenkte jeg skulle rekke å gjøre mye på tiden frem til termin. Ble sykemeldt i uke 17 pga forhold relatert til svangerskapet. Føltes ut som arbeidsplassen skulle gå under uten meg! 

…men vettu, de har klart seg helt fint og ingen er sure på meg. Sjefen har forsikret meg flere ganger om at både oppgaver og verv fremdeles står der når jeg er tilbake etter permisjon! 

Du vet aldri når spiren sitter, begynn prøvingen. De andre bitene tilpasser seg etterhvert 😊

[AnonymBruker]

Du spør på feil sted  

Det er forskjell på jobb, og karriere.

Har man en karriere ønsker man gjerne å få med seg de spennende periodene. For da henger man på de mest givende kundene, og prosjektene, og har en fot innafor i lang tid. Og gjør også returen til arbeidslivet mye lettere for seg selv, da man ikke kommer inn igjen når alt er fordelt. 

Gjør det som er rett for deg. 

Anonymkode: d3d7e...78c

[AnonymBruker]

I en viss grad så gjorde jeg det, med tanke på oppstart av prosjekt o.l.  Dette hadde vel så mye med egen karriere og ting jeg hadde veldig lyst til å være en del av, vet ikke om det var mer praktisk for arbeidsplassen 😅. Nå hadde vi heller ikke dårlig tid, og var heldige og ble raskt gravide - ellers hadde vi nok bare kjørt på. 

Anonymkode: a2922...3c3

[AnonymBruker]

Daria skrev (3 minutter siden):

Handler det om å ta hensyn til hva som er best for arbeidsgiver eller hva som vil være best for din egen karriere på sikt? Det første ville jeg ikke tenkt så mye på (særlig ikke etter at en langvarig sykdomsperiode har demonstrert hvor lite arbeidsgiver er opptatt av mitt beste...), men hvis det kan gavne deg karrieremessig å forskyve prøvingen noen måneder kan det jo være verdt det

Litt av hensyn til arbeidsgiver, men absolutt veldig positivt karrieremessig tenker jeg.

Anonymkode: fbdb2...f34

[AnonymBruker]

Jeg tenkte nok slik før jeg fikk barn jeg også, men etter to barn så kjenner jeg at jobben bare er et sted jeg må være for å tjene penger. Jeg er først og fremst mor. Jeg er uerstattelig for mine barn, men veldig lett å erstatte på en arbeidsplass. Det er bare en jobb. 

Anonymkode: 0eaab...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg tenkte nok slik før jeg fikk barn jeg også, men etter to barn så kjenner jeg at jobben bare er et sted jeg må være for å tjene penger. Jeg er først og fremst mor. Jeg er uerstattelig for mine barn, men veldig lett å erstatte på en arbeidsplass. Det er bare en jobb. 

Anonymkode: 0eaab...a15

Ja, men man må dit 5 dager i uken 7,5 timer om dagen (de fleste av oss i hvert fall), så om man kan være med å påvirke hva slags oppgaver man får og hvordan arbeidshverdagen blir så kan det gjøre de timene og dagene litt lettere å komme gjennom. Mange (inkludert meg selv) planlegger jo graviditeten ut i fra barnehageoppstart, så ser ikke grunnen for å ikke planlegge ut i fra spennende perioder på jobb. Må selvfølgelig være innstilt på at det ikke nødvendigvis går etter planen da 

Anonymkode: 8402b...943

[AnonymBruker]

Nei, absolutt ikke. Det passer aldri perfekt hvis man skal begynne tenke over alle faktorerer. Det viktigste for meg var at jeg og partner var klare, og hadde en god økonomisk situasjon. 

Jobben tenkte jeg ikke på i det hele tatt. 

Anonymkode: 8d389...f77