Som stemor skal man helst ikke ha mening om barneoppdragelsen.

[AnonymBruker]

Enig eller uenig? 

Far her belønner dårlig oppførsel hos barnet. Faktisk greide hans barn å grine seg til viljen sin, kalte far en drittsekk/jævla idiot først fordi far i utgangspunktet sa nei... Sparker/slår i veggen (ungen altså). Deretter gir han etter for ønsket til ungen etterpå. Dette er bare et eksempel.

Ungen er såpass gammel at jeg mener dette er fullstendig uakseptabel oppførsel. 

Vet ikke om jeg skal gidde å kommentere dette engang?

Anonymkode: 1c2de...a3d

[AnonymBruker]

Synes at du har rett til å si ifra/ sette på plass barnet. Bor du med dem? Du skal jo trives der du også. Ofte tar barn seg sammen om de blir irettesatt av andre. Det er vel et ordtak som heter noe ala "It takes a village to raise a child". No shit!

Anonymkode: ff432...e80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Synes at du har rett til å si ifra/ sette på plass barnet. Bor du med dem? Du skal jo trives der du også. Ofte tar barn seg sammen om de blir irettesatt av andre. Det er vel et ordtak som heter noe ala "It takes a village to raise a child". No shit!

Anonymkode: ff432...e80

Ja, bor sammen.

Anonymkode: 1c2de...a3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Enig eller uenig? 

Far her belønner dårlig oppførsel hos barnet. Faktisk greide hans barn å grine seg til viljen sin, kalte far en drittsekk/jævla idiot først fordi far i utgangspunktet sa nei... Sparker/slår i veggen (ungen altså). Deretter gir han etter for ønsket til ungen etterpå. Dette er bare et eksempel.

Ungen er såpass gammel at jeg mener dette er fullstendig uakseptabel oppførsel. 

Vet ikke om jeg skal gidde å kommentere dette engang?

Anonymkode: 1c2de...a3d

Hvor gammel er barnet?

Anonymkode: 0e539...821

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvor gammel er barnet?

Anonymkode: 0e539...821

13 år..

Anonymkode: 1c2de...a3d

[AnonymBruker]

Hadde flytta ut.

Anonymkode: fd036...6c0

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal legge deg oppi oppdragelsen av en 13-åring nei. Det er liksom en del av dealen ved å velge noen med barn før, man "forhåndsgodkjenner" at den andre bestemmer over barnet som du også bor med. Samme som at barnet ikke får bestemme hvem det vil bo med, siden forelderen tar inn ny samboer. 

Når barnet er så stort så er det så mange valg som er tatt de forrige 13 årene, at det å komme inn som stemor og gjøre endringer blir bare som en krigserklæring. Ting du er svært uenig i, er ting du dessverre burde funnet ut/tatt opp før dere ble sammen. Når det først skjer så er det lite å gjøre med, for hvis far selv mener det er ok, så kan ikke du gjøre noe. 

Om det går direkte på deg, feks. å ikke takke deg for maten eller lignende, så er jeg helt enig i at du har noe å si. 

Og forøvrig er det jo ikke BARNETS oppførsel som er uakseptabel, det er vel fars reaksjon som er uakseptabel. Barnets oppførsel er et resultat av arv/gener, miljø, oppvekst/oppdragelse, sinnstemning, hormoner osv, og at barnet føler mye og ikke klarer å regulerer dette er normalt (om enn litt heftig å bevitne, spesielt når det ikke er ens eget barn). Så siden du fokuserer på at barnet oppfører seg uakseptabelt mener jeg virkelig at du ikke skal ha noe å si. Det du kunne kritisert er hvordan far velger å gjøre ting, men en 13-åring hadde skjønt om en endring kom fra deg uansett = krig. 

 

Foreslår særbo til barnet har flyttet ut, gjør ting sååå mye lettere ❤️ (valgte det selv)

Anonymkode: 7a075...fdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hadde flytta ut.

Anonymkode: fd036...6c0

Glad i mannen. Men dette er tungt. Barnet bruker strategisk manipulering for å få vilja sin. H*n griner seg til viljen hos mor OG far. Truer med å kontakte mor om h*n ikke får viljen sin her. 

Eiet bolig og er gift. Så er jo ikke bare å stikke heller..

Anonymkode: 1c2de...a3d

[AnonymBruker]

Hvor mye du deltar i oppdragelsen er helt opp til far. Dersom det er deres felles hjem, er det rimelig at dere har en felles standard på ting. Dere kan evt. bli enige om at det er han som tar seg av det rent praktisk og sier fra, selv om det er deres felles mening. Hvis dere bor sammen og du også eier del av denne boligen, er det jo også ditt hjem. 

Anonymkode: a5b0d...074

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (På 21.4.2022 den 20.43):

Glad i mannen. Men dette er tungt. Barnet bruker strategisk manipulering for å få vilja sin. H*n griner seg til viljen hos mor OG far. Truer med å kontakte mor om h*n ikke får viljen sin her. 

Eiet bolig og er gift. Så er jo ikke bare å stikke heller..

Anonymkode: 1c2de...a3d

Dette handler ikke om barnet, dette er en direkte konsekvens av far (kanskje mor også) sin oppførsel mot barnet. 
 

Ingen barn oppfører seg slik hvis foreldrene er flinke med grensesetting og å møte de følelsesmessig. Så jeg gjentar, oppførselen til barnet er en direkte konsekvens av at far ikke klarer å møte barnet på en normal måte. 
 

Når det er sagt så syntes jeg du skal ta en prat med far først. Si at dette er ikke et miljø du vil bo i, her syntes jeg du skal ta han skikkelig - han må stramme seg opp. Du burde også si at hvis dette skal bli bedre, må du også kunne irettesette barnet i ditt eget hjem. Normal folkeskikk forventes av en 13-åring, det forstår jo alle - men det er ikke enkelt for en 13-åring som helt tydelig ikke har fått den omsorgen hen trenger. 
 

Så da gjentar jeg for siste gang, denne oppførselen er en konsekvens av far sin unnvikelse. 

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (2 minutter siden):

Dette handler ikke om barnet, dette er en direkte konsekvens av far (kanskje mor også) sin oppførsel mot barnet. 
 

Ingen barn oppfører seg slik hvis foreldrene er flinke med grensesetting og å møte de følelsesmessig. Så jeg gjentar, oppførselen til barnet er en direkte konsekvens av at far ikke klarer å møte barnet på en normal måte. 
 

Når det er sagt så syntes jeg du skal ta en prat med far først. Si at dette er ikke et miljø du vil bo i, her syntes jeg du skal ta han skikkelig - han må stramme seg opp. Du burde også si at hvis dette skal bli bedre, må du også kunne irettesette barnet i ditt eget hjem. Normal folkeskikk forventes av en 13-åring, det forstår jo alle - men det er ikke enkelt for en 13-åring som helt tydelig ikke har fått den omsorgen hen trenger. 
 

Så da gjentar jeg for siste gang, denne oppførselen er en konsekvens av far sin unnvikelse. 

Å det kan du skrive utfra ett innlegg? De aller fleste  tenåringer går gjennom sånne perioder , helt uten  st alle foreldre har feilet

Anonymkode: e0940...a21

[AnonymBruker]

Jeg tenker dette barnet trenger en trygg og konsekvent forelder. 
Som stemor selv så har jeg og far i huset vært enig fra dag 1 at her bestemmer begge to. Jeg har en sønn og han en datter. Spør barnet om lov til noe så svarer jeg «jeg skal prate med far om det og se hva vi blir enige om først.» 

Er det småting og far er ute så avgjør jeg saken selv. Likedan når jeg er borte så bestemmer far og er det snakk om større saker så prater vi voksne sammen. 
Vi har tydelige regler hjemme. Vi skriker ikke eller smeller med dørene. Vi setter oss ned sammen å snakker om det. Hvorfor ble du lei deg nå? Hvorfor ble du sint? 
Så validerer vi alltid følelsene til ungene og forklarer at det kan være vanskelig å få et nei noen ganger. Vi forklarer alltid hvorfor vi sier nei. 
Jeg setter krav til ungene. Oppfører de seg hyggelig og tenker på andre i huset så blir det hyggeligere stemning. Da gjør vi koselige ting sammen og dagene blir triveligere. 
Det er helt greit å bli sint og lei seg, men sier at vi må bruke roligere ord. Fortelle oss voksne hvorfor de har slike følelser. For vi forstår ikke når de roper, skriker og slår. Dette har vi terpet på alltid. 
 

Ha klare regler i huset er alfa og omega. Voksne må ha samme roller i hjemmet uansett om man er biologisk forelder eller ei. 

Anonymkode: d1e41...9d4

[AnonymBruker]

Man må kunne ha en mening om oppdragelse. Hvis et barn skulle bo i mitt hjem, så er jeg en av dem som oppdrar “barnet”, selv om foreldrene har større ansvar og gjerne har det siste ordet. Jeg hadde ikke godtatt noe annet. 
Å ha et hjem boende i sitt hus innbærer jo å passe på og bruke sin tid, energi og kanskje penger på noen andres barn. Jeg ser på det som en oppdragerrolle og syns at det ville vært helt urimelig hvis man ikke kunne kommentere noe som helst om barnets oppførsel.

Hvis man begge har barn, skal man kun kunne irettesette egne, mens stesøsken slipper unna hver gang fordi deres biologiske forelder ikke er hjemme?! Det hadde jeg aldri godt med på.

 

Anonymkode: 93e23...c24

[AnonymBruker]

Stebarn skal selvsagt ikke slippe unna å bli oppdratt, og en stemor eller stefar har da for faen like mye vedkommende skulle ha sagt, i EGET hjem.

Er det noe som mangler i disse skrullete familiekonstellasjonene som "mine, dine og våre" er blitt, så er det TYDELIGE og GRENSESETTENDE voksne. 

Anonymkode: b442e...59c