Jeg er redd jeg ikke blir gravid

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har akuratt blitt 29 år, mannen er 33. Vi har forsøkt å bli gravide nå siden desember og selv om jeg vet det egentlig ikke er lenge så begynner det å gå veldig utover hvordan jeg føler det. Nå har det gått fra spenning og glede til masse kjipe tanker om at jeg ikke klarer å bli gravid. Jeg er frustrert over hvor lang tid dette tar. Har kolleger på litt over 30 år som har barn på barneskolen allerede, og vi har ingen. Redd for å bruke lang tid, måtte ha hjelp for å få det til og bli gammel mor.

Innerst inne så vet jeg disse tankene er teite. Det er mange som er iver 30 før de får sitt første barn og jeg ser jo ikke på de som gamle, men klarer ikke tenke at det gjelder meg og. 

Jeg har det siste året slanket meg aktivt. Har gått mye ned for å gjøre det enklere å bli gravid. Nå har jeg en BMI på 30,5 og vet at der gjør det  vanskeligere å bli gravid, men synes det er utrolig vanskelig å komme meg enda lenger ned. Jeg er sliten av slanking og har flyttet fokuset vekk fra kaloritelling og over til kontroll i hverdagen på porsjoner og sunn mat. Det føles mye bedre, men resulterer i at kiloene ikke raser ned. Dette stresser meg også.

Jeg synes det er vanskelig å snakke om det, men også vanskelig å ikke snakke om. Ingen rundt oss utenom ei god venninne vet at vi forsøker, og slik vil jeg ha det. Er så redd for å ikke få til at jeg ikke ønsker å prate med nærmeste familie om det. Men resultatet er også at man mister litt den oppbackinga man får av de rundt seg de dagene ting er ekstra tøft.

Jeg vet så godt at vi ikke har forsøkt lenge, men det føles som en evighet. Jeg er drittlei hormonene som kommer med å ha mensen. Før vi begynte å skulle prøve så hadde jeg ikke hatt mensen på flere år, og merker godt hvordan hormonene herjer i kroppen med jevne mellomrom. Akuratt nå synes jeg alt er dritt og jeg ser veldig mørkt på det. Andre dager klarer jeg å glede meg over friheten vi har som barnløse. 

Vet ikke helt hvor jeg vil, men har et behov for å bare tømme meg litt. Få satt litt ord på dette, og kanskje få noen oppmuntrende ord eller forståelse fra andre i samme situasjon eller dere som har vært der hvor det til slutt gikk bra? 

Anonymkode: 15dab...df5

[AnonymBruker]

Hvis du ikke hadde mensen så mye før og mensen mer nå, så kan det jo hende du har pcos, vi med pcos kan få mer regulert mens ved vektnedgang.

Jeg skjønner at du synes dette er vanskelig. Men det er som du sier, du har såvidt prøvd, så du synes egentlig bare det er vanskelig å vente, ikke at det har gått lang tid for det har det viiiiirkelig ikke. Det er ekstremt mange på dette forumet som er faktiske langtidsprøvere, med flere år. Jeg selv prøvde i et år før positiv test. 
 

Hvis dette stresser deg sånn og er så tungt, så bør du absolutt komle deg til privat gynekolog og ta en sjekk, det kan hjelpe deg til å forstå at du enten er helt frisk og at du bare må fortsette, de ytterst få får det til de første 1-2 månedene, eller så får du kanskje beskjed om at du har pcos eller noe annet, og da kan få hjelp med medisin.

Igjen - skjønner at du har det vanskelig fordi det er tungt å ikke få positiv test fordi man helst skulle hatt ungen igår når man har bestemt seg. Men gjør en innsats med å feks teste etter eggløsning, les deg opp på når ha sex for best sjanse, send evt mannen på testing - min gjorde det privat etter 6 mnd med glede og egen lommebok fordi han ønsker jo dette selv. Koster under 2000,-

Anonymkode: 30f55...b9a

[Frøken_lurepave]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei

Jeg har akuratt blitt 29 år, mannen er 33. Vi har forsøkt å bli gravide nå siden desember og selv om jeg vet det egentlig ikke er lenge så begynner det å gå veldig utover hvordan jeg føler det. Nå har det gått fra spenning og glede til masse kjipe tanker om at jeg ikke klarer å bli gravid. Jeg er frustrert over hvor lang tid dette tar. Har kolleger på litt over 30 år som har barn på barneskolen allerede, og vi har ingen. Redd for å bruke lang tid, måtte ha hjelp for å få det til og bli gammel mor.

Innerst inne så vet jeg disse tankene er teite. Det er mange som er iver 30 før de får sitt første barn og jeg ser jo ikke på de som gamle, men klarer ikke tenke at det gjelder meg og. 

Jeg har det siste året slanket meg aktivt. Har gått mye ned for å gjøre det enklere å bli gravid. Nå har jeg en BMI på 30,5 og vet at der gjør det  vanskeligere å bli gravid, men synes det er utrolig vanskelig å komme meg enda lenger ned. Jeg er sliten av slanking og har flyttet fokuset vekk fra kaloritelling og over til kontroll i hverdagen på porsjoner og sunn mat. Det føles mye bedre, men resulterer i at kiloene ikke raser ned. Dette stresser meg også.

Jeg synes det er vanskelig å snakke om det, men også vanskelig å ikke snakke om. Ingen rundt oss utenom ei god venninne vet at vi forsøker, og slik vil jeg ha det. Er så redd for å ikke få til at jeg ikke ønsker å prate med nærmeste familie om det. Men resultatet er også at man mister litt den oppbackinga man får av de rundt seg de dagene ting er ekstra tøft.

Jeg vet så godt at vi ikke har forsøkt lenge, men det føles som en evighet. Jeg er drittlei hormonene som kommer med å ha mensen. Før vi begynte å skulle prøve så hadde jeg ikke hatt mensen på flere år, og merker godt hvordan hormonene herjer i kroppen med jevne mellomrom. Akuratt nå synes jeg alt er dritt og jeg ser veldig mørkt på det. Andre dager klarer jeg å glede meg over friheten vi har som barnløse. 

Vet ikke helt hvor jeg vil, men har et behov for å bare tømme meg litt. Få satt litt ord på dette, og kanskje få noen oppmuntrende ord eller forståelse fra andre i samme situasjon eller dere som har vært der hvor det til slutt gikk bra? 

Anonymkode: 15dab...df5

Først og fremst vil jeg si at jeg forstår deg veldig godt og vet åssen det er i hver syklus få bekreftet at man igjen ikke har lyktes! Det er tøft å være prøver og jeg hadde aldri trodd selv at det skulle være så vanskelig å få barn.. Du sier jo selv at du vet at dere ikke har prøvd lenge, og det har dere jo ikke, men det betyr ikke at du ikke har lov til å føle deg oppgitt og lei for det. 

Vi prøvde i 1 år med første, men det gikk aldri. Gikk til slutt privat og fant endelig en veldig flink gynekolog som satte meg på medisiner + hormonkur. Da satt det på første forsøk, men det hadde da gått 1,5 år. 

Nå har det gått 25 mnd siden vi begynte å prøve på nr. 2 og uansett hvor mange hormonkurer jeg går på, så går det ikke! Det er helt forferdelig og man blir som du sier drittlei av all denne ventetida! 

Det er helt supert at du har tatt tak og gått ned mye i vekt. Uansett hva nåvekta di er, så er BMI på 30 bra å komme ned til. 
Har dere i det heletatt sjekket dere? Kanskje du f.eks har PCO/PCOS som gjør at det er både vanskelig for deg å bli gravid pga. manglende eggløsning, og det å gå ned i vekt like fort som det er for de som ikke har diagnosen. Jeg har selv PCO og sjelden eggløsning av meg selv, derav hormonkur og eggløsningssprøyte. Vet også veldig godt hvordan det er å prøve å gå ned i vekt med den diagnosen. 

Anbefaler deg å bestille en time hos en gynekolog, gjerne privat hvis dere har råd og mulighet til det. Da kan de ta en grundig sjekk av både deg og mannen (sædprøve) for at du kanskje da kan senke skuldrene litt etter å ha fått litt svar. Jeg sier ikke at noe er galt, for all del kan alt være bra, men da får du det bekreftet. Da er det "bare" å ta tida til hjelp. Det er vanlig å bruke opptil 1 år med å bli gravid selv når du er frisk, men dette vet du sikkert.  

Masse lykke til og bare spør om det er noe du lurer på🌺

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Hvis du ikke hadde mensen så mye før og mensen mer nå, så kan det jo hende du har pcos, vi med pcos kan få mer regulert mens ved vektnedgang.

Jeg skjønner at du synes dette er vanskelig. Men det er som du sier, du har såvidt prøvd, så du synes egentlig bare det er vanskelig å vente, ikke at det har gått lang tid for det har det viiiiirkelig ikke. Det er ekstremt mange på dette forumet som er faktiske langtidsprøvere, med flere år. Jeg selv prøvde i et år før positiv test. 
 

Hvis dette stresser deg sånn og er så tungt, så bør du absolutt komle deg til privat gynekolog og ta en sjekk, det kan hjelpe deg til å forstå at du enten er helt frisk og at du bare må fortsette, de ytterst få får det til de første 1-2 månedene, eller så får du kanskje beskjed om at du har pcos eller noe annet, og da kan få hjelp med medisin.

Igjen - skjønner at du har det vanskelig fordi det er tungt å ikke få positiv test fordi man helst skulle hatt ungen igår når man har bestemt seg. Men gjør en innsats med å feks teste etter eggløsning, les deg opp på når ha sex for best sjanse, send evt mannen på testing - min gjorde det privat etter 6 mnd med glede og egen lommebok fordi han ønsker jo dette selv. Koster under 2000,-

Anonymkode: 30f55...b9a

Vi har blitt enige om å ta en privat sjekk på begge i sommer om vi ikke er gravide. Jeg vet det er mange langtidsprøvere her, noe som gir meg trøst, men også får meg til å føle meg sutrete som bare er i starten. Mannen begynner selv å bli utålmodig og er redd det skal være noe galt med han, så det var hans forslag. Det kostet ikke mye å få sjekket begge privat så vi, og er jo godt å bare få tatt en sjekk på om alt er som det skal. 

På p-piller mistet jeg mensen pga pillene. Fikk regelmessig mens med en gang jeg sluttet. Jeg har gått flere år helt uten mens og uten de store hormonsvingningene på pillene, uten er jeg rett tilbake til normalen, så tror nok ikke jeg har pcos.

Jeg tester for eggløsning hver måned. Testa ikke forrige måned, da fulgte jeg kalenderen også hadde vi sex annenhver dag den perioden jeg stod som fruktbar (det var veldig deilig å bare droppe el-testing). Denne perioden kom mensen litt tidligere (sikkert pga en flytur) og jeg kommer nå til å ta el-tester for sikkerhetsskyld. 

Har lest meg opp her inne på hva andre gjør og fått masse tips ved å lese andres spørsmål, samtidig som jeg snakket med legen noen måneder før vi begynte å prøve (vi planla jo barn en god stund før vi kjente oss klare for å prøve). Mulig det er viten om at vi snakket om å få barn i fremtiden i over ett år før vi begynte å prøve, og at vi snakket ekstra mye om det før prøvingen startet også, er med på å gjøre at det føles som vi har prøvd så uendelig lenge. Det har vært en lang prossess for min del å gå fra samtaler om at kanskje en dag til å faktisk ende opp med å prøve. 
 

Tusen takk for svar. 

Anonymkode: 15dab...df5

[AnonymBruker]

Frøken_lurepave skrev (7 minutter siden):

Først og fremst vil jeg si at jeg forstår deg veldig godt og vet åssen det er i hver syklus få bekreftet at man igjen ikke har lyktes! Det er tøft å være prøver og jeg hadde aldri trodd selv at det skulle være så vanskelig å få barn.. Du sier jo selv at du vet at dere ikke har prøvd lenge, og det har dere jo ikke, men det betyr ikke at du ikke har lov til å føle deg oppgitt og lei for det. 

Vi prøvde i 1 år med første, men det gikk aldri. Gikk til slutt privat og fant endelig en veldig flink gynekolog som satte meg på medisiner + hormonkur. Da satt det på første forsøk, men det hadde da gått 1,5 år. 

Nå har det gått 25 mnd siden vi begynte å prøve på nr. 2 og uansett hvor mange hormonkurer jeg går på, så går det ikke! Det er helt forferdelig og man blir som du sier drittlei av all denne ventetida! 

Det er helt supert at du har tatt tak og gått ned mye i vekt. Uansett hva nåvekta di er, så er BMI på 30 bra å komme ned til. 
Har dere i det heletatt sjekket dere? Kanskje du f.eks har PCO/PCOS som gjør at det er både vanskelig for deg å bli gravid pga. manglende eggløsning, og det å gå ned i vekt like fort som det er for de som ikke har diagnosen. Jeg har selv PCO og sjelden eggløsning av meg selv, derav hormonkur og eggløsningssprøyte. Vet også veldig godt hvordan det er å prøve å gå ned i vekt med den diagnosen. 

Anbefaler deg å bestille en time hos en gynekolog, gjerne privat hvis dere har råd og mulighet til det. Da kan de ta en grundig sjekk av både deg og mannen (sædprøve) for at du kanskje da kan senke skuldrene litt etter å ha fått litt svar. Jeg sier ikke at noe er galt, for all del kan alt være bra, men da får du det bekreftet. Da er det "bare" å ta tida til hjelp. Det er vanlig å bruke opptil 1 år med å bli gravid selv når du er frisk, men dette vet du sikkert.  

Masse lykke til og bare spør om det er noe du lurer på🌺

Takk for svar. Som jeg skrev til den andre personen så mistenker jeg ikke pcos på noen måte, har liksom ingen tegn på det. Raste ned i vekt. Gått ned i to omganger og har til sammen gått ned litt over 30kg siden 2019. Tror vel det er den store nedgangen som gjør at det nå går fryktelig sakte. 
 

Tusen takk for svar. Det er noe med hvor innmari godt det er å få en bekreftelse på at man ikke er alene om å føle hele greia som dritt til tider. Jeg forsøker virkelig å nyte livet som barnløs, jeg gruer meg jo litt til den delen av livet hvor jeg ikke lenger kan prioritere hva jeg vil der og da først, men må planlegge mye mer. Gruer meg litt til å ikke kunne dra på trening med mannen og ha den samme hverdagen med han lenger. Samtidig har jeg også kommet dit hvor ønsket om å bli gravid er mye større enn jeg noen gang trodde det skulle bli. Selv om det da kan føles moe frustrerende å lese om alle som må prøve lenge, og gjerne ett år, er det også godt å lese om de samme fordi man da ikke er alene om å ikke få det til med en gang. 

Anonymkode: 15dab...df5

[AnonymBruker]

Som du vet så er det normalt at det tar litt tid  Siden du har regelmessig mens så er det mer sannsynlig at det ikke er noe problem hos deg. Men hos han, der må man jo ta en analyse for å sjekke ståa. Hvis han er bekymret så er det ikke dumt å få sjekket kvaliteten.

Anonymkode: d920f...63a

[AnonymBruker]

Har du merket deg når du har eggløsnings-slim? Det er et bedre tegn på at "nå kommer egget" enn noen kalender. Nevnte dette for en venninne som slet med å bli gravid, og hun hadde aldri ant at det var noe man kunne se forskjell på i løpet av syklusen. Så fortalte jeg henne det, se etter det glassklare, rikelige eggløsningsslimet og hopp til sengs med mannen når du ser det i trusene dine eller får det på dopapiret når du har tisset. (Og pang, snart etter var hun gravid.)

Så spørsmålet mitt er altså som innledningsvis; har du merket deg det hos deg, det sikreste tegnet på eggløsning?

Anonymkode: 57663...cdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har du merket deg når du har eggløsnings-slim? Det er et bedre tegn på at "nå kommer egget" enn noen kalender. Nevnte dette for en venninne som slet med å bli gravid, og hun hadde aldri ant at det var noe man kunne se forskjell på i løpet av syklusen. Så fortalte jeg henne det, se etter det glassklare, rikelige eggløsningsslimet og hopp til sengs med mannen når du ser det i trusene dine eller får det på dopapiret når du har tisset. (Og pang, snart etter var hun gravid.)

Så spørsmålet mitt er altså som innledningsvis; har du merket deg det hos deg, det sikreste tegnet på eggløsning?

Anonymkode: 57663...cdc

Det slimet alle snakker om som er glassaktig merker jeg ikke så godt til. Jeg merker at jeg blir våtere slik at jeg må bruke truseinnlegg i perioden rundt eggløsning, og har også fått dette bekreftet gjennom el-testing. Men det glassaktige slimet som kan dras i merker jeg dessverre ikke. 
Så sant tiden rekker til vil vi nok prøve å ha sex annenhver dag den perioden jeg i teorien skal være mest fruktbar denne runden også, mest for å roe nes stresset mitt rundt å treffe akuratt. Men siden jeg ikke bar hatt samme syklus som før tar jeg også el-tester nå. 
 

Takk for tips. 😊

Anonymkode: 15dab...df5

[AnonymBruker]

For oss tok det tre år med førstemann. Han ble til med Ivf, på første forsøk. De fant ingenting galt med meg eller mannen. Med søskenforsøket tok det to ivf forsøk, da var jeg blitt 40 år. 

Prøveprosessen er tøff når en står i det. Livet står på en måte på vent. Jeg er sikker på at det løser seg for dere, forhåpentligvis fort ❤

 

Anonymkode: 7203c...d1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

For oss tok det tre år med førstemann. Han ble til med Ivf, på første forsøk. De fant ingenting galt med meg eller mannen. Med søskenforsøket tok det to ivf forsøk, da var jeg blitt 40 år. 

Prøveprosessen er tøff når en står i det. Livet står på en måte på vent. Jeg er sikker på at det løser seg for dere, forhåpentligvis fort ❤

 

Anonymkode: 7203c...d1e

Har du møtt noen kommentarer eller føler du noe på alderen din? 

Jeg håper virkelig ikke du tar det ille opp, men alderen er det som stresser meg mest, og kanskje det som er best med denne forumdelen på KG. Her inne så er brukerne så veldig klare på at det ikke er noe stress å være godt over 30, mens jeg føler veldig på at jeg snart er 30 og begynner å bli gammel. Alderen stresser meg nok aller mest oppi dette...

Anonymkode: 15dab...df5

[AnonymBruker]

Jeg er selv 31 (32 i år) og heldig som er gravid nå. Men for oss tok det ett år fra jeg tok ut hormonspiralen til det satt. Vi valgte å ikke ta el-tester men bare nyte livet med sex rundt tre ganger i uken. 
 

prøv å roe ned å nyte livet som kjærester også ta dere en felles sjekk rett over sommeren om ingenting har skjedd før da. 
 

Anonymkode: 48a95...548

[AnonymBruker]

Slanket deg til 30,5 bmi? Da er du fortsatt stor, da. Og overvekt gjør det vanskeligere å bli gravid.... Fortsett slankinga så blir det ihvertfall litt lettere...

Anonymkode: f8cdc...1c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Slanket deg til 30,5 bmi? Da er du fortsatt stor, da. Og overvekt gjør det vanskeligere å bli gravid.... Fortsett slankinga så blir det ihvertfall litt lettere...

Anonymkode: f8cdc...1c4

Jeg vet det. Jobber med saken, men det går mye saktere nå. Det stresser meg også, men orker ikke leve med kaloritelling nå. Vet godt at overvekt har betydning, og nettop det som gjorde at jeg tok tak nå når jeg startet opp på ny runde med slanking. 🙂

Anonymkode: 15dab...df5

[AnonymBruker]

Til det med eggløsningsslim; det er faktisk ikke alle som har synlig i like stor grad, så synes rådet ditt er missvisendes. Veldig kjekt at det fungerte for deg ☺️ Men det fungerer dessverre ikke for alle, og da er det kjipt om man føler det er noe galt fordi andre har det jo. 
 

Og dette ts er grunnen til at å spørre om hjelp/råd/tips her kan være farlig. Du vil få høre alt og det vil kanskje bare gjøre deg mer stresset, dessverre.

Anonymkode: 30f55...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Til det med eggløsningsslim; det er faktisk ikke alle som har synlig i like stor grad, så synes rådet ditt er missvisendes. Veldig kjekt at det fungerte for deg ☺️ Men det fungerer dessverre ikke for alle, og da er det kjipt om man føler det er noe galt fordi andre har det jo. 
 

Og dette ts er grunnen til at å spørre om hjelp/råd/tips her kan være farlig. Du vil få høre alt og det vil kanskje bare gjøre deg mer stresset, dessverre.

Anonymkode: 30f55...b9a

Dette var en fin oppklaring. For egen del er det jo noe synlig mtp at jeg er mer våt rundt eggløsning, men var ikke klar over at dette slimet ikke er like synlig for alle. Har tenkt for min egen del at jeg kanskje bare ikke klarer å se det selv og har heldigvis ikke stresset mer over det siden jeg kan ta el-tester. 😊

Takk for oppklaring. 

Anonymkode: 15dab...df5

[AnonymBruker]

Har dere kun hatt sex rundt når du tror du har eggløsning? En ting å anbefale er å ha sex minst annenhver dag fra ca en uke etter mens og ut perioden hvis du ikke vil teste for eggløsning. 

Anonymkode: e7ad0...504

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har dere kun hatt sex rundt når du tror du har eggløsning? En ting å anbefale er å ha sex minst annenhver dag fra ca en uke etter mens og ut perioden hvis du ikke vil teste for eggløsning. 

Anonymkode: e7ad0...504

Jeg har testet for eggløsning hver periode, utenom forrige periode. Da hadde vi sex annenhver dag fra kalenderen mente jeg begynte å bli fertil (som er 6 dager før forventet eggløsning) og stoppet med ofte sex tre dager etter forventet eggløsning. Denne perioden kommer jeg til å ta el-tester for å forsikre meg om at vi treffer da mensen kom noen dager før forventet. 

Anonymkode: 15dab...df5