Familieforhold som er dårlige, sliter

[AnonymBruker]

Kort fortalt har jeg blitt utsatt for overgrep av et nært familiemedlem. (Vi har ikke kontakt) Min mor og søster tror meg ikke, og det har gjort at vi ikke har et bra forhold i dag. Min søster har jeg ikke snakket med på lenge, da hun ga uttrykk (på en ikke så hyggelig måte) at hun ikke trodde meg. Mamma har jeg bestandig opplevd som kald og hun ga meg ørefiker og truet med bank da jeg var barn (blant annet). Nå snakker vi sjeldent, jeg prøver å opprettholde en viss kontakt, men min mor tar aldri initiativ. Er også lei av å være den som prøver.. 
 

Jeg er ikke perfekt, langt i fra. Men jeg sliter så innmari med dette. Tenker på det hver dag. Føler at jeg «fortjener» å bli behandlet dårlig, har mye dårlig samvittighet. Jeg sliter med tanken på at det er flere familiemedlemmer jeg ikke har kontakt med, for det er jo ikke «slik det skal være» Jeg kunne ønske det gikk an å i hvert fall ha litt kontakt med familien.. jeg har gitt opp at de faktisk skal tro meg, men kunne ønske vi kunne snakke om «normale» ting. Føler veldig mye på at dette er mitt ansvar å rydde opp i, det var tross alt jeg som brøt kontakten..

Noen med erfaringer og råd fra lignende situasjoner? Hva kan jeg gjøre for å komme meg videre i livet og slutte å sørge? Jeg går til psykolog.

Anonymkode: 8ca21...a59

[AnonymBruker]

Du kan ikke forandre, dem. De vil alltid være sånn. Alle familier har sitt sorte får, og de har gjort deg til sitt. Kan tenkes din søster ikke tror deg fordi hun vil ha nærhet og innpass hos din mor. Antar at du ikke har anmeldt voldtekten. Jeg tror desverre at det er lite du kan gjøre. Så her må du velge for deg selv konkret hva du går for. Å jatte med, gir deg et visst i pass hos de. Kutte de helt ut eller prøve på god kontakt et par ganger i året. 

Det idylliske livet man drømmer om, er bare en fantasi, du kan ikke endre noen om de ikke vil det selv. Det kant jeg ikke ut før jeg selv er ødelagt, de har fått gjort så mye stygt mot meg, at uansett hvor mye jeg vil prøve, så klarer jeg ikke tanken på det. Og livet. Itt har aldri vært bedre, før jeg bestemte meg for max begrenset kontakt. Hos den andre er det 0 kontakt utover det vi må. Det hjalp å skrive meldinger til sistnevnte, men funket bare i perioder. 

Skal du prøve å skrive ned noe, så anbefaler jeg brev, konvolutt og posten. 

 

Anonymkode: b2849...d33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du kan ikke forandre, dem. De vil alltid være sånn. Alle familier har sitt sorte får, og de har gjort deg til sitt. Kan tenkes din søster ikke tror deg fordi hun vil ha nærhet og innpass hos din mor. Antar at du ikke har anmeldt voldtekten. Jeg tror desverre at det er lite du kan gjøre. Så her må du velge for deg selv konkret hva du går for. Å jatte med, gir deg et visst i pass hos de. Kutte de helt ut eller prøve på god kontakt et par ganger i året. 

Det idylliske livet man drømmer om, er bare en fantasi, du kan ikke endre noen om de ikke vil det selv. Det kant jeg ikke ut før jeg selv er ødelagt, de har fått gjort så mye stygt mot meg, at uansett hvor mye jeg vil prøve, så klarer jeg ikke tanken på det. Og livet. Itt har aldri vært bedre, før jeg bestemte meg for max begrenset kontakt. Hos den andre er det 0 kontakt utover det vi må. Det hjalp å skrive meldinger til sistnevnte, men funket bare i perioder. 

Skal du prøve å skrive ned noe, så anbefaler jeg brev, konvolutt og posten. 

 

Anonymkode: b2849...d33

Takk for svar! Så fint du har et bedre liv uten kontakt/med minimal kontakt ❤️ 

Helt riktig at man ikke kan endre noen. Har sluttet å tro det. Problemet mitt er at jeg føler ting kan endre seg om vi prater om det.. eller ja, jeg vet ikke. Jeg vet at familiemedlemmet nekter det som har skjedd. De vil at vi skal prate om det, men jeg vet ikke om jeg ser hensikten. Jeg vil gjerne ha litt kontakt enn ingen kontakt, men synes også det er vanskelig. 
 

Føler jeg har stelt i stand alt dette  Jeg har en sånn vond klump inni meg selv hele tiden. Den spiser meg opp. 

Anonymkode: 8ca21...a59

[AnonymBruker]

Du vet sannheten om hva som skjedde, og det er naturlig og på sin plass at du søkte støtte hos familien din. At de ikke har møtt deg på det, og gitt deg den omsorgen du fortjener, er deres feil. Du har ikke gjort noe som helst galt, men jeg tror dessverre at de bare ikke greier å håndtere det. Det er ikke din feil.

Anonymkode: a8f73...cc9

[SmuleSMitt]

Hurters can`t be healers. Når mor og søster ikke tror på deg, attpåtil har mor alltid vært kald mot deg, er de med på å skade deg.

Det er ikke hos de du skal søke anerkjennelse og støtte. De kan ikke gi deg det du trenger. Mor og søster er avhengige av å leve i sin egen boble og klarer ikke romme din smerte. De er følelsesmessige analfabeter og har nok med seg selv. 

Det beste du kan gjøre er å investere i deg selv og relasjoner til andre, bruk tid på å bli godt kjent med folk og ha gode grenser. Hvis du absolutt vil ha kontakt med mor og søster, ikke forvent noenting fra de. Jobb i terapi med å akseptere at eventuell kontakt med de aldri vil gi deg det du håper på. 

[AnonymBruker]

SmuleSMitt skrev (6 minutter siden):

Hurters can`t be healers. Når mor og søster ikke tror på deg, attpåtil har mor alltid vært kald mot deg, er de med på å skade deg.

Det er ikke hos de du skal søke anerkjennelse og støtte. De kan ikke gi deg det du trenger. Mor og søster er avhengige av å leve i sin egen boble og klarer ikke romme din smerte. De er følelsesmessige analfabeter og har nok med seg selv. 

Det beste du kan gjøre er å investere i deg selv og relasjoner til andre, bruk tid på å bli godt kjent med folk og ha gode grenser. Hvis du absolutt vil ha kontakt med mor og søster, ikke forvent noenting fra de. Jobb i terapi med å akseptere at eventuell kontakt med de aldri vil gi deg det du håper på. 

Enig ❤️ traumebehandling hjalp meg 💜 varm klem til deg ts ❤️❤️❤️❤️❤️❤️

Anonymkode: 937f6...237

[AnonymBruker]

Takk for omsorgsfulle svar fra dere❤️
 

Det er sant det med at hurters can’t be healers, det har jeg faktisk hørt før, men kanskje ikke tenkt på det i min sammenheng. Det er en liten trøst å innse det. 
Jeg har kanskje hatt litt store forventninger til hva man kan håpe på fra familie også .. Man vil jo gjerne please sine foreldre, og det at jeg har gjort min mor misfornøyd gjør nok at jeg føler meg veldig mislykket og føler skyld. Og den vonde klumpen i magen er der hele tiden. 

 

Anonymkode: 8ca21...a59

[Curiousine]

AnonymBruker skrev (På 21.4.2022 den 5.39):

Kort fortalt har jeg blitt utsatt for overgrep av et nært familiemedlem. (Vi har ikke kontakt) Min mor og søster tror meg ikke, og det har gjort at vi ikke har et bra forhold i dag. Min søster har jeg ikke snakket med på lenge, da hun ga uttrykk (på en ikke så hyggelig måte) at hun ikke trodde meg. Mamma har jeg bestandig opplevd som kald og hun ga meg ørefiker og truet med bank da jeg var barn (blant annet). Nå snakker vi sjeldent, jeg prøver å opprettholde en viss kontakt, men min mor tar aldri initiativ. Er også lei av å være den som prøver.. 
 

Jeg er ikke perfekt, langt i fra. Men jeg sliter så innmari med dette. Tenker på det hver dag. Føler at jeg «fortjener» å bli behandlet dårlig, har mye dårlig samvittighet. Jeg sliter med tanken på at det er flere familiemedlemmer jeg ikke har kontakt med, for det er jo ikke «slik det skal være» Jeg kunne ønske det gikk an å i hvert fall ha litt kontakt med familien.. jeg har gitt opp at de faktisk skal tro meg, men kunne ønske vi kunne snakke om «normale» ting. Føler veldig mye på at dette er mitt ansvar å rydde opp i, det var tross alt jeg som brøt kontakten..

Noen med erfaringer og råd fra lignende situasjoner? Hva kan jeg gjøre for å komme meg videre i livet og slutte å sørge? Jeg går til psykolog.

Anonymkode: 8ca21...a59

Nå har jeg ikke opplevd det samme som deg, men jeg har opplevd overgrep av en jeg kjente . De endrer seg nok ikke, å det er ikke din plass å rydde opp når de er sånn. hva med å snakke med noen profesjonelle om alt du har opplevd? Det tar tid å komme gjennom det å da er det ofte godt å snakke med noen om det.

 

 Stor klem til deg ❤️❤️❤️

 

 

[AnonymBruker]

Curiousine skrev (9 minutter siden):

Nå har jeg ikke opplevd det samme som deg, men jeg har opplevd overgrep av en jeg kjente . De endrer seg nok ikke, å det er ikke din plass å rydde opp når de er sånn. hva med å snakke med noen profesjonelle om alt du har opplevd? Det tar tid å komme gjennom det å da er det ofte godt å snakke med noen om det.

 

 Stor klem til deg ❤️❤️❤️

 

 

Klem til deg også som har opplevd lignende❤️ 
 

Jeg går til psykolog. Vi arbeider sammen.   Jeg har innsett at jeg har ødelagt en del for meg selv ved å tenke at jeg har skyld. At jeg er den «slemme» som oppfører meg slik. Familien signaliserer så tydelig at jeg liksom er det. Kunne ønske min familie ikke hadde slik makt over meg. Prøver å finne en løsning. Takk for at du bryr deg❤️

Anonymkode: 8ca21...a59