Et tredje barn når de to andre begynner å bli store?

[AnonymBruker]

Hei! Vi har under siste tenkt på et tredje barn. Veier opp fordeler og ulemper. Barna begynner å bli store. 9 og 6 år, så det blir litt som å begynne på ny. Samtidig frister der litt med et barn til. 
 

Dere med tre barn og litt aldersforskjell mellom de tre. Hvordan har det vært? Håper det er enklere/ mindre sjalusi når de to andre er såpass store. Hører gjerne dere erfaringer:) 

Anonymkode: 1f849...a1a

[AnonymBruker]

Er selvfølgelig kos, men samtidig litt styr mtp aldersforskjellen, de er aldri interessert i det samme, det de 2 største kan og vil kan ikke den minste etc. Så vet ikke om jeg hadde gjort det hvis jeg kunne velge på nytt nei.

Anonymkode: fbdc3...ff7

[AnonymBruker]

Var for det meste kos for oss og de eldre søskene🥰

Anonymkode: baf70...2a0

[AnonymBruker]

Enig med den over. Og ja man ka  ta med baby på alle ting... Men amming og soving og baby setter også hele familien litt tilbake, feks på ferie eller uansett....

Hehehehe har baby 3 nå og han henger jo med rundt men han har også behov og var ikke veldig kult i påsken når alle var i bakken og koste seg og jeg var stuck i bunnen med en baby... Men det er jo bare nå noen år 

Anonymkode: 43f26...c52

[AnonymBruker]

Hadde aldri gjort det 🙈🙈

Anonymkode: 0ca6d...dbf

[AnonymBruker]

Mine var 7 og 4 da minste kom. Nå er minste bare et år, men foreløpig synes de det bare er stas. Er noe helt annet å ha baby med to større barn i hus, de er god underholdning for minste samtidig som de klarer det meste selv. Men ferier blir jo ikke like enkelt, og man mister mye frihet på nytt. 

Anonymkode: 78ff7...284

[Mooza]

Det verste for min del med de yngste er når de blir ungdommer, og de andre barna er voksne og flyttet ut. Det er nok  litt avhengig av ungdommen selvsagt, men ungdommer må følges opp. Rutiner må det være, og det må være en trygg familie. 

Jeg er litt klar etter 25 år til å tenke på meg selv, og har planer.  Jeg har aldri trodd det skulle bli et problem når de var små, men vi kjenner det nå at vi er litt "ferdig". 

 

[AnonymBruker]

Jeg/Vi tenker mye på det samme. Barna her er også 9 og 6år. Liker godt hvor selvstendige og sammensveiset de to har blitt, samtidig som jeg/vi alltid har ønsket meg/oss flere barn.

Følger denne tråden for pros and cons.

Anonymkode: 13ad1...8c6

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Hei! Vi har under siste tenkt på et tredje barn. Veier opp fordeler og ulemper. Barna begynner å bli store. 9 og 6 år, så det blir litt som å begynne på ny. Samtidig frister der litt med et barn til. 
 

Dere med tre barn og litt aldersforskjell mellom de tre. Hvordan har det vært? Håper det er enklere/ mindre sjalusi når de to andre er såpass store. Hører gjerne dere erfaringer:) 

Anonymkode: 1f849...a1a

5 og 6 år mellom tredjemann og de første to. Veldig fornøyd med valget. Svangerskapet var veldig fint, avslappende med to eldste. Barsel gikk som en drøm. Vi felte noen tårer når det nærmet seg slutten til og med. Permisjon, jeg brukte så mye kvalitetstid med barna. De passet babyen, jeg kunne alltid lage middag, gå på do, dusje haha. Det var myyye mer stress med første og andremann.

Det beste valget ihvertfall. Det anbefales.

Anonymkode: 25bed...f52

[AnonymBruker]

Jeg er dette tredje barnet. Søsknene mine var forholdsvis store da jeg kom. Og mitt råd er: ikke gjør det.

Jeg var mye av tiden alenebarn noe jeg hatet. Måtte være med på ferier uten søsknene mine og hadde det utrolig kjedelig. Jeg er alltid «lillesøsteren», til og med i dag når vi alle er voksne. Det er jeg som er den lille og dumme. De har hatt det veldig mye moro ut uten meg fordi jeg har alltid vært for liten, og nå har de et bånd jeg ikke kan trenge meg inn i. Jeg er glad i dem og de er glade i meg, men aldersforskjellen var så stor at vi hadde ingen barndom sammen og det et tydelig i dag. 

Vær fornøyd med de to du har. 

Anonymkode: 00edc...381

[AnonymBruker]

Jeg er også en tredjemann-attpåklatt, mitt råd er å gjøre det!
 

Mine søsken er 8 og 10 år eldre enn meg. Det var null søskensjalusi og null krangling i oppveksten. Jeg var aldri en «konkurrent» (det var mye konkurranse de to i mellom som var så like i alder). Vi var liksom på helt ulike plan, så vi kranglet ikke om leker, oppmerksomheten, hvem som skulle sitte fremme i bilen, hvem sin tur det var og alle de klassiske søskengreiene.. De likte å dulle med meg og passe på meg, de var liksom så store at de hadde en omsorgsrolle for meg. Det var veldig stas med en lillesøster de kunne lære ting   

Følte meg ikke som et enebarn, de bodde jo hjemme med meg til jeg var 10-12 år. Jeg «hang på» på ferier, turer osv. Man er ulike, men det er også mye som man kan gjøre som familie. Man liker badeland og Disneyland enten man er 5 eller 14 år  

Anonymkode: 8daad...474

[AnonymBruker]

Jeg er 8 år yngre enn eldre søsken. Vi fikk aldri noe vanlig søskenforhold, på grunn av aldersforskjellen. Vi lekte ikke sammen. Delte ikke opplevelser. Ble også fungerende enebarn da jeg var 10. Det sagt, så hadde jeg en fin barndom uansett. 

Anonymkode: b72f7...c82

[AnonymBruker]

Vi prøver på nr 3 og de 2 andre er 5 og 8 år. Har selv vokst opp som eldst med ett søsken i nær alder og en attpåklatt som er 8 år yngre enn meg. Har ikke noe vanlig søskenforhold til yngste, og syns synd på yngste som voks opp som enebarn og ikke fikk oppleve å ha nære søsken i oppveksten. Derfor er planen ett barn nr 4 i nær alder til nr 3 om vi får det til. 

Anonymkode: 0852a...2b3

[AnonymBruker]

Det er 10 år mellom meg og min søster. Vi ses ukentlig og har mye til felles. 10 år er ikke så stor forskjell nå som vi er voksne  Og da jeg var liten var det kult å ha en så stor og kul søster å se opp til, husker når hun var russ feks, det var stas! Og at hun kunne kjøre meg og venninnene mine når hun hadde billappen. Mye kulere enn å bli kjørt av foreldre 😂 Og jeg forstår ikke hvordan man blir «enebarn» av å ha eldre søsken, jeg hadde jo nær sagt alle mine barneår i samme hus som dem. Vi så hverandre daglig liksom. Man spiser middag sammen, reiser på ferie sammen, feirer jul sammen osv. uansett om man ikke er jevngamle. 

Det er mange fordeler med eldre søsken også, min søster lærekjørte med meg feks. Og jeg ble tante allerede i ungdomskolealderen  Vi har alltid hatt jevnlig kontakt på telefon, familiemiddager, som tante til hverandres barn osv. etter at vi ble voksne. Og som søstre, vi er jo vokst opp i samme familie med samme foreldre og har jo et felles fundament der. 

Anonymkode: 8daad...474

[Vera Vinge]

Vi har seks år mellom den eldste og den yngste, og fire år mellom nr to og nr tre. Aldersforskjellen mellom den mellomste og den yngste er jo ikke så stor, men for å ta seks års aldersforskjell, så gjør jeg meg jo noen refleksjoner. Det er ikke det samme likeverdige forholdet som de to eldste, som på mange måter har framstått mer eller mindre jevngamle (nr to har vært ganske framme på mye, og har virket eldre enn alderen sin). Men nr en (nå 10 år) og nr tre (4 år) er veldig nære likevel, selv om det er på en annen måte. De liker mye av de samme tingene og er veldig glade i hverandre og opptatt av hverandre. De leker noe sammen, men klart det også blir en del at den eldste hjelper den yngste. De liker en del av de samme tv-programmene, og vil gjerne gjøre de samme tingene på ferier. Så langt har jeg ikke opplevd det som et problem å finne felles aktiviteter alle barna liker, selv om vi i blant ser at det er best å ta dem med på ulike ting også i ferier. Men klart mye sikkert også handler om at de stort sett er vennlige mot hverandre, den eldste er tålmodig med lillebror og lillebror er «konstruktiv» i leken (innordner seg i de stores lek framfor å herje og ødelegge for de andre). Søskenflokker er jo så forskjellige, og ting kan forandre seg med alderen. 
 

Og for meg som mor var det virkelig noe helt annet å ha en baby når de andre var en del eldre. Til tross for at den yngste hadde refluks. Det var så mye greiere når de andre to klarte mye selv, kunne vente på tur osv, pluss at jeg da var en ganske erfaren forelder og hadde enda mer ro på ting.