Plutselig utmattet

[AnonymBruker]

Jeg er midt i småbarnslivet, men tror kanskje jeg har vært sånn før og.
 

Kan gå fra et relativt normalt aktivitetsnivå til å plutselig våkne opp helt utmattet. Der jeg er kroppslig sliten, som om jeg er kraftløs i musklene og har problemer med selv enkle oppgaver. I tillegg til å være helt mentalt utslitt også, at alt går litt sent på en måte. Jeg blir også litt svimmel og Blir altså helt utmattet og har verken lyst eller ork til noe som helst. Litt som en influensa.  i tillegg blir jeg i dårlig humør pga. (sannsynligvis pga. manglende evne til å få gjort det jeg må - altså deppa.) 
 

er dette normalt? Jeg føler det er mer enn vanlig slitenhet. Men kanskje alle har det sånn? Det kommer i perioder og kan vare fra en dag til uker. 

Anonymkode: 4d524...d4c

[litle_my]

Har du oppsøkt lege med plagene? Fått sjekket jern, b12, d-vitamin, TSH, T4 osv med blodprøve?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er midt i småbarnslivet, men tror kanskje jeg har vært sånn før og.
 

Kan gå fra et relativt normalt aktivitetsnivå til å plutselig våkne opp helt utmattet. Der jeg er kroppslig sliten, som om jeg er kraftløs i musklene og har problemer med selv enkle oppgaver. I tillegg til å være helt mentalt utslitt også, at alt går litt sent på en måte. Jeg blir også litt svimmel og Blir altså helt utmattet og har verken lyst eller ork til noe som helst. Litt som en influensa.  i tillegg blir jeg i dårlig humør pga. (sannsynligvis pga. manglende evne til å få gjort det jeg må - altså deppa.) 
 

er dette normalt? Jeg føler det er mer enn vanlig slitenhet. Men kanskje alle har det sånn? Det kommer i perioder og kan vare fra en dag til uker. 

Anonymkode: 4d524...d4c

Jeg vet ikke hvor normalt det er, men jeg har det akkurat likt som deg.

Hos meg er det utelukket at det er sykdom/noe fysisk galt flere ganger, da jeg har hatt det sånn de siste seks årene - omtrent fra da jeg ble tobarnsmor. 

Det er fryktelig frustrerende å ha det slik, og jeg har fortsatt ikke funnet noe annet som hjelper enn hvile.

Har også vært sykmeldt på grunn av dette i perioder, og da blir jeg bedre - men så er det rett tilbake igjen når sykmeldingen (eller ferien for den saks skyld) er over.

Jeg takler rett og slett ikke livet med full jobb og familieliv, med alt det krever av meg.

Veldig trist, men må tydeligvis bare leve med det. 

Jeg har aldri ordentlig overskudd, og får slike episoder med utmattelse nesten hver uke, alt fra en til tre dager. Men blir ikke sengeliggende, får stort sett slepet meg avgårde på jobb også. 

Anonymkode: 8c45a...20c

[AnonymBruker]

https://www.kk.no/helse/har-du-hort-om-mensfluensa/71770667

Anonymkode: bad6b...3fe

[AnonymBruker]

Høres rart ut siden det går i bølger, men jeg synes dette høres ut som en infeksjon av noe slag eller hormonendringer. 

Gå til legen du.

Anonymkode: 5d4f6...5a6

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er midt i småbarnslivet, men tror kanskje jeg har vært sånn før og.
 

Kan gå fra et relativt normalt aktivitetsnivå til å plutselig våkne opp helt utmattet. Der jeg er kroppslig sliten, som om jeg er kraftløs i musklene og har problemer med selv enkle oppgaver. I tillegg til å være helt mentalt utslitt også, at alt går litt sent på en måte. Jeg blir også litt svimmel og Blir altså helt utmattet og har verken lyst eller ork til noe som helst. Litt som en influensa.  i tillegg blir jeg i dårlig humør pga. (sannsynligvis pga. manglende evne til å få gjort det jeg må - altså deppa.) 
 

er dette normalt? Jeg føler det er mer enn vanlig slitenhet. Men kanskje alle har det sånn? Det kommer i perioder og kan vare fra en dag til uker. 

Anonymkode: 4d524...d4c

Jeg har det også sånn. Var sånn før jeg fikk barn også, men nå er det verre. Har vært hos lege og sjekket alt og alt kroppslig er normalt. Jeg har fått diagnose "deprimert" av lege, men det kjenner jeg meg ikke så igjen i, for som deg tror jeg hovedgrunnen til at jeg er "deppa" er at jeg ikke orker det jeg vil fysisk.

Jeg tror det bare blir fort  for mye for meg, spesielt nå med full jobb, to småbarn, hus, hage, kjæledyr, hobby, familie, venner, fysisk aktivitet. Jeg vil for mye og blir frustrert av  begrense meg. Føler jeg gjør så lite, men allikevel blir utslitt. Ideelt sett skulle jeg prioritert å få hvilt/sovet nok, trent skikkelig og fokusert på et godt kosthold en periode, tror at det ville få meg på litt rett spor. Jeg er slank, aktiv og spiser sunt fra før, altså, men jeg nedprioriterer egen helse oppi alt annet.

Men sånn livet er nå får jeg bare stå i det. Tenker å søke om å jobbe litt redusert etter sommeren og gjøre det så lenge barna er små.

Også bare bli flinkere til å se egne begrensninger. 

 

Anonymkode: 72c2a...640

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er midt i småbarnslivet, men tror kanskje jeg har vært sånn før og.
 

Kan gå fra et relativt normalt aktivitetsnivå til å plutselig våkne opp helt utmattet. Der jeg er kroppslig sliten, som om jeg er kraftløs i musklene og har problemer med selv enkle oppgaver. I tillegg til å være helt mentalt utslitt også, at alt går litt sent på en måte. Jeg blir også litt svimmel og Blir altså helt utmattet og har verken lyst eller ork til noe som helst. Litt som en influensa.  i tillegg blir jeg i dårlig humør pga. (sannsynligvis pga. manglende evne til å få gjort det jeg må - altså deppa.) 
 

er dette normalt? Jeg føler det er mer enn vanlig slitenhet. Men kanskje alle har det sånn? Det kommer i perioder og kan vare fra en dag til uker. 

Anonymkode: 4d524...d4c

Start med å sjekke vitaminnivåer i kroppen og stoffskiftet. Du høres ut som at du mangler noe eller har lavt stoffskifte.

Anonymkode: 6dbd0...5d7

[AnonymBruker]

Har det på samme måte. Fikk Covid i graviditeten og etter det har jeg vært helt utmattet. Klarer ingenting. Blir deprimert av å ikke klare å jobbe, bare ligge i senga. 

Anonymkode: 0101d...cf4

[AnonymBruker]

PMDD

Anonymkode: 2c762...d17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har det også sånn. Var sånn før jeg fikk barn også, men nå er det verre. Har vært hos lege og sjekket alt og alt kroppslig er normalt. Jeg har fått diagnose "deprimert" av lege, men det kjenner jeg meg ikke så igjen i, for som deg tror jeg hovedgrunnen til at jeg er "deppa" er at jeg ikke orker det jeg vil fysisk.

Jeg tror det bare blir fort  for mye for meg, spesielt nå med full jobb, to småbarn, hus, hage, kjæledyr, hobby, familie, venner, fysisk aktivitet. Jeg vil for mye og blir frustrert av  begrense meg. Føler jeg gjør så lite, men allikevel blir utslitt. Ideelt sett skulle jeg prioritert å få hvilt/sovet nok, trent skikkelig og fokusert på et godt kosthold en periode, tror at det ville få meg på litt rett spor. Jeg er slank, aktiv og spiser sunt fra før, altså, men jeg nedprioriterer egen helse oppi alt annet.

Men sånn livet er nå får jeg bare stå i det. Tenker å søke om å jobbe litt redusert etter sommeren og gjøre det så lenge barna er små.

Også bare bli flinkere til å se egne begrensninger. 

 

Anonymkode: 72c2a...640

Depresjon trenger ikke alltid å være knyttet til stemningsleie. Depresjon kan og vise seg ved at man ikke har lyst til å gjøre noe, økt søvnbehov og «blyfølelse» i kroppen der selv den minste ting blir veldig tungt å gjennomføre.

Uansett så håper jeg du får det bedre. Synes det høres klokt ut å jobbe litt redusert - HVIS det er totalbelastningen som er for stor. Om du er SYK bør du heller gå en vei om graderte sykemeldinger og helserelaterte ytelser. Hvis ikke kan du bli sittende med skjegget i postkassa økonomisk potensielt for resten av livet. Ville brukt tid på å finne ut hva som er hva sammen med lege.

Masse lykke til og god bedring

Anonymkode: ebb1e...9c5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Depresjon trenger ikke alltid å være knyttet til stemningsleie. Depresjon kan og vise seg ved at man ikke har lyst til å gjøre noe, økt søvnbehov og «blyfølelse» i kroppen der selv den minste ting blir veldig tungt å gjennomføre.

Uansett så håper jeg du får det bedre. Synes det høres klokt ut å jobbe litt redusert - HVIS det er totalbelastningen som er for stor. Om du er SYK bør du heller gå en vei om graderte sykemeldinger og helserelaterte ytelser. Hvis ikke kan du bli sittende med skjegget i postkassa økonomisk potensielt for resten av livet. Ville brukt tid på å finne ut hva som er hva sammen med lege.

Masse lykke til og god bedring

Anonymkode: ebb1e...9c5

Ja, jeg vet dette. Jeg kjenner meg allikevel ikke igjen at depresjon er hovedproblemet, det er bare en konsekvens i perioder når ting blir for mye over tid. Har selvfølgelig oppfølging av lege men finner ikke noe kroppslig eller konkret. Hadde vært veldig fint å hatt noe man kunne fikse, eller som kunne kvalifisert til å få ytelser eller tilrettelegging. Men jeg må vel bare innse mine begrensninger. 

Takk, forøvrig! Håper jo det plutselig løser seg.  

Og ja, det er dritt at det går utover det økonomiske, men det er også verdi i å ha noe overskudd til barna og forhåpentligvis helsa i behold. Jeg har uansett en trygg og fast statlig heltidsstilling  selv om jeg jobber redusert en periode (https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/arbeidstid/redusert-arbeidstid/) 

Anonymkode: 72c2a...640

[AnonymBruker]

litle_my skrev (På 20.4.2022 den 20.02):

Har du oppsøkt lege med plagene? Fått sjekket jern, b12, d-vitamin, TSH, T4 osv med blodprøve?

Eneste jeg har lavt på var folat. Men det har jeg gått på en stund så det bør vel være normalt igjen. Fikk beskjed om å ta over en viss periode og deretter var det greit. 
 

men jeg føler også det er noe rart eller noe jeg mangler, og klarer ikke å slå meg til ro med at det Kun er dette. Så ender jo opp med å bli paranoid og tenke at det kan være noe med hjerte, eller matvareallergier eller andre ting. 
 

TS
 

 

Anonymkode: 4d524...d4c