Er det han eller jeg som sitter i saksa?

[AnonymBruker]

Du er alt for meg nå. Min lykke, selvfølelse, mitt humør og energi er avhengig av mitt forhold til deg. Er du sint eller irritert på meg, raser verdenen min sammen. Jeg er verdens mest ynkelige vesen og jeg er fortvilet. Hvis du velger meg bort eller bryter en avtale vi hadde om å møtes, er det som om du sier at du ikke elsker meg lenger og at det bare er et spørsmål om tid før jeg er ute av livet ditt.

Dagen etter en uenighet eller en irritasjon, det blir visst flere av dem nå i det siste, så er du like blid igjen og later som om (?) ingenting var skjedd, imens jeg fortsatt strever med å komme meg på beina igjen. I dag klarer jeg ikke gå på jobb, og jeg klarer ikke skjønne hvordan jeg skal klare det i morgen heller. Jeg har ingen glede og ville helst bare sovet bort tiden. Jeg gjør ingenting. Bare venter og har det fælt. Jeg lurer så på om vi ses i dag. Men jeg tror at jeg da må komme til deg - du kommer neppe til meg. Og da vil jeg ikke orke å pakke tingene jeg trenger eller ta turen, fordi jeg føler meg patetisk som reiser til deg, selv om du egentlig ikke gidder. Jeg er ok nok til å ligge ved siden av om kvelden og kose med deg, når ingen andre gjør det. Du derimot er helt spesiell for meg, og selv om det er jeg som truet med å gjøre det slutt når du bare brøt en avtale, så er det fordi jeg vil du skal skjønne hvor mye det påvirker meg. Men du skjønner ikke det. Du opplever meg sikkert som dramatisk og provoserende. Men jeg skjønner egentlig ingenting av hvordan jeg er ment å reagere. Jeg føler bare at verden har rast sammen, at jeg ikke er verdt noen ting og at du for all del ikke må få vite det. Da frykter jeg at du avskyr meg enda mer, for at jeg er så patetisk. 

Man kan sikkert si mye stygt om min personlighet, og det har det blitt. Men den jeg elsker, gjør jeg alt for, og det hadde vært fint om ingen utnyttet den kjærligheten og også klarte akseptere at jeg har mange følelser som nesten er uhåndterlige til tider, utløst av noe du har glemt dagen etter. 

Måtte bare bli kvitt dette. For i dag er det nettopp en slik dag. 

Anonymkode: b51f6...c6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du er alt for meg nå. Min lykke, selvfølelse, mitt humør og energi er avhengig av mitt forhold til deg. Er du sint eller irritert på meg, raser verdenen min sammen. Jeg er verdens mest ynkelige vesen og jeg er fortvilet. Hvis du velger meg bort eller bryter en avtale vi hadde om å møtes, er det som om du sier at du ikke elsker meg lenger og at det bare er et spørsmål om tid før jeg er ute av livet ditt.

Dagen etter en uenighet eller en irritasjon, det blir visst flere av dem nå i det siste, så er du like blid igjen og later som om (?) ingenting var skjedd, imens jeg fortsatt strever med å komme meg på beina igjen. I dag klarer jeg ikke gå på jobb, og jeg klarer ikke skjønne hvordan jeg skal klare det i morgen heller. Jeg har ingen glede og ville helst bare sovet bort tiden. Jeg gjør ingenting. Bare venter og har det fælt. Jeg lurer så på om vi ses i dag. Men jeg tror at jeg da må komme til deg - du kommer neppe til meg. Og da vil jeg ikke orke å pakke tingene jeg trenger eller ta turen, fordi jeg føler meg patetisk som reiser til deg, selv om du egentlig ikke gidder. Jeg er ok nok til å ligge ved siden av om kvelden og kose med deg, når ingen andre gjør det. Du derimot er helt spesiell for meg, og selv om det er jeg som truet med å gjøre det slutt når du bare brøt en avtale, så er det fordi jeg vil du skal skjønne hvor mye det påvirker meg. Men du skjønner ikke det. Du opplever meg sikkert som dramatisk og provoserende. Men jeg skjønner egentlig ingenting av hvordan jeg er ment å reagere. Jeg føler bare at verden har rast sammen, at jeg ikke er verdt noen ting og at du for all del ikke må få vite det. Da frykter jeg at du avskyr meg enda mer, for at jeg er så patetisk. 

Man kan sikkert si mye stygt om min personlighet, og det har det blitt. Men den jeg elsker, gjør jeg alt for, og det hadde vært fint om ingen utnyttet den kjærligheten og også klarte akseptere at jeg har mange følelser som nesten er uhåndterlige til tider, utløst av noe du har glemt dagen etter. 

Måtte bare bli kvitt dette. For i dag er det nettopp en slik dag. 

Anonymkode: b51f6...c6c

OK, ga mye mening

Anonymkode: be336...f0e

[AnonymBruker]

Seriøst, du trenger en psykolog, dette er usunt.

Anonymkode: 0cd3e...f8b

[AnonymBruker]

Mener dere det? Jeg leste det om igjen og syntes det gir tydelig mening, selv om jeg regner med at folk tenker jeg overdriver. Det kan man sikkert tenke. Men det er helt natta her. 

Føler meg noe ute å kjøre. Tror ikke en psykolog hjelper meg med det her og nå.. Ser ikke noe annet for meg enn her og nå. 

Anonymkode: b51f6...c6c

[AnonymBruker]

Du trenger hjelp til å bli et mere selvstendig individ som takler utfordringene et samliv kan gi.  For meg virker det som den minste ting blir et drama. 
Og det å bli hjemme fra jobb pga en diskusjon dagen i forveien er et tegn på ustabilitet, og et misbruk av fraværsdager 
 

Anonymkode: 72a51...4ad

[AnonymBruker]

Dette orket jeg ikke lese.

Anonymkode: 41b96...964

[AnonymBruker]

Kan du si litt mere om hva slags forhold dette er? Er det en nyforelskelse eller en du har vært i forhold med lenge? Og hvorfor kan han ikke komme til deg? Jeg tolker det som at han har flere han er med(du skriver du er bra nok å være med når ingen andre vil).

Anonymkode: 1440d...c1a

[17.11]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Mener dere det? Jeg leste det om igjen og syntes det gir tydelig mening, selv om jeg regner med at folk tenker jeg overdriver. Det kan man sikkert tenke. Men det er helt natta her. 

Føler meg noe ute å kjøre. Tror ikke en psykolog hjelper meg med det her og nå.. Ser ikke noe annet for meg enn her og nå. 

Anonymkode: b51f6...c6c

Klart det gir mening for deg, du vet jo hva det handler om...
 

Men jeg tenker uansett ikke at det er du som sitter i saksa, men kjæresten din. Å være sammen med noen som har tendenser mot borderline er både slitsomt og avhengighetsskapende. 

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Mener dere det? Jeg leste det om igjen og syntes det gir tydelig mening, selv om jeg regner med at folk tenker jeg overdriver. Det kan man sikkert tenke. Men det er helt natta her. 

Føler meg noe ute å kjøre. Tror ikke en psykolog hjelper meg med det her og nå.. Ser ikke noe annet for meg enn her og nå. 

Anonymkode: b51f6...c6c

Du trenger ikke psykolog. Du opplever en skyggeside i livet. Og fremlegger den. Trist at 2022 ikke leser innholdet . Men jeg ser det ❤ 

Kun mennesker som ikke har opplevd motgang og tap er de som latterliggjør og dømmer. Husk det 🌹

Jeg synes innlegget ditt er ekte og sjeldent ærlig.  🙂

Livet ER fargespill,- kun de som tror at alt må være så jævla perfekt,som blir provosert 😉 ( og drar frem diagnoser av ermet i hytt og pine, - fordi de dessverre ikke vet bedre ) og har erfart irrganger. 

Jeg ser din intensitet som en dyp og kunstnerisk vinkling av en sjel. 🌹

Forståelse for slikt er vanskeligere i en tid hvor alt skal gå fort ,helst  på et overfladisk plan. 

Endret 20. april 2022 av Havspeil

[AnonymBruker]

Du skriver at man kan si mye stygt om personligheten din. Kanskje det er et sted å begynne? Ta tak for å forbedre deg selv. Hvis du liker deg selv bedre blir du kanskje mindre opptatt av/besatt av andre. 

Anonymkode: c7fe8...b2d

[AnonymBruker]

Du har ikke et "jeg" og du lever for å please andre. Du er på en måte den snille versjonen av en narsissist. De har ofte samme oppveksten som deg. Kanskje du har søsken eller foreldre som er narsissister, eller foreldre som har drevet med omsorgssvikt.

Ja du trenger psykolog for å finne deg selv, og lære å bli "normalt egoistisk"

Jeg vil gjette at du er en "Codependent"

Anonymkode: 09034...0a3

[AnonymBruker]

Creepy.

Anonymkode: 04935...b15

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du har ikke et "jeg" og du lever for å please andre. Du er på en måte den snille versjonen av en narsissist. De har ofte samme oppveksten som deg. Kanskje du har søsken eller foreldre som er narsissister, eller foreldre som har drevet med omsorgssvikt.

Ja du trenger psykolog for å finne deg selv, og lære å bli "normalt egoistisk"

Jeg vil gjette at du er en "Codependent"

Anonymkode: 09034...0a3

Du berører et viktig tema. ❤ Co depandancy er vel verdt å sette seg inn i. Kan spare en for år med overtenking og sosial lammelse.  

Endret 20. april 2022 av Havspeil

[Menchit]

17.11 skrev (9 minutter siden):

Klart det gir mening for deg, du vet jo hva det handler om...
 

Men jeg tenker uansett ikke at det er du som sitter i saksa, men kjæresten din. Å være sammen med noen som har tendenser mot borderline er både slitsomt og avhengighetsskapende. 

Tendenser not borderline har vi alle i en eller annen grad.

Borderline er "omdøpt" til emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse.

Emosjonell ustabil vil de fleste oppleve å være på et tidspunkt eller periode i livet, spesielt dersom en får mange og tøffe utfordringer kan en slite med å regulere følelser på en måte som funker.

Mange utvikler symptomer etter langvarige relasjoner med såkalte relasjonstyranner.

[AnonymBruker]

Havspeil skrev (14 minutter siden):

Du trenger ikke psykolog. Du opplever en skyggeside i livet. Og fremlegger den. Trist at 2022 ikke leser innholdet . Men jeg ser det ❤ 

Kun mennesker som ikke har opplevd motgang og tap er de som latterliggjør og dømmer. Husk det 🌹

Jeg synes innlegget ditt er ekte og sjeldent ærlig.  🙂

Livet ER fargespill,- kun de som tror at alt må være så jævla perfekt,som blir provosert 😉 ( og drar frem diagnoser av ermet i hytt og pine, - fordi de dessverre ikke vet bedre ) og har erfart irrganger. 

Jeg ser din intensitet som en dyp og kunstnerisk vinkling av en sjel. 🌹

Forståelse for slikt er vanskeligere i en tid hvor alt skal gå fort ,helst  på et overfladisk plan. 

Det var da voldsomt som behov du hadde for å dømme andre

Anonymkode: 3cd73...858

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det var da voldsomt som behov du hadde for å dømme andre

Anonymkode: 3cd73...858

Nei intet behov for det. Men rimelig provosert over en slags sykeliggjøring av innlegget.  Er det ikke lov å ytre spørsmålstegn over Polly Anna- tendensen i samfunnet ? 🤪

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Du trenger hjelp til å bli et mere selvstendig individ som takler utfordringene et samliv kan gi.  For meg virker det som den minste ting blir et drama. 
Og det å bli hjemme fra jobb pga en diskusjon dagen i forveien er et tegn på ustabilitet, og et misbruk av fraværsdager 
 

Anonymkode: 72a51...4ad

Det er et år siden sist nå jeg er borte fra jobben av denne grunnen. Jeg føler meg veldig uvel og redd når jeg skulle vært et sted og ikke er det. Absolutt ingen glede for meg. Men enig i at man ikke kan være borte fra jobb hver gang man har hatt en krangel. Og ja, takk. 

 

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Kan du si litt mere om hva slags forhold dette er? Er det en nyforelskelse eller en du har vært i forhold med lenge? Og hvorfor kan han ikke komme til deg? Jeg tolker det som at han har flere han er med(du skriver du er bra nok å være med når ingen andre vil).

Anonymkode: 1440d...c1a

Vi har vært sammen en del måneder. Nå begynner det å bli mye følelser og mye i involvering i hverandres liv. Synes nok det er utfordrende. Jeg har noen å være sammen med også, men jeg vil ikke binde meg til avtaler og tar ikke kontakt med dem, fordi jeg heller vil bruke tid på han. Jeg tror noen ganger kunne vært hvem som helst for han. Men det er sikkert urettferdig å si. 

 

17.11 skrev (20 minutter siden):

Klart det gir mening for deg, du vet jo hva det handler om...
 

Men jeg tenker uansett ikke at det er du som sitter i saksa, men kjæresten din. Å være sammen med noen som har tendenser mot borderline er både slitsomt og avhengighetsskapende. 

Så hvis noen har borderline tendenser, så ville du rådet alle til å holde seg unna

: denne typen mennesker er ikke noe å samle på fordi de kan overmannes av følelser? Det betyr ingenting at de er uendelig lojale og vil gjøre alt for at du har det bra? Selvsagt uten å si det høyt.

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Creepy

 

Takk. Du kjenner sikker mange interessant mennesker. 

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du har ikke et "jeg" og du lever for å please andre. Du er på en måte den snille versjonen av en narsissist. De har ofte samme oppveksten som deg. Kanskje du har søsken eller foreldre som er narsissister, eller foreldre som har drevet med omsorgssvikt.

Ja du trenger psykolog for å finne deg selv, og lære å bli "normalt egoistisk"

Jeg vil gjette at du er en "Codependent"

Anonymkode: 09034...0a3

Jeg skal lese om hva det er. 

 

Havspeil skrev (22 minutter siden):

Du trenger ikke psykolog. Du opplever en skyggeside i livet. Og fremlegger den. Trist at 2022 ikke leser innholdet . Men jeg ser det ❤ 

Kun mennesker som ikke har opplevd motgang og tap er de som latterliggjør og dømmer. Husk det 🌹

Jeg synes innlegget ditt er ekte og sjeldent ærlig.  🙂

Livet ER fargespill,- kun de som tror at alt må være så jævla perfekt,som blir provosert 😉 ( og drar frem diagnoser av ermet i hytt og pine, - fordi de dessverre ikke vet bedre ) og har erfart irrganger. 

Jeg ser din intensitet som en dyp og kunstnerisk vinkling av en sjel. 🌹

Forståelse for slikt er vanskeligere i en tid hvor alt skal gå fort ,helst  på et overfladisk plan. 

Takk ❤️ Jeg tilstreber å være ærlig. Fint med noen fine ord innimellom de kritiske svarene også. Jeg er enig i at mange er kreative som ikke er A4. Akkurat nå er det heller en skyggeside her, men kommer vel andre dager. 

Kjenner faktisk at jeg er litt bedre etter å ha skrevet ting ned. Og at jeg kanskje drar på jobb for å komme mentalt i bane igjen. Widget blockquoteWidget blockquote

Anonymkode: b51f6...c6c

[AnonymBruker]

Hm. Takk for praten. Jeg ville ikke skrevet det jeg skrev for 55 minutter siden nå. Nesten helt fin igjen nå. På tide å komme seg ut.

Anonymkode: b51f6...c6c

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hm. Takk for praten. Jeg ville ikke skrevet det jeg skrev for 55 minutter siden nå. Nesten helt fin igjen nå. På tide å komme seg ut.

Anonymkode: b51f6...c6c

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er et år siden sist nå jeg er borte fra jobben av denne grunnen. Jeg føler meg veldig uvel og redd når jeg skulle vært et sted og ikke er det. Absolutt ingen glede for meg. Men enig i at man ikke kan være borte fra jobb hver gang man har hatt en krangel. Og ja, takk. 

 

Vi har vært sammen en del måneder. Nå begynner det å bli mye følelser og mye i involvering i hverandres liv. Synes nok det er utfordrende. Jeg har noen å være sammen med også, men jeg vil ikke binde meg til avtaler og tar ikke kontakt med dem, fordi jeg heller vil bruke tid på han. Jeg tror noen ganger kunne vært hvem som helst for han. Men det er sikkert urettferdig å si. 

 

Så hvis noen har borderline tendenser, så ville du rådet alle til å holde seg unna

: denne typen mennesker er ikke noe å samle på fordi de kan overmannes av følelser? Det betyr ingenting at de er uendelig lojale og vil gjøre alt for at du har det bra? Selvsagt uten å si det høyt.

 

Takk. Du kjenner sikker mange interessant mennesker. 

Jeg skal lese om hva det er. 

 

Takk ❤️ Jeg tilstreber å være ærlig. Fint med noen fine ord innimellom de kritiske svarene også. Jeg er enig i at mange er kreative som ikke er A4. Akkurat nå er det heller en skyggeside her, men kommer vel andre dager. 

Kjenner faktisk at jeg er litt bedre etter å ha skrevet ting ned. Og at jeg kanskje drar på jobb for å komme mentalt i bane igjen. Widget blockquoteWidget blockquote

Anonymkode: b51f6...c6c

Så bra 🌹 

Du kjenner på og lever alle dine fasetter.  Det er en styrke . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hm. Takk for praten. Jeg ville ikke skrevet det jeg skrev for 55 minutter siden nå. Nesten helt fin igjen nå. På tide å komme seg ut.

Anonymkode: b51f6...c6c

Du må øve deg på å være god med deg selv 😊 god tur!

Anonymkode: 09034...0a3