Kurere separasjonsangst hos hund?

[AnonymBruker]

Noen som har lykkes? Hunden er nå 2,5 år gammel, og har aldri latt seg være alene hjemme uten ståk og skrål. Den har dog vært litt alene på kontoret og familiens fritidseiendom uten at man har hørt noe til den. Og den klarer seg fint alene i bilen. Men når den er hjemme kan både naboer og forbipasserende høre at hunden gjør noe den absolutt ikke liker. Men den roer seg med det samme man kommer inn døra, og virker ikke særlig preget da. Finnes det håp?? Vi har tilrettelagt for den all denne tiden, og vi kommer til å fortsette med det, men å overvinne dette hadde virkelig vært en seier i både vårt og hundens liv. 

Anonymkode: 563ca...6b2

[AnonymBruker]

Det enkleste er å gi den en venn. 

Anonymkode: e0e02...953

[Mt3]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det enkleste er å gi den en venn. 

Anonymkode: e0e02...953

Da må i såfall denne vennen bli vant med å være alene hjemme selv først, også må denne vennen ha høyere rang enn den som ikke liker å være hjemme alene. Om ikke så vil den bare lære seg den nervøsiteten/ usikkerheten / beskyttertrangen som den andre har, og problemet dobler seg i stedet for å forsvinne.

[AnonymBruker]

Fra Bølle Til Bestevenn seong 1 på NRK fikser dette problemet hos en hund. Så se den!

Anonymkode: ab0eb...121

[Tabris]

Gå tilbake til start, som om den var en valp. Gå ut døren, lukk den og gå så inn igjen med en gang. Ikke gjør noe ut av det ovenfor hunden og fortsett med dagen som ingenting. Gjenta 10-15 ganger om dagen til hunden ikke lenger bryr seg om at du går ut døren. Da kan du være borte 1-2 sekunder. Gjenta dette 10-15 ganger om dagen til hunden ikke lenger bryr seg osv.

Det er svært viktig at du i begynnelsen går frem veldig sakte. For hver gang hunden får en reaksjon så har den fått en ny negativ erfaring og du ramler tilbake i treningen og må begynne litt på nytt igjen. 

Hvis hunden er veldig redd slik at det er vanskelig å få noe fremgang, så kan angstdempende medisiner kombinert med trening i en periode vurderes, for å gjøre treningen enklere for dere alle. Men det må gjøres i samråd med atferdsterapeut og veterinær med kunnskap om angstdempende medisiner til hund.

Hvis du må reise noe sted uten hunden, ha den i bilen eller få noen til å passe den.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det enkleste er å gi den en venn. 

Anonymkode: e0e02...953

Skulle gjerne gjort det, men så må man tenke på alt vedkommende nedfor ramset opp, i tillegg til at denne «vennen» også blir et familiemedlem som skal passe inn, ha sin del av tiden vår, mat, utstyr, forsikring, veterinærtilsyn, stell, oppdragelse, det skal være plass til den i bilen, plass hos hundepassere når vi reiser på ferie ect. Alt dette har vi til hunden vi har idag, og før dette lar seg løse greit, er en «venn» dessverre helt uaktuelt. Ts 

Anonymkode: 563ca...6b2

[AnonymBruker]

Tabris skrev (38 minutter siden):

Gå tilbake til start, som om den var en valp. Gå ut døren, lukk den og gå så inn igjen med en gang. Ikke gjør noe ut av det ovenfor hunden og fortsett med dagen som ingenting. Gjenta 10-15 ganger om dagen til hunden ikke lenger bryr seg om at du går ut døren. Da kan du være borte 1-2 sekunder. Gjenta dette 10-15 ganger om dagen til hunden ikke lenger bryr seg osv.

Det er svært viktig at du i begynnelsen går frem veldig sakte. For hver gang hunden får en reaksjon så har den fått en ny negativ erfaring og du ramler tilbake i treningen og må begynne litt på nytt igjen. 

Hvis hunden er veldig redd slik at det er vanskelig å få noe fremgang, så kan angstdempende medisiner kombinert med trening i en periode vurderes, for å gjøre treningen enklere for dere alle. Men det må gjøres i samråd med atferdsterapeut og veterinær med kunnskap om angstdempende medisiner til hund.

Hvis du må reise noe sted uten hunden, ha den i bilen eller få noen til å passe den.

Hunden klarer seg alene i kanskje 10 minutter etter vi har forlatt huset og kjørt avgårde. Den sitter som regel helt rolig og ser på at vi gjør oss klar, om den i det hele tatt orker å komme til gangen. Men om den sitter i gangen kommer den i lett trav mot døren når vi går ut, eller så kommer den rett etter vi har forlatt om den ikke orket å komme ut i første omgang.
 

Hvis vi er tilbake igjen i løpet av disse 10 minuttene, sitter hunden bare pal inntil døren uten å lage en lyd. Om det er samboeren min som drar går hunden og finner meg eller legger seg med èn gang, men om det er jeg som drar, og samboeren er hjemme, sitter hunden omså hvor lenge og venter ved døren. Vi vet ikke ca hvor lenge den kan sitte og vente, men innimellom kan den også bare gå og legge seg på stua eller sove på kontoret om samboeren min er der.
 

Hun er generelt helt rolig, bortsett fra om hun overstiger 10 minutter alene. 
Har du noen tips ut fra denne infoen? For den der «gå ut i 1-2 sek uten piping» er vi litt over nå, men det at hunden kommer «løpende» etter oss når vi går ut kan vel kanskje likevel indikere at vi ikke er det? 

Anonymkode: 563ca...6b2

[Palma]

Hvor i huset er hunden?? Jo mindre rom, jo bedre.  Mindre og vokte og passe på.  Ikke la han se ut av vinduet,  sett på radio. 

Du kan laste ned en app som du kan på 2 telefoner.  La den ene være hos hunden og den andre har du.  Da kan du se hva hunden gjør når du er borte.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Skulle gjerne gjort det, men så må man tenke på alt vedkommende nedfor ramset opp, i tillegg til at denne «vennen» også blir et familiemedlem som skal passe inn, ha sin del av tiden vår, mat, utstyr, forsikring, veterinærtilsyn, stell, oppdragelse, det skal være plass til den i bilen, plass hos hundepassere når vi reiser på ferie ect. Alt dette har vi til hunden vi har idag, og før dette lar seg løse greit, er en «venn» dessverre helt uaktuelt. Ts 

Anonymkode: 563ca...6b2

Min hund fikk en kattevenn. Den krever jo mindre enn en annen hund, og de elsker hverandre.

Anonymkode: d3eff...972

[AnonymBruker]

Palma skrev (15 minutter siden):

Hvor i huset er hunden?? Jo mindre rom, jo bedre.  Mindre og vokte og passe på.  Ikke la han se ut av vinduet,  sett på radio. 

Du kan laste ned en app som du kan på 2 telefoner.  La den ene være hos hunden og den andre har du.  Da kan du se hva hunden gjør når du er borte.

Hmm… Jeg har mulighet til å stenge av gangen med grind mellom gang og stue. Den er hverken for stor eller for liten, og blir ikke opphetet av sola, da det ikke er direkte vindu inn til gangen, så det kan faktisk fungere. Men hun er jo en sofagris, så derfor jeg ikke har ønsket å stenge henne ute fra denne, men per nå er hun jo null interessert i sofaen når hun er alene, så kanskje ikke så farlig likevel. Tips til app? Jeg har iPad jeg kan sette opp mens jeg er ute. 

Anonymkode: 563ca...6b2

[Tabris]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Hunden klarer seg alene i kanskje 10 minutter etter vi har forlatt huset og kjørt avgårde. Den sitter som regel helt rolig og ser på at vi gjør oss klar, om den i det hele tatt orker å komme til gangen. Men om den sitter i gangen kommer den i lett trav mot døren når vi går ut, eller så kommer den rett etter vi har forlatt om den ikke orket å komme ut i første omgang.
 

Hvis vi er tilbake igjen i løpet av disse 10 minuttene, sitter hunden bare pal inntil døren uten å lage en lyd. Om det er samboeren min som drar går hunden og finner meg eller legger seg med èn gang, men om det er jeg som drar, og samboeren er hjemme, sitter hunden omså hvor lenge og venter ved døren. Vi vet ikke ca hvor lenge den kan sitte og vente, men innimellom kan den også bare gå og legge seg på stua eller sove på kontoret om samboeren min er der.
 

Hun er generelt helt rolig, bortsett fra om hun overstiger 10 minutter alene. 
Har du noen tips ut fra denne infoen? For den der «gå ut i 1-2 sek uten piping» er vi litt over nå, men det at hunden kommer «løpende» etter oss når vi går ut kan vel kanskje likevel indikere at vi ikke er det? 

Anonymkode: 563ca...6b2

Da kan dere starte der hundens smertegrense er - 10 minutter. Gå fra den f.eks 10 min og 30 sek (evt hvor lenge dere kan være borte før hunden blir urolig) og gjenta det noen ganger. Øk så gradvis.

Når hunden kan være alene 15-20 min og er rolig så kan dere innføre fylt kong eller kaste godbiter på gulvet når dere går. Film gjerne hunden når den er alene for å se hvordan den reagerer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Min hund fikk en kattevenn. Den krever jo mindre enn en annen hund, og de elsker hverandre.

Anonymkode: d3eff...972

Katt, og uansett annet dyr, er dessverre uaktuelt akkurat nå. Men oppriktig glad for din hund som fikk seg en god venn i katten. Jeg har ikke planer om at hunden skal måtte være alene hjemme 8+ timer om dagen, 5 dager i uka, da vi har andre ordninger som fungerer. Men det vil sikre livskvalitet for mennesker og hund at hunden klarer seg alene i noen timer når den må, i perioder gjennom livet. Så å gå til anskaffelse av enda et individ er litt drastisk for vårt tilfelle. 

Anonymkode: 563ca...6b2

[Tabris]

Siden mange nevner dette med å få en hund/katt til så vil jeg bare si at det er ikke sikkert det hjelper. Ufra hva TS skriver, så virker det som om det er knytningen til henne spesifikt som er sterk. For en del hunder så er det ikke det å være alene i seg selv som er problemet, men å være borte fra en bestemt person i husholdningen. Da vil ikke andre dyr hjelpe.

[AnonymBruker]

Tabris skrev (7 minutter siden):

Da kan dere starte der hundens smertegrense er - 10 minutter. Gå fra den f.eks 10 min og 30 sek (evt hvor lenge dere kan være borte før hunden blir urolig) og gjenta det noen ganger. Øk så gradvis.

Når hunden kan være alene 15-20 min og er rolig så kan dere innføre fylt kong eller kaste godbiter på gulvet når dere går. Film gjerne hunden når den er alene for å se hvordan den reagerer.

Takk, jeg noterer meg tipsene dine, vi skal teste ut 😊 men dette med kong og godbiter.. hun spiser ikke noe som helst når hun blir alene. Jeg har lagt pølsebiter foran døren før jeg har gått, men disse ligger urørt når jeg kommer tilbake. Er dette noe som går over ettersom hunden blir mer vant til situasjonen? Jeg tenker om det kan være en slags «trening» i å gi kong når kun jeg drar, selvom samboer er hjemme, siden hun blir litt rar da, og bare sitter ved døren og venter? 

Anonymkode: 563ca...6b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det enkleste er å gi den en venn. 

Anonymkode: e0e02...953

Det høres kanskje logisk ut, men er helt feil. Seperasjonsangst handler om seperasjon fra eier/primærperson, og vil normalt sett ikke påvirkes av en flokk-kamerat på samme nivå. Det man gjerne ender opp med er at uroen smitter over på den andre hunden/whatever og man har doblet problemet.

Jeg opplevde at valpen utviklet ekstrem angst for bla å være alene, til tross for at den vokste opp i en husstand med en trygg voksen hund av samme rase, som den var sammen med hele tiden. Hyret en profesjonell adferdsterapaut som kunne bekrefte at dette er ganske vanlig, og at seperasjonsangsten måtte sees på uavhengig av den andre hunden. (Som heldigvis var så stødig at adferden ikke smittet.) Kjenner også noen som har opplevd at hunden bare har seperasjonsangst knyttet til to av medlemmene i husstanden, men responderer som om den var alene, dersom noen av de andre barna er alene med hunden, da deikke har fått like sterk tilknytning grunnet interesse/samværsordning.

Anonymkode: 2f017...c2e

[Tabris]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Takk, jeg noterer meg tipsene dine, vi skal teste ut 😊 men dette med kong og godbiter.. hun spiser ikke noe som helst når hun blir alene. Jeg har lagt pølsebiter foran døren før jeg har gått, men disse ligger urørt når jeg kommer tilbake. Er dette noe som går over ettersom hunden blir mer vant til situasjonen? Jeg tenker om det kan være en slags «trening» i å gi kong når kun jeg drar, selvom samboer er hjemme, siden hun blir litt rar da, og bare sitter ved døren og venter? 

Anonymkode: 563ca...6b2

Hvis hun ikke spiser noe når hun er alene så kan det være et tegn på at hun er urolig og ikke komfortabel med situasjonen. Da kan det være en ìde å gå tilbake i treningen likevel, slik jeg nevnte i første innlegg.

[AnonymBruker]

Tabris skrev (15 minutter siden):

Hvis hun ikke spiser noe når hun er alene så kan det være et tegn på at hun er urolig og ikke komfortabel med situasjonen. Da kan det være en ìde å gå tilbake i treningen likevel, slik jeg nevnte i første innlegg.

Ja, det gir mening. Hun er vel ikke helt klar for de 10 minuttene heller, selvom hun ikke har panikk. Her er det nok bare å prøve seg litt frem, tenker jeg. Jeg har etterhvert funnet ut YouTube er et ekstremt bra verktøy til problemløsing, så jeg jobber med litt research der også nå. Men uansett fint å få innspill fra andre som kanskje har opplevd det samme. Ts

Anonymkode: 563ca...6b2

[AnonymBruker]

Har en rase som regnes for å lett få separasjonsangst, og opplegget med å gå ut og inn døra fungerte regelrett ikke. 
 

Trente på dette ved bruk av Absolute Dogs sin «metode». Sikkert mange som har samme opplegget dog. 
 

Først tenkte jeg gjennom hva som forårsaket dette. Er det når hunden ikke kan se meg, eller tåler hunden å ikke kunne se meg. Min reagerte når hun ikke ser meg. 
 

Jobbet fast med litt burtid hver dag, når og hvor lenge varierte. Kanskje 30 min på morgenen, eller en time på kvelden. Passet på at det ikke ble et mønster. Etterhvert så jeg at hunden faktisk kunne slappe ordentlig av, den sov jo egentlig ikke på dagtid. Mens hunden er i buret, som jeg plasserte litt på tilfeldige plasser; først i samme rom som meg, deretter på andre rom, gjorde jeg alt jeg gjør til vanlig. Da skjønner hunden at det at jeg er i nærheten, betyr ikke at noe skal skje, eller at hunden har tilgang på meg. Hunden ble fort mindre uavhengig av å ha meg nær. Så dette gjorde også livet lettere når jeg er hjemme, fordi hunden ikke bruker energi på å passe på hva jeg driver med. 
 

Deretter jobbet jeg mye med leker som styrker selvstendighet, optimisme og selvtillit. Jeg vet hunden min trengte «meg» for å takle usikre situasjoner, så her jobbet vi med at den skal takle dem på egenhånd. Lagde kasser med masse som skrangler, eller hauger med papp, først var hunden pinglete, men den skjønte raskt at den faktisk takler dette på egenhånd. Jeg passet også på å holde kortisolnivåene i sjakk. Har begeret blitt fylt, og jeg merker hunden er mer reaktiv: minst 72 rolige timer hvor vi ikke gjør ting som stresser hunden. Det blir mye kong og rolig hjernetrim hjemme.

Plutselig var hjemmekontortiden over… Men det var også separasjonsangsten. Hunden ser ut til å elske timene alene. Generelt mye mer avbalansert, bjeffer ikke på ting utenfor huset, og er mye mer «på nett» når vi trener. Dersom jeg er hjemme et par dager må jeg passe godt på at hun får hviletid alene, for vi er ikke perfekt flinke enda. Men separasjonsangsten ble borte uten at jeg øvde konkret på det.

 

Anonymkode: 6b368...ff5

[Palma]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hmm… Jeg har mulighet til å stenge av gangen med grind mellom gang og stue. Den er hverken for stor eller for liten, og blir ikke opphetet av sola, da det ikke er direkte vindu inn til gangen, så det kan faktisk fungere. Men hun er jo en sofagris, så derfor jeg ikke har ønsket å stenge henne ute fra denne, men per nå er hun jo null interessert i sofaen når hun er alene, så kanskje ikke så farlig likevel. Tips til app? Jeg har iPad jeg kan sette opp mens jeg er ute. 

Anonymkode: 563ca...6b2

Kan prøve Barkio. Jeg har ikke ipad, så søk på hundeovervåking. Masse lykke til.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har en rase som regnes for å lett få separasjonsangst, og opplegget med å gå ut og inn døra fungerte regelrett ikke. 
 

Trente på dette ved bruk av Absolute Dogs sin «metode». Sikkert mange som har samme opplegget dog. 
 

Først tenkte jeg gjennom hva som forårsaket dette. Er det når hunden ikke kan se meg, eller tåler hunden å ikke kunne se meg. Min reagerte når hun ikke ser meg. 
 

Jobbet fast med litt burtid hver dag, når og hvor lenge varierte. Kanskje 30 min på morgenen, eller en time på kvelden. Passet på at det ikke ble et mønster. Etterhvert så jeg at hunden faktisk kunne slappe ordentlig av, den sov jo egentlig ikke på dagtid. Mens hunden er i buret, som jeg plasserte litt på tilfeldige plasser; først i samme rom som meg, deretter på andre rom, gjorde jeg alt jeg gjør til vanlig. Da skjønner hunden at det at jeg er i nærheten, betyr ikke at noe skal skje, eller at hunden har tilgang på meg. Hunden ble fort mindre uavhengig av å ha meg nær. Så dette gjorde også livet lettere når jeg er hjemme, fordi hunden ikke bruker energi på å passe på hva jeg driver med. 
 

Deretter jobbet jeg mye med leker som styrker selvstendighet, optimisme og selvtillit. Jeg vet hunden min trengte «meg» for å takle usikre situasjoner, så her jobbet vi med at den skal takle dem på egenhånd. Lagde kasser med masse som skrangler, eller hauger med papp, først var hunden pinglete, men den skjønte raskt at den faktisk takler dette på egenhånd. Jeg passet også på å holde kortisolnivåene i sjakk. Har begeret blitt fylt, og jeg merker hunden er mer reaktiv: minst 72 rolige timer hvor vi ikke gjør ting som stresser hunden. Det blir mye kong og rolig hjernetrim hjemme.

Plutselig var hjemmekontortiden over… Men det var også separasjonsangsten. Hunden ser ut til å elske timene alene. Generelt mye mer avbalansert, bjeffer ikke på ting utenfor huset, og er mye mer «på nett» når vi trener. Dersom jeg er hjemme et par dager må jeg passe godt på at hun får hviletid alene, for vi er ikke perfekt flinke enda. Men separasjonsangsten ble borte uten at jeg øvde konkret på det.

 

Anonymkode: 6b368...ff5

Jeg har faktisk også en rase som er disponert for separasjonsangst, så dette innlegget gjorde dagen min! Hjertet sank den gangen jeg hadde googlet litt og fant min rase på den lista. Takk for masse gode tips! Ts

Anonymkode: 563ca...6b2