Dårlig samvittighet og sykemelding etter oppsigelse

[Lokomotiv33]

Hei! Jeg sitter i en kinkig situasjon med en kjip sjef og en vanskelig livssituasjon, der jeg ser meg nødt til å evt sykemelde meg i oppsigelsesperioden.  Jobber ved café. Skulle gjerne sagt opp på dagen, men skjønner at jeg kontraktsmessig har mine plikter. Ble ringt idag og long story short, jeg får ikke ´´fri´´,for å ta eksamen(altså jeg ber om ulønnet fri disse dagene, men de dagene jeg ikke har eksamen kan jeg arbeide), selv om jeg sa ifra i januar og sa at hun må ansette flere fordi jeg bare kan jobbe det som står i kontrakt, og nå jobber jeg 2-3 ganger så mye, samt at alle andre også har eksamen. Dette mente hun ikke var nødvendig. 

Vaktlistene er enda ikke laget, og jeg har bildebevis med dato på når jeg meldte meg utilgjengelig (22 MARS), pluss muntlig beskjed medio januar. Dette ble også sagt ifra om ved ansettelse , fordi jeg må ha eksamen for å komme inn på noe studie som helst. (22 år, vært i førstegangstjenesten, jente, nylig utredet ADHD, perfeksjonist, aldri trådd en tå over reglene). Jeg har tatt opp fag veldig lenge. Og dette var knekken. 

Litt info:

- Den konstante kritikken fra sjefen tærer veldig på. Gjerne foran kunder. Aldri fått positive tilbakemeldinger

- Ble blandt annet bedt om å komme på jobb med corona i tidlig januar, når det enda var isolasjonsplikt. Når jeg sa at jeg måtte på isolasjonshotell fordi romkameraten min har en alvorlig immunforsvarnedsettelse, så fikk jeg beskjed om at jeg hadde ødelagt hele helgen hennes og at dette var det verste som kunne skjedd henne. 

- Får ikke betalt etter stengetid selv om det ikke er mulig å stenge akkurat når vi stenger grunnet sentcrregler, låsing, sette stoler opp bord, pakke mat osv. 

- Folk anklages for tyveri dersom hun mener noe mangler. 

- Jobber alltid underbannet og når kunder klager får vi kjeft selv om vi har gjort alt vi kunne og prøvd vårt beste for kunden. 

- Jobber alene i mange timer uten mulighet til dopauser, dette er ført til UVI flere ganger da jeg er plaget av dette. 

- Lager store problemer av små ting, som gjør at man legger seg med hjertet i halsen for om man har husket å feks gå med den ene søpla, og så grue seg i dagevis til neste vakt.

- Alle servitørene føler det samme som meg, uten uttak. 

Idag endte det i konfrontasjon der jeg endelig sa hva jeg følte. Jeg sa at jeg har ikke mulighet til å jobbe dersom hun ikke kunne sette meg opp på de 17 tilgjengelige dagene mine i mai, da de 14 utilgjengelige ikke er mulig å etterkomme for meg, og at jeg har gitt ettertrykkelig skriftlig beskjed om dette. Om dette ikke var mulig skulle hun sagt det før slik at jeg kunne sagt opp tidligere. Det endte med at jeg sa opp over telefon, som jeg senere sendte som mail. Hun bruker da såklart oppsigelsestiden mot meg, som er hennes fulle rett. Jeg sa at ja, da jobber jeg 40 timer i Mai, som i kontrakt, på de ledige dagene mine, som også innebærer annenhver helg som vanlig. Da blir hun fortvilet og prøver å gi meg dårlig samvittighet ved å si at det var min feil nå om noen må jobbe mer. Jeg pekte igjen på at jeg har sagt ifra flere ganger, og at hun må ansette flere. Hun synes jeg er vanskelig, men jeg må nesten stå på mitt.

Når det kommer til sykemelding: Har vært en del ganger hos lege pga vondt i rygg, som sikkert bare er muskulært og stress relatert, men har vært en sånn kjip smerte å gå med hver dag. Er begynt å tære på humøret. Kjæresten gjorde det slutt med meg for tre uker siden. Vi hadde vært sammen en god stund, og dette kom som lyn fra klar himmel. Fikk også en veldig lei beskjed om sykdom hos en nær venn. Møtte opp på jobb selv om jeg teknisk sett bare var et aspeløv, uten noe om og men. Jobbet hele påsken for sjefen, (hun var svært klar over hvordan jeg hadde det) dro ikke hjem til familie som jeg ikke har sett siden 2 januar (dro tidlig til studiested for å jobbe for sjefen). Er alltid underbemannet på jobb. Fikk ikke pause eller gå på do ila 8,5 timer på jobb mandag i påske. Endte opp med UVI og feber og dro fortsatt på jobb de neste dagene.  Like ille hver dag, typ stressfølelse i 8 timer, +en kø som aldri tar slutt, og skuffa kunder. Har ikke sovet mer enn 2 timer sammenhengende siden bruddet, føler konstant stress og angst bare ved tanken på jobb, og har et daglig inntak av mat som går i 2 egg i en eggerøre, uten brød, og en Redbull eller en kaffe. Tanken på å møte på jobb på torsdag gir meg hjertebank og vondt i magen. Har grått mine modige tårer i hele dag siden jeg vet jeg må jobbe med henne under høyt kundetrykk lørdag også, som alltid fører til mye kritikk og kjeft fra henne. Hun mener også at jeg er den som er sint og sur, når jeg ikke omfattet meg selv som annet enn bestemt og direkte, noe som kanskje er uvant for henne, å oppleve av meg.

 

Jeg er så sliten at jeg ikke får meg til å dusje eller spise eller lage mat. Dette har utartet seg i mageproblemer. Dvs kvalme og løs mage, noe som igjen ikke hjelper for en dehydrert jente som går på Ritalin. Jeg er oppriktig i veldig dårlig stand nå. Er i en indre kamp med meg selv der den ene siden nærmest anklager meg selv for å være en slask, og den andre siden desperat prøver å vise litt forståelse for meg selv. Har tenkt flere ganger på hvor deilig det hadde vært å bli påkjørt slik at jeg forstuer noe og får hjernerystelse, eller et lite brudd, så jeg har en god grunn til å slippe jobb.

 

Hva kan man gjøre med den dårlige samvittigheten. Føler det er dårlig stil å levere sykemelding om man har sagt opp(?). Denne konfrontasjonen og livssituasjonen kolliderte på et ekstremt dårlig tidspunkt. Er redd for at de skal mistenke meg for noe, og om jeg potensielt får loven på nakken? Får dårlig samvittighet for de andre jeg jobber med, selv om jeg har vært i dialog med flere og de mener jeg må tenke på meg selv. Må skaffe denne sykemeldingen imorgen isåfall, med straxtime hos fastlege. Dette sitter utrolig langt inne.  Er det noen som helst som kan kjenne seg igjen. Kan jeg i det hele tatt sykemelde meg. Er jeg bare helt dust? Trenger ikke lønn i sykemeldingsperioden engang, jeg tar heller opp forbrukslån for å få råd til mat ( neida, jeg har foreldre som hjelper meg nå om det blir krise, selv om det OGSÅ sitter langt inne, men har vært inne på tanken).  Kan ikke Fantegå heller. 

 

Endret 19. april 2022 av Lokomotiv33

[AnonymBruker]

Du må jo ta eksamen, kan jo ikke fortsette å jobbe der uansett. Hadde sykemeldt meg ut oppsigelsestida, fitta får finne noen andre å herske over.

Anonymkode: dfab6...d77

[AnonymBruker]

Ingen tvil, tenk på egen helse først. Sykemelding i morgen og du skal overhodet ikke ha dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 3f0ef...a75

[-Missi-]

Dette hørtes overhodet ikke o.k ut❤tenk på deg selv, og bra du har sagt opp jobben! Livet er for kort til å holde ut med elendige sjefer❤

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg? 

Anonymkode: 9c928...4fd