Hvor mye sparer dere i 30 årene til pensjon?

[AnonymBruker]

Er 31 år og sparer kun via avtale med jobben, uten at det egentlig teller da. Satser på å få spart litt mer privat om noen år når jobbsituasjonen forhåpentligvis er litt bedre. 

Anonymkode: 28e32...c86

[AnonymBruker]

Er 30, startet pensjonssparing i fond da jeg var 23 år, men omtrent 1000 kr i måneden. Nå sparer jeg 5000 kr i måneden i fond, men ettersom vi har kjøpt vårt "forever home", så er det måneder hvor pengene til pensjonssparing heller går til vedlikehold og oppussing av huset. Vi er gjeldsfrie i god tid før fylte 50 år, og omtrent rundt da regner jeg med at det kommer en relativt stor sum i arv.

I tillegg har jeg maks pensjon gjennom jobb (7% + 20% over 7,1G), så jeg føler meg rimelig trygg på at pensjonistårene blir gode økonomisk, særlig hvis vi unngår store livskriser som skilsmisse eller alvorlig sykdom. Det har man selvfølgelig ingen garanti for, og det er også derfor jeg sparer som jeg gjør, selv om jeg nok hadde klart meg veldig fint uten egen sparing. 

Anonymkode: 5dd8a...bfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi er gjeldsfrie i god tid før fylte 50 år, og omtrent rundt da regner jeg med at det kommer en relativt stor sum i arv.

Dette ja. 

I 2022-kroner ligger jeg an til 2 000 000,- i arv. Jeg antar dog at mine foreldre lever 20-25 år til, noe som vil si at arven i ca. 2045 kanskje vil være 3 000 000,- til meg. Minst. Jeg anser dette som mine pensjonspenger. Høres kanskje ut som om at jeg er kynisk og "følelsesløs", men å ta arv i betraktning rundt pensjonstilværelsen mener jeg man bør gjøre. Det er penger som ankommer når du selv nærmer deg pensjonstilværelsen. 

Har du da nedbetalt og forholdsvis nyvedlikeholdt bolig (som fort er verdt flere millioner), nedbetalt forholdsvis ny bil, noen 100 000,- stående og arv på 2-3 000 000,-, så bør du gå inn i en god pensjonisttilværelse på tross av minstepensjon. 

Man vet heller ikke hvor gammel man selv blir. Ser ingen grunn til å "ekstremspare" i 30-årene fordi jeg skal bli 85-90 år. Jeg tror faktisk ikke at jeg blir så gammel, og blir jeg ikke det, så går jo livssparingen opp i spinningen. Nei folkens, nyt livet og ta dere av utgiftene her og nå. 

Anonymkode: a9adc...7c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette ja. 

I 2022-kroner ligger jeg an til 2 000 000,- i arv. Jeg antar dog at mine foreldre lever 20-25 år til, noe som vil si at arven i ca. 2045 kanskje vil være 3 000 000,- til meg. Minst. Jeg anser dette som mine pensjonspenger. Høres kanskje ut som om at jeg er kynisk og "følelsesløs", men å ta arv i betraktning rundt pensjonstilværelsen mener jeg man bør gjøre. Det er penger som ankommer når du selv nærmer deg pensjonstilværelsen. 

Har du da nedbetalt og forholdsvis nyvedlikeholdt bolig (som fort er verdt flere millioner), nedbetalt forholdsvis ny bil, noen 100 000,- stående og arv på 2-3 000 000,-, så bør du gå inn i en god pensjonisttilværelse på tross av minstepensjon. 

Man vet heller ikke hvor gammel man selv blir. Ser ingen grunn til å "ekstremspare" i 30-årene fordi jeg skal bli 85-90 år. Jeg tror faktisk ikke at jeg blir så gammel, og blir jeg ikke det, så går jo livssparingen opp i spinningen. Nei folkens, nyt livet og ta dere av utgiftene her og nå. 

Anonymkode: a9adc...7c5

Jeg sparer, tross at arven nok blir en god del millioner. Det er så utrolig mye som kan skje i forhold til arv, og den typen verdier. Og 5-6 millioner er tross alt ikke så mye om jeg skal leve 20 år på det. (ønsker å gå av tidlig i 60-årene)

Vi snakker ikke om "ekstremsparing", og å forsake livet i 30-årene. Jeg sparte jo ikke selv i 20-årene, da jeg da prioriterte helt andre ting for å ha et innholdsrikt liv. 

Anonymkode: 59d77...a2c

[AnonymBruker]

Sparer ingenting. Eier bolig og denne stiger stadig pga lokalisering og markedet. Kommer til å selge denne for en mindre bolig når barna blir store, eller leie ut store deler av den og dermed få gode inntekter der.

Tror ikke på at vi kun vil få 40% av dagens lønn i pensjon. Norge kommer ikke til å sultefore pensjonister og la dem leve på gata om 30 år.

Anonymkode: 680d9...57f

[Summeer]

Boligen er nedbetalt innen jeg blir 50, da øker jeg fondssparingen med tilsvarende. 

Idag sparer jeg 7.000 kr/mnd i fond som er tenkt å være til pensjon om ikke livet tar en altfor uventet vending. Har spart siden barna sluttet på sfo, da tok jeg summen til sparing istedetfor. Og hver gang jeg har økt i lønn har jeg satt av 20% av økningen som sparing. Jeg er 38 år.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Dette ja. 

I 2022-kroner ligger jeg an til 2 000 000,- i arv. Jeg antar dog at mine foreldre lever 20-25 år til, noe som vil si at arven i ca. 2045 kanskje vil være 3 000 000,- til meg. Minst. Jeg anser dette som mine pensjonspenger. Høres kanskje ut som om at jeg er kynisk og "følelsesløs", men å ta arv i betraktning rundt pensjonstilværelsen mener jeg man bør gjøre. Det er penger som ankommer når du selv nærmer deg pensjonstilværelsen. 

Har du da nedbetalt og forholdsvis nyvedlikeholdt bolig (som fort er verdt flere millioner), nedbetalt forholdsvis ny bil, noen 100 000,- stående og arv på 2-3 000 000,-, så bør du gå inn i en god pensjonisttilværelse på tross av minstepensjon. 

Man vet heller ikke hvor gammel man selv blir. Ser ingen grunn til å "ekstremspare" i 30-årene fordi jeg skal bli 85-90 år. Jeg tror faktisk ikke at jeg blir så gammel, og blir jeg ikke det, så går jo livssparingen opp i spinningen. Nei folkens, nyt livet og ta dere av utgiftene her og nå. 

Anonymkode: a9adc...7c5

Joda, og for min del blir nok arven nærmere 10-12 millioner (i 2022-kroner), men på det tidspunktet har jeg selv voksne barn, og jeg vil heller bruke penger på å hjelpe dem inn på boligmarkedet enn på min egen pensjon. Selv om jeg gjerne vil leve ut mine pensjonistdager i sus og dus, så foretrekker jeg å ha opptjent pengene til det selv, så kan familie"formuen" forvaltes videre av barna. 

Anonymkode: 5dd8a...bfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2022 den 9.21):

Hva var de harde realitetene? 
 

ts

Anonymkode: 707c4...ae2

De harde realitetene var at jeg må jobbe til jeg blir minst 70 for å få en normal/full pensjon, altså ikke bli trukket alt for mye. At pensjonsreformene gjennom tidene gjør at vi med høy utdanning som derfor kom relativt sent inn i arbeidslivet ikke får mer betalt enn dem som ikke har utdanning - på grunn av at de lavtlønnede uten utdanning løftes opp til vårt nivå jevnt og trutt i lønnsforhandlingene - selv om de har pensjonsoppsparing fra de var ferdig med vgs. Pluss at vi som har lang utdanning har betalt ned noen tusen hver måned på studielånene våre gjennom størstedelen av arbeidslivet. Vi blir altså tapere på alle måter, i et livslønnsperspektiv. Mens mine kolleger uten utdanning, som har akkurat samme lønn som jeg, kan gå av med pensjon når de er 62, må jeg jobbe til jeg blir 70 for å få lik pensjon.

Jeg jobber på kontor, i staten, med digitalisering og tekniske løsninger. Kan virkelig ikke se for meg at jeg skal sitte her som 70-åring og klare og følge med på alt som skjer med teknologiske nyvinninger og digitale løsninger...

Jeg jobber ved et universitet, og må bare innse at utdanning ikke alltid lønner seg, selv ikke hos min arbeidsgiver.

Anonymkode: 99339...ab3

[Gjest Anonymus Notarius]

Ingenting. Prioriterer å spare til barna. Vet at jeg har ganske bra pensjonssparing via jobben. Kanskje jeg begynner pensjonssparing når ungene er voksne.

[AnonymBruker]

Sparer kr 1000, begynte å spare da jeg var 3 år.

Er gjeldsfri når jeg er 55 år, om jeg beholder dagens bolig (min halvpart utgjør  4 mill).

Både mannen og jeg kommer til å arve noen millioner hver, så tenker det får holde.

Viktig for meg å leve her og nå, hvor jeg faktisk kan nyte det. Man vet aldri hvor gammel man blir eller hvordan helsa holder.

Anonymkode: 54959...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sparer ingenting. Eier bolig og denne stiger stadig pga lokalisering og markedet. Kommer til å selge denne for en mindre bolig når barna blir store, eller leie ut store deler av den og dermed få gode inntekter der.

Tror ikke på at vi kun vil få 40% av dagens lønn i pensjon. Norge kommer ikke til å sultefore pensjonister og la dem leve på gata om 30 år.

Anonymkode: 680d9...57f

Dette er dessverre faktum. Pengene er ikke der. Eldrebølgen er enorm. 

Selvfølgelig må ingen sulte eller bli hjemløse, det kommer nok til å finnes ordninger. Men man må nok da regne med å selge unna alle egne verdier først, flytte til noe mindre og leid, og ellers leve på et minimum. Og ellers stå i jobb til man er 70+, eller på annen måte er så dårlig at man ikke har noe livskvalitet ellers heller. 

Det er derfor fokus på privat sparing har vært så enormt de siste årene. 

Anonymkode: 59d77...a2c

[AnonymBruker]

Jeg sparer 4000kr i måneden til meg selv, mannen gjør det samme pluss at vi sparer mellom 10-25k sammen spredt i fond, aksjer og konto. Vi har også gode pensjonssparing via jobben. I tillegg betaler vi ned på boliglån slik at vi er gjeldsfri innen vi blir pensjonister. Innen da har huset steget kraftig i pris og selger den for noe mindre. 
 

Vi kunne nok spart noe mer, men ønsker å leve og reise mens barna er små. Jeg har lite troen på hvor mye vi får i pensjon, så jeg forbereder meg på det verste. Jeg vil helst ikke gå ned i livsstandard når jeg blir pensjonist. Jeg kjenner noen kunne gått av med pensjon nå, men må jobbe noen år til fordi de får så lite pensjon. 

Anonymkode: a9640...e1d