Far som ikke ønsker å ha barna sine mer enn 20 %

[AnonymBruker]

Frustrasjonsinnlegg:

Jeg har over tid prøvd å få barnefar til å ha ungene 50 %. Men han synes det er for mye. Så prøvde jeg å få ham til å ha en overnatting i uken i tillegg til annenhver helg. Det er visst for mye det også. Så nå er han helt nede på annenhver helg, altså 4 netter i mnd. Jeg synes dette er fryktelig dumt for ungene, for meg og for han. 

Så nå er jeg nesten alene med to barn. Og jeg skal ærlig si at jeg savner så utrolig mye voksentid hvor jeg kan gjøre noe som ikke inkluderer barna. Gå ut av huset etter kl 21 på turer, gå ut å spise med venner, ta meg litt mer enn 1 glass vin i godt selskap, høre musikk på full guffe og danse (edru) i stua uten å tenke på at sovende barn skal bli vekket. Eventuelt kunne få meg en date/kjæreste som jeg ikke trenger å inkludere i mitt familieliv før vi er blitt godt kjent (noe jeg ser på som nærmest umulig uten å inkludere barna) Jeg er en så utrolig mye bedre mor når jeg også får stimuli fra andre ting enn det som inkluderer mammarollen, selv om jeg savner dem fryktelig mye når de er borte fra meg. 

Det er også utrolig dumt for barna som ønsker å være med pappaen sin. Barna er tospråklige, og jeg merker så godt at de glemmer mer og mer av sitt språk nr. to. Det er veldig trist. De trenger to foreldre, som stiller opp. Jeg skulle så ønske at han også gjorde det. 

Men jeg synes også pappaen trenger å være med barna sine. Han har ingen annen familie og burde prioritere de han har. Det kommer til å ende med at de ikke har særlig kontakt med han når de blir eldre. Og det synes jeg er sårt. 

Dere andre som har barna alene eller nesten alene, hvordan takler dere en fraværende far og en fulltidsmammarolle? 

Anonymkode: 6da3f...253

[AnonymBruker]

Det er slitsomt og trist. 
 

Jeg møter barnet på de spm det stiller og jeg anerkjenner alltid og sier alltid «pappa er glad i deg og det er ikke din feil at du ikke treffer pappa. Og det er heller ikke mamma sin feil, men pappa får hjelp med å håndtere seg selv akkurat nå». Det sier jeg da barn ofte tror det er deres feil og at den andre forelderen ikke vil treffe de også kan de tro det er den andre forelderen sin feil.

Man kan ikke tvinge noen til å ha samvær.

Anonymkode: 6bda2...4de

[AnonymBruker]

Her har jeg vært alene med barna i 14 år, far har hatt samvær 2-10 helger i året, ikke ferier. Og det har gått, fordi det må gå. Og barna har et greit forhold til far i dag. Men jeg har alltid pratet positivt om far, og sagt at han er glad i de. Og de få gangene far har tatt initiativ til noe samvær med barna, har jeg alltid sagt ja. Og alltid invitert han med på ting, selv om han sa nei 90% av tiden. Og da barna ble tenåringer, og selv ringte far for å spørre om samvær, så fikk de litt oftere ja, enn hva jeg får. 

Anonymkode: e4fb9...861

[AnonymBruker]

Urettferdig at noen "sloss" for å gi samvær, mens andre går rettens vei for å prøve å få. 

Anonymkode: 6da3f...253

[AnonymBruker]

Så trist at han ikke ønsker å ha de mer, både for hans og barnas skyld. Jeg forstår ikke foreldre som velger bort samvær med barna sine. Mine barns far har de litt mer enn din, men 50/50 ønsker han ikke. Han har i 12 år hatt masse tid til trening, hobbyer, være sosial og date. Mens jeg har vært den som alltid har vært hjemme, kjørt på treninger og kamper, og blitt mer og mer usosial fordi jeg er utslitt og har mistet kontakten m de få vennene jeg hadde for jeg har nesten aldri hatt tid til å gå ut og spise, reise på venninnehelger osv de helgene det har passet for de. Men barna blir større og klarer seg etterhvert mer selv. Da blir det mer alenetid for deg også😊

Anonymkode: c1560...599

[AnonymBruker]

Jeg takler det ved å bare forsøke å tenke minst mulig på det. I det lange løp er det han som taper på det.

Han er ikke helt fraværende, har eldste noen timer i uka, minste ser han kanskje 2 timer. Ingen overnattinger og forkorter ofte samværet som er avtalt, kommer for sent og leverer tidligere enn avtalt.

Syns mest synd på eldstegutten, som er veldig pappagutt. Argumentet her er at han betaler barnebidrag for de, så han kan ikke møte de oftere. Da vlir det "Dobbelt" opp. Han betaler allerede mindre enn hva han egentlig skal. Idiot. 

Men kjenner meg godt igjen at man trenger tid for seg selv og litt frihet! Savner veldig muligheten til å få besøk uten å tenke på barna, dra ut og ta noen øl, være lengre våken på kveldene .. nå legger jeg meg senest kl 22 for å overleve dagene, ofte tidligere. Jeg vil date og bare ha noen timer for meg selv,  men den dagen kommer.

Anonymkode: 40d60...3c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Frustrasjonsinnlegg:

Jeg har over tid prøvd å få barnefar til å ha ungene 50 %. Men han synes det er for mye. Så prøvde jeg å få ham til å ha en overnatting i uken i tillegg til annenhver helg. Det er visst for mye det også. Så nå er han helt nede på annenhver helg, altså 4 netter i mnd. Jeg synes dette er fryktelig dumt for ungene, for meg og for han. 

Så nå er jeg nesten alene med to barn. Og jeg skal ærlig si at jeg savner så utrolig mye voksentid hvor jeg kan gjøre noe som ikke inkluderer barna. Gå ut av huset etter kl 21 på turer, gå ut å spise med venner, ta meg litt mer enn 1 glass vin i godt selskap, høre musikk på full guffe og danse (edru) i stua uten å tenke på at sovende barn skal bli vekket. Eventuelt kunne få meg en date/kjæreste som jeg ikke trenger å inkludere i mitt familieliv før vi er blitt godt kjent (noe jeg ser på som nærmest umulig uten å inkludere barna) Jeg er en så utrolig mye bedre mor når jeg også får stimuli fra andre ting enn det som inkluderer mammarollen, selv om jeg savner dem fryktelig mye når de er borte fra meg. 

Det er også utrolig dumt for barna som ønsker å være med pappaen sin. Barna er tospråklige, og jeg merker så godt at de glemmer mer og mer av sitt språk nr. to. Det er veldig trist. De trenger to foreldre, som stiller opp. Jeg skulle så ønske at han også gjorde det. 

Men jeg synes også pappaen trenger å være med barna sine. Han har ingen annen familie og burde prioritere de han har. Det kommer til å ende med at de ikke har særlig kontakt med han når de blir eldre. Og det synes jeg er sårt. 

Dere andre som har barna alene eller nesten alene, hvordan takler dere en fraværende far og en fulltidsmammarolle? 

Anonymkode: 6da3f...253

Det er sikkelig dritt, prøvd det samme selv, men far vil bare ha anhver helg og 1 gang i uka og i tillegg har han fått en ny dame nå, og har blitt enda mer intressert. Barna som nå er 8,11 og 15 savner pappan mye til tider og han skjønner det ikke selv dessverre. ble skilt for 6,5 år siden

Anonymkode: e6fe8...bdc

[AnonymBruker]

ikke mer intressert,men mindre

Anonymkode: e6fe8...bdc

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvordan fedre bare kan velge å la være å ta ansvar for barna sine? Hvem skal ta seg av barna da? Er det gitt at mor vil ha de noe mer enn 20%? 

Det er så søkt at jeg har ikke ord. 

Anonymkode: 6822f...7b1

[AnonymBruker]

Jeg føler en voldsom avsky for min eks og andre foreldre som driter i egne barn. Jeg unner de all jævelskap som finnes i verden og jeg skal ikke hjelpe de.

Min eks valgte null kontakt så jeg endte opp med barn som slet voldsomt psykisk og prøvde avslutte egne liv. Han bodde 15 min unna oss og kjørte forbi oss hver dag.

Anonymkode: 0faee...7d3

[AnonymBruker]

Jeg dater ikke menn som har barna sine annenhver helg, eller bare noen dager i mnd. Kansje dømmende av meg, men tenker disse folka ikke er helt gode. Ikke type mennesker jeg vil mingle med ihvertfall.

Anonymkode: bf73a...bf7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Skjønner ikke hvordan fedre bare kan velge å la være å ta ansvar for barna sine? Hvem skal ta seg av barna da? Er det gitt at mor vil ha de noe mer enn 20%? 

Det er så søkt at jeg har ikke ord. 

Anonymkode: 6822f...7b1

Enig!

Verste er at exen min snakket så mye drit om andre som gjorde det, viste seg at han er helt lik selv.

Anonymkode: 40d60...3c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Frustrasjonsinnlegg:

Jeg har over tid prøvd å få barnefar til å ha ungene 50 %. Men han synes det er for mye. Så prøvde jeg å få ham til å ha en overnatting i uken i tillegg til annenhver helg. Det er visst for mye det også. Så nå er han helt nede på annenhver helg, altså 4 netter i mnd. Jeg synes dette er fryktelig dumt for ungene, for meg og for han. 

Så nå er jeg nesten alene med to barn. Og jeg skal ærlig si at jeg savner så utrolig mye voksentid hvor jeg kan gjøre noe som ikke inkluderer barna. Gå ut av huset etter kl 21 på turer, gå ut å spise med venner, ta meg litt mer enn 1 glass vin i godt selskap, høre musikk på full guffe og danse (edru) i stua uten å tenke på at sovende barn skal bli vekket. Eventuelt kunne få meg en date/kjæreste som jeg ikke trenger å inkludere i mitt familieliv før vi er blitt godt kjent (noe jeg ser på som nærmest umulig uten å inkludere barna) Jeg er en så utrolig mye bedre mor når jeg også får stimuli fra andre ting enn det som inkluderer mammarollen, selv om jeg savner dem fryktelig mye når de er borte fra meg. 

Det er også utrolig dumt for barna som ønsker å være med pappaen sin. Barna er tospråklige, og jeg merker så godt at de glemmer mer og mer av sitt språk nr. to. Det er veldig trist. De trenger to foreldre, som stiller opp. Jeg skulle så ønske at han også gjorde det. 

Men jeg synes også pappaen trenger å være med barna sine. Han har ingen annen familie og burde prioritere de han har. Det kommer til å ende med at de ikke har særlig kontakt med han når de blir eldre. Og det synes jeg er sårt. 

Dere andre som har barna alene eller nesten alene, hvordan takler dere en fraværende far og en fulltidsmammarolle? 

Anonymkode: 6da3f...253

 

Kva land kjem eksen din frå, TS?

Anonymkode: 1009b...e8d

[AnonymBruker]

Ts her

Vi er vist flere i samme båt. Hva er grunnen til at deres barnefedre ikke ønsker Samvær/lite samvær? Har de klart å begrunne det? Er det noen som opplever grunnene som legitime? 

Klarer dere å fylle deres egne behov når dere bare har barnefri annenhver helg?  

 

Anonymkode: 6da3f...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Enig!

Verste er at exen min snakket så mye drit om andre som gjorde det, viste seg at han er helt lik selv.

Anonymkode: 40d60...3c0

Samme her. Her flyttet x-en to timer unna sine 4 barn. Gikk fra ca 50% samvær til kun annenhver helg. Betaler faen ikke bidrag lenger heller. Skjønner ikke hvordan noen kan forlate barna sine på den måten og ikke engang bry seg om plikten til å forsørge dem heller. Jeg kan ikke beskrive hvor mye avsky og sinne Jeg føler mot han, allikevel prater jeg bare pent om han til barna.
 

Alle i tråden her skulle hatt en medalje. 

Anonymkode: 0ff28...21d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Kva land kjem eksen din frå, TS?

Anonymkode: 1009b...e8d

Utlandet 🥴 ts

Anonymkode: 6da3f...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Utlandet 🥴 ts

Anonymkode: 6da3f...253

He he, skjønte den. Grunnen til at eg spurte er at i enkelte kulturar blir barn sett på som 100% mors ansvar, inntil ein viss alder.

Anonymkode: 1009b...e8d

[AnonymBruker]

Jeg er helt alene med barn, og angående alt du savner så blir det bedre med årene😊 

Synd far ikke klarer å ha barna mer enn 20%, men samtidig fint at han er ærlig på det. Hvem vet hvordan omsorg barna ville fått hos far om han selv hadde krevd 50%, men egentlig bare hadde kapasitet til å ivareta barna 20%. 

Anonymkode: 18543...558

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

He he, skjønte den. Grunnen til at eg spurte er at i enkelte kulturar blir barn sett på som 100% mors ansvar, inntil ein viss alder.

Anonymkode: 1009b...e8d

Ja, hadde det vært det, så kunne jeg kanskje hatt en forståelse for at han ikke ønsker å ha barna (siden jeg hadde valgt barn med denne mannen burde det vært en av de tingene som skal være gjennomtenkt), men det er altså ikke. Og selv om jeg kunne ha forstått grunnlaget, så er det likevel ingen unnskyldning for å bortprioritere ansvaret. 

Ts

Anonymkode: 6da3f...253

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke foreldre som ønsker lite samvær er gode omsorgspersoner i utgangspunktet, så for all del ikke prøv å presse på han mer samvær enn han selv ønsker. Min eks har foreløpig ikke fast samvær med vårt barn i det hele tatt, men barnet er bare 2,5 år da. De treffes noen timer her og der, når far har lyst. Det er ikke hver måned engang. Når jeg ser hva slags far han ble, er jeg bare glad han ikke har samvær, for han var alt for dårlig til å ivareta barnet og prøvde alltid å tvinge barnet til å sitte stille og se på nettbrett eller TV.

Anonymkode: e7f46...275