Dere alenemødre/fedre uten familie rundt dere...

[AnonymBruker]

Føler dere at barnet har det fint sammen med bare dere? 

Savner du en voksen/flere voksne å være med? Jeg merker at de dagene det bare er meg og min datter, uten samboer så føles det så "tomt" liksom? Litt kjedelig...? 

Forstår dere hva jeg mener?

Anonymkode: f7c91...114

[GammelKaktus]

Han har alltid vært fornøyd med å bare ha meg, han hadde sikkert vært fornøyd med å ha en far og altså men nå er det nå meg og han så da er det jo det han er vant til.  Vi har pratet om dette om gjennom årene men han har aldri savnet noe, utrolig nok...han er jo så "fornøyd" med meg som han sier at han kan ikke klage. 

Selv savner jeg heller ingen, liker godt å være alene og ser ikke for meg at jeg kommer til å treffe noen som jeg faktisk kunne tenke meg å etablere noe mer med heller, men man vet jo aldri. Eneste gangene jeg kjenner litt på det at vi bare er oss det er jo på dager som 17. mai når andre henger med familiene sine og vi er oss, men det er liksom bare den dagen jeg kjenner på det. Men det er jo helt greit, vi er jo mange som er alene og da ender det jo opp med at vi henger litt sammen. 

Så ingen tomhetsfølelse eller kjedelige greier her, det er jo hva man gjør det til, ting er som de er. Men hvis dere nettopp har gjort det slutt og dere kun har vært alene en stund så er det jo ikke noe rart at du føler det sånn, du er jo vant til noe helt annet.  

Endret 19. april 2022 av FrøkenMånestråle

[AnonymBruker]

Jeg savner nærhet, kos og sex, filmkvelder og intellektuell samtaler på terrassen med et glass vin. Jeg savner noen å holde hånden med på tur med kidsa som alltid springer 500 meter forran opp alle fjelltopper. Jeg skulle ønske jeg ikke var så mye alene når ungene er I seng.. men, jeg vil heller ikke ha ny mann. 

Anonymkode: 7c849...b4a