Mann med dyp kjærlighetssorg, og omsorg for barn

[AnonymBruker]

Jeg er en voksen mann som har gått igjennom et litt voldsomt brudd med kjæresten (ikke mor til mine barn). Kjæresten sviktet meg, så det var plutselig og helt uventet. Som mann er jeg nok en av få kanskje, og lever med litt følelser utenpå kroppen. Klarer ikke helt å stenge av, på godt og vondt.

Har nå være i det jeg selv kaller dyp kjærlighetssorg en periode (orker ikke å ta initiativ til noe, ligger gjerne i senga i 2-3 timer etter jeg våkner, rydder kjøkkenbenken når jeg ikke får plass til mer, pluss flere ting, og sliter med å le sammen med barna mine - og det siste plager meg mest.... 🙄

Jeg har det normalt ryddig, går turer ved sjø og på fjell med barna, ser film, ler, spiller og koser oss. Inni mellom så klarer jeg noe av dette, men det tar utrolig mye energi og pågangsmot, og etter feks. en tur, så føler jeg at jeg faller litt dypere i noen timer, eller en kveld, fordi energien er brukt opp. Søvnen kommer seg, selv om jeg de første ukene nesten ikke sov, gikk rundt i svime, og gjorde til og med noen feil på jobben 🙈 Jeg spiser mer nå, men ikke normalt. Jeg er innflytter i en by, og har ikke noe sosialt nettverk som jeg kan bruke i slike situasjoner, da jeg prioriterte familie alle år (ja, ris til egen bak...).

Dette er enormt slitsomt, og mottar gjerne tips som jeg kan iverksette selv. Sykemelding er ikke aktuelt, da jobben er en viktig del av det sosiale, da jeg ikke har så mye annet.

❤️

Anonymkode: a0ea0...437

[AnonymBruker]

Er det sorggruppe der du bor? I vår by er det egne grupper for sorg etter samlivsbrudd.

Anonymkode: 38938...ecb

[MapleSirup]

Kjærlighetssorg er kjempevondt og likt for de fleste. Du er ikke noe unntak fra flertallet.

Det er ingen andre råd enn å holde på hverdagen, gjøre hyggelige ting selv om man ikke vil, holde seg fra å sende sms, stalke SoMe etc.  Spise godt, sove godt. Litt om litt så blir det svakere. 
Man må ta en dag om gangen….

Du kan evt kontakte RPH i kommunen din. Det er et lavterskeltilbud der du kan få hjelp gjennom samtale til å jobbe deg gjennom følelser.

Lykke til❤️

[AnnePåLande]

Kjærlighetssorg er skikkelig vondt, men livet går heldigvis videre. Du må bare bruke tiden til hjelp. 
Er det noen du kan prate med? Noen på jobben din? 

[AnonymBruker]

MapleSirup skrev (57 minutter siden):

Kjærlighetssorg er kjempevondt og likt for de fleste. Du er ikke noe unntak fra flertallet.

Det er ingen andre råd enn å holde på hverdagen, gjøre hyggelige ting selv om man ikke vil, holde seg fra å sende sms, stalke SoMe etc.  Spise godt, sove godt. Litt om litt så blir det svakere. 
Man må ta en dag om gangen….

Du kan evt kontakte RPH i kommunen din. Det er et lavterskeltilbud der du kan få hjelp gjennom samtale til å jobbe deg gjennom følelser.

Lykke til❤️

Ja, det finnes slikt tilbud her. Utfordringen er at jeg jobber innenfor disse kretser selv, om enn ikke akkurat med RPH. Jeg har aldri hatt slik reaksjon før, så tenkte å først prøve å håndtere de selv..... Synes jeg hører svaret ditt nå 🙈

Anonymkode: a0ea0...437

[AnonymBruker]

AnnePåLande skrev (57 minutter siden):

Kjærlighetssorg er skikkelig vondt, men livet går heldigvis videre. Du må bare bruke tiden til hjelp. 
Er det noen du kan prate med? Noen på jobben din? 

Ingen spesielle nære jeg kan ha dype samtaler med, ei heller på jobb. Har noen venner på telefonavstand, det blir en prat nå og da. Men det blir ikke det samme som en god prat i sofaen, for ikke å snakke om en god klem som absolutt kunne trengtes....

TS 

Anonymkode: a0ea0...437

[MapleSirup]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Ja, det finnes slikt tilbud her. Utfordringen er at jeg jobber innenfor disse kretser selv, om enn ikke akkurat med RPH. Jeg har aldri hatt slik reaksjon før, så tenkte å først prøve å håndtere de selv..... Synes jeg hører svaret ditt nå 🙈

Anonymkode: a0ea0...437

De fleste klarer å jobbe seg igjennom det selv. Jeg snakket med venner om det så lenge at jeg nesten slet dem ut😉

Det er veldig, veldig vondt. Jeg føler sterkt med deg! Men det går over. Man tror det ikke, men det gjør det. (Ihvertfall så blekner det betraktelig)

[AnnePåLande]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ingen spesielle nære jeg kan ha dype samtaler med, ei heller på jobb. Har noen venner på telefonavstand, det blir en prat nå og da. Men det blir ikke det samme som en god prat i sofaen, for ikke å snakke om en god klem som absolutt kunne trengtes....

TS 

Anonymkode: a0ea0...437

Ser den. Men det vil bli lettere med tiden. 
Sender deg en virtuell klem.  

[AnonymBruker]

AnnePåLande skrev (13 minutter siden):

Ser den. Men det vil bli lettere med tiden. 
Sender deg en virtuell klem.  

Takk for klemmen. Og jeg vet det blir lettere med tiden - bare tungt her og nå. Men jeg vurderer å blottlegge meg litt i bransjen min, for både vi som jobber der, og selv om vi er menn, så må vi også få lov å slite av og til.....

Anonymkode: a0ea0...437

[MapleSirup]

AnonymBruker skrev (På 19.4.2022 den 19.18):

Takk for klemmen. Og jeg vet det blir lettere med tiden - bare tungt her og nå. Men jeg vurderer å blottlegge meg litt i bransjen min, for både vi som jobber der, og selv om vi er menn, så må vi også få lov å slite av og til.....

Anonymkode: a0ea0...437

Endret 21. april 2022 av MapleSirup

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er en voksen mann som har gått igjennom et litt voldsomt brudd med kjæresten (ikke mor til mine barn). Kjæresten sviktet meg, så det var plutselig og helt uventet. Som mann er jeg nok en av få kanskje, og lever med litt følelser utenpå kroppen. Klarer ikke helt å stenge av, på godt og vondt.

Har nå være i det jeg selv kaller dyp kjærlighetssorg en periode (orker ikke å ta initiativ til noe, ligger gjerne i senga i 2-3 timer etter jeg våkner, rydder kjøkkenbenken når jeg ikke får plass til mer, pluss flere ting, og sliter med å le sammen med barna mine - og det siste plager meg mest.... 🙄

Jeg har det normalt ryddig, går turer ved sjø og på fjell med barna, ser film, ler, spiller og koser oss. Inni mellom så klarer jeg noe av dette, men det tar utrolig mye energi og pågangsmot, og etter feks. en tur, så føler jeg at jeg faller litt dypere i noen timer, eller en kveld, fordi energien er brukt opp. Søvnen kommer seg, selv om jeg de første ukene nesten ikke sov, gikk rundt i svime, og gjorde til og med noen feil på jobben 🙈 Jeg spiser mer nå, men ikke normalt. Jeg er innflytter i en by, og har ikke noe sosialt nettverk som jeg kan bruke i slike situasjoner, da jeg prioriterte familie alle år (ja, ris til egen bak...).

Dette er enormt slitsomt, og mottar gjerne tips som jeg kan iverksette selv. Sykemelding er ikke aktuelt, da jobben er en viktig del av det sosiale, da jeg ikke har så mye annet.

❤️

Anonymkode: a0ea0...437

Stå i det- det går over. Så flott at du som pappa lever med "følelsene på utsiden"- og at barna dine ser at det ikke er farlig, et godt forbilde dersom du har sønner for å lære de å vise følelser. 
Du er i sorg, en livskrise- det er vondt men det går over. 
fokuser på å klare det du klarer- så blir det gradvis bedre. 
jeg lover

Anonymkode: 65c97...739

[AnonymBruker]

Hvor lenge er det siden bruddet da? 

Anonymkode: 666e1...fbc