Jeg er så innmari lei meg fordi samboer ikke skjønner at jeg er hormonell

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd drøssevis av ganger og forklare at jeg noen ganger nå i gravidteten kan bli fort lei meg eller sint, eller bare at følelser blir forsterket. Jeg går ikke rundt og er et troll, men det hender jeg føler ekstra på ting eller tar meg ekstra nær av noe. Det hjelper ikke at han går rundt å småhakker og forteller meg at jeg alltid er negativ fordi da blir jeg jo faktisk negativ. Han sier jeg ødelegger alle dager for tiden for han.

Vi krangler veldig mye fordi jeg ikke føler meg noe bra, føler meg dårlig fysisk og elendig psykisk fordi jeg takler dårlig det son endres.  Jeg føler meg også litt alene med innkjøp og det å sette inn i babyen, og jeg krever ikke mye av han. Han blir sur og nesten river seg i håret over meg fordi han mener jeg bare skal ta meg sammen. Jeg ber han kun om mer omsorg, men han sier jeg er hysterisk og overdriver. Det virker som at han tror jeg bare har blitt et annet menneske, men vil ikke høre på grunnen om hvorfor. Når jeg er lei meg er jeg den som sier unnskyld til slutt fordi han mener jeg sa ting som ikke var hyggelig, når jeg kun fortalte hva jeg følte uten å si stygge ting. Han tar ikke til seg noe jeg sier, og sier at jeg bare gjentar meg selv.

I dag kom jeg på jobben hoven i øyne av tårer etter krangelen våres i går kveld/natt over at jeg ikke føler meg bra. Vi ble venner igjen fordi jeg viste han omsorg og forståelse. Jeg har uansett i dag sendt han en fin melding som han enda ikke har svart på, og han har tlf alltid på seg. Jeg kunne ønske han sendte noe fint til meg egentlig, men jeg sendte det fordi jeg ville at en av oss skulle gjøre noe hyggelig etter i går kveld. Jeg gjør de tingene jeg kunne ønske han gjorde for meg, men han ser ikke hva jeg gjør annet enn at han synes jeg er sur og mener at graviditet ikke er en så stor påkjenning jeg skal ha det til. Jeg er redd han går fra meg snart, det ser ut som ordene sitter på tungen. Jeg lurer og på hvorfor han ikke skjønner at dette er en spesiell tid og at han kunne endret så mye av dette hvis han hadde sett meg og tatt ting til seg. Vi kunne hatt det så fint, jeg er ikke et dårlig menneske. Hva gjør jeg? 

Anonymkode: e223b...d3e

[AnonymBruker]

Han er ellers omtenksom og snill, raus, engasjert, og dere kommuniserer godt: Gå i deg selv og vurder hvordan du oppfører deg.

Han var en drittsekk før graviditeten og: Kondolerer med valg av barnefar. 

Anonymkode: 0c13c...088

[AnonymBruker]

For et sjarmtroll han er. Ta han med til jordmor eller familierådgivning, for det der er dømt til å bli en katastrofe om dere ikke tar tak nå, det blir IKKE bedre når ungen kommer å dere får søvnunderskudd etc. 

Anonymkode: 13c03...6d4

[AnonymBruker]

Nå har han vært aktiv på Facebook etter jeg sendte den fine meldingen til han og ikke en gang giddet å åpne. Han har nok bare lest den på displayet og gidder ikke svare selvom vi har blitt venner igjen. Det gjør meg lei meg fordi det føles da igjen som at han ikke bryr seg om å gi meg omsorg tilbake. Jeg skrev ikke en lang avhandling heller, bare en veldig fin og god ting han elsket å høre av meg før i tiden. Det betyr vel ikke noe lengre for han nå føler jeg. 

Jeg oppfører meg ikke dårlig, mange av krangler starter han alene, men jeg tar meg ekstra nær fordi jeg er hormonell og kunne kanskje bare preller det av meg, men jeg klarer det ikke og blir lei meg. 

Jeg føler alt handler om han for tiden, og hvis jeg prøver å få han til å forstå at det handler litt om meg, men mest ungen også så får jeg høre at jeg er selvopptatt. Men jeg sitter meg samme følelse av ham. 

Anonymkode: e223b...d3e

[AnonymBruker]

Han er selvopptatt og mangler empati. Har han vært slik før? Jeg skjønner at du er redd for at han går, men ærlig talt - vil du være med en som ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon? Min eks og jeg hadde det på samme måte. Ble han sint og stresset så jeg grunnen bak fordi jeg kjente hans psykologiske mønster (visste at det var tungt på jobb eller familiefeide). Slik gjenkjenner man over tid med en person. Var jeg stresset eller knapp, ødela jeg dagen hans og han evnet ikke å se hva som lå bak. Sånne folk er et helvete å forholde seg til. De fatter intet, men er samtidig selvrettferdige og får uoppfordret omsorg av en partner de selv ikke ser og forstår, og det evner de heller ikke å se.

Anonymkode: 1e35a...049

[AnonymBruker]

Dere bør gå i parterapi. Dere skal ha unge sammen og dere har allerede for store problemer. Dette kommer ikke til å gå bra med mindre dere tar grep. Han nekter sikkert. Høres ut som en type som vil nekte. Verdt et forsøk. Blir det ikke bedre er det bedre om dere går fra hverandre så du kan finne deg en bedre mann. Det er aldri lurt å holde sammen for barnets skyld. Det er den største løgnen og myten som finnes. Barn er sårbare og følsomme og får med seg det meste.

Anonymkode: 1e35a...049

[sicario]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Vi kunne hatt det så fint, jeg er ikke et dårlig menneske. Hva gjør jeg? 

Anonymkode: e223b...d3e

Velkommen til svangerskap og småbarnsperiode. Mange kommer seg helskinnet igjennom og blir styrket, mens mange forhold dessverre rakner i den perioden av livet dere nå er i og på vei inn i.

Kommunikasjon og raushet med hverandre vil hjelpe dere.

[AnonymBruker]

Jeg får skikkelig vondt av deg, og får lyst til å filleriste fyren!

Det er faktisk latterlig at han innbiller seg at han har noe som helst innsikt å komme med vedr. hvordan det er å være gravid. Hadde han hatt innsikt hadde han visst at alle opplever det forskjellig.

Han høres ut som en fæl fyr. Behandlingen han gir deg, som ofrer kroppen din for å bære frem deres barn, er helt horribel.

Ville han egentlig ikke ha barn? Tåler han ikke oppmerksomheten du får i graviditeten? Føler han seg ubrukelig?

Det må være noe veldig galt her, om han ikke har oppført seg sånn før. Hvis dette er sånn han er, er jeg redd det vil være skadelig for deg i lengden å være sammen med han. ❤

Anonymkode: 31202...7aa

[AnonymBruker]

Hvordan var han før graviditeten? Om han ikke var slik kan det tenkes at han er ganske sliten av hormonene. Jeg er ett hormonell troll for tiden, og har vært det i alle svangerskap. Så jeg skjønner det kan være slitsomt, faktisk ett rent helvete for dem som står utenfor. En kan begynne grine av totalt uforståelige ting, feks stod jeg i en butikk og høylgrein fordi de ikke hadde varme kyllingvinger. En gammel dame som jobbet i varmtmatsdisken ordnet det, men helt ulogisk at noe så lite skal rakne hele verden 😅

At han ikke er veldig engasjert i babyen kan være at det er litt uvirkelig, jeg er 19 uker på vei nå. Og mannen glemmer til tider at jeg har en i magen, tror nok det er litt uvirkelig enda på en måte. Som mor kjenner en på det daglig, du kan kjenne spark flere uker før mannen kan det feks. Den vokser i din kropp, og det er nok en stor forskjell være på den andre siden. 

Anonymkode: a944a...a48

[AnonymBruker]

Dere burde absolutt gå i parterapi, få noen andre til se og høre dere. Høres helt ærlig ikke ut som ett forhold jeg ville vært i, hvis det bare drar deg ned. Da er det kanskje bedre å være alene med barnet? Du må tenke på barnet som kommer, det kommer til å føle på stemningen, og er det slik du vil at barnet skal vokse opp?

Anonymkode: 49a31...c31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan var han før graviditeten? Om han ikke var slik kan det tenkes at han er ganske sliten av hormonene. Jeg er ett hormonell troll for tiden, og har vært det i alle svangerskap. Så jeg skjønner det kan være slitsomt, faktisk ett rent helvete for dem som står utenfor. En kan begynne grine av totalt uforståelige ting, feks stod jeg i en butikk og høylgrein fordi de ikke hadde varme kyllingvinger. En gammel dame som jobbet i varmtmatsdisken ordnet det, men helt ulogisk at noe så lite skal rakne hele verden 😅

 

Anonymkode: a944a...a48

Hahaha, men dette er jo faktisk sjarmerende. ❤️ Altså, jeg skjønner at mannen blir sliten, men man vil jo gjerne holde takketalen i ettertid. Sånn tenker jeg på det. Kan jeg takke for sårt tiltrengt støtten fra min partner i ettertid? Selv om det er lov å uttrykke oppgitthet og at man er lei, merker man jo likevel om man i sum har støtte og forståelse fra partner. Her kan jo ikke ts takke for noe i ettertid. Dette er en stor påkjenning og han verken forstår eller støtter og er bare irritert og opptatt av hvordan ting er for ham.

Anonymkode: 1e35a...049

[Luckyme]

Dette høres ikke bra ut😔  Hans reaksjon og måten han svarer deg på høres veldig egoistisk og barnslig ut. DVS Han fremstår sikkert ikke for deg barnslig, men det han krever og forventer er helt urimelig. Helt uavhengig om du er hormonell eller ikke, så synes jeg han viser deg liten fortståelse av hva du går igjennom.

Jeg kjenner meg veldig igjen i lignende forhold og reaksjonsmønster, og da uten graviditet og hormoner som sikkert gjør det ekstra vanskelig. Du må sette grensene i forhold til hva du kan finne deg i, og at du føler deg respektert. Hvordan vil du bli behandlet? Du fortjener respekt for den du er. Han kan påstå det ene etter det andre og spille på følelser slik at du får dårlig samvittighet, men når alt dreier seg om å dekke hans følelser, og du sitter igjen og føler deg trist og overkjørt, så er det ikke greit.

Jeg skal være forsiktig med diagnosespekteret, men han har i hvertfall narsissistiske tendenser utifra hva du skriver (Jeg er utdannet og jobber i psykiatrien)Det blir nok ikke lettere når barnet kommer og din oppmerksomhet må naturligvis gå til barnet, hvordan vil det gå, når alt dreier seg rundt han nå?

Du må passe på deg selv, og finne ut hvor langt du kan strekke deg før du begynner å viske ut deg selv. Du MÅ, for din egen del, si ifra, rett fra levra, akkurat som han gjør. Han har ingen særavtale at det gjelder kun han, og tåler han ikke det!! Så veit du at her vil det bli issues.

Parterapi er å anbefale, men det funker i utg punktet ikke for en person som er ikke villig til å se sine feil i hvetfall. En narsissist er som oftest et "lite barn" med store behov og vil ha beundring hos alle, og kritikk tåler de ikke..det er alltid andres feil og skyld, mens de selv sitter på alle svar, og gjør det ubehagelig for alle som tør å gå imot.  

Jeg kan jo ta durabelig feil av mannen din, men for meg høres han sånn ut😉

Lykke til i hvertfall og en god klem fra meg

[AnonymBruker]

Hvordan er forholdet ditt med svigermor? Kan du snakke med henne og få ho til å riste vett i sønnen sin?

Jeg hadde ihvertfall blitt skuffa om en av mine gutter hadde behandlet sin gravide kjæreste slik! Har oppdratt de til at de skal behandle andre bra og vise forståelse.

Man må faktisk tåle at motparten kan oppføre seg som et troll i perioder. Og en graviditet kan være en enorm påkjenning. 

Anonymkode: 82dda...827

[AnonymBruker]

Hva er det egentlig dere krangler om? Du skriver mye om hva du føler og hvordan kranglene foreløper, men så vidt jeg ser har du ikke nevnt hva dere krangler om?

Anonymkode: b3732...fab

[AnonymBruker]

Er hormonell unnskyldning for å oppføre seg dårlig? Mange kvinner blir satan sjøl når hormonene er i ubalanse så kan forstå han 😂

Hvis han faktisk hakker uten at du har bitcha så har jeg dårlige nyheter.. Han vil ikke bli far.

Anonymkode: 28ea8...983