Dere med sosialangst, hvilke utfordringer har dere i hverdagen?

[AnonymBruker]

Jeg sliter mye med det, synes det er så fælt.. Er avhengig av å komme meg frem med buss, så jeg gruer meg alltid til at jeg må signalisere at bussen må stoppe, tenk om den kjører forbi.. Også hater jeg når jeg går på og bussen er full og alle ser på meg, jeg blir helt skjelven. For ikke å snakke om å finne et sete før bussen råkjører videre

Gruer meg også alltid til vi skal få besøk, kan ha vondt i magen en uke i forveien og får diaré og blir kvalm. Det er ikke noe galt med de som kommer, snille mennesker som jeg kjenner godt, men allikevel så er jeg så redd for at noe skal være feil. Ikke rent nok, kanskje jeg sier noe feil, er det noe jeg har glemt å rydde osv.

Jeg jobber i butikk, det verste må være klager fra kunder. Jeg blir helt fysisk dårlig og sliter med å snakke..

Skulle ønske jeg ikke var slik.

Anonymkode: f624b...dae

[AnonymBruker]

Jeg slet veldig med det samme som deg før. Spesielt dette med bussen. Betale i kassa på butikken, gå på senteret, ha fremføringer på skolen, være på fest osv. Generelt alt som har med andre mennesker å gjøre! Jeg har bevisst presset meg selv og har blitt en helt annen person som nå har en ganske sosial jobb med andre mennesker. At du i det hele tatt klarer å jobbe i butikk med sosial angst er jo fantastisk! Dessverre er det ikke så mye annet som hjelper enn å utfordre seg selv, og det vil jeg si du gjør i jobben din der du møter kunder som klager osv.

Anonymkode: c7f7a...557

[kraftwerk]

Har hatt sosialangst og panikkangst siden jeg var 9 år gammel, men er selvfølgelig mye bedre nå (29 år) har jobbet mye, mye med meg selv.. 

Slet mye med tanken og følelsen av å gå på bussen, og ikke minst gå på butikken eller spise eller generelt være ute i folkemengder. Jeg fikk også diaré, svimmelhet og vondt i magen - og svette over hele kroppen. 
 

Det som er viktig å huske på er at du må puste med magen, når angsten kommer så puster man kort, fort og med lungene - pust med magen for å roe deg ned. Tankene du får er irrasjonelle og det er viktig å huske på, alltid. Ingen på bussen ser spesielt på deg, ingen som bryr seg faktisk - det er bare du som er såpass selvbevisst og er livredd for at andre skal se det du “føler" om deg selv. Det skjer ikke. Anbefaler deg å få en psykolog 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg sliter mye med det, synes det er så fælt.. Er avhengig av å komme meg frem med buss, så jeg gruer meg alltid til at jeg må signalisere at bussen må stoppe, tenk om den kjører forbi.. Også hater jeg når jeg går på og bussen er full og alle ser på meg, jeg blir helt skjelven. For ikke å snakke om å finne et sete før bussen råkjører videre

Gruer meg også alltid til vi skal få besøk, kan ha vondt i magen en uke i forveien og får diaré og blir kvalm. Det er ikke noe galt med de som kommer, snille mennesker som jeg kjenner godt, men allikevel så er jeg så redd for at noe skal være feil. Ikke rent nok, kanskje jeg sier noe feil, er det noe jeg har glemt å rydde osv.

Jeg jobber i butikk, det verste må være klager fra kunder. Jeg blir helt fysisk dårlig og sliter med å snakke..

Skulle ønske jeg ikke var slik.

Anonymkode: f624b...dae

Først, jeg har sosial angst selv så jeg vet hvor hemmende det kan være.

Det virker som du gjør mye av det jeg gjorde før. Du bekymrer deg for at bussen ikke skal stoppe. Har det hendt før? 1 gang? 3? 25? Så påstår du, og bekymrer deg, for at alle ser på deg. Ser du at de ser på deg? Tenker du mye på hva de tenker på også? Også bruker du mye tid på å bekymre deg for å få besøk. Gjerne en uke i forkant. Ikke rart du blir redd da. Hva om du prøver deg på en hobby? Ser på tv, høre på fuglekvitter, istedenfor å bekymre deg? Og jeg vet at dette er lettere sagt enn gjort, men hva om du prøver å ikke bekymre deg så mye? Det er bare tanker, og tanker er ikke farlige. Hva med å prøve?  

Anonymkode: 51c2f...20b

[flusa]

Samme som deg, er dårlig i både magen hodet,kroppen helt frem til vi får besøk  eller vi skal på besøk.

Tenker samme som deg, at det ikke er rent nok,at jeg skal si noe feil,gjøre noe feil,at det er noe galt med meg osv..

Selvdestruktive tanker som jeg hele tiden må jobbe med.

Det er kjempetøft men jeg har jobbet hardt i mange år for å komme dit jeg er i dag.

Føler at slike ting er mye bedre den dag i dag, tidligere måtte jeg hele tiden avlyse og orket ikke få besøk eller dra til noen.

[anonymbruker2312]

Jeg har selv sosial angst for absolutt alt - bortsett fra når jeg er i mitt eget hjem, selvsagt. 

Sitte på bussen hvor noen sitter bak meg gir meg skikkelig angst, får tanker som at de kan skade meg eller at de driver å ser på meg hele tiden. Jeg klarer ikke en gang å se på mobilen min hvis noen sitter bak meg i frykt for at de skal se på alt jeg driver på med - og nei, det er helt vanlige ting som facebook, instagram osv. Men selv det blir jeg ubehagelig av å tenke at noen andre kan få innblikk i. 

Når jeg skal handle mat alene så tenker jeg på alt annet enn hva jeg egentlig skal handle. Mange mennesker rundt, kan ikke gå nære de, kan ikke stå på samme plass for lenge å finne meg frukt for eksempel, at alle ser på meg, folk tenker sikkert at jeg er rar hvis jeg kjøper det og det. 

For å ikke snakke om sosiale ting som fest, middag på restaurant, o.l. Får helt panikk inni meg og ender opp med å bare sitte stille og ikke gjøre mye ut av meg, selv om jeg egentlig har lyst. Føler at jeg blir dømt hvis jeg bare sier noe. 

Å dra på shopping også er en no-go. Klarer ikke å dra innom en klesbutikk alene og se på ting, så har endt opp med at jeg aldri shopper fysisk i butikker lengre. Husker ikke sist gang jeg var å shoppet slik. 

Trener aldri når det er mange folk på treningssenteret, så jeg drar alltid gry-tidlig. Hvis jeg ikke rekker å stå opp når jeg må stå opp for å trene tidlig, så ender jeg opp med å ikke trene i det hele tatt. 

Hater å snakke i telefon, så jeg finner alltid andre muligheter før jeg ender opp med å må ringe. Dette har irritert noen av vennene mine - såppas langt har det gått. 

Unngår alt av konflikter, selv om jeg blir behandlet dårlig. I situasjoner hvor man bør stå opp for seg selv, gjør jeg det motsatte kun fordi jeg ikke vil havne i noen som helst konflikter. 

På videregående var jeg mye alene og klarte ikke få venner fordi jeg slet med angst. Endte opp med at jeg fikk sinnsykt mye fravær, da jeg skulket skolen på grunn av det. Spesielt da vi hadde gym-timer. Det var absolutt det aller verste. 

Kan ligge hjemme og stirre i taket i flere timer og ikke gjøre noe som helst fordi jeg bare tenker og tenker på fortiden. Tenker på hva jeg har gjort og sagt, at jeg skammer meg over det og får angst. 

[AnonymBruker]

- Gå av og på bussen 

- Svare når noen ringer (gjelder familie og)

-  Gå over lyskryss 

- Få blikkontakt med forbipasserende når jeg går tur

- Bestille mat ute 

- Gå i butikker som floyd og lignende

- Møte kjentfolk på butikken 

- Legetime, tannlege 

++ 

Har ikke noen problemer med folkemengder, fest eller familiesammenkomster. 
 

Jobbet selv i butikk før, men sluttet på dagen etter en ubehagelig kunde. Aldri igjen 

Anonymkode: 54ba6...e95