Fotball til besvær (og glede)

[Pearl]

Gutten vår begynte på fotball i august, 3 år etter at han begynte og fikk skrekken sist. Men nå er han hektet og alt dreier seg om fotball, han simpelthen elsker det.

Guttene er 8 år og han fikk begynne på det laget hvor de som går på samme skole trener, selv om disse har 3 år mer erfaring så har det gått greit. Vi ble tatt vel imot og treneren sa til gutten vår at de trengte ham.

Så kommer sjokket, på et møte har de bare bestemt at vår gutt + en annen ny skal over på et annet lag for de er for få, på dette laget er det bare gutter fra andre skoler, som bor langt unna og vår sønn kjenner ingen. Det er mange faktorer som spiller inn her, trenere truer med å slutte hvis ikke de får flere spillere, andre prøver å toppe laget for å spille i en høyere klasse (gutten vår sitt lag) Begynner jo å lure på om de dårligste må ut for å toppe laget.

Vi nekter og gir beskjed om at det viktigste for ham og oss, er at han får være sammen med kompisene sine. Vi vet at han ikke kommer til å fortsette hvis de tvinger dette igjenom.

Etter mye frem og tilbake får han fortsette midlertidig. Og han møter opp på trening, gir alt, men må gå litt tidligere for han skal noe annet.

Vi kjører forbi banen dagen etter og der er laget hans i full sving med en treningskamp, alle + en annen gutt fra et annet lag er der, men vår gutt har ikke fått beskjed. Jeg har vondt i hjertet ennå. Han var virkelig skuffet og lei seg. Vi stoppet og gikk ut. Men ingen kom bort til oss for å beklage den eventuelle glippen. Fryser de ham ut nå eller overreagerer vi?

Er det virkelig slik at det er så mye tull allerede på smålagene. Jeg trodde virkelig ikke at de kunne holde på slik. De tar jo hele piften fra barn og foreldre. Da jeg var aktiv i idrett, begynte vi ikke topping av lag og seriøs satsing før i 14 års alderen.

Hva synes dere kloke sjeler? Noen med erfaring fra lagidrett for barna deres?

[Gjest Turi]

Guttungen hjemmer er ni år og spiller fotball. Men det er på klasselaget - og trenerne er foreldre som stiller opp frivillig, Idrettslaget hos oss har ikke satsing på så små barn. Og det syns jeg forsåvidt er helt greit, for da holder nivået seg der foreldre (som deg) selv ser er fornuftig.

Fotball i denne alderen skal være morsomt, aktiviserende, sosialiserende. Ikke konkurrerende, utover det barna selv legger opp til. At trenerne/lederne legger opp til A og B lag så tidlig er ikke bra, og jeg ville tatt dette opp med A. skolen og B. ledelsen i idrettsforeningen. Å flytte så små barn ut av lagene med egne venner er helt horribelt, og det må dere få stoppet. Det samme gjelder ulik behandling av deltakerne. Snakk med skolen og spør hvordan dette henger sammen med mobbekampanjene deres, for dette er utfrysing.

Når det er sagt, har vi strenge prioriteringer hjemme. Vil han spille fotball, får han ikke gjøre noe annet den dagen. Tror det er uheldig om sønnen din ikke får med hele treningen, du sier han må gå tidlig. Det viser noe om commitment overfor laget og de andre barna der som ikke er helt bra (uten at jeg har peiling på hvorfor han må gå og hvor lenge det dreier seg om). Mye av det sosiale barna mellom er nettopp på slutten/rett etter treningene, og det er nødvendig å være der for å bli en del av det sosiale laget. De SKAL liksom somle litt på vei hjem og snakke om hvem som scoret når og hvem som datt osv.

Uansett -ta dette opp!

[Kaffeavtalen]

Jeg er enig med Sissan i at det slett ikke skal være verken topping av lag eller konkurranse i denne aldersgruppen. Det er det ikke her hvor min gutt har spilt på 9-årslaget nå i sommer, og om det hadde vært det så tror jeg at jeg ville sagt fra.

Selvfølgelig er noen flinkere enn andre, og spesielt hvis det er noen som nesten ikke har spilt fotball de siste 3 årene. Men for å bli god så må de jo få lov til å prøve og øve, og da helst sammen med kompiser som de føler seg trygg på fra før.

Så stå på og ta det gjerne opp med IL, eller trenerne direkte.

[Pearl]

Hei og takk for svar.

Oppklaring: Grunnen til at han må gå er turn, noe han allerede har drevet med 1 år og siden fotballen trener 2 ganger i uken, går han det siste kvarteret slik at han får med seg en del av turnen og.

Vi har spurt sønnen vår om han vil velge en av delene den dagen, men han liker begge tingene så godt at vi prøver det slik nå.

Men tilbakemelding både fra fotball og turnen er at det er posetivt at de driver med flere aktiviteter.

Her er ikke skolen innblandet i fotballen. Det er eget idrettslag som driver klubben.

[Gjest EvaL]

Jeg reagerer også på at han går fra treningen et kvarter før slutt hver gang. At det kan skje at man må noen spesielt en gang i blandt er greit, men ikke hver eneste gang. Fotball er tross alt et lagspill, og da gjør man ting samlet som et lag, man kan ikke ta hensyn til at hvert enkelt individ ønsker å gjøre slik eller slik. Og spesielt ikke dersom man ligger langt etter de andre i utviklingen ferdighetsmessig, da trenger man all den treningen man kan få. Syns fokus her er litt for mye på at man er negativ til topping av lag osv, og det er greit at det ikke skal være noen elitesatsning i den alderen, men man må samtidig huske på at et lag er aldri bedre enn det dårligste punktet. Når et et lag da tillater en person å være med på deres lag, til tross for at personen svekker laget, ja da syns jeg jammen man har et ansvar for å vise lagkameratene er de betyr mye og at man er villig til å bli bedre så laget også blir bedre.

Syns også det er merkelig fokus på dette med at man skal kjenne all de andre på laget. Her vi bor, blir man delt inn på lag uavhengig av hvor man bør hen på tettstedet eller hvilken klasse man går i. Man kan altså risikere at man ikke får spille på samme lag som nabogutten og bestekameraten. Men er det så galt da? Noe av poenget her er jo å bli kjent med sine lagkamerater og knytt bånd med disse, få nye og enda flere venner, lære seg å bli sosial og vise hensyn til andre. Dessuten er det idretten og utøvelsen av denne som skal stå i fokus, så pleier man kameratskapet på løkka hjemme etter skole og trening ellers med andre venner, og sosialisere med disse. For meg høres det litt slik ut at gutten kun spiller fotball fordi mange av kameratene hans gjør det, og dersom noen av de slutter så gidder ikke han mere heller.

[Gjest Gjest]

Kjempefint, kritiser i vei, anklag på grunnlag av antagelser og rykter, fotballtrenere for niåringer er jo noen overbetalte og overambisiøse viktigpropper.

Har du snakket med treneren? Deltatt på møtene hvor de beskrevne beslutningene ble fattet? hva er ditt bidrag til laget - som faktisk blir drevet av frivillige, ubetalte foreldre/frivillige? Gjør du noe aktivt for at sønnen din skal ta igjen det ferdighetsgapet som nødvendigvis må ha oppstått når han har vært borte fra trening i tre år?

Er fotballtrener selv og er dritlei av (noen få) foreldre som ser som sin eneste oppgave å ivareta egen podes rettigheter. Deltar aldri selv, bortsett fra når det gjelder å fronte egne 'rettigheter'. At deres egne sønner sjelden er på trening, når de først er der, er de ikke konsentrert om fotballen, men heller tull og tøys og ødelegger for de som vil noe med treningen, nei det spiller ingen rolle - det er egen podes rett til lik spilletid som de andre som har fokus.

Still på treningen noen ganger og se hvordan din egen fungerer sammen med de andre. Så kan du snakke med treneren.

[Gjest Turi]

Jeg reagerer også på at han går fra treningen et kvarter før slutt hver gang. At det kan skje at man må noen spesielt en gang i blandt er greit, men ikke hver eneste gang. Fotball er tross alt et lagspill, og da gjør man ting samlet som et lag, man kan ikke ta hensyn til at hvert enkelt individ ønsker å gjøre slik eller slik.

←

Dette er jeg helt enig i. OG poden hjemme hos oss får ikke velge begge deler. Det medførte bl.a. at han i fjor kuttet fotballen vinterhalvåret fordi det kræsjet med slalåmtreningen. Han var ikke fornøyd med det, men jeg tror det er viktig å lære å prioritere.

Syns også det er merkelig fokus på dette med at man skal kjenne all de andre på laget. Her vi bor, blir man delt inn på lag uavhengig av hvor man bør hen på tettstedet eller hvilken klasse man går i. Man kan altså risikere at man ikke får spille på samme lag som nabogutten og bestekameraten. Men er det så galt da?

[...]For meg høres det litt slik ut at gutten kun spiller fotball fordi mange av kameratene hans gjør det, og dersom noen av de slutter så gidder ikke han mere heller.

←

Hos dere er det nok ikke så galt, fordi alle har det slik. Men hos trådstarter er alle de andre barna fra skolen/klassen samlet på ett lag, og politikken er nok derfor en annen. Og da stiller det hele seg litt annerledes. Flere av gutta på vår sønns lag er med først og fremst fordi alle de andre gutta i klassen spiller, og de tre som ikke er med, faller nok i mange tilfeller utenfor (3 stykker).

Jeg syns ikke det er noe galt i å være med å spille fotball for å være sammen med de andre i 8-9års alder.

Ellers er jeg enig med siste gjest i at det er til tider laber involvering fra foreldre, og at det er litt synd. Vi involverer oss særs mye (far er trener og jeg er stort sett alltid innom treningene og alltid på kamper) og får mye igjen for det... Blant annet påvirkningskraft på beslutninger og et realistisk syn på podens innsats.

[Thomasine]

Lillegutt har en fantastisk flott fotballtrener!!

Han konfererer med oss foreldre om forskjellige ting, f.eks. sist tok han opp hvordan vi stilte oss til at gutta skulle spille litt lenger ut i sesongen. Han topper ikke laget, alle får spille hver kamp - selv de som "klomser" endel...

Derimot har jeg vært på kamper hvor jeg opplever andre trenere og foreldre(!!) som virkelig ikke skjønner at enn så lenge (guttene er bare 8 år!!) så skal dette være lek og moro. De skriker og bærer seg, kjefter på dommeren og skjeller ut spillere på andre lag om det passer seg sånn...

Jeg blir flau... Ikke rart barn og unge har slike holdninger selv når voksne mennesker kan tillate seg det...

En ting er å være ivrig og engasjert, men kjefting og smelling er ikke hyggelig!!

[Gjest EvaL]

Hos dere er det nok ikke så galt, fordi alle har det slik. Men hos trådstarter er alle de andre barna fra skolen/klassen samlet på ett lag, og politikken er nok derfor en annen. Og da stiller det hele seg litt annerledes. Flere av gutta på vår sønns lag er med først og fremst fordi alle de andre gutta i klassen spiller, og de tre som ikke er med, faller nok i mange tilfeller utenfor (3 stykker).

Jeg syns ikke det er noe galt i å være med å spille fotball for å være sammen med de andre i 8-9års alder.

←

Joa, jeg kan forstå at man ønsker å være på samme lag som de fleste kompisene dersom det er slik at man danner fotball lag basert på klasser og boligområdene på stedet. Men samtidig må det ikke være slik at vi lærer barna til at dersom ikke de nærmeste vennene er med, ja så kan de heller ikke begynne på andre lag. Det er noe som heter å få nye venner og lære seg til å sosialisere, og man blir veldig fort kjent med de andre på laget.

Derimot har jeg vært på kamper hvor jeg opplever andre trenere og foreldre(!!) som virkelig ikke skjønner at enn så lenge (guttene er bare 8 år!!) så skal dette være lek og moro.

Ja, det skal være lek og morro, men samtidig idrett. Dvs. at det ikke bare skal være lek. Min mann har trent en del lag opp gjennom årene, og det er faktisk en del barn som er på uten å bry seg en døyt om fotballen som ruller rundt. De sitter heller å leger med sanden/grusen på banen, eller flyr rundt å leker sisten. Da har man etter mitt syn ikke noe på et fotball lag å gjøre, fordi dette kun ødelegger for resten av laget som faktisk ønsker å spille fotball. Som foreldre mener jeg derfor vi har et ansvar for å følge litt med og se hvordan barna våre ter seg på trening, og dersom de bare tuller og tøyser og rett og slett er der fordi lekekameratene spiller fotball, ja da bør vi vurdere om det har noen hensikt at de er der i det hele tatt. Vi må ikke glemme at man har forpliktelser for resten av ungene på laget også når man inngår i et lag.

[Thomasine]

Enig i at barn som bare sitter å leker i grusen ikke har noe på en fotballbane å gjøre, men hvor er treneren?? Burde ikke han snakke med disse barna?

For mange er idretten det eneste sosiale de har, etterhvert finner de ut at de ikke liker fotball engang. De er bare 8 år! Anderledes når de blir 14 år, synes jeg.

[Gjest Turi]

Joa, jeg kan forstå at man ønsker å være på samme lag som de fleste kompisene dersom det er slik at man danner fotball lag basert på klasser og boligområdene på stedet. Men samtidig må det ikke være slik at vi lærer barna til at dersom ikke de nærmeste vennene er med, ja så kan de heller ikke begynne på andre lag. Det er noe som heter å få nye venner og lære seg til å sosialisere, og man blir veldig fort kjent med de andre på laget.

←

Enig i det, men om alle gutta i klassen er på et lag, er det der man vil være. Ikke fordi man IKKE vil få nye venner og lære sosialisering, men fordi man ellers kan falle utenfor klassemiljøet som tross alt er viktig for de i denne alderen.

Det er også en fordel for oss foreldere at de holder seg i nærmiljøet, det blir nok kjøring til andre aktiviteter.

De fleste barna gjør jo andre ting ved siden av fotballen, poden vår står slalåm, og da er det med andre barn og langt fra heimen. Han syns ikke det er noe problem å skille tingene tror jeg...

Ja, det skal være lek og morro, men samtidig idrett. Dvs. at det ikke bare skal være lek. Min mann har trent en del lag opp gjennom årene, og det er faktisk en del barn som er på uten å bry seg en døyt om fotballen som ruller rundt. De sitter heller å leger med sanden/grusen på banen, eller flyr rundt å leker sisten. Da har man etter mitt syn ikke noe på et fotball lag å gjøre, fordi dette kun ødelegger for resten av laget som faktisk ønsker å spille fotball. Som foreldre mener jeg derfor vi har et ansvar for å følge litt med og se hvordan barna våre ter seg på trening, og dersom de bare tuller og tøyser og rett og slett er der fordi lekekameratene spiller fotball, ja da bør vi vurdere om det har noen hensikt at de er der i det hele tatt. Vi må ikke glemme at man har forpliktelser for resten av ungene på laget også når man inngår i et lag.

←

9-åringer er vanskelige å få til å konsentrere seg. Det blir ofte knuffing, man er forelsket i jentespilleren foran og drar henne i trøya i stedet for å passe mål etc. Mye tull og tøys og lite fokus. Det er helt vanlig for barn i denne alderen, og med det mener jeg IKKE at det skal tolereres. Men å komme utenom tror jeg ikke man skal drømme om.

Vi har også noen diskusjoner rundt dette nå, i forhold til alvorlighetsgrad etc. Noen hevder barna nødvendigvis trener for å bli gode og vinne kamper. Jeg tror rett og slett ikke på det, tror de ville trent uansett. Men om du spør dem om de vil vinne, sier de selvsagt ja. Om du spør dem hvem som skal spille sier de flinke at bare de flinke skal spille, mens de ikke så flinke sier at alle skal spille. Og da er det de voksnes oppgave å sette grensene og spillereglene. Og selv om en fotballtrening er der for å trene fotball, mener jeg man må kunne gi litt slack til så små barn.

[Gjest Gjest_Siren_*]

Det nytter ikke å snakke til et barn som er på fotballtrening for kun å leke. Det har vi smertelig erfart med vår sønn. Han var nemlig en av disse som satt mer på rompa og lekte med grusen. Vi snakket med han hver dag det var trening hjemme om at han måtte være aktiv og delta på lik linje med de andre, men han var overhodet ikke interessert. Treneren prøvde så godt han kunne og få han med, men fotballen som rullet rundt der ute var og ble uinteressant for vår sønn. Han skulle spille fotball kun fordi bestekammeraten hans gjorde dette, men etterhvert skjønte vi at han kun ødela for de andre. Vi var på flere treninger og merket at de andre barna ble irriterte over vår sønn som bare fløy rundt og tullet og tøyset. Så vi valgte å ta han ut av laget til slutt.

[Gjest Gjest]

Man kan ikke forvente at et barn i denne aldere skal være 100 prosent konsentrert til enhver tid, der nemlig ingen av dem. Men det er stor forskjell på barn som er på fotball trening fordi de ønsker å spille fotball og barn som er der kun for å leke. De som er der for å leke, bryr seg nemlig katta om fotballspillet som foregår. Slike barn ødelegger bare for de andre. Absolutt ingen tjener på at dette barnet er med på fotballaget. Ikke barnet selv engang fordi de andre barn blir irritert på denne som bare flyr rundt og tuller.

Må si jeg er litt sjokkert over utviklingen som har vært de siste årene når det gjelder barneidrett. Ja, det skal være lek og morro når barna er små, men det må samtidig gå ann å skolle på lek og idrett. Barn har ikke rett til å leke overalt, så lenge dette påvirker andre. De får ikke lov til å leke i timen på skolen når frøken uderviser, og det skal heller ikke aksepteres at de leker når treneren forsøker å rettlede de i idretten. Barna må lære seg til at alt til rett tid. Så er det opp til trenerene å sørge for at det blir lystbetont trening og læring, men igjen forutsetter dette at barna ønsker å lære og ikke bare vil leke.

Sist min sønn spilt turnering, fikk arrangøren ikke lov til å henge opp resultatlister for kampene. Årsak, noen av lagene kunne bli såret av å stå oppført sist på tabellen!!!! Hva er dette for noe tull??? Hvor overbeskyttende skal vi bli for barna våre? Ungene på mitt barns lag vant noen kamper og tapte noen kamper, og de var kjempeinteressert i å få vite hvordan de hadde gjort det totalt sett, men det kunne de altså ikke få vite. Skrekk og gru om de hadde fått sett at ett eller flere lag lå foran de på tabellen. Alle barna visste meget godt at spesielt det ene laget de spilte mot var meget gode og hadde vunnet alle kampene sine. Det var ingentvil om at dette laget hadde vunnet turneringen. Mitt sønns lag viste det, og laget som vant alle sine kamper var selvfølgelig også klar over dette. Alikevel skal man altså ikke kunne henge opp en resultat tavle? Syns det er å overbeskytte ungene.

En annen ting. Når jeg var liten og spilte fotball hadde fotball klubben felles avslutning for alle lagene i skolens gymsal. Da var det slik at alle lagene kom opp på scenen og formannen i klubben fortalte hvordan dette laget hadde gjor det i løpet av sesongen. Det ble selvsakt fokusert på positive ting, som fremgang i forhold til året før osv. og ungene ble hedret for sin insatt. I tiellg var det slik at 3 spillere på hvert lag fikk en statuett av treneren og oppmannen til laget for sin innsats. Dette gikk til de spillerene som hadde vist størst innsats, størst fremgang osv. Nei alle barna fikk ikke statuett, men var det noen som gråt av den grunn? Nei, alle viste hva som skulle til for å få statuetten, og dermed jobbet de enda litt hardere neste sesong. Idrett handler faktisk om å oppnå resultater, alle kan ikke være vinnere, da er det ikke lenger snakk om idrett.

[Gjest Melk]

Idrett handler faktisk om å oppnå resultater, alle kan ikke være vinnere, da er det ikke lenger snakk om idrett.

←

Enig i mye av det du sier, men ikke dette siste her. Idrett for barn på 8 år handler da slettes ikke bare om å oppnå resultater!! Det handler også om å trene sin kropp, holde seg i form, utvikle gode vaner, få venner, ha det sosialt, legge et grunnlag for senere utvikling og idrettsglede mm.

[Pearl]

Til vårt forsvar her og jeg forstår skepsisen, men vi har stilt opp på hver eneste trening og kamp, besteforeldre har vi fått med oss på kampene og mannen min er med og hjelper på treningene hvis det trengs. Vi stiller alltid opp på det som finnes av foreldre møter, kjører til og fra hvis det trengs. Så vi er ikke foreldre som bare tenker på podens beste.

I tillegg er vi kjempe fornøyd med treningene slik de er lagt opp og føler at alle lærer veldig mye, for å ta igjen forspranget til de andre er vi meg guttungen på løkka, viser ham hvordan han skal gjøre ting riktig, veileder, vi tar ham med på elite kamper osv.

Vi har begge vært med i lagidrett fra vi var små og vet hva det vil si for ungene og lagene at foreldre stiller opp. Det synes jeg at vi gjør.

Jeg er uenig med uregistrert på en ting og det er at en ikke kan ta hensyn til hvor barna går på skole og at det er fotballen som skal stå i sentrum. Som 12-13 åring er kanskje fotballen det viktigste og venner kommer som nr 2, men når de er 8 år lever og ånder de ikke for en spesiell ting. Men vi som foreldre skal følge opp der interessen er.

Ja, det er ingen fra skolen eller nærmiljøet på det andre laget, da er det viktig at han skal være sammen med noen han er trygg på for at han skal fortsette. Når han har vært i fotballmiljøet en stund, kjenner han flere kanskje flere har kommet til og da kan det være ting er annerledes.

Når det gjelder det å gå fra trening. Disse guttene trener to ganger i uken, andre på laget har også andre aktiviteter og trener bare en gang, spesielt nå utenfor sesongen. Men vår gutt ønsker å bli bedre, han leker ikke i sannen og han følger veldig godt med på trening og vil helst være med hele tiden. Men vi synes ikke det er riktig bare å skippe noe etter noen mnd heller, så får han heller ta et valg neste år hvis det krasjer igjen. Men er det kamper, turneringer ol må han selvfølgelig være hele tiden for ikke å ødelegge for de andre.

Kjekt at så mange har innspill, uansett om det er negativt eller posetivt. Jeg vil jo helst høre hvordan andre stiller seg uansett utfallet.

[Gjest Litjmæ]

Litt travel litjmæ kommer kanskje sterkere tilbake, men akkurat nå føler jeg bare for å si at jeg mener at barneidrett og topping av lag ikke hører sammen. Jeg er vant til å dra grensen der ved 14 år. Fram til det bør alle få være med på lik linje. Dermed på ingen måte sagt at det skal være bare tull og tøys og lek på trening. Men trening skal være gøy, hvis ikke er det liksom ikke noe poeng...

[Gjest Gjest]

Enig i mye av det du sier, men ikke dette siste her. Idrett for barn på 8 år handler da slettes ikke bare om å oppnå resultater!! Det handler også om å trene sin kropp, holde seg i form, utvikle gode vaner, få venner, ha det sosialt, legge et grunnlag for senere utvikling og idrettsglede mm.

←

Er det du sier her egentlig så veldig forskjellig fra hva jeg skrev og som du hevder du er uenig i? For når jeg sier at idrett handler om å oppnå resultater, så betyr det at man oppnår resultater i form av framgang. Det vil si at man blir i bedre fysisk form enn man var, mere utholdende. At man blir flinkere teknisk, mestrer ball eller annet utstyr enda bedre enn tidligere, at man blir mer strukturert. Det å få venner og ha det sosialt følger med dersom man velger en lagidrett. Men er man kun med for å lege, tulle og tøyse, så oppnår man ikke mange av tingene som er nevnt her. Man blir ikke i bedre form av å sitte å leke med grusen, man blir ikke flinkere med ball eller annet utstyr, man lærer seg ikke samhandling eller blir strukturert, og man får faktisk heller ikke venner og koslig sosialt når man bare ødelegger for andre. Man blir til slutt utstøtt av slikt. Så jeg holder på mitt, idrett handler faktisk om å oppnå resultater. Hvor store mål man skal sette seg er en annen sak og må selvfølgelig tilpasses alderstrinn og kompetansenivå, men at målet er å øve og prestere bedre enn man har gjort tidligere, ja det er grunnleggende i all form for idrett. Jeg syns derfor det er helt grunnleggende feil at man melder barna sin på en idrett dersom man anser dette kun for å være en lekeplass for barnet.

[Gjest Gjest]

Men er det kamper, turneringer ol må han selvfølgelig være hele tiden for ikke å ødelegge for de andre.

←

Sorry, men treningene er ikke mindre viktige enn kampene og turneringene. Det er mest morsomt å spille kamper, derfor dukker som regel de fleste opp der uansett hvor lite de er på treninger eller hvor lite aktive de er når de først er der. Men på kamp, ja da er alle interessert. Sier ikke at dette er tillfellet med sønnen deres, men det er mange barn dette er tilfellet med. og det er her jeg mener at lagidrett har ett sett med uskrevne regler. På et lag må alle stille opp for hverandre fordi alt man gjør påvirker de andre på laget, og treningene er minst like viktige som kampene.

[Gjest Gjest]

Litt travel litjmæ kommer kanskje sterkere tilbake, men akkurat nå føler jeg bare for å si at jeg mener at barneidrett og topping av lag ikke hører sammen. Jeg er vant til å dra grensen der ved 14 år. Fram til det bør alle få være med på lik linje. Dermed på ingen måte sagt at det skal være bare tull og tøys og lek på trening. Men trening skal være gøy, hvis ikke er det liksom ikke noe poeng...

←

Hvordan kan man legge opp en fotball trening slik at den blir "gøyal" for en som ikke er interessert i fotball, men som kun er der for at kammeraten og spiller? Dersom en sitter å leker med grusen og ikke har interesse for å løpe etter ballen som de andre? Beklager, men et barn som oppfører seg slik gjør ingen nytte for seg på et lag, og det kan heller ikke kalles idrett. Dette er aktivitet på et nivå man bedriver i sandkassen i barnehagen.

[Gjest Gjest]

Til vårt forsvar her og jeg forstår skepsisen, men vi har stilt opp på hver eneste trening og kamp, besteforeldre har vi fått med oss på kampene og mannen min er med og hjelper på treningene hvis det trengs. Vi stiller alltid opp på det som finnes av foreldre møter, kjører til og fra hvis det trengs. Så vi er ikke foreldre som bare tenker på podens beste.

I tillegg er vi kjempe fornøyd med treningene slik de er lagt opp og føler at alle lærer veldig mye, for å ta igjen forspranget til de andre er vi meg guttungen på løkka, viser ham hvordan han skal gjøre ting riktig, veileder, vi tar ham med på elite kamper osv.

←

Siden mannen din er med og hjelper på treningene, så har han vel etablert en noenlunde kommunikasjon med trener(ne)?

Kan han ikke bare ta opp saken med trener etter neste trening, kan ikke forestille meg at det skulle kunne oppfattes som veldig problematisk eller kontroversielt.