Samværsvegring

[AnonymBruker]

Har en gutt på 5 år som blånekter å dra på samvær til pappaen sin. 
 

Har prøvd det meste. Familievernkontoret, snakke med gutten, oppmuntre og forberede. 
 

Samarbeidet mellom meg og far er elendig, men vi jobber med det. Snakker ikke negativt om far rundt gutten. 
Nå vet jeg ikke helt om far gjør det samme. 
Han sier han hater faren sin ofte, sier han heller vil være hjemme eller til mormor og morfar. Jeg er rådløs. 
 

Far var ikke særlig engasjert da vi bodde sammen. Så gutten er mer tilknyttet meg. Far jobbet offshore og var mye borte. Nå jobber han på land. Samvær er annenhver helg (Tors-mandag). 
 

Prøvd å høre hva de gjørpå i helgene. Om han har det kjekt. Fortelle om fine og dårlige ting. Han sier svært lite. Nekter nesten å snakke om faren sin. Vil ikke engang si hade til faren når jeg henter gutten. Da stormer han ut dørene og setter seg i bilen. Er ofte sint og opprørt. 
 

Far sier samværshelgene når greit. Så ikke så mye info å få der dessverre 🤷‍♀️ 
 

Hva mer bør jeg gjøre? Føler meg så rådløs når ungen hyler og skriker. Nekter å dra. Har måttet bruke barnehagen som overleveringssted. Ikke alltid han vil bli med faren der heller, men det går lettere. Men det resulterer nå i at han ikke vil i barnehagen i frykt av at jeg ikke kommer å henter han. 
 

Noen med erfaringer ? Faren virker ikke som han bryr seg stort når jeg tar det opp med han. 

Anonymkode: a0e77...90a

[AnonymBruker]

Kan han få ha noen goder hos far som kan lokke? Feks få lov til å spille, evt kjøre firhjuling ( for barn)... Noe han bare får gjøre hos far og som barnet bare elsker å gjøre? 

Anonymkode: f2bec...89c

[AnonymBruker]

Prat med gutten, fortell barnehagen om problemet og spør om de kan prate med ham om samvær hos far. Spørre hva han gjør der osv, hva han liker med å være der osv. 

Anonymkode: 81efb...c70

[AnonymBruker]

Hva med å la gutten få være litt hos bare deg en stund, TS? Går far med på det uten å lage problemer? Ta gutten på alvor og la han få litt ro hos deg? 

Anonymkode: b2c4a...4fc

[AnonymBruker]

Om ikke barnet vil på samvær til far, så er det ikke lov til å tvinge. Det er barnet som har rett til begge foreldrene, og ikke vi foreldre som har rett til barnet. Nå har ikke barnefar overnatting med barnet her, men han sier også det går greit etter hvert samvær. Jeg vil ikke si at det går greit når han ikke har byttet bleie på 2-åringen på en hel dag eller når han ikke sier ha det til ungen sin før han drar så hen blir lei seg. 

Anonymkode: f127e...858

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hva med å la gutten få være litt hos bare deg en stund, TS? Går far med på det uten å lage problemer? Ta gutten på alvor og la han få litt ro hos deg? 

Anonymkode: b2c4a...4fc

Merker han roer seg mye ned når han er hos meg i lengre strekk eller når far avlyser samværet. 
Jeg kuttet ned samværet i en periode, men da laget far et helvete og dro meg inn for retten. 
Vi er midt i en rettsprosess hvor far presser på å få øket samværet enda mer, men det nekter jeg å gå med på når gutten nekter. Dommeren mente at barnet ikke skulle bestemme selv. Så far fikk presset gjennom langhelger istedenfor korte samværshelger (fredag-søndag). Det gikk mye bedre når de var korte. Tilbydde far dagsamvær istedenfor og kanskje at jeg kunne bli med i starten for å hjelpe han med å bygge en bedre relasjon til sønnen sin. Men dette ønsket han ikke. Ønsket ikke dagsamvær siden det ble for mye stress mente han.. 

 

ts

Anonymkode: a0e77...90a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Om ikke barnet vil på samvær til far, så er det ikke lov til å tvinge. Det er barnet som har rett til begge foreldrene, og ikke vi foreldre som har rett til barnet. Nå har ikke barnefar overnatting med barnet her, men han sier også det går greit etter hvert samvær. Jeg vil ikke si at det går greit når han ikke har byttet bleie på 2-åringen på en hel dag eller når han ikke sier ha det til ungen sin før han drar så hen blir lei seg. 

Anonymkode: f127e...858

Her skiftet ikke far klær på gutten. Går med de samme klærne hele helgene selv om jeg sender med bag med klær. Alt er ubrukt. Gitt han beskjed mange ganger. Ungen er forstoppet og har utslett over hele kroppen. Tatt dette opp og da blånekter han for det. 
 

Holder jeg igjen gutten så bruker far det imot meg i retten da vi er midt i en rettsprosess dessverre.. 😵‍💫

Gjorde det tidligere og da laget far et helvete og kalte meg inn for retten.. 

ts

Anonymkode: a0e77...90a

[tweet]

Fy søren, jeg får helt vondt i magen på dine vegne! Jeg opplevde det samme ved samvær her. Gutten min på 4 begynte å grue seg til å reise til faren flere dager i forveien, skreik og ville ikke, samme hvor mye jeg oppmuntret og forberedte han på det. Han var ofte sint på meg og "vanskelig" etter samværet, spesielt ved legging. Rett og slett en utrygg unge, og det gikk utover vårt forhold. Jeg satte foten ned og stoppet fraværet. Nå besøker bf oss en gang i uken, og sønnen vår har vært på dagsbesøk fordi han selv har spurt om det. Han virker mye mer trygg og glad nå heldigvis. 

Forskjellen her er at faren bor med foreldrene sine og fikk hjelp av de (men han var lite tilstede selv og tok null ansvar), og de har ikke gjort seg vanskelig.. heldigvis! Jeg føler så med deg på mye av det du sier. Det er helt forferdelig å "gi fra seg" barnet til noen man ikke et trygg på, og se at barnet har det vondt. Jeg har dessverre ikke så mange råd å komme med, men det er i alle fall 100% sikkert at du ikke er alene. 

Lykke til ❤

[regine]

Men TS - når det allerede er rettsprosess har dere ikke sakkyndig inne? Hvis ikke bør du sporenstreks kreve det, fordi forholdene for barnet hos far høres ikke bra ut. Håper du dokumenterer at ungen ikke skifter klær på hele helgen, er forstoppet v hjemkomst, har utslett etc. Det høres jo ut som omsorgssvikt og da er det også forståelig at ungen ikke vil til far. 

Det er fryktelig vanskelig å stå i rettssak og særlig når dommerne er mest opptatt av fars rettigheter og i praksis «driter» i barnet og dets ve og vel. Samtidig må du tenke gjennom hvor grensen går, altså hvor lenge du skal fortsette å presse ungen til noe som han ikke vil (mindre viktig) og som ikke er bra for barnet (viktig). Du er barnets hovedomsorgsperson og din plikt er derfor å ivareta barnet på best mulig måte. Og det KAN bety at du må nekte samvær, dersom det går så hardt utover ungen som du sier. 

Regner med du allerede gjør det, men dokumenter ALT som omhandler gutten og samværet. SKriv ned/ta opptak av hva gutten sier, hvordan han er når han kommer hjem, film han gjerne sånn at det kan dokumenteres. Alt sånt er gull verdt i en sak, fordi du da faktisk også underbygger det du sier. Dessverre er rettsvesenet i Norge etterhvert svært morsfiendlig, i den forstand at fars ord veier tyngre enn mors, så da må du som mor ha gode argumenter og godt begrunnende argumenter for å få gjennom det som er til barnets beste. 

Føler med deg, det er tungt. Håper du har mennesker rundt deg som også kan støtte deg i situasjonen! 

[AnonymBruker]

regine skrev (12 timer siden):

Men TS - når det allerede er rettsprosess har dere ikke sakkyndig inne? Hvis ikke bør du sporenstreks kreve det, fordi forholdene for barnet hos far høres ikke bra ut. Håper du dokumenterer at ungen ikke skifter klær på hele helgen, er forstoppet v hjemkomst, har utslett etc. Det høres jo ut som omsorgssvikt og da er det også forståelig at ungen ikke vil til far. 

Det er fryktelig vanskelig å stå i rettssak og særlig når dommerne er mest opptatt av fars rettigheter og i praksis «driter» i barnet og dets ve og vel. Samtidig må du tenke gjennom hvor grensen går, altså hvor lenge du skal fortsette å presse ungen til noe som han ikke vil (mindre viktig) og som ikke er bra for barnet (viktig). Du er barnets hovedomsorgsperson og din plikt er derfor å ivareta barnet på best mulig måte. Og det KAN bety at du må nekte samvær, dersom det går så hardt utover ungen som du sier. 

Regner med du allerede gjør det, men dokumenter ALT som omhandler gutten og samværet. SKriv ned/ta opptak av hva gutten sier, hvordan han er når han kommer hjem, film han gjerne sånn at det kan dokumenteres. Alt sånt er gull verdt i en sak, fordi du da faktisk også underbygger det du sier. Dessverre er rettsvesenet i Norge etterhvert svært morsfiendlig, i den forstand at fars ord veier tyngre enn mors, så da må du som mor ha gode argumenter og godt begrunnende argumenter for å få gjennom det som er til barnets beste. 

Føler med deg, det er tungt. Håper du har mennesker rundt deg som også kan støtte deg i situasjonen! 

Sakkyndig gjør en slett jobb, svelger alt far sier. Barnehagen uttalte at jeg var sliten og trengte avlastning. Det som sliter meg ut er når faren avlyser samvær og når ungen er vanskelig før/etter samvær. Er en stor belastning på ungen og meg. 
Sakkyndig leverte rapporten sin dagen før saksforberedende møtet. Tok samtale med barnehagen over telefonen, samtale med meg og far over telefonen. Ikke møtt barnet en eneste gang. 
Jeg fikk dumpet rapporten i fanget kvelden før saksforberedende møtet. Jeg ble så stresset over alle løgner far kom med og fikk ikke tid til å finne bevis imot han på noe som helst. Jeg knakk fullstendig sammen i retten når fars advokat hakket på meg for å være kontrollerende og at jeg var eiersyk ovenfor barnet. 
 

Følte meg bare motarbeidet. Jeg har bipolar og det brukte de imot meg for alt som var verdt. Jeg har vært frisk og stabil i over 10 år. Det som gjør meg deprimert og stresset er når far driver å lyver og truer meg hele tiden. 
Advokaten min rådet meg til neste rettsmøte at jeg fant alle papirene mine fra psykologen min. Deretter måtte jeg få helsesøster til å skrive et uttalelse på hvor mye jeg har stilt opp for barnet (hun støtter meg 100% og snakket med barnet). 
Nå ble vi rådet til å dra på familievernkontoret under sakkyndiges oppsyn. 
Far er hot og cold hele tiden. Når han er sur så svarer han meg aldri på viktige ting ang barnet. Deretter når det er noe han selv trenger fra meg så smisker han.  Jeg har sluttet helt å kommunisere med han nå. 
Han har drevet å stalket meg når jeg har vært på date eller når barnet har blitt passet på av moren min. Tok bilder av henne med barnet og sendte meg trusler. Truet også med at han skal få meg sparket fra jobben min utallige ganger. 
 

Jeg har ikke fokusert på noe av trakasseringen far har holdt på med for jeg ville fokusere på barnet.. men ser nå at jeg må legge fram alt dette for å vise ovenfor sakkyndig hvilken mann han er. Jeg er ute etter å finne beste løsningen til barnet og helst ha minst kontakt med far for å beskytte min egen psykiske helse. Levde i 4 år med en mann som isolerte meg og trykte meg så langt ned. 
 

Er å redd for at han gjør det samme med gutten en dag.. 

ts

Anonymkode: a0e77...90a

[AnonymBruker]

tweet skrev (16 timer siden):

Fy søren, jeg får helt vondt i magen på dine vegne! Jeg opplevde det samme ved samvær her. Gutten min på 4 begynte å grue seg til å reise til faren flere dager i forveien, skreik og ville ikke, samme hvor mye jeg oppmuntret og forberedte han på det. Han var ofte sint på meg og "vanskelig" etter samværet, spesielt ved legging. Rett og slett en utrygg unge, og det gikk utover vårt forhold. Jeg satte foten ned og stoppet fraværet. Nå besøker bf oss en gang i uken, og sønnen vår har vært på dagsbesøk fordi han selv har spurt om det. Han virker mye mer trygg og glad nå heldigvis. 

Forskjellen her er at faren bor med foreldrene sine og fikk hjelp av de (men han var lite tilstede selv og tok null ansvar), og de har ikke gjort seg vanskelig.. heldigvis! Jeg føler så med deg på mye av det du sier. Det er helt forferdelig å "gi fra seg" barnet til noen man ikke et trygg på, og se at barnet har det vondt. Jeg har dessverre ikke så mange råd å komme med, men det er i alle fall 100% sikkert at du ikke er alene. 

Lykke til ❤

Jeg er redd om jeg stopper samværet så kan far bruke det imot meg at jeg driver med samværsnekt. Da kan jeg risikere å miste den daglige omsorgen.. 

Han har revet ungen ut av armene mine flere ganger. Nektet meg å hente han også flere ganger. Hentet barnet i barnehagen uten at jeg visste det for så og ikke ta telefonen. Det har vært utrolig vanskelig til tider… 

ts

Anonymkode: a0e77...90a

[AnonymBruker]

Jeg ville kontaktet barnevernet mtp på det du forteller her. Start med å bestille en time på helsestasjonen så raskt som mulig. Ta en samtale med helsesøster alene, og fortell alt. Deretter snakker hun med barnet ditt. Hun råder deg videre. Når ungen ikke vil skal det tas på alvor. Du forteller han ikke får rene klær, får utslett og blir forstoppet. Det er omsorgssvikt. Har du fysiske bevis for truslene mot deg? 

Anonymkode: b04a6...f26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg ville kontaktet barnevernet mtp på det du forteller her. Start med å bestille en time på helsestasjonen så raskt som mulig. Ta en samtale med helsesøster alene, og fortell alt. Deretter snakker hun med barnet ditt. Hun råder deg videre. Når ungen ikke vil skal det tas på alvor. Du forteller han ikke får rene klær, får utslett og blir forstoppet. Det er omsorgssvikt. Har du fysiske bevis for truslene mot deg? 

Anonymkode: b04a6...f26

Har bevis for de gangene han har sendt meg melding. Han truer meg mest face to face eller over telefonen. 
 

Kontaktet barnevernet for 1 1/2 år siden. Saken ble henlagt 🤷‍♀️ Så jeg ga på en måte opp. 
Ringte familievernkontoret nå og håper på samtaler der nå. Vet de har vært veldig flink å hjelpe meg. 
 

ts

Anonymkode: a0e77...90a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Har bevis for de gangene han har sendt meg melding. Han truer meg mest face to face eller over telefonen. 
 

Kontaktet barnevernet for 1 1/2 år siden. Saken ble henlagt 🤷‍♀️ Så jeg ga på en måte opp. 
Ringte familievernkontoret nå og håper på samtaler der nå. Vet de har vært veldig flink å hjelpe meg. 
 

ts

Anonymkode: a0e77...90a

Råder deg sterkt til å kontakte helsestasjon. De kan også lage en rapport du kan fremlegge i retten.

Anonymkode: b04a6...f26

[kraftwerk]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har bevis for de gangene han har sendt meg melding. Han truer meg mest face to face eller over telefonen. 
 

Kontaktet barnevernet for 1 1/2 år siden. Saken ble henlagt 🤷‍♀️ Så jeg ga på en måte opp. 
Ringte familievernkontoret nå og håper på samtaler der nå. Vet de har vært veldig flink å hjelpe meg. 
 

ts

Anonymkode: a0e77...90a

Du kan selvfølgelig ringe barnevernet og forhøre deg om egen situasjon og høre om de kan hjelpe. Og eventuelt melde barnefar på nytt, hvis du faktisk har beviser imot han samt det barnet selv sier. 

[regine]

Uff - skjønner at situasjonen er vanskelig TS. Husk at det er mulig å bytte sakkyndig. Hvis du opplever at vedk gjør en dårlig jobb - og det gjør hn når hn ikke engang treffer barnet og tar alt over telefon, så kan du og advokaten din kreve at vedk. Skiftes ut. Og jeg hadde gjort det i denne situasjonen, ser at du skriver at dere skal til FVK under sakkyndiges oppsyn. Hvis hn er mest opptatt av far og fars beste, så ville jeg ikke satt meg selv i en sånn situasjon. Da ville jeg krevd bytte. 

Kommenterte ikke dommeren jobben sakkyndig hadde gjort? Jeg har vært borti at sakkyndig har fått beskjed om å gjøre mer av dommeren, nettopp fordi vedk gjorde en for slett jobb i utgpunktet. Ikke at det hjalp, vedk var like lite interessert i barnets ve og vel i etterkant, men det ble iallfall forsøkt. 

Hva sier advokaten din ellers? Opplever du at du har god kontakt med vedk og at hn er god nok i retten/i møte med fars advokat? 

Det er superviktig at de folka du har rundt deg som skal hjelpe deg er gode nok. For deg og for barnet og for saken. 

Og bruk det du har. Når du har skriftlige trusler etc fra far så må du selvsagt legge det fram. Fordi det er BARNET du skal beskytte, og da må det komme klart fram hvordan far er/hva han gjør. Dette handler ikke om å sverte far mest mulig, men rett og slett om å sikre at barnet får best mulig oppvekstvilkår.