Begynne å prøve?

[AnonymBruker]

Nå har det seg slik at jeg og typen har diskutert å droppe prevensjonen fremover i et forsøk på å få barn, men jeg finner det litt vanskelig å føle meg sikker. Jeg har alltid vært av den «usikre» typen som liker å overanalysere alle mulige utfall ift til små og store ting. Dette har også vært et problem i flere av mine forhold da jeg aldri blir helt sikker og trygg. 

Nå skal det sies at han har pushet på barn i 2 år, jeg har vært mer tilbakeholden, men i det siste årene har jeg følt meg veldig..uambisiøs. Begge har utdanning, har jobb, har leilighet (vi er på utkikk etter noe større), god individuell økonomi og minimaaalt med interesse av utelivet side vi føler oss veldig ferdig med det.

Så jeg har i det siste blitt mer åpen på tanken på å begynne å tenke på barn, jeg har alltid tenkt at det inngår i mine fremtidsplaner og jeg føler jeg sakte men sikkert har komt til at det nå er rette tid og rett fyr (har vært noen forsøk, ubesluttsom som tidligere nemt). Jeg har kanskje kommet til et punkt i livet hvor jeg mangler retning, virkelig ønsker noe nytt å fokusere på, å vie tiden og hengivenheten min til, utover meg selv. 

Typen mener min motivasjon er litt feil evt mangelfull, siden han oppfatter det som at jeg ønsker et prosjekt og mener at jeg må ha et inderlig ønske om barn, men jeg føler at den er rett; har ventet til jeg virkelig føler at nå er rette tiden; jeg er ferdig med alt uteliv, jeg har ting på stell og virkelig føler jeg trenger noe mer enn meg selv, samt at jeg ønsker barn.

Jeg er ikke dreven av en illusjon av en ideal verden hvor jeg bare «har så mye kjærlighet å gi og et umettelig ønske om barn», noe jeg tror jeg aldri vil få heller, og jeg tror det er det han fanger opp på. 

Når er det «rett» å få barn? Hva er «rett» motivasjon? 

 

 

Anonymkode: 23480...54d

[AnonymBruker]

Det høres for meg ut som du er klar 😊

Anonymkode: 639c3...905

[Sofakona]

Det er alldri rett tid å få barn he he..men når du får det..da er tiden rett:)

Dere har jo alt på stell...og det kan ta 1 mnd og bli gravid eller 1 år.

Du vil kjenne noe du aldri har kjent når du blir gravid.

Så jeg ville begynt å prøve nå ❤️

[AnonymBruker]

Hmmm. Vet ikke helt hva jeg skal svare her. Samboeren min og jeg var litt i samme situasjon. Han var mer gira enn meg. Jeg tenkte, skal vi ha barn så må vi komme i gang. Jeg følte meg ikke KLAR, men i det minste ikke uklar? Hvis det gir mening  😛

Første året var dritt, ble deprimert og jeg angret mange ganger. Kroppen blir aldri den samme... Verken utseendemessig eller funksjonsmessig (viktigst). Men det er mye fint også! Nå er barnet godt over 1 år og det er moro å se personligheten tre frem. Tar meg i å glede meg til hun blir stor nok til å forstå alt mulig rart. Håper hun blir interessert i natur og dyreliv, da har vi mye spennende å fordype oss i sammen.

Hvis du er dn grublende type som skal vente på å bli 100% klar så blir det kanskje ikke noe barn på deg. Det er ikke alle som blir helt 100% sikre, men det trenger ikke bety at ikke man går all-in når babyen er et faktum.

Anonymkode: eb7b0...069

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hmmm. Vet ikke helt hva jeg skal svare her. Samboeren min og jeg var litt i samme situasjon. Han var mer gira enn meg. Jeg tenkte, skal vi ha barn så må vi komme i gang. Jeg følte meg ikke KLAR, men i det minste ikke uklar? Hvis det gir mening  😛

Første året var dritt, ble deprimert og jeg angret mange ganger. Kroppen blir aldri den samme... Verken utseendemessig eller funksjonsmessig (viktigst). Men det er mye fint også! Nå er barnet godt over 1 år og det er moro å se personligheten tre frem. Tar meg i å glede meg til hun blir stor nok til å forstå alt mulig rart. Håper hun blir interessert i natur og dyreliv, da har vi mye spennende å fordype oss i sammen.

Hvis du er dn grublende type som skal vente på å bli 100% klar så blir det kanskje ikke noe barn på deg. Det er ikke alle som blir helt 100% sikre, men det trenger ikke bety at ikke man går all-in når babyen er et faktum.

Anonymkode: eb7b0...069

Nei, jeg har ingen tvil på at det blir masse researche, reviewer og fordypning i barn når jeg først er gravid og spørsmålet for min del har aldri vært «hvorvidt jeg skal ha barn» men heller hvem jeg skal ha barn med. Jeg hadde selv en fraværende rusmisbrukende far som påførte oss mye bagasje, så for meg er det viktig at jeg får barn med en person jeg er trygg på at tar vare på barna om vi er sammen eller ikke.

Mye av grunnen til at jeg nå i tidlig 30 årene med x antall samboerskap, ikke har barn, er fordi flere ikke har gitt meg den tryggheten, før denne karen. Jeg føler jeg kan være 100% sikker på å slippe av barna hos han om det evt skulle ende med brudd, å føle meg trygg på at de har det bra. Jeg vet det er en snodig tankegang, spesielt når du fremdeles er i forholdet, men jeg føler det er viktig for min personlige trygghet ift til å få barn med noen. Spesielt når jeg jeg har litt traumer selv noe som gjør det ekstra viktig. 

Anonymkode: 23480...54d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei, jeg har ingen tvil på at det blir masse researche, reviewer og fordypning i barn når jeg først er gravid og spørsmålet for min del har aldri vært «hvorvidt jeg skal ha barn» men heller hvem jeg skal ha barn med. Jeg hadde selv en fraværende rusmisbrukende far som påførte oss mye bagasje, så for meg er det viktig at jeg får barn med en person jeg er trygg på at tar vare på barna om vi er sammen eller ikke.

Mye av grunnen til at jeg nå i tidlig 30 årene med x antall samboerskap, ikke har barn, er fordi flere ikke har gitt meg den tryggheten, før denne karen. Jeg føler jeg kan være 100% sikker på å slippe av barna hos han om det evt skulle ende med brudd, å føle meg trygg på at de har det bra. Jeg vet det er en snodig tankegang, spesielt når du fremdeles er i forholdet, men jeg føler det er viktig for min personlige trygghet ift til å få barn med noen. Spesielt når jeg jeg har litt traumer selv noe som gjør det ekstra viktig. 

Anonymkode: 23480...54d

Skjønner Det er jo ikke det at man planlegger at det skal ta slutt, men det er jo lurt å tenke over at det kan skje. Litt som med samboerkontrakt, man ønsker jo at det skal funke men man må sikre seg i tilfelle. 

Så godt at du har funnet en god mann! Jeg føler meg også trygg på at om det blir slutt mellom oss så er mannen min en solid og skikkelig fyr som ville tatt godt vare på barnet. Jeg ser jo hvor flink han er med henne nå, og så hvor god han var med meg da jeg var gravid og etter fødselen. En som stiller opp 

Anonymkode: eb7b0...069

[AnonymBruker]

Etter min mening skal man ikke gå kun etter klokka, kalenderen og kalkulatoren. Men også etter hjertet og magefølelsen. Men det er MIN mening. Det er DERES liv 😊

Da jeg leste innlegget ditt første gang fikk jeg følelsen av at samboeren din følte at barneønsket ditt var for "mekanisk"? At du skulle ha barn fordi det var det man skulle, og det passet inn sånn logististisk liksom? Kanskje han er redd for at du ikke vil elske barnet nok?

Anonymkode: bf4ea...53d