Føler meg så alene.

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig nå. Har nylig kommet ut av et forhold, jeg er ikke lei meg pga ex samboer, men det er ensomheten. Ensomheten er vel størst nå når jeg har barn, føles som jeg virkelig ikke har noen, ikke har det alle har, slik som foreldre, tanter, onkler osv.. Jeg har ikke familie her hvor jeg bor, så jeg har mye kontakt med ei venninne, som er fadder på barnet mitt. Vi har stikk motsatt liv, jeg sitter her alene og føler ingen bryr seg om meg, mens hun har både kjæreste, barn, og stor familie. 
 

Jeg har også surra meg irundt noe som ødelegger meg, jeg har rota meg borti feil menn som både utnytter og som jeg føler player meg.. Jeg har ikke valgt kontakt med disse selv, de tok kontakt med meg først.. Jeg liker ikke gjøre noe lengre, ingenting er morsomt, jeg elsker å strikke, luke, hekle, kryssord m.m. Nå er alt svart, å jeg greier ikke komme meg ovenpå. 
 

Jeg har også nesten bare venner som har havna på kjøret, foruten hun veninna mi som kan passe barnet. Om jeg fjerner de andre har jeg bare 1 venn og null familie. Null nettverk.. 
 

 

Anonymkode: 76808...dd8

[AnonymBruker]

Du må i hvert fall distansere deg fra de som har havna på kjøret, for det er bare destruktivt for deg å ha kontakt der, spesielt nå som du er så sårbar.

Vær sammen med venninnen din, og kos deg sammen med barnet ditt, så kan du gradvis finne igjen livsgnisten. Begynn å trene litt, eller gå turer, engasjer deg i noe, kanskje det hadde passet å få katt, eller noe som aktiviserer deg og får deg på andre tanker? Et lite ekstra familiemedlem.

Men sorgprosesser tar tid, det gjør det uansett, og du må bare komme deg gjennom det slik som alle andre. Det er ikke noen lettvinte løsninger, du kommer til å ha det tungt en periode før det gradvis blir bedre.

Anonymkode: 34ace...69a

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Mistet min mor for noen mnd siden som var det eneste familiemedlemmet i nærheten. Bare barna og meg igjen og venner som ofte har nok med seg selv.

Anonymkode: 869e9...d69

[Gjest Ghostface]

Vet godt hva ensomhet er. Jeg har ikke en gang en eks eller barn, og vet ikke hvem jeg skal forholde meg til når man føler seg avskåret fra resten av verden.

Endret 18. april 2022 av Ghostface

[AnonymBruker]

Huff, dette høres tungt ut ♥️ 
Går barnet ditt i barnehage eller på skole? Jeg fant meg nye venner ved å lage «playdates» med andre barn i mitt barn sin barnehage. Nå som barnet mitt og vennene er blitt større, treffer jeg likevel foreldrene til de andre barna. Vi har også reist på ferier sammen, tilbringer planleggingsdager osv sammen. Det var litt pinlig i begynnelsen, siden jeg ikke er så frempå av meg - men etter hvert som jeg fant noen jeg hadde god kjemi med, ble det lettere.

Eventuelt åpen barnehage eller åpen hall (idrettshaller tilknyttet kommunen), det er det mange foreldre med barn? 

Jeg var alene med barnet mitt de første årene og jeg følte meg ofte veldig ensom - til tross for familie i nærheten og venner i en annen livssituasjon. For å ikke bli helt sprø av hele situasjonen, fokuserte jeg på dag for dag. Dro på utflukter med barnet mitt, om så bare en piknik i nærmeste park, dro på badestrender i alle årstider osv - og hadde fokus på tiden sammen med barnet mitt. 
 

Kveldene var ofte ensomme, så jeg måtte tvinge meg selv til aktiviteter hjemme jeg egentlig ikke hadde ork til. Leste bøker, ringte gamle venner, malte stuen, pusset opp en kommode.. Etter en stund føltes livet litt mindre ensomt og jeg litt mer på plass. 
 

Vet ikke om det var noe råd her du kan bruke, men hjertet mitt blør for deg - ensomhet er forferdelig tungt og mørkt. Jeg håper at det snart kommer en dag hvor den følelsen forsvinner ♥️

Anonymkode: 1ee28...06e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Huff, dette høres tungt ut ♥️ 
Går barnet ditt i barnehage eller på skole? Jeg fant meg nye venner ved å lage «playdates» med andre barn i mitt barn sin barnehage. Nå som barnet mitt og vennene er blitt større, treffer jeg likevel foreldrene til de andre barna. Vi har også reist på ferier sammen, tilbringer planleggingsdager osv sammen. Det var litt pinlig i begynnelsen, siden jeg ikke er så frempå av meg - men etter hvert som jeg fant noen jeg hadde god kjemi med, ble det lettere.

Eventuelt åpen barnehage eller åpen hall (idrettshaller tilknyttet kommunen), det er det mange foreldre med barn? 

Jeg var alene med barnet mitt de første årene og jeg følte meg ofte veldig ensom - til tross for familie i nærheten og venner i en annen livssituasjon. For å ikke bli helt sprø av hele situasjonen, fokuserte jeg på dag for dag. Dro på utflukter med barnet mitt, om så bare en piknik i nærmeste park, dro på badestrender i alle årstider osv - og hadde fokus på tiden sammen med barnet mitt. 
 

Kveldene var ofte ensomme, så jeg måtte tvinge meg selv til aktiviteter hjemme jeg egentlig ikke hadde ork til. Leste bøker, ringte gamle venner, malte stuen, pusset opp en kommode.. Etter en stund føltes livet litt mindre ensomt og jeg litt mer på plass. 
 

Vet ikke om det var noe råd her du kan bruke, men hjertet mitt blør for deg - ensomhet er forferdelig tungt og mørkt. Jeg håper at det snart kommer en dag hvor den følelsen forsvinner ♥️

Anonymkode: 1ee28...06e

Jeg har vel kjent på ensomhet nesten hele livet mitt. Nå som jeg har barn føler jeg den enda sterkere. Barnet mitt betyr hele verden for meg, men det er alt irundt det som er vondt, det å vite at jeg ikke bare kan dra dit og dit, at jeg må være hjemme med barnet, at jeg er i en sårbar situasjon nå, hvor jeg føler at menn forsøker å utnytte det.. Jeg hadde det bedre før disse mennene kom, etter det ble ting bare vondt igjenn. Jeg ville ikke møte menn, men de var så frempå, jeg sa at jeg ikke var interessert i noe seriøst, men heller vennskap osv.. 

Anonymkode: 76808...dd8

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg sliter veldig nå. Har nylig kommet ut av et forhold, jeg er ikke lei meg pga ex samboer, men det er ensomheten. Ensomheten er vel størst nå når jeg har barn, føles som jeg virkelig ikke har noen, ikke har det alle har, slik som foreldre, tanter, onkler osv.. Jeg har ikke familie her hvor jeg bor, så jeg har mye kontakt med ei venninne, som er fadder på barnet mitt. Vi har stikk motsatt liv, jeg sitter her alene og føler ingen bryr seg om meg, mens hun har både kjæreste, barn, og stor familie. 
 

Jeg har også surra meg irundt noe som ødelegger meg, jeg har rota meg borti feil menn som både utnytter og som jeg føler player meg.. Jeg har ikke valgt kontakt med disse selv, de tok kontakt med meg først.. Jeg liker ikke gjøre noe lengre, ingenting er morsomt, jeg elsker å strikke, luke, hekle, kryssord m.m. Nå er alt svart, å jeg greier ikke komme meg ovenpå. 
 

Jeg har også nesten bare venner som har havna på kjøret, foruten hun veninna mi som kan passe barnet. Om jeg fjerner de andre har jeg bare 1 venn og null familie. Null nettverk.. 
 

 

Anonymkode: 76808...dd8

Du har litt mer nå..du har satt ord på situasjonen din...!

Neste er å bestemme deg for en vei ut av elendigheten...du kunne jo begynt med å kutte kontakten med de som er på kjøret før barnevernet henter ungen din ...kvitt det med de mennene i samme veiva du så starter du på scratch mens du ennå kan..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har vel kjent på ensomhet nesten hele livet mitt. Nå som jeg har barn føler jeg den enda sterkere. Barnet mitt betyr hele verden for meg, men det er alt irundt det som er vondt, det å vite at jeg ikke bare kan dra dit og dit, at jeg må være hjemme med barnet, at jeg er i en sårbar situasjon nå, hvor jeg føler at menn forsøker å utnytte det.. Jeg hadde det bedre før disse mennene kom, etter det ble ting bare vondt igjenn. Jeg ville ikke møte menn, men de var så frempå, jeg sa at jeg ikke var interessert i noe seriøst, men heller vennskap osv.. 

Anonymkode: 76808...dd8

Kanskje du trenger litt tid til å leges? Forstår at du har det vondt nå. Og det er vel ikke bedre at det alltid tar tid før man føler at ting er lettere, enten det er kjærlighetssorg eller andre vonde følelser knyttet til disse mennene.

 

Anonymkode: 1ee28...06e

[AnonymBruker]

ABM skrev (18 minutter siden):

Du har litt mer nå..du har satt ord på situasjonen din...!

Neste er å bestemme deg for en vei ut av elendigheten...du kunne jo begynt med å kutte kontakten med de som er på kjøret før barnevernet henter ungen din ...kvitt det med de mennene i samme veiva du så starter du på scratch mens du ennå kan..

Før barnevernet tar barnet? 😂 ikke vel drastisk nå? 

Anonymkode: 76808...dd8

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Før barnevernet tar barnet? 😂 ikke vel drastisk nå? 

Anonymkode: 76808...dd8

Jo 😬...og beklager det litt ...men jeg vil du skal tenke på retningen livet ditt har...

Dessuten virker du som et reflektert menneske som ser hvor du er og jeg tror du kan bedre enn dette..