Jeg har det ikke bra med å være gravid, føler meg grusom på alle måter.

[AnonymBruker]

Jeg føler meg så fæl, stygg, ekke, feit og jævlig. Jeg har hatt spiseforstyrrelse før, og nå kommer styggen på ryggen tilbake og håner og hvisker meg mer stygge ting enn noen gang før. Jeg har også fått masse hormonkviser OVERALT, såpass mye at det kan samenlignes med gutter på 18 år som røyker hasj som får sånne store kraterkviser. Jeg er i uke 21 og har allerede lagt på meg 13 kilo. Jeg legger på meg uansett hvor mye jeg spiser nå, det er mye fordi kroppen min husker hungernøden den en gang var i, og derfor lagrer mat på en annen måte nå. Jeg har prøvd å snakke med jordmor, men hun skjønner ikke alvoret. Mannen min tenner ikke på meg mer heller, og gir meg null oppmeksomhet. Han sier han ikke tenker på forandringene, men det er rart hvordan han aldri tar på meg lengre, ALLTID aviser meg når jeg prøver meg og ikke en gang stryker på meg. 

Jeg takler ikke speilbildet mitt, har det ikke bra, får dystre tanker, jeg straffer meg selv med stygge ord i hodet mitt og orker snart ikke mer. Jeg visste ikke at det skulle bli sånn her, ellers hadde jeg aldri utsatt meg selv og barnet ved å bli gravid-jeg trodde jeg var frisk. Jeg snakker med mannen min også som bare blir sur på meg, og sier til meg at det bare er for meg å trene og gå ned i vekt igjen etter fødselen, men det er ikke alltid så lett og jeg hater meg selv NÅ. Er jeg alene om å ha det sånn?  Jeg skjønner at jeg ikke er frisk, men det er faktisk ikke lett å få hjelp når ingen skjønner meg. Jeg er også overbevist om at mannen går i fra meg snart fordi jeg forfaller såpass som jeg gjør, og det sliter sånn på meg at jeg ødelegger mye med det også. 

Anonymkode: c4c8d...48d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg føler meg så fæl, stygg, ekke, feit og jævlig. Jeg har hatt spiseforstyrrelse før, og nå kommer styggen på ryggen tilbake og håner og hvisker meg mer stygge ting enn noen gang før. Jeg har også fått masse hormonkviser OVERALT, såpass mye at det kan samenlignes med gutter på 18 år som røyker hasj som får sånne store kraterkviser. Jeg er i uke 21 og har allerede lagt på meg 13 kilo. Jeg legger på meg uansett hvor mye jeg spiser nå, det er mye fordi kroppen min husker hungernøden den en gang var i, og derfor lagrer mat på en annen måte nå. Jeg har prøvd å snakke med jordmor, men hun skjønner ikke alvoret. Mannen min tenner ikke på meg mer heller, og gir meg null oppmeksomhet. Han sier han ikke tenker på forandringene, men det er rart hvordan han aldri tar på meg lengre, ALLTID aviser meg når jeg prøver meg og ikke en gang stryker på meg. 

Jeg takler ikke speilbildet mitt, har det ikke bra, får dystre tanker, jeg straffer meg selv med stygge ord i hodet mitt og orker snart ikke mer. Jeg visste ikke at det skulle bli sånn her, ellers hadde jeg aldri utsatt meg selv og barnet ved å bli gravid-jeg trodde jeg var frisk. Jeg snakker med mannen min også som bare blir sur på meg, og sier til meg at det bare er for meg å trene og gå ned i vekt igjen etter fødselen, men det er ikke alltid så lett og jeg hater meg selv NÅ. Er jeg alene om å ha det sånn?  Jeg skjønner at jeg ikke er frisk, men det er faktisk ikke lett å få hjelp når ingen skjønner meg. Jeg er også overbevist om at mannen går i fra meg snart fordi jeg forfaller såpass som jeg gjør, og det sliter sånn på meg at jeg ødelegger mye med det også. 

Anonymkode: c4c8d...48d

Hadde det også slik. Fikk hjelp av fastlegen 

Anonymkode: 57b39...e49

[AnonymBruker]

Noen menn synes det er ekkelt å stikke tissen inn i mammahulen når det er baby der oppe.

Anonymkode: 23b2d...5f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hadde det også slik. Fikk hjelp av fastlegen 

Anonymkode: 57b39...e49

Kan jeg spørre hvordan du fikk hjelp? 

Anonymkode: c4c8d...48d

[Sofakona]

For det første...du er vakker...inni og utenpå...

For det andre du er full av hormoner..jeg å ble som 13 åring første gang jeg var gravid..du skulle sett ryggen min og ansiktet.. kviser overalt.

Vekten din har ingen ting på om du er vakker eller ikke...du er vakker om du veier 50 kg eller 150 kg.

Ting ser sikkert mørkt ut Nå...men igjen de forbaska hormoner ødelegger oss kvinner.

Det mannen din gjør er dumt...men kan det være at han føler noe du ikke ser..og ikke at med utseendet ditt..men med graviditet..Kansje han er litt usikker..litt redd? Er han redd for å "ta" på deg? Redd for sex?

Om han ikke hører på deg så ville jeg fort komme i par terapi slik at dere finner ut hvor skoen trykker.

Og igjen..du er mor...du har et levende vesen inni deg som du tar vare på..og dette barnet kommer til å få verdens beste mor...en vakker, snill og herlig mor❤️

 

 

[Cambria]

Kan det være at mannen din finner deg mindre attraktiv fordi du ikke har det bra? På det du skriver så virker det som du har det veldig vondt og føler deg veldig stygg og fæl, dette igjen gir utslag på utstrålingen. Det kan være dette som gjør at han ikke lenger er like interessert.

Hvis du i tillegg snakker mye om hvor fæl du føler deg eller er, så kan dette også dempe interessen. 

Jeg synes det er bra du prøver å snakke med mannen din om det, men husk på hvordan du ordlegger deg slik at han slipper å føle noe skyld. Det er ikke hans skyld at du føler deg dritt, det er sansynligvis en god blanding av tidligere opplevelser (spiseforstyrrelser), eget selvbilde med en kropp som forandrer seg og hormoner. Jeg tror mannen din prøver å hjelpe deg på sin måte, om en noe klønete.

Fortsett å snakk med fagfolkene rundt deg. Vør tydelig på de dystre tankene du har og at du ikke føler det er verdt det. Men prøv å holde deg rolig samtidig som du kan si at du ønsker hjelp med å sortere tankene og jobbe med dem. Du skal ikke se bort ifra at du kanskje har svangerskapsdepresjon i en eller annen grad. 

Lykke til! 

[AnonymBruker]

Det høres vondt ut, og jeg håper du forsøker å snakke med jordmor igjen eller evt. fastlegen, og blir tatt på alvor.

Det er ikke så uvanlig at svangerskap og endringene i kroppen, som en ikke har kontroll over, trigger tidligere spiseforstyrrelser. Både svangerskapshormoner og gufs fra spiseforstyrrelsen kan bidra til at du opplever å ikke være bra nå. Og det er årsakene, for du er ikke grusom slik andre ser deg! Det er jeg så sikker på at jeg tenker jeg trygt kan si det uten å vite noe mer om deg. 

Men dette med å gløde i svangerskap, som en hører om. Vi er mange som ikke opplever selv at vi gjør det akkurat. Min glød var fet hud. 

Jeg har også hatt spiseforstyrrelser, og jeg var redd for å oppleve det du beskriver. Men jeg var heldig og slapp unna. Og jeg vet det sannsynligvis ikke hjelper særlig, men jeg hadde gått opp like mye til samme tid og mannen min syntes det var vanskelig med intimitet. For ham var det en blanding av at dette med å bli forelder var overveldende og at tanken på at det var en baby inne i magen overskygget alt slik at han ikke klarte å tenne på meg. Det gikk over etter fødsel. Heldigvis hadde jeg det så bra med meg selv da at jeg trodde ham, og følelsen av at det handlet om meg tok ikke over. 

Anonymkode: 272a9...5a1

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte ❤ Har og en mann som ikke vil ta på meg. Jeg har lagt på meg helt sinnsykt mye. Er i uke 27. Ser ut som jeg skal føde i morgen. Har ikke så mange gode råd, ville bare si du ikke er alene❤

Anonymkode: 0344f...abd

[AnonymBruker]

Ville byttet jordmor eller gått til fastlege/psykolog, det er deres jobb å ta deg seriøst ❤️ hadde det sånn selv, håper du finner ut av det ❤️ er tungt å se kroppen forandre seg, men om det er noe trøst så spratt iallefall jeg tilbake til vekten jeg var før graviditeten (ble faktisk enda tynnere) og fikk ikke et eneste strekkmerke, så det gikk bedre enn jeg fryktet. Men kan jo variere… er ikke sikkert hodet ditt er med på den tankegangen nå, men husk at du holder på å lage det beste som kommer til å skje deg  det kommer til å være verdt det uansett ❤️ 

Anonymkode: 248de...c47

[AnonymBruker]

Jeg har det også på samme måte, og er i uke 16 bare. Lagt på meg. Føler meg stygg og fæl. Blir lei meg av å se meg selv, og alt føles helt jævlig😩. Jeg skjønner deg veldig godt, kanskje det bare er hormoner som kjører hjernen vår😩❤️❤️

Anonymkode: 7a606...ba7

[AnonymBruker]

Det er jo ikke dere det er noe galt med kjære dere❤️Herregud for en syk verden vi lever i hvor kvinner må bekymre seg for hvorvidt de fortsatt er attraktive under svangerskapet. 

Dere dyrker frem et nytt liv inni kroppen deres, fra celleklump til er perfekt lite menneske! Det er så kick-ass og amazing! Det krever sinnsykt mye av kroppen. Prøv å fokuser på hvor fantastisk kroppen er som kan klare dette and cut yourself some slack❤️

 

Anonymkode: 79a71...73e

[Karma91]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg føler meg så fæl, stygg, ekke, feit og jævlig. Jeg har hatt spiseforstyrrelse før, og nå kommer styggen på ryggen tilbake og håner og hvisker meg mer stygge ting enn noen gang før. Jeg har også fått masse hormonkviser OVERALT, såpass mye at det kan samenlignes med gutter på 18 år som røyker hasj som får sånne store kraterkviser. Jeg er i uke 21 og har allerede lagt på meg 13 kilo. Jeg legger på meg uansett hvor mye jeg spiser nå, det er mye fordi kroppen min husker hungernøden den en gang var i, og derfor lagrer mat på en annen måte nå. Jeg har prøvd å snakke med jordmor, men hun skjønner ikke alvoret. Mannen min tenner ikke på meg mer heller, og gir meg null oppmeksomhet. Han sier han ikke tenker på forandringene, men det er rart hvordan han aldri tar på meg lengre, ALLTID aviser meg når jeg prøver meg og ikke en gang stryker på meg. 

Jeg takler ikke speilbildet mitt, har det ikke bra, får dystre tanker, jeg straffer meg selv med stygge ord i hodet mitt og orker snart ikke mer. Jeg visste ikke at det skulle bli sånn her, ellers hadde jeg aldri utsatt meg selv og barnet ved å bli gravid-jeg trodde jeg var frisk. Jeg snakker med mannen min også som bare blir sur på meg, og sier til meg at det bare er for meg å trene og gå ned i vekt igjen etter fødselen, men det er ikke alltid så lett og jeg hater meg selv NÅ. Er jeg alene om å ha det sånn?  Jeg skjønner at jeg ikke er frisk, men det er faktisk ikke lett å få hjelp når ingen skjønner meg. Jeg er også overbevist om at mannen går i fra meg snart fordi jeg forfaller såpass som jeg gjør, og det sliter sånn på meg at jeg ødelegger mye med det også. 

Anonymkode: c4c8d...48d

Snakk med fastlegen å be om å eventuellt få en henvisning til DPS, de prioriterer gravide med mentale problemer. 

Ingenting av det du beskriver høres på noen måte feil ut spørr du meg. Forhåpentligvis vil tankene å fokuset ditt gå over til den lille som kommer når den blir født. 

Jeg har forøvrig også slitt en del mentalt i mitt liv å merker at det kommer tilbake som slag i magen i blandt sammen med hormonene nå. Forsøk å kontroller tankene dine eventuellt distrahere dem med noe annet får meg hjelper det å rydde å vaske eller gå tur med hunden og gjøre noe aktivt:) 

Vet jo at dette går over igjen, jeg får også hjelp i form av noen å snakke med henvist fra fastlege

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg føler meg så fæl, stygg, ekke, feit og jævlig. Jeg har hatt spiseforstyrrelse før, og nå kommer styggen på ryggen tilbake og håner og hvisker meg mer stygge ting enn noen gang før. Jeg har også fått masse hormonkviser OVERALT, såpass mye at det kan samenlignes med gutter på 18 år som røyker hasj som får sånne store kraterkviser. Jeg er i uke 21 og har allerede lagt på meg 13 kilo. Jeg legger på meg uansett hvor mye jeg spiser nå, det er mye fordi kroppen min husker hungernøden den en gang var i, og derfor lagrer mat på en annen måte nå. Jeg har prøvd å snakke med jordmor, men hun skjønner ikke alvoret. Mannen min tenner ikke på meg mer heller, og gir meg null oppmeksomhet. Han sier han ikke tenker på forandringene, men det er rart hvordan han aldri tar på meg lengre, ALLTID aviser meg når jeg prøver meg og ikke en gang stryker på meg. 

Jeg takler ikke speilbildet mitt, har det ikke bra, får dystre tanker, jeg straffer meg selv med stygge ord i hodet mitt og orker snart ikke mer. Jeg visste ikke at det skulle bli sånn her, ellers hadde jeg aldri utsatt meg selv og barnet ved å bli gravid-jeg trodde jeg var frisk. Jeg snakker med mannen min også som bare blir sur på meg, og sier til meg at det bare er for meg å trene og gå ned i vekt igjen etter fødselen, men det er ikke alltid så lett og jeg hater meg selv NÅ. Er jeg alene om å ha det sånn?  Jeg skjønner at jeg ikke er frisk, men det er faktisk ikke lett å få hjelp når ingen skjønner meg. Jeg er også overbevist om at mannen går i fra meg snart fordi jeg forfaller såpass som jeg gjør, og det sliter sånn på meg at jeg ødelegger mye med det også. 

Anonymkode: c4c8d...48d

En mann synes det er uattraktivt med ei dame med så dårlig selvtillit… 
Men dumt at han ikke støtter deg nok, forteller deg hvor fin du er og viser det også såklart… 

Da synes jeg du skal ignorere han og FOKUSERE PÅ DEG SELV. 

Kanskje du skal kontakte fastlegen? 
Tenke på deg selv først og fremst, hold deg i form, gå turer, møt på venninner etc. 

Lage spennende videoer dedikert til ungen din, når ungen blir eldre så kan den se hvordan du har det i svangerskapet… Så fort du selvfølgelig jobber med deg selv først.

Anonymkode: a9616...436

[AnonymBruker]

DETTE. Det er grunnen til at jeg ikke tør å bli gravid. Jeg har også hatt spiseforstyrrelse, og tankene er aldri langt unna når jeg er sliten- regner med både kroppen og hodet blir rimelig slitne i en graviditet, så det der virker tøft å stå i. Om det hjelper å tenke på det vil det ikke vare evig, og jeg er sikker på at du kommer til å bli friskere igjen- om ikke med en gang, så iallfall etterhvert! Ser noen gir råd om DPS, og det kan være lurt å ha noen å prate med, både nå og når du har babyen, i tilfelle hodet ditt tuller til ting så du ikke får nytt det. 

Om du har et tilbakefall akkurat nå når du er gravid, betyr forresten ikke det at du ikke blir ei knall mor! Du er rå, og må bare gjennom dette for å få barnet ditt ❤️ Angående mannen din og hvordan han reagerer midt oppi det her, får du rett og slett spørre ham. Sannsynligvis har det ingenting med kroppen din å gjøre. Lykke til!

Anonymkode: d983d...e8c

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg må bare si at 9mnd går fort! Selv om det føles langdrygt og fælt for mange. Så er 9mnd kun et lite stykke av livet. Anbefaler deg å gjøre noe lett trening, feks gå ut og få en liten sniff av natur hver dag. Kom deg ut og gå gjerne forskjellige steder. SNAKK med mannen din og si akkurat det du sier her. Spør han om han og kunne tenke seg mer intimitet. Prøv noe nytt dere 2. Og gjør noe for deg selv om allikevel kan få deg til å føle deg litt fresh. Gå på en lett trening, dra til frisøren, smør deg inn med selvbruning (om det er ok når gravid), fiks neglene, dra til hudpleier, treff venner, hør på musikk.. gjør hva som helst for deg selv som gjør at du kan føle deg fin fysisk og GLAD psykisk (trenger ikke gjøre hele denne smørbrødlisten).

For veldig mange, så kan man noen uker etter fødsel så smått begynne å gå tur, ammer du og vil du og gå ned i vekt mest sannsynlig om du går litt tur samtidig. Men det er viktig å spise godt selv om, slik at kroppen er komfortabel og at du har nok til deg og babyen. Mye av det man går opp i vekt er også vann, det vil du svette eller tisse av deg ila de første 2 ukene ca ca. 

 

Tving deg selv til å si 10 fine setninger til deg selv i speilet hver dag. Jeg vil ihvertfall at du skal vite hvor perfekt du er akkurat nå, hvor fin magen din er blitt og hvor fine og store brystene dine har blitt. Og jeg VET at du er det, jeg vet du er fin! Jeg skule ønske jeg visste akkurat hvor perfekt og fin jeg var når jeg var barn, eller 18åring, eller gravid med min første, eller hvor fin jeg var IGÅR for den saks skyld! Om 10 år fra nå kommer du til å tenke, hvorfor var det ingen som sa til meg hvor nydelig og perfekt jeg var? Og hvorfor så jeg ikke selv hvor utrolig fin jeg var, og hvor fantastisk kvinnekroppen min er/var?

Snakk med mannen din og si at pga alle de tidligere problemene dine og pga at hvordan kroppen din har forandret seg så SLITER du nå, og at du trenger han. Du gjør en stor jobb med å lage et menneske hver eneste dag, så nå må han komme på banen og være litt god med deg hver dag. Men så må du og være god mot deg selv. Ville du snakket til venninnen din sånn du snakker til deg selv? Vær din egen beste venn! Støtt deg selv og gjør ting for deg selv! 

Jeg skal love deg at når barnet har kommet ut, og det har gått noen måneder og kanskje 1-2 år, en eller annen gang der kommer du til å bli så glad og stolt av barnet ditt og det kommer til å være barnet som er i fokus, da blir man litt større inni seg selv og egne problemer blir ikke så store lengre gjerne. Det er deilig å ha noe annet å fokusere på. Men jeg vil du at du skal vite at kvinnen som er DEG+5år, DEG+10år, deg+20 hadde så gjerne ville sagt deg hvor fin og sexy og perfekt du er akkurat  nå! For du er det!! Jeg syns alle gravide er så vakre! Alle, alle! Det er ingenting for meg som er vakrere enn en gravid kvinnekropp.

 

Nå gjør det som er det beste for deg nå, og få mannen din til å komme på banen og støtte deg nå, og ta han gjerne med til fastlegen og snakk med de begge om hvordan du har det! Du kan få så mange legetimer du vil, du kan bytte jordmor, du kan be om henvisning til RÅDGIVNINGSKONTORET på nærmeste kvinneklinikk/fødeavdelig på nærmeste sykehus! Det er gratis med helsehjelp når man er gravid! Jeg syns du skal bestille time med fastlegen til rådgivning (hos jordmor) på sykehus, eller bytte jordmor, eller be om psykolog. Uansett.. jeg vil du skal skjønne hvor fin du er.. Jeg er 38 (har 2 små), og skulle ønske jeg visste tidligere i livet hvor utrolig fin jeg var! Øv deg på å si hvor fin du selv er til deg selv, sånn du kommer til å si til din sønn/datter så ofte som bare det ❤️ 

 

Litt lett trening (for endorfiner og energinivå), og å være ute i naturen litt hver dag hjelper og. Jeg lover!

Anonymkode: c2078...481

[AnonymBruker]

Kjære deg, du trenger hjelp til å håndtere disse tankene! Be om å få snakke med psykolog på helsestasjonen, du har krav på dette uten ventetid. Ellers er det nok nyttig å snakke med legen også. 

Klem

Anonymkode: a0de9...931