Å passe andres unger på lekeplasser osv

[AnonymBruker]

Hei! Jeg lurer litt på hva som er vanlig. Jeg har ingen bekjentskaper i denne byen, så vet liksom ikke helt. Jeg sliter med at jeg blir lett stresset der det er mye folk, særlig på lekeplasser med andre foreldre når jeg er der med mine to barn. 

Mitt eldste barn på fem år er blitt ganske sosial siste tiden og vil gjerne prate og leke med andre barn. Og det er veldig hyggelig. 

Men.. Jeg er ganske sjenert og tilbakeholden, så når ungen spør om hun og det andre barnet kan dra til andre siden av parken, eller leke sammen feks, så føler jeg det blir galt å si nei, men de andre foreldrene virker ikke til å ta noe initiativ sjøl. Jeg blir alltid den som må passe andres unger, dele maten vår, liksom ta ansvar for dem at de ikke faller og slår seg, når de andre foreldrene ikke engang gidder å se i vår retning. 

Jeg synes det hele er veldig slitsomt og har derfor sagt at de ikke kan gå til andre siden av parken, men kun leke her, for det er her vi er nå. 

Men så begynte jeg å tenke at jeg hindrer henne i å være sosial, men er det å hindre henne at jeg sier nei til å uplanlagt ta ansvar for andres unger på en lekeplass hvor enn vi går? Jeg har også en ettåring å passe på. 

Hva tenker dere? Hva er normalt? 

 

Anonymkode: df95a...75d

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så veldig inkluderende med fremmede barn som det neppe blir mer vennskap med. Men med kjente barn er det noe annet. 

Tror det er vanlig å ikke være så vennlig med fremmede uansett alder 

Anonymkode: 551bb...5ab

[AnonymBruker]

Vi har litt det samme problemet med nabobarn som ikke blir passet på, og vi ender opp som barnevakter for flere enn egne barn....så skjønner veldig godt problemstillingen din. Bare si nei, nå leker vi her, på en vennlig måte, med mindre du tydelig har oversikt fra der du og ettåringen er? 

Anonymkode: 6b770...281

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg er ikke så veldig inkluderende med fremmede barn som det neppe blir mer vennskap med. Men med kjente barn er det noe annet. 

Tror det er vanlig å ikke være så vennlig med fremmede uansett alder 

Anonymkode: 551bb...5ab

Hva vil det si? Om barnet ditt har funnet tonen med et annet barn, hvordan kommuniserer du med det barnet som skal fortelle deg alt mellom himmel og jord og ha dere med på ting..? Jeg klarer ikke være annet enn hyggelig og vennlig, men klarer ikke overse liksom.. 😕

Anonymkode: df95a...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vi har litt det samme problemet med nabobarn som ikke blir passet på, og vi ender opp som barnevakter for flere enn egne barn....så skjønner veldig godt problemstillingen din. Bare si nei, nå leker vi her, på en vennlig måte, med mindre du tydelig har oversikt fra der du og ettåringen er? 

Anonymkode: 6b770...281

Det er det, det vi pleier å være er det ganske stort og man må liksom velge steder og forflytte osv, ikke alltid det lar seg gjøre og drive å holde på med andres unger heller.. 

Anonymkode: df95a...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei! Jeg lurer litt på hva som er vanlig. Jeg har ingen bekjentskaper i denne byen, så vet liksom ikke helt. Jeg sliter med at jeg blir lett stresset der det er mye folk, særlig på lekeplasser med andre foreldre når jeg er der med mine to barn. 

Mitt eldste barn på fem år er blitt ganske sosial siste tiden og vil gjerne prate og leke med andre barn. Og det er veldig hyggelig. 

Men.. Jeg er ganske sjenert og tilbakeholden, så når ungen spør om hun og det andre barnet kan dra til andre siden av parken, eller leke sammen feks, så føler jeg det blir galt å si nei, men de andre foreldrene virker ikke til å ta noe initiativ sjøl. Jeg blir alltid den som må passe andres unger, dele maten vår, liksom ta ansvar for dem at de ikke faller og slår seg, når de andre foreldrene ikke engang gidder å se i vår retning. 

Jeg synes det hele er veldig slitsomt og har derfor sagt at de ikke kan gå til andre siden av parken, men kun leke her, for det er her vi er nå. 

Men så begynte jeg å tenke at jeg hindrer henne i å være sosial, men er det å hindre henne at jeg sier nei til å uplanlagt ta ansvar for andres unger på en lekeplass hvor enn vi går? Jeg har også en ettåring å passe på. 

Hva tenker dere? Hva er normalt? 

 

Anonymkode: df95a...75d

Det er helt vanlig å gjøre som du gjør! Jeg svarer gjerne også at «nei, dere må leke her nå, for her skal jeg sitte». Om spørsmålet er å gå bort til de andre suer jeg også nei, for det kan jo hende de andre nyter litt alenetid. Jeg er sjeldent interessert i å bedrive smalltalk med fremmede når vi er ute på sånt. 😊 

 

Og skal vi spise sier jeg at «nå skal vi spise, så da kan heller Hanna komme tilbake og leke etterpå, så nå må du gå til mamma/pappa/leke litt selv. Hvis vi har nok mat til å dele sier jeg at de må løpe og spørre foreldrene først om det er greit at de får, kan jo hende de har planlagt mat selv. 
 

Husk at barn ikke har opplæring i de høflige kodene, og at vi vennlig og tydelig kan hjelpe med sånt, også det å da sette grenser når de ikke har foreldre som gjør det. Eller når foreldrene ikke hører, kan jo hende foreldrene tror at barna spør om andre ting eller at de skjønner mer enn de faktisk gjør. 😊 

Anonymkode: 93c6d...e9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er helt vanlig å gjøre som du gjør! Jeg svarer gjerne også at «nei, dere må leke her nå, for her skal jeg sitte». Om spørsmålet er å gå bort til de andre suer jeg også nei, for det kan jo hende de andre nyter litt alenetid. Jeg er sjeldent interessert i å bedrive smalltalk med fremmede når vi er ute på sånt. 😊 

 

Og skal vi spise sier jeg at «nå skal vi spise, så da kan heller Hanna komme tilbake og leke etterpå, så nå må du gå til mamma/pappa/leke litt selv. Hvis vi har nok mat til å dele sier jeg at de må løpe og spørre foreldrene først om det er greit at de får, kan jo hende de har planlagt mat selv. 
 

Husk at barn ikke har opplæring i de høflige kodene, og at vi vennlig og tydelig kan hjelpe med sånt, også det å da sette grenser når de ikke har foreldre som gjør det. Eller når foreldrene ikke hører, kan jo hende foreldrene tror at barna spør om andre ting eller at de skjønner mer enn de faktisk gjør. 😊 

Anonymkode: 93c6d...e9f

Tusen takk for et fint svar 😊 er ikke så lett å vite alltid 😅 jeg har veldig lite lyst til å sosialisere med andre foreldre selv, men det er fint å vite at det er helt greit å si nei og sette grenser for andres barn😊 

De vet jo ikke alltid det selv, som du sier de sosiale kodene, og de er jo bare glade for å bli inkludert... Men som sagt, ikke alltid det passer. Noen ganger vil jeg bare ta med barna og være med dem uten å måtte ha med andre folk å gjøre også. Kanskje LITT dumt å dra på lekeplass, men det er det som et det store nå 😅

Anonymkode: df95a...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi har litt det samme problemet med nabobarn som ikke blir passet på, og vi ender opp som barnevakter for flere enn egne barn....så skjønner veldig godt problemstillingen din. Bare si nei, nå leker vi her, på en vennlig måte, med mindre du tydelig har oversikt fra der du og ettåringen er? 

Anonymkode: 6b770...281

Er vi flere som har slike naboer..? 
 

Hva er det med folk å gi helt slipp på egne barn så fort det ser ut Simen mulighet?

Anonymkode: 76b6c...590

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Er vi flere som har slike naboer..? 
 

Hva er det med folk å gi helt slipp på egne barn så fort det ser ut Simen mulighet?

Anonymkode: 76b6c...590

Har faktisk slike naboer selv. Så snart barna våre og deres ser hverandre, snur foreldrene seg bort og lener seg tilbake. Og naboungen er ikke av den stille og høflige typen, men argumenterende (en veldig flott egenskap det egentlig), veldig på og sta. Ikke alltid jeg har ork til det 😅

Anonymkode: df95a...75d

[AnonymBruker]

Jeg tenker at her er det så enkelt (og så vanskelig) som å begynne å si nei.

- Kan vi gå til den andre siden av parken? Nei, du vil jo leke med Hanna, og foreldrene til Hanna er her. Vi kan ikke ta med henne bort dit.

Generelt sett bør du ikke gi mat til barn du ikke kjenner. Det kan være allergier og så videre (når de er så små har de ikke alltid oversikt selv), eller at foreldrene har andre regler enn dere. Noen ønsker for eksempel ikke at barna skal få kjeks, og da er det jo dumt om fremmede damer i parken står og deler ut. Skal dere spise, må du be det andre barnet gå til sine foreldre hvis det er sultent.

Anonymkode: 5e28e...be1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker at her er det så enkelt (og så vanskelig) som å begynne å si nei.

- Kan vi gå til den andre siden av parken? Nei, du vil jo leke med Hanna, og foreldrene til Hanna er her. Vi kan ikke ta med henne bort dit.

Generelt sett bør du ikke gi mat til barn du ikke kjenner. Det kan være allergier og så videre (når de er så små har de ikke alltid oversikt selv), eller at foreldrene har andre regler enn dere. Noen ønsker for eksempel ikke at barna skal få kjeks, og da er det jo dumt om fremmede damer i parken står og deler ut. Skal dere spise, må du be det andre barnet gå til sine foreldre hvis det er sultent.

Anonymkode: 5e28e...be1

Jeg tenker det samme. Har aldri tort å gi mat til barn tilfelle allergier eller at de har egne planer. Irreterende at noen metter barnet mitt på snop når middagen står og putrer på ovnen liksom. 

Jeg har alltid spurt foreldrene, og spurt om allergier, jeg pleier å bruke peanøttsmør i pannekakene mine 😅

Anonymkode: df95a...75d