Forventninger til steforelders, hva er vanlig?

[AnonymBruker]

Dere som har funnet ny parter etter samlivsbrudd; hvor mye er den partneren involvert i ditt liv med barna? Hvor mye kan man forvente av at ny partner er med på ferier, prioriterer familietid i helgene mm? Følger by partner på treninger eller er alene med ungene når du er på jobb f. Eks? 

Anonymkode: 79afc...c34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere som har funnet ny parter etter samlivsbrudd; hvor mye er den partneren involvert i ditt liv med barna? Hvor mye kan man forvente av at ny partner er med på ferier, prioriterer familietid i helgene mm? Følger by partner på treninger eller er alene med ungene når du er på jobb f. Eks? 

Anonymkode: 79afc...c34

Jeg har ikke opplevd dette selv, men når svoger fikk ny dame virket det som forventningen var at hun overtok ansvaret for ungene de helgene i måneden han har barna.

Men før dette var det moren hans som hadde den rollen. Så om hun liker at det er sånn så 🤷‍♂️

Anonymkode: 94482...7b1

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvor lenge ny partner har vært inne i bildet, tenker jeg. 

Anonymkode: 49e00...9c3

[AnonymBruker]

Samboer gjør alt jeg gjør.. Treninger, middager, lekser, legger, står opp..

Det er vår løsning og hans eget ønske, vi er en familie 

Anonymkode: b7846...6b6

[AnonymBruker]

Vi lever som en normal familie. Bytter på kjøring, lager middag, vasker klær. Er aldri noe spm om hvem som skal reise på ferie eller ikke, jobber jeg seinvakt så henter og ordner han, samme gjør jeg. Alle er i ‘vår kjerne familie’ 

 

Og sånn vil vi ha det og. 

Anonymkode: 7a380...a78

[AnonymBruker]

Jeg vasker alle klær i huset

han kjøper mest mat når hans kid er i huset, kjøre på dette barnet er også hans jobb, jeg gidder ikke kamper» du vet de der kampene i dag når alle vinner?

hans jobb

Anonymkode: 423f8...65f

[regine]

Jeg tror at forventninger til steMOR er helt annerledes enn til steFAR. SteMOR forventes å ta over en morsrollen og ha (minst) like mye ansvar for barnet som er hos sin far som mor har. Det forventes at hun skal passe barn når far «må» jobbe overtid, det forventes at hun skal rydde/vaske etter barna og det forventes at hun skal følge opp (lekser, trening etc). Hva gjelder steFAR ligger det ikke slike forventninger implisitt i rollen. Han kan være en mer eller mindre kul voksenperson i barnets liv, uten særlig ansvar for ungens ve og vel. 

Derfor syns jeg at enhver kvinne som innleder forhold med en mann som har barn fra før skal være svært bevisst disse holdningene. Ikke gå inn i rollen som «mamma» så snart du er introdusert for barna og begynner å tilbringe tid med dem. Vær heller en distansert og kul tante i lengre tid, sånn at mannen faktisk forstår at selv om du er i livet hans, så er du ikke husholderske/barnepike/ol. Ikke godta at han bare må jobbe overtid/trene/treffe kompiser når ungen er hos han. Hans barn= hans ansvar. DU skal fortsatt kunne leve livet ditt uten å ta hensyn til dette. 

Jeg vet at dette høres brutalt ut og over år fungerer ikke det helt sånn. Men jeg tror at det er vesentlig at enhver kvinne er seg dette bevisst i starten av forholdet, nettopp for ikke å ende opp her inne og klage på vrange stebarn, når det egentlig er en vrang og uansvarlig mann det er snakk om. Dette kan forebygges, men da må altså kvinnen være svært bevisst å ikke ta den «det-er-så-koselig-med-stebarn-og-vi-er-lykkelig-familie» fra dag en, som i praksis betyr at HUN skal ta ansvaret. Far har ansvaret, stemor kan hjelpe til etter konkret forespørsel ved behov. 

 

[Burugla63]

Jeg er stemor å jeg har vært opptatt av å behandle de som de skulle vært mine egne . Uten å at jeg tok over noe form for morsrolle for de har en mor . Jeg stiller opp der jeg kan bestandig å ordner ting for dem om det trengs . 

[AnonymBruker]

Stefar i dette hjemmet har ikke egne barn og har farsrollen som en hvilken som helst annen pappa. Han er den som kjører på treninger og følger opp mest rundt idretten, sammen med biologisk pappa. Han fikser og ordner og er bare...pappa. Det eneste han ikke gjør er å delta på foreldremøter og utviklingssamtaler på skolen. Det er ingen grunn til det egentlig, men jeg og faren prioriterer det selv. Passer det ikke for oss en gang så kan han helt sikkert stille opp.

Anonymkode: efc99...d4f

[AnonymBruker]

Forholdet her har vart i 2 år, og jeg har alltid barnevakt når jeg ikke kan ha ungene selv. Dvs ganske ofte, da jeg jobber turnus. Hender jeg spør innimellom om kjæresten kan ha dem. Det har vært maks fem ganger. Vi bor ikke sammen. 

Anonymkode: 79afc...c34

[AnonymBruker]

Jeg er fullstendig enig med @regineher. Skal man overleve som steforelder er grenser viktig.

Jeg vet at det forventes at man skal elske stebarn som sine egne, gi ubetinget, og så trekke seg tilbake når foreldrene ønsker. All ære til de som fikser det, men for de fleste vil en såpass skjev rolle oppleves relativt selvutslettende. Det er passe naivt å tro det fungerer i lengden å gi, gi, gi, tilpasse seg, tilpasse seg, tilpasse seg, aldri kreve noe tilbake. 

De med barn som får seg ny partner bør også ha i bakhodet at for ny partner er barna fremmede. De kan være oppdratt på måter partner er uenig i, de kan være grenseløse. Og helt ærlig, etter de er 5-6 er det ingen andre enn foreldre som synes de er søte når de trasser eller er vanskelige. 

Så til ts. Svaret her er kanskje ikke hva du skal forvente av partner, men hva forventer du av deg selv? Vil du la ny partner få bli kjent med barna? Vil du la partner slippe til, eller vil du ha en som stiller opp på dine (og din eks') premisser? Vil du klare å innrømme at ny parter kanskje ikke er glad i dem fra dag én? 

Jeg tenker du aldri kan forvente mer innsats enn hva du slipper partner inn på i avgjørelser. Forventer du at partner kjører barna på trening? Da bør partner ha like mye å si som deg på hvilke aktiviteter barna går på. Forventer du at partner kjøper/lager mat? Like mye å si som deg på hva som kjøpes og lages. Forventer du at partner vasker etter barna? Like mye å si som deg på krav til husarbeid. 

Anonymkode: 90080...53a

[AnonymBruker]

14 hours ago, Burugla63 said:

Jeg er stemor å jeg har vært opptatt av å behandle de som de skulle vært mine egne . Uten å at jeg tok over noe form for morsrolle for de har en mor . Jeg stiller opp der jeg kan bestandig å ordner ting for dem om det trengs . 

Hvordan behandler man barn som sine egne uten å ta en morsrolle? 

Anonymkode: 90080...53a

[AnonymBruker]

Hvis man først tar det store valget og flytter sammen, så skal og bør man fungere som en vanlig familie. Bare tull å bo sammen om man ikke deler livet og oppgavene på alle plan. 

Anonymkode: 753f3...9d4

[Illuminatum]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Stefar i dette hjemmet har ikke egne barn og har farsrollen som en hvilken som helst annen pappa. Han er den som kjører på treninger og følger opp mest rundt idretten, sammen med biologisk pappa. Han fikser og ordner og er bare...pappa. Det eneste han ikke gjør er å delta på foreldremøter og utviklingssamtaler på skolen. Det er ingen grunn til det egentlig, men jeg og faren prioriterer det selv. Passer det ikke for oss en gang så kan han helt sikkert stille opp.

Anonymkode: efc99...d4f

Er selv i akkurat samme situasjon som stepappa.

Over årene har det blitt noen foreldremøter også, dette når biopappa ikke kunne delta.

[AnonymBruker]

Det virker som steforeldre skal elske og støtte ungene som sine egne, men gud forby at de prøver å korrigere dem, det slås det hardt ned på. 

 

Anonymkode: 648fe...06d

[AnonymBruker]

Er veldig enig med det som skrives over av @regine

Hver situasjon er selvsagt ulik, og det er mange faktorer som spiller inn; Hvor gamle er barna? Hvilken samværsbrøk har dere - 50/50, 70/30? Hvordan er samarbeidet mellom mor og far, og hvor godt vil samarbeidet være med en ny partner i bildet? Planlegger dere felles barn? Skal dere være samboere eller er særboere ok? Hva med ekteskap?

Jeg vokste opp med en stefar som ble som en far for meg. Men min far er død, og mamma var alene med oss. Det var ingen annen farsfigur i bildet, og det tror jeg er en forutsetning. Menn er mye mer vare for å steppe inn i farsrollen der det er en annen mann til stede. I tillegg var jeg akkurat liten nok til at jeg kunne omfavne en ny voksen med et barns åpenhet (før skolealder).

Nå er jeg stemor, og til tross for at jeg og mannen er blitt samboere og kanskje skal ha eget barn, så er min rolle i deres liv ganske begrenset. For det første var de begynt å bli ganske store da jeg hilste på dem første gang. De har en mor, og er mer hos henne enn hos oss. Hun vil ikke hilse på meg, og har et ganske distansert forhold til oss, til tross for at det nå har vart noen år. Det egges fortsatt til noen små konflikter fra hennes side, og jeg merker hun markerer territorium dersom jeg er alene med barna.

Viktigst så er mannen bevisst at han har fullt ansvar for barna. Han tar alle kostnader og all oppfølging i hverdagen. Alt som egentlig kreves av meg er at jeg fungerer som en voksen når vi er hjemme alle sammen. Jeg kan godt irettesette barna når det trengs - det oppmuntrer han faktisk til, da de (foreløpig) hører mer på meg. Far er litt strengere og mer konsekvent enn mor, og vi føler nok litt at vi må bøte på med ekstra rammer når de er hos oss.

Anonymkode: 33e4e...d53

[Daria]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

De med barn som får seg ny partner bør også ha i bakhodet at for ny partner er barna fremmede. De kan være oppdratt på måter partner er uenig i, de kan være grenseløse. Og helt ærlig, etter de er 5-6 er det ingen andre enn foreldre som synes de er søte når de trasser eller er vanskelige. 

Og omvendt - partner er for barna ikke bare en fremmed, men en de har fått tett inn på - og i - livet uten at de har hatt noe de skal ha sagt i sakens anledning. Hvilken rolle steforelder skal ha bør også handle om hva barna ønsker og er komfortabel med, særlig når det gjelder litt større barn.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Daria said:

Og omvendt - partner er for barna ikke bare en fremmed, men en de har fått tett inn på - og i - livet uten at de har hatt noe de skal ha sagt i sakens anledning. Hvilken rolle steforelder skal ha bør også handle om hva barna ønsker og er komfortabel med, særlig når det gjelder litt større barn.

Selvsagt. Men jeg har ikke inntrykk av at foreldrene tror barna skal bli glad i og godta  ny partner umiddelbart. Mitt inntrykk er at forventningen om umiddelbar ubetinget kjærlighet ofte er forbeholdt ny partner. Og det er på ingen måte realistisk. 

Anonymkode: 90080...53a