Hvor ofte krangler dere med partneren deres?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har et avstandsforhold som har vart i over 2 år. Vi elsker hverandre over alt annet, men vi krangler. I starten av forholdet så var det veldig tøft å være fra hverandre, og det hendte at vi kranglet over telefon og på meldinger om diverse ting. Kommunikasjon ble vanskelig. Etter en stund så sluttet vi å krangle på avstand, men da begynte vi derimot å krangle når vi faktisk var fysisk sammen. Det er veldig merkelig hvordan det har endret seg. Jeg vil ikke si at vi krangler veldig ofte, men dersom jeg er hos han over tid så hender det at vi krangler et par ganger i løpet av oppholdet. 

Vi har aldri hatt krangler som har blitt alvorlige, men det har endt med at vi ikke har snakket på mange timer når vi har vært sammen. Begge har sterke personligheter og blir veldig involvert, men begge sier også alltid unnskyld etter endt krangel. Vi finner alltid tilbake til hvor vi var ganske fort og vi holder rundt hverandre. Vi snakker også alltid om det vi har kranglet om og forsøker å forstå hverandre. Det blir bare veldig mye følelser der og da - og det er vanskelig å kontrollere det for begge. 

Hvor ofte krangler dere med partneren deres? Og hører slik krangling ut som et forhold som ikke er bra? Jeg føler selv at vi har et godt forhold og at vi er veldig trygge på hverandre, men jeg hører alltid om par som sier at de aldri har kranglet/at de ikke krangler og at det ikke skal være nødvendig. Vi har begge utfordringer som vi er klar over, og noen ganger så blir det bare litt kræsj. 

 

Anonymkode: 91bca...fbe

[AnonymBruker]

Kranglet mye i tidligere forhold, men det var nokk mye for vi var ung, sjalu, og utrygg på oss selv. Nå har jeg derimot blitt voksen, å veldig trygg på meg selv, og partneren min. Vi er begge tydelige på hvordan vi vil ha det, å er vi uenig sier vi fra og har en saklig men rolig diskusjon. Har vært i nåværende forhold i tre år, og kan ikke huske sist vi kranglet, eller jeg kranglet med noen for den saks skyld. Vi tar opp ting med en gang og snakker om det og blir enige, ferdig med det

Anonymkode: 0dfc2...95e

[kraftwerk]

Hva krangler dere om, og hvorfor starter kranglene? 
 

Jeg og samboer har vært sammen i 3 år, og vi krangler aldri. Hender vi er uenige selvfølgelig og diskuterer, eller at en liten krangel oppstår - men det er som sagt sjeldent. Og da sier vi også unnskyld ( eller den som var urimelig sier unnskyld) og vi prater om det. Nå har vi en veldig god kommunikasjon fra før, vi prater ofte om hva vi tenker og føler og hvilket behov man har. Kommunikasjon er nøkkelen i et langvarig forhold. 

[AnonymBruker 31]

Sammen på 6-7 året her. Vi ble samboere etter et halvt år ( bodde likevel hos han). Vi kranglet mye rundt 2 år sammen, men fant en vei sammen og har siden sjelden kranglet. Husker ikke sist heller. Vi er uenige og det kan være litt kjefting fra min side, men snakker oss igjennom det på en fin måte. For min del er det viktig å ikke krangle åpenlyst foran barnet. 

Jeg har tidligere forsøkt avstandsforhold, da jeg ble sammen med min bestevenn og jeg flyttet. Det fungerte ikke. Det ble bare krangling, misforståelser og sjalusi. Det er så lett for, når man sitter i hver sin by/leilighet og skal tolke ting på meldinger osv. Vi er gode venner den dag idag og min samboer liker han, men det fungerte absolutt ikke med avstandsforhold for min del. 

[AnonymBruker]

kraftwerk skrev (4 minutter siden):

Hva krangler dere om, og hvorfor starter kranglene? 
 

Jeg og samboer har vært sammen i 3 år, og vi krangler aldri. Hender vi er uenige selvfølgelig og diskuterer, eller at en liten krangel oppstår - men det er som sagt sjeldent. Og da sier vi også unnskyld ( eller den som var urimelig sier unnskyld) og vi prater om det. Nå har vi en veldig god kommunikasjon fra før, vi prater ofte om hva vi tenker og føler og hvilket behov man har. Kommunikasjon er nøkkelen i et langvarig forhold. 

Dette er nesten flaut, men jeg kan ikke sette fingeren på hva det er vi egentlig krangler om. Det føles litt sånn som når jeg var barn og kranglet med broren min, også ender du opp med å ikke huske hva det var dere egentlig kranglet om. Men om jeg skal ta et eksempel så handler det nok mest om at vi ikke alltid forstår hverandre og at vi har ulike måter å håndtere ting på. Jeg er en person som fort blir ferdig med ting, og han trenger tid. Dette har vært en stor frustrasjon. Dersom vi har en diskusjon så legger han ofte mer i det enn meg, og jeg er da ofte den parten som blir fort i godt humør igjen - og han er da ikke mottakelig for dette gode humøret.. Dermed blir det konflikt. 

Anonymkode: 91bca...fbe

[AnonymBruker 31]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er nesten flaut, men jeg kan ikke sette fingeren på hva det er vi egentlig krangler om. Det føles litt sånn som når jeg var barn og kranglet med broren min, også ender du opp med å ikke huske hva det var dere egentlig kranglet om. Men om jeg skal ta et eksempel så handler det nok mest om at vi ikke alltid forstår hverandre og at vi har ulike måter å håndtere ting på. Jeg er en person som fort blir ferdig med ting, og han trenger tid. Dette har vært en stor frustrasjon. Dersom vi har en diskusjon så legger han ofte mer i det enn meg, og jeg er da ofte den parten som blir fort i godt humør igjen - og han er da ikke mottakelig for dette gode humøret.. Dermed blir det konflikt. 

Anonymkode: 91bca...fbe

Dette høres litt ut som oss i form av hvor ulike vi er. Igjen, er ting lettere når dere er sammen og kan finne ut av ting sammen. 

Hvordan kommuniserer dere når dere er sammen ? Hvordan er stemningen da ? Krangler dere masse da også, eller er det rosenrødt ? 

Det hjelper å prøve å forstå hverandres ulikheter og hvilke type mennesker man er. Han kan ikke endre hans personlighet fordi du er annerledes enn han, men dere må respektere hverandres forskjeller og forsøke å finne en felles vei å gå der begge klarer å komme videre. 

Alt blir veldig mye vanskeligere med avstand er min erfaring, men det er kun min mening. Kommunikasjon er veldig viktig.

[kraftwerk]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Dette er nesten flaut, men jeg kan ikke sette fingeren på hva det er vi egentlig krangler om. Det føles litt sånn som når jeg var barn og kranglet med broren min, også ender du opp med å ikke huske hva det var dere egentlig kranglet om. Men om jeg skal ta et eksempel så handler det nok mest om at vi ikke alltid forstår hverandre og at vi har ulike måter å håndtere ting på. Jeg er en person som fort blir ferdig med ting, og han trenger tid. Dette har vært en stor frustrasjon. Dersom vi har en diskusjon så legger han ofte mer i det enn meg, og jeg er da ofte den parten som blir fort i godt humør igjen - og han er da ikke mottakelig for dette gode humøret.. Dermed blir det konflikt. 

Anonymkode: 91bca...fbe

Høres ikke ut som at dere kommuniserer i det hele tatt. Istedenfor at det skal bli krangel ut av hvordan ting skal gjøres, må dere lage kompromisser og snakke om hvordan dere vil ha det, møte hverandre på behov og følelser. 
 

Hadde dere klart dette hadde det ikke blitt slike krangler. Høres ut som at dere to er veldig forskjellige, kanskje dere skulle gått på et samlivskurs? 

[kraftwerk]

AnonymBruker 31 skrev (28 minutter siden):

Dette høres litt ut som oss i form av hvor ulike vi er. Igjen, er ting lettere når dere er sammen og kan finne ut av ting sammen. 

Hvordan kommuniserer dere når dere er sammen ? Hvordan er stemningen da ? Krangler dere masse da også, eller er det rosenrødt ? 

Det hjelper å prøve å forstå hverandres ulikheter og hvilke type mennesker man er. Han kan ikke endre hans personlighet fordi du er annerledes enn han, men dere må respektere hverandres forskjeller og forsøke å finne en felles vei å gå der begge klarer å komme videre. 

Alt blir veldig mye vanskeligere med avstand er min erfaring, men det er kun min mening. Kommunikasjon er veldig viktig.

TS skriver i HI at de krangler når de er sammen også. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker 31 skrev (1 time siden):

Dette høres litt ut som oss i form av hvor ulike vi er. Igjen, er ting lettere når dere er sammen og kan finne ut av ting sammen. 

Hvordan kommuniserer dere når dere er sammen ? Hvordan er stemningen da ? Krangler dere masse da også, eller er det rosenrødt ? 

Det hjelper å prøve å forstå hverandres ulikheter og hvilke type mennesker man er. Han kan ikke endre hans personlighet fordi du er annerledes enn han, men dere må respektere hverandres forskjeller og forsøke å finne en felles vei å gå der begge klarer å komme videre. 

Alt blir veldig mye vanskeligere med avstand er min erfaring, men det er kun min mening. Kommunikasjon er veldig viktig.

Når vi er sammen så er det også krangling - men ellers så har vi det kjempebra sammen. Vi sitter alltid tett inntil hverandre bare vi skal se på tv, og vi holder alltid rundt hverandre. Gir hverandre alltid et kyss og en ordentlig klem hver morgen, hver kveld.. gjennom dagen. Vi sier alltid at vi elsker hverandre og vi er begge veldig flinke til å vise kjærlighet overfor hverandre. Det er bare disse kranglene som plutselig kommer inn og ødelegger. 

Personlig har jeg tenkt at det kanskje vil bli enklere når vi flytter sammen. Vi lærer mer og mer om hverandre for hver dag vi tilbringer sammen, og i og med at jeg har studert i over 2 år og han jobber fast så er det begrenset hvor ofte vi ses. Jeg drar alltid til han da jeg har en mer fleksibel hverdag med tanke på studier, og leiligheten hans er 25 kvadrat. Dermed blir det veldig intimt og intenst når vi først er sammen. Jeg har vært hos han i en måned i strekk - og det er det lengste. Da hadde begge fri. Det gikk fint, men det å være sammen en måned 24/7 er jo mye uansett hva. Vi legger jo vekk våre egne rutiner på et vis og fokuserer mest på den andre parten. Når vi kommer inn i et hverdagsliv så håper jeg at vi begge er opptatt med jobb i hverdagene og at vi kan finne på ting sammen når vi har tid - og at vi kan ha våre egne rutiner. Jeg tror kanskje at det er litt det faktum at vi begge setter livene våres på vent når vi er sammen på et vis.. Det er kanskje ikke helt heldig, selv om vi ikke møtes så ofte. 

Anonymkode: 91bca...fbe

[AnonymBruker]

Hver jævla dag.

Anonymkode: ca9cc...107

[AnonymBruker]

Gift i 8 år og har to barn. Krangler aldri med mannen. Er vi uenige så snakker vi om ting, og gjør kompromisser. Kranglet masse med tidligere kjærester og hadde lenge en oppfatning om at det bare var lidenskap. Har skjønt nå at det dreide seg om umodenhet, usikkerhet og dårlig kommunikasjon. 

Anonymkode: 78451...76b

[AnonymBruker]

Vi krangler sjelden, ca en gang i halvåret max. Har aldri krangla så lite med en partner som ham.

Vi krangler stort om konkrete ting og misforståelser/ulikt syn på det. En gang krangla vi om prevensjon. En annen gang om mine kolleger (han skjønte ikke at jeg savnet dem under Corona/han ble sjalu). Og så krangla vi om at han roter for mye med avtaler, og at jeg ikke rydder nok hjemme. Vi blir bedre på et område etter en krangel, vi har ikke de samme kranglene igjen. 

Anonymkode: 33e34...629

[AnonymBruker]

Vi har faktisk aldri kranglet.

Vi er nøye på å lytte, og vi snakker sammen om vi er uenige i noe. Har vært gjennom mye sammen, men har aldri vært noe som ikke kan løses uten krangling. Gjensidig respekt og god kommunikasjon er så viktig.

Anonymkode: 9c464...484

[AnonymBruker]

Vi krangler aldri  . 

Anonymkode: 812a9...766

[AnonymBruker]

I tidligere forhold hvor jeg og kjæresten var veldig ulike, så kranglet vi mye, men så møtte jeg mannen min og vi er veldig like i interesser, holdninger og meninger og vi krangler så og si aldri. Vi har vært sammen i 12 år og kan telle på én hånd de gangene vi virkelig har kranglet. For meg er krangling et tegn på at man ikke passer så godt sammen og et stort rødt flagg. 

Anonymkode: b1b5c...b26

[AnonymBruker]

Gift i mer enn 20 år, og krangler aldri. 

Det hender vi er uenige, men krangling blir det ikke. 

Ingen av oss er forøvrig konfliktskye, men vi lever vel litt etter "choose your battles". Altså gidder vi ikke bruke energi på små uenigheter. Større uenigheter har vi hittil ikke hatt. 

Anonymkode: bc6f2...42e

[Jdz]

Vi har vel hatt noe som ligner på en krangel i snittt en gang per år. Med eksen var det litt oftere, kanskje 2-3 ganger i året, men aldri noe som varte mer enn 10-15 minutter før vi hadde skværet opp

[AnonymBruker]

Det vil garantert bli MYE vanskeligere når dere bor sammen. Ikke lettere. Jeg synes det høres ut som en dårlig idé å planlegge samboerskap hvis dere krangler så mye som dere faktisk gjør. Personlig har jeg stort sett ikke kranglet noe særlig i noen av mine forhold, bortsett fra i to av dem, der mennene hadde sinneproblemer.

Det er to faktorer som nesten med sikkerhet kan forutsi hvorvidt kranglende par kommer til å holde sammen eller gå fra hverandre; og det er respekt overfor hverandre og evnen til reparasjon. Hvis begge to prøver å reparere og klarer å krangle uten å miste respekten for den andre, kan forholdet vare, men hvis de ikke viser respekt for hverandre og heller ikke prøver å reparere underveis i krangler, er forholdet så å si dømt til å mislykkes.

Du kan google John Gottman og four horsemen/fire ryttere: Ignorering, forakt, kritikk og motangrep. Hvis dere bruker disse strategiene, vil forholdet før eller senere gå ad undas. 

Anonymkode: e58ee...dce

[AnonymBruker]

I løpet av over 20 år så kan en telle på en hånd hvor mange ganger vi har kranglet. Og da trenger en ikke alle 5 fem fingrene.

Anonymkode: 57663...c4c

[AnonymBruker]

Vi har vel bare krangla en gang i løpet av våre sju år.. men bare slik at jeg gikk ut og lufta vettet en halvtime, så ordna alt seg etterpå. Kan derimot være sure og mugla på hverandre, men ikke verre enn at jeg som en stille protest serverer han halvlunka istedet for kaldt vann i glasset til middag, liksom...

 

Det du beskriver er kanskje ikke uvanlig, men jeg synes det høres veldig travelt ut!

 

 

Anonymkode: c69b5...738