Barn som avbryter de voksne hele tiden

[AnonymBruker]

Skal i middag med min søster og flere i dag og har en følelse av at jeg snart kommer til å sprekke. Hun har fått en attpåklatt som nå er syv år, jeg er virkelig glad i han, men han får altså lov til alt. 

Hun er verdens mest laidback mor, og det er forsåvidt en fin ting mange ganger. Men barnet får alltid all oppmerksomhet og det er umulig for oss voksne å ha en lengre samtale eller sitte rundt middagsbordet uten å høre på hans skravling. Alle skal lytte til guttens sang, vitsefortelling, se han danse, høre om hans dag på skolen osv. 

Så sitter man en hel middag og hører på en gutt fortelle en fantasihistorie han lager der og da, uten å ha en samtale med de andre voksne eller de andre barna for den saks skyld. Min søster, hennes mann og hennes eldre voksne barn lar han avbryte og vier han straks all oppmerksomhet og forventer at alle andre skal synes det er like morsomt å bruke en halvtime på å se ham danse, spille, fortelle, synge..whatever. 

Har selv barn og jada, de bryter også av, men får som regel beskjed om å vente hvis andre er midt i en samtale. Jeg skjønner feks at ingen er interessert i å sitte musestille i selskap for å se hva sønnen min har lært på gitar den siste mnd. 

Hvorfor i all verden lar foreldrene barna overta fullstendig? Ser jo at de morer seg selv og ler og koser seg, men jeg beklager, jeg orker ikke høre på svensken dansken og nordmannen vitser i en time. Hvis jeg prøver å avbryte og starte en samtale med min søster mens han holder på så overser hun mer fullstendig. 

Hun kommer til å bli dødelig fornærmet hvis jeg sier noe, så hva gjør jeg? Biter tenna sammen? Sier hva jeg mener? 

Anonymkode: b7dbd...7fe

[AnonymBruker]

🤣

Anonymkode: a8b12...e84

[AnonymBruker]

Det er din søsters barn, det er helt innafor å si "Even, nå må du vente litt, nå var jeg og mammaen din midt i en samtale". Og hold løftet ditt og henvend deg til gutten etter du er ferdig. 

Anonymkode: e87a8...bb4

[AnonymBruker]

Huff, hadde jeg ikke orket. 

Du kan jo si din til din søster at du har lyst å ha en kveld med voksenprat med henne så du kan komme etter gutten har lagt seg?

Anonymkode: cd7fa...f73

[AnonymBruker]

Det der er mangel på oppdragelse. Selvsagt må barn lære å ikke avbryte andre, og at de ikke kan være midtpunkt hele tiden. 
 

Du kan jo ta det opp med søsteren din, menige tviler på at det blir godt mottatt. 

Anonymkode: 1f63a...a16

[AnonymBruker]

Ikke greit! Har enn5-åring. Han må fint vente til det passer seg å snakke.

Anonymkode: 9a7bf...e4a

[AnonymBruker]

Dette er ikke greit. Du er neppe den eneste som lar deg irritere. Hva mener resten av familien? Har søsteren din en mann? Kan dere sammen ta dette opp med søsteren din? 

Anonymkode: 24d41...4dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Det er din søsters barn, det er helt innafor å si "Even, nå må du vente litt, nå var jeg og mammaen din midt i en samtale". Og hold løftet ditt og henvend deg til gutten etter du er ferdig. 

Anonymkode: e87a8...bb4

Dette er måten å gjøre det på. Da hjelper du søsteren din også, det er ikke sikkert hun ser helt hva som skjer.

Anonymkode: 1cc73...112

[AnonymBruker]

Enten gjøre som noen her over nevnte, altså å si at han må vente etc...

 

Eller bare fullstendig gi faen. Lukk øra når han holder på, len deg bak i stolen og enten bare tune det helt ut men se på han, eller scroll/chat på mobilen. 

Trenger ikke le og klapp av vitsene, bare vær nøytral eller gi en litt halvhjertet latter. Akkurat nok til å ikke virke sur og morsk.

Jeg er helt sikker på at søstra di også ønsker voksensamtaler, men hvis hun ikke oppdrar sønnen sin så får hun ikke det. Ikke gi henne gleden av å kjempe for samtalene hvis hun lar sønnen styre sånn. 

Vedder på hun tenker at hun ikke føler seg "ferdig snakka" når du drar, fordi sønnen tok all taletid. Du har sikkert mange andre voksne å ha gode samtaler med. Hun må lære ungen å holde kjeft om hun vil ha voksensamtale med deg.

 

Anonymkode: 39a80...d69

[AnonymBruker]

Det er mange som er skyldige i dette. Har søsteren din opplevd deres foreldre som for strenge? Ofte er det slik at man overkompenserer i motsatt retning hvis man f.eks. føler at man ikke har fått nok spillerom av egne foreldre.

Jeg har en bonussønn som er på samme måte som du beskriver. Han er vant til å få all oppmerksomhet, hele tiden. Mannen og jeg kan sitte og snakke om noe praktisk vi må løse, han kommer løpende inn og avbryter - ofte er det ingenting han skal spørre om eller fortelle, han skal bare ha oppmerksomhet. Når jeg sier "nå må du vente, vi prater sammen", ser han på meg med sjokk og vantro. Far fortalte at hos mor er det aldri slik, hun avbryter det hun driver med og svarer alltid "hva er det gutten!".

De gjør barna en bjørnetjeneste, for det blir en byrde for dem sosialt at de ikke klarer å hensynta andre. 

Anonymkode: 4ed50...f8b

[AnonymBruker]

Du har min store medfølelse.

Det verste er når de ikke klarer å fortelle vitsen uten poeng...

Anonymkode: 6453c...fca

[AnonymBruker]

Er vanskelig å si ifra om slikt, men jeg hadde ikke klart å la være. Sånt er jo ikke til å holde ut! Har selv en nevø som er temmelig bortskjemt og det får de høre av øvrig familie selv om det ikke er så populært. Når alt kommer til alt så er det til barnas fordel om foreldrene får beskjed av omverden. Livet fortsetter jo ikke å gi slik unik oppmerksomhet til denne ungen i all evighet, ikke hyggelig om barnet utvikler narsissistiske trekk heller.. 

Tenker det er best å si ifra på en respektfull måte, det er viktig at nær familie kan være ærlige med hverandre. 

Anonymkode: b13d0...d4c

[AnonymBruker]

Jeg føler dessverre dette er blitt en populær greie. Har venner der det er helt likt. Syns det er rart foreldrene ikke sier ifra at barna må vente. Det gir barna en urealistisk forventning for framtiden om at de alltid kommer først. Blir tøft for dem når de skal starte på skolen eller videre i livet der man faktisk må vente sin tur.

Anonymkode: 1b525...c8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.4.2022 den 10.21):

Det er din søsters barn, det er helt innafor å si "Even, nå må du vente litt, nå var jeg og mammaen din midt i en samtale". Og hold løftet ditt og henvend deg til gutten etter du er ferdig. 

Anonymkode: e87a8...bb4

Enig, og det kan være til stor hjelp for foreldre. Mange barn tar irettesetting fra andre voksne mer til seg.

Anonymkode: 4ed50...f8b