Vi er bestevenner, ikke ektefeller

[AnonymBruker]

Sikkert en kjent problemstilling her, men vi har vært gift i en halv kvinnealder, barna er på vei ut, og vi har aldri sex. Snakker om det, vil prøve begge to, men vi har glemt for lenge siden hvordan man er intim. Vi elsker hverandre og har det godt i lag. Føles egentlig som å bo med bestevennen. Men der slutter det.

Skal vi på et tidspunkt innrømme at vi ikke vil ha sex lenger? Skal vi prøve å ha sex med andre? Skulle vi ha lagt ned en innsats for å "fikse" dette?

Anonymkode: 5d3d3...544

[AnonymBruker]

Savner dere sex ? 

Anonymkode: e764b...85d

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt problemstillingen. Dette er noe dere sammen må bli enige om, hvorfor trenger du mange anonyme menneskers mening om hva dere dere skal gjøre med sexlivet deres? 

Du kan like godt spørre postbudet, kassadama på Kiwi, han som plukker flasker utenfor huset ditt og læreren til barnet ditt, hvilken rolle spiler det hva de (vi) mener om akkurat dette?

Anonymkode: 1e02e...9ec

[Forundret..]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Sikkert en kjent problemstilling her, men vi har vært gift i en halv kvinnealder, barna er på vei ut, og vi har aldri sex. Snakker om det, vil prøve begge to, men vi har glemt for lenge siden hvordan man er intim. Vi elsker hverandre og har det godt i lag. Føles egentlig som å bo med bestevennen. Men der slutter det.

Skal vi på et tidspunkt innrømme at vi ikke vil ha sex lenger? Skal vi prøve å ha sex med andre? Skulle vi ha lagt ned en innsats for å "fikse" dette?

Anonymkode: 5d3d3...544

Det er jo dette du nå prate med partneren din om. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Savner dere sex ? 

Anonymkode: e764b...85d

Jeg gjør egentlig det, hun er usikker.

Vi har snakket veldig mye om dette, og er litt "støkk". Hvorfor flere her stusser på at jeg søker råd om slikt på et forum for slike problemstillinger er jeg litt forusikret av.

Anonymkode: 5d3d3...544

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor flere her stusser på at jeg søker råd om slikt på et forum for slike problemstillinger er jeg litt forusikret av.

Fordi dette er noe personlig som bare angår dere to. Hvis dere er lykkelige uten sex, så kan dere jo bare fortsette slik. 

Det er ikke som «hvordan koker jeg egg», «datteren min snek seg ut til kjæresten i helga» eller «din beste oppskrift med laks». Skjønner du?

Anonymkode: 1e02e...9ec

[AnonymBruker]

Har dere begge det bra? Savner dere noe? Eller er dere fornøyd med sånn dere har det?

Den ene kan gå rundt og ha det bra og tro at den andre også har det bra, så her må dere sette dere ned og prate skikkelig sammen.

Anonymkode: e2ff1...92d

[Sinte-my]

Hvorfor ikke finne frem intimiteten utenom sex først? Start med å gi hverandre klemmer, ligge tett på sofaen, stryke på hverandre. Sånn som man gjerne gjør når et forhold er helt fersk? For det er jo fort det som skiller nære venner fra en partner. Intimitet kan være så mye mer enn bare ren penetrering. Og det er alltid en fin plass å starte. Om det blir for «mye» å hoppe rett i det med sex først, ta små steg. Kanskje er fysisk intimitet uten penetrering nok, kanskje leder det videre. Men ville ikke avskrevet det helt om dere fortsatt vil være sammen. 

[AnonymBruker]

Ja, vi har det bra, men jeg savner nok sex noe, og hun føler at hun bør savne sex, men er usikker på om hun gjør det. Vi er vokst opp på veldig ulikt vis. Jeg er nær og vil ha mye kontakt - penetrasjon er ikke et mål i seg selv - mens hun trenger sin "space" og avstand. Det er noe vi har snakket om også, og det var tema på familierådgivning en gang for 10 år siden også, når vi hadde en vanskelig periode. Det er ikke lett for henne å vise kjærlighet. Men jeg er litt avhengig av det, vil ikke bare ha det bra ved siden av hverandre, men med hverandre. Sex er en del av det.

Anonymkode: 5d3d3...544

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Sikkert en kjent problemstilling her, men vi har vært gift i en halv kvinnealder, barna er på vei ut, og vi har aldri sex. Snakker om det, vil prøve begge to, men vi har glemt for lenge siden hvordan man er intim. Vi elsker hverandre og har det godt i lag. Føles egentlig som å bo med bestevennen. Men der slutter det.

Skal vi på et tidspunkt innrømme at vi ikke vil ha sex lenger? Skal vi prøve å ha sex med andre? Skulle vi ha lagt ned en innsats for å "fikse" dette?

Anonymkode: 5d3d3...544

Jeg tror det blir sånn for mange. Mye likt her. Å ha sex med partner føles faktisk helt feil. Jeg tror mange er utro eller går, men at det sjelden blir bedre, i hvert fall for begge to. Det skal litt til for å få det bedre i lengden et nytt sted, med nye preferanser, venner, barn og etter hvert barnebarn. Å være utro kan være spennende sikkert og gi en piff i forholdet og, men faren er jo at det blir følelser der og virker grønnere. 

Anonymkode: 9b447...fe6

[AnonymBruker]

Mennesker er så forskjellige. Jeg er en voksen kvinne, og kunne aldri levd i et forhold uten sex. Jeg vil heller bo alene enn å bo sammen med det som føles som en bestevenn. Det en noe jeg har kommet fram til etter et helt liv hvor jeg har trodd det motsatte. Jeg har akkurat gått ut av et langt forhold, ikke bare av den grunn, men det veide tungt. Jeg og eks-mannen levde  mange år som venner med veldig lite sex, ingen lidenskap, ingen sterk tiltrekning, livet vårt dreide seg om det praktiske familielivet, og en periode tenkte jeg at det var et liv jeg kunne "holde ut". Den seksuelle delen av meg hadde jeg gjemt litt bort. Men så ble jeg tilfeldig kjent med en person som vekket til live mange sider av meg som jeg trodde ikke var der lenger, og da så jeg på forholdet mitt med andre øyne. Jeg var ikke utro, men kjente at en del av meg ønsket det. Det var kort fortalt spiren til en lang prosess der jeg til slutt kjente at jeg måtte ut for å ha det bra og være meg selv.

Så jeg tror at man kan "lure" seg selv til å tenkte at man kan trives på ene og andre måten, men at man kanskje ikke kjenner ordentlig etter fordi det handler mest om en overfladisk vilje til å bli, heller enn å ta den tunge jobben med å bli ordentlig kjent med seg selv og sine behov, og eventuelt den skumle prosessen med å skulle bryte. Jeg sier ikke at jeg tror det er sånn for deg eller for alle, men for noen. Ønsker deg lykke til

Anonymkode: c8ddf...fe4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg gjør egentlig det, hun er usikker.

Vi har snakket veldig mye om dette, og er litt "støkk". Hvorfor flere her stusser på at jeg søker råd om slikt på et forum for slike problemstillinger er jeg litt forusikret av.

Anonymkode: 5d3d3...544

Hva er dere stuck i? Om dere skal ha sex, om dere skal ha sex med andre, om dere skal slutte å se hverandre som romantiske partnere? 

Anonymkode: fa65c...bcc

[AnonymBruker]

Mange som har det slik i langvarige forhold.

Mange holder ut for at de tror det er slik ting skal være, altså å ha et forhold.

Mennesket er ikke laget for å leve i et romantisk forhold, der alt skal være fryd og lidenskap resten av livet. Punktum.

Anonymkode: 53cf7...c8a

[President Chimp]

Nå skal jo ektefeller være bestevenner i tillegg til elskere. Men jeg mistenker at man «glemmer» hvordan man gjør det.

Opplevde selv det samme med en eks og det merkelige var at vi ikke kjente hverandre på den måten lenger. Ingen av oss klarte å være seksuelle med hverandre. Hadde ingenting med at vi ikke tente på hverandre, det var bare det dyriske som ikke var der lenger. Vi visste ikke lenger hvordan vi fungerte. Og ethvert forsøk ble egentlig bare kleint.

Godt mulig jeg er litt vel åpen av meg, men en mulig løsning er å ha sex med andre, hovedsaklig for å komme ut av sirkelen.

Deretter prøver dere igjen og ser om det dyriske kommer tilbake. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mennesker er så forskjellige. Jeg er en voksen kvinne, og kunne aldri levd i et forhold uten sex. Jeg vil heller bo alene enn å bo sammen med det som føles som en bestevenn. Det en noe jeg har kommet fram til etter et helt liv hvor jeg har trodd det motsatte. Jeg har akkurat gått ut av et langt forhold, ikke bare av den grunn, men det veide tungt. Jeg og eks-mannen levde  mange år som venner med veldig lite sex, ingen lidenskap, ingen sterk tiltrekning, livet vårt dreide seg om det praktiske familielivet, og en periode tenkte jeg at det var et liv jeg kunne "holde ut". Den seksuelle delen av meg hadde jeg gjemt litt bort. Men så ble jeg tilfeldig kjent med en person som vekket til live mange sider av meg som jeg trodde ikke var der lenger, og da så jeg på forholdet mitt med andre øyne. Jeg var ikke utro, men kjente at en del av meg ønsket det. Det var kort fortalt spiren til en lang prosess der jeg til slutt kjente at jeg måtte ut for å ha det bra og være meg selv.

Så jeg tror at man kan "lure" seg selv til å tenkte at man kan trives på ene og andre måten, men at man kanskje ikke kjenner ordentlig etter fordi det handler mest om en overfladisk vilje til å bli, heller enn å ta den tunge jobben med å bli ordentlig kjent med seg selv og sine behov, og eventuelt den skumle prosessen med å skulle bryte. Jeg sier ikke at jeg tror det er sånn for deg eller for alle, men for noen. Ønsker deg lykke til

Anonymkode: c8ddf...fe4

Enig i dette.

Vi er alle ansvarlig for egen lykke, vi har et liv og det livet er kort.

TS - du må ta en skikkelig prat med konen din.

Anonymkode: e7f1e...9f5

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, glad i mannen, men det blir lite intimitet og sex. Han er min bestevenn og vi har det bra ellers, men savner spenningen. Livet er så hverdags at jeg dør.

Usikker på om jeg klarer å være trofast eller ikke

Anonymkode: 55cb8...fce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ja, vi har det bra, men jeg savner nok sex noe, og hun føler at hun bør savne sex, men er usikker på om hun gjør det. Vi er vokst opp på veldig ulikt vis. Jeg er nær og vil ha mye kontakt - penetrasjon er ikke et mål i seg selv - mens hun trenger sin "space" og avstand. Det er noe vi har snakket om også, og det var tema på familierådgivning en gang for 10 år siden også, når vi hadde en vanskelig periode. Det er ikke lett for henne å vise kjærlighet. Men jeg er litt avhengig av det, vil ikke bare ha det bra ved siden av hverandre, men med hverandre. Sex er en del av det.

Anonymkode: 5d3d3...544

Da er det nok mer som er vanskelig mellom dere.

Vi har det ganske likt, bare at han er som din kone og jeg som deg. Det er så slitsomt å leve med en som har et helt annet forhold til nærhet enn en selv. For min del så blir jeg så usikker, er han virkelig glad i meg? Han sier en ting, men viser noe helt annet. Til å bli gal av. Kanskje dere skal prøve en familieterapeut igjen? 

Det er vanskelig. Skal man forlate den man har levd et halvt liv sammen med? Et liv som er trygt, men også kjedelig og man får ikke helt det man har behov for? Eller skal man forlate personen med alt det innebærer, men man aner ikke hva slags liv man får. Det blir mye usikkerhet også ender man på at det er lettere å fortsette en stund til. Sånn har jeg holdt på i åresvis.

Anonymkode: e2ff1...92d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

 Jeg er nær og vil ha mye kontakt - penetrasjon er ikke et mål i seg selv - mens hun trenger sin "space" og avstand. Det er noe vi har snakket om også, og det var tema på familierådgivning en gang for 10 år siden også, når vi hadde en vanskelig periode. Det er ikke lett for henne å vise kjærlighet. Men jeg er litt avhengig av det, vil ikke bare ha det bra ved siden av hverandre, men med hverandre. Sex er en del av det.

Anonymkode: 5d3d3...544

Det høres mye vanskeligere ut enn mangelen på sex i seg selv. 

Anonymkode: fa65c...bcc

[Snop]

Vi har (hatt) det relativt likt her og valgte å gå til sexolog. Det er det lureste vi noen gang har gjort   Vi gikk fra å ha sex en gang i året til å være intime (med eller uten penetrasjon) en til to ganger i uka. Kjempefint  

Er fortsatt i prosessen og det er gøy å bli kjent med hverandre på nytt på den måten. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Kjenner meg igjen, glad i mannen, men det blir lite intimitet og sex. Han er min bestevenn og vi har det bra ellers, men savner spenningen. Livet er så hverdags at jeg dør.

Usikker på om jeg klarer å være trofast eller ikke

Anonymkode: 55cb8...fce

Er jo deres oppgave å løse dette da, derfor må dere gjøre noe NÅ. Kommunikasjon og terapi som sexolog.

Svært få forhold har kommunikasjon.

Anonymkode: 53cf7...c8a