Hvor skadelig er det å ignorere sutring?

[AnonymBruker]

Noen ganger så blir jeg så utrolig sliten av sutring og mas. De gangene hun nylig har spist, ny bleie, ikke lenge siden dupp, ingenting som jeg finner ut av at er galt og har sittet masse på fanget og fått kos, men fortsatt sutring...

Når er det greit å liksom bare... ikke reagere så mye på det? Hvis jeg gir litt respons men er opptatt med mitt så går hun etter hvert for å leke. Hvor gamle må de være før man kan si at de må gå og leke litt alene?

Anonymkode: ff8cd...672

[lillevill]

Bleie? Er hun to? Skal hun da "gå å leke litt alene"? 🤔

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Noen ganger så blir jeg så utrolig sliten av sutring og mas. De gangene hun nylig har spist, ny bleie, ikke lenge siden dupp, ingenting som jeg finner ut av at er galt og har sittet masse på fanget og fått kos, men fortsatt sutring...

Når er det greit å liksom bare... ikke reagere så mye på det? Hvis jeg gir litt respons men er opptatt med mitt så går hun etter hvert for å leke. Hvor gamle må de være før man kan si at de må gå og leke litt alene?

Anonymkode: ff8cd...672

Mother of the year? 

Anonymkode: 5e815...f7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Mother of the year? 

Anonymkode: 5e815...f7d

Konstruktivt. 

Anonymkode: ff8cd...672

[AnonymBruker]

Ignorer når det er sutring, ikke ellers. Ved å dulle å dalle blir sutringen verre. Husk at de prøver seg å få oppmerksomhet ved sutring. Vri det om så hun slutter. 

Anonymkode: 4ff39...bb0

[AnonymBruker]

Du må jo skrive hvor gammelt barnet er. 

Anonymkode: 2c402...5db

[AnonymBruker]

Så lenge barnet regelmessig blir møtt på sine behov og generelt får god voksenkontakt, tar hun ikke skade av at du ignorerer sutring en gang i mellom (muligens tvert imot, atferd som bør unngås kan det være effektivt å ignorere).

Anonymkode: 10b65...ae1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må jo skrive hvor gammelt barnet er. 

Anonymkode: 2c402...5db

Nærmer seg 1,5 år. Ikke så veldig mye språk ennå så kan være vanskelig å vite hva som er greia. 

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Så lenge barnet regelmessig blir møtt på sine behov og generelt får god voksenkontakt, tar hun ikke skade av at du ignorerer sutring en gang i mellom (muligens tvert imot, atferd som bør unngås kan det være effektivt å ignorere).

Anonymkode: 10b65...ae1

Ja... Har følt på at jeg må respondere tvert alltid, men det hender at det ikke passer å ta henne opp, om jeg lager mat for eksempel. Eller rett og slett er veldig sliten og ikke orker å ha henne sutrende på fanget. 

Anonymkode: ff8cd...672

[AnonymBruker]

Vil anbefale deg å respondere på det. Det gir mindre sutring senere. Det at de blir tatt på alvor på sutringen sin før de utvikler språk gir trygghet. Det er mest sannsynlig veldig frustrerende å ikke ha språk og ikke klare å melde behovene sine klart og tydelig. Hvis mamma alltid prøver å forstå så slipper de de traumene som kan oppstå hvis de føler seg ignorert. Sutring kan være alt fra bare å kjede seg, til vondt i magen, til at de må på do, at de er redde eller at noe faktisk er veldig galt. Siden du ikke vet, så skal du alltid ta det på alvor. Tenk om babyen din faktisk har vondt og mamma bare ignorerer. Jeg hadde en skikkelig sutregutt, men responderte alltid på all sutring. Mange som kritiserte det, men i dag har de snudd helt. For en mer harmonisk guttunge enn jeg har nå får du ikke. Så hvis du virkelig responderer konstant før de klarer å si ifra med språk ( som ja er beintøft en periode) så får du mest sannsynlig en veldig snill og medgjørlig unge i mange år fremover. Verdt innsatsen!! Barn bør alltid føle seg sett og hørt, mer enn noen andre. Sutring er viktig og ikke noe man bør tenke på som plagsomt. Der er for å få bekreftet at JEG betyr noe. La de få den følelsen tidlig, at de blir hørt og sett hele tiden av mamma og pappa. Det setter seg i beinmargen deres og det gir en styrke. Tro meg, dette er et av de viktigste rådene du bør følge. Jeg valgte å se på sutring som noe positivt og tok det som en utfordring hver gang. Var giret på å få kjære barnet mitt glad igjen. Slapp alltid alt jeg hadde i hendene for å gjøre det, for de tingene kunne jeg jo bare gjøre senere. Men jeg kunne ikke ta tilbake at barnet mitt satt og utviste misnøye og jeg bare ignorerte. Nei huff det hadde vært helt umulig for meg. 

Anonymkode: 25b84...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ignorer når det er sutring, ikke ellers. Ved å dulle å dalle blir sutringen verre. Husk at de prøver seg å få oppmerksomhet ved sutring. Vri det om så hun slutter. 

Anonymkode: 4ff39...bb0

Dårlig råd. 

Anonymkode: 6f5ca...d1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vil anbefale deg å respondere på det. Det gir mindre sutring senere. Det at de blir tatt på alvor på sutringen sin før de utvikler språk gir trygghet. Det er mest sannsynlig veldig frustrerende å ikke ha språk og ikke klare å melde behovene sine klart og tydelig. Hvis mamma alltid prøver å forstå så slipper de de traumene som kan oppstå hvis de føler seg ignorert. Sutring kan være alt fra bare å kjede seg, til vondt i magen, til at de må på do, at de er redde eller at noe faktisk er veldig galt. Siden du ikke vet, så skal du alltid ta det på alvor. Tenk om babyen din faktisk har vondt og mamma bare ignorerer. Jeg hadde en skikkelig sutregutt, men responderte alltid på all sutring. Mange som kritiserte det, men i dag har de snudd helt. For en mer harmonisk guttunge enn jeg har nå får du ikke. Så hvis du virkelig responderer konstant før de klarer å si ifra med språk ( som ja er beintøft en periode) så får du mest sannsynlig en veldig snill og medgjørlig unge i mange år fremover. Verdt innsatsen!! Barn bør alltid føle seg sett og hørt, mer enn noen andre. Sutring er viktig og ikke noe man bør tenke på som plagsomt. Der er for å få bekreftet at JEG betyr noe. La de få den følelsen tidlig, at de blir hørt og sett hele tiden av mamma og pappa. Det setter seg i beinmargen deres og det gir en styrke. Tro meg, dette er et av de viktigste rådene du bør følge. Jeg valgte å se på sutring som noe positivt og tok det som en utfordring hver gang. Var giret på å få kjære barnet mitt glad igjen. Slapp alltid alt jeg hadde i hendene for å gjøre det, for de tingene kunne jeg jo bare gjøre senere. Men jeg kunne ikke ta tilbake at barnet mitt satt og utviste misnøye og jeg bare ignorerte. Nei huff det hadde vært helt umulig for meg. 

Anonymkode: 25b84...79f

Bra råd.

Anonymkode: 6f5ca...d1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nærmer seg 1,5 år. Ikke så veldig mye språk ennå så kan være vanskelig å vite hva som er greia. 

Ja... Har følt på at jeg må respondere tvert alltid, men det hender at det ikke passer å ta henne opp, om jeg lager mat for eksempel. Eller rett og slett er veldig sliten og ikke orker å ha henne sutrende på fanget. 

Anonymkode: ff8cd...672

Du kan respondere uten å ta opp/kose. Er du opptatt med matlaging så si at du må lage mat og foreslå hva hun kan gjøre - gi henne en liten kasserolle og sleiv som hun kan leke med f.eks?

Ellers kan du også forsøke å sette i gang en eller annen form for aktivitet som demper sutring og dekker behovet for oppmerksomhet som hun later til å ha. Lese bok? Bygge duplo? Ett eller annet hun kan pusle med som du ikke trenger være veldig involvert i, men kan snakke med henne om. 'Oi, så høyt du bygger.' 'Der havnet den grønne ballen i bøtta.' Med så mye entusiasme du greier å mønstre. 

Sutrende unger er slitsomt for ørene, men de langt fleste barn - spesielt før de har språk - sutrer for en grunn. Når mat, drikke, bleie og nærhet er i orden, sitter man gjerne igjen med 'jeg kjeder meg og vet ikke hva jeg skal finne på, men sutring pleier å funke for at mamma skal ta meg på fanget'. 

Anonymkode: 0f944...242