Trist over å bare få ett barn.

[Tuvas]

Dere med ufrivillig eller frivillig ett barn. Hvordan takler dere situasjonen? Er dere triste, eller er dere fornøyd med den skatten dere har fått? Hvordan takler dere tanken på å aldri oppleve babytiden igjen, aldri bruke tingene/klærne baby vokser ifra?
Jeg vil høre deres historie og deres råd❤️

Endret 17. april 2022 av Tuvas

[AnonymBruker]

Hvem sier at det ikke skjer igjen? 😁og hvorfor ikke hvis du ønsker det? hvem vet om noen år så kommer det nok en lille bror eller lille søster.

Her blir det ihvertfall søsken med eller uten mann i livet

 

Anonymkode: 36e77...c62

[chi]

Ufrivillig bare ett barn her. Ønsker meg så inderlig et til. Men nå er jeg 46 år, og har fått beskjed om at jeg er infertil. Har vært mye sorg og tårer for min del. 

[AnonymBruker]

Vi fikk baen nr 2 svært overraskendw helt på tampen av eggenes holdbarhetsdato....Det er brutalt! Mer jævlig enn kos for å være ærlig.

Anonymkode: 41adb...82f

[Tuvas]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvem sier at det ikke skjer igjen? 😁og hvorfor ikke hvis du ønsker det? hvem vet om noen år så kommer det nok en lille bror eller lille søster.

Her blir det ihvertfall søsken med eller uten mann i livet

 

Anonymkode: 36e77...c62

Det kommer ikke til å skje igjen, dessverre. Så fint at du har muligheten til å gi barnet ditt ett søsken, uansett❤️

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Vi fikk baen nr 2 svært overraskendw helt på tampen av eggenes holdbarhetsdato....Det er brutalt! Mer jævlig enn kos for å være ærlig.

Anonymkode: 41adb...82f

....forresten. Eldste var alenebarn lenge. Vi sørget for å alltid fylle opp med andre barn.

Anonymkode: 41adb...82f

[Sofakona]

Jeg har pcos og vi brukte 9 mnd på bli gravid...fikk da en liten gutt...

Vi ville egentlig ikke ha flere da vi synes det var fint med oss 3. Men etter vært som han ble større så fant vi ut at vi kunne tenke oss en til...og nr 2 brukte vi 1 år på bli gravid.

Det er 7 års forskjell mellom dem.

Så om dere vil ha en til så har dere tid:) vi synes det var letter å få nr 2 når sønnen vår var blitt litt eldre.

Men det er like fint med 1 som 2...bare mer arbeid og dobbel mindre søvn..mer mer krangling med 2 😂

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

....forresten. Eldste var alenebarn lenge. Vi sørget for å alltid fylle opp med andre barn.

Anonymkode: 41adb...82f

sorry, er så trøtt. Vi sørget for å holde huset fullt av nabobarn.

Anonymkode: 41adb...82f

[AnonymBruker]

Frivillig ettbarnsmamma her. Jeg hatet babytiden veldig, så jeg er jo glad jeg slipper akkurat det. Jeg synes det har vært tøft å bli mamma, og at det går bedre jo eldre sønnen blir. Altså synes jeg ikke det er trist at tida går, men synes den går for sakte 😅 

Skjønner det må være vanskelig om man ønsker flere uten at man kan 😕 Jeg har jo vært litt trist fordi barnet mitt aldri kommer til å få søsken, og har tenkt at det hadde blitt lettere med babytid nummer to. Men nå er jeg 39 og singel, så toget er gått. Og jeg kan ikke gjøre noe som helst med det. Det gjør det lettere synes jeg, det er bare sånn livet ble.

Anonymkode: 83bdf...ef2

[AnonymBruker]

Er litt i samme båt. Bortsett fra at jeg kan få flere men burde ikke. Jeg sliter nok med å være en god mamma for det barnet jeg har, så det er ikke riktig å få et til. Det er trist... selv om jeg hatet småbarnsperioden så skulle jeg gjerne møtt nr.2 og sett hva slags person han eller hun hadde blitt.

Anonymkode: d568e...10f

[Tuvas]

chi skrev (6 minutter siden):

Ufrivillig bare ett barn her. Ønsker meg så inderlig et til. Men nå er jeg 46 år, og har fått beskjed om at jeg er infertil. Har vært mye sorg og tårer for min del. 

Så trist, og jeg føler så inderlig med deg❤️❤️ Så du har ikke «falt til ro» med at du er heldig som ihvertfall har fått ett barn?

[Tuvas]

chi skrev (8 minutter siden):

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vi fikk baen nr 2 svært overraskendw helt på tampen av eggenes holdbarhetsdato....Det er brutalt! Mer jævlig enn kos for å være ærlig.

Anonymkode: 41adb...82f

Kan forstå at det er slitsomt, men også en velsignelse. Selvom det er vanskelig å se det på den måten når det står på som verst. Så du skulle egentlig bare ha ett barn?

[AnonymBruker]

Tuvas skrev (11 minutter siden):

Dere med ufrivillig eller frivillig ett barn. Hvordan takler dere situasjonen? Er dere triste, eller er dere fornøyd med den skatten dere har fått? Hvordan takler dere tanken på å aldri oppleve babytiden igjen, aldri bruke tingene/klærne baby vokser ifra?
Jeg vil høre deres historie og deres råd❤️

Vi har bare et barn. Fikk barn tidlig og det var egentlig nok for meg. Skiftet mening i starten av trettiårene og ønsket meg da et barn til. Fikk dessverre en revmatisk sykdom da som gjorde ar jeg var skikkelig preget av sykdom og smerter en en stund og som medførte medisiner som  gjorde meg stort sett frisk igjen, men som ikke er forenlig med å få barn igjen uten å slutte på disse. Har vært noen tunge stunder, men man må akseptere livet sånn som det er er min erfaring. Vær heller takknemlig og fokuser på at du har et barn. Ikke alle får barn en gang. Viktig å fokusere på det som er positivt. Alltid. 

Anonymkode: 2c79c...ce0

[Tuvas]

Sofakona skrev (13 minutter siden):

Jeg har pcos og vi brukte 9 mnd på bli gravid...fikk da en liten gutt...

Vi ville egentlig ikke ha flere da vi synes det var fint med oss 3. Men etter vært som han ble større så fant vi ut at vi kunne tenke oss en til...og nr 2 brukte vi 1 år på bli gravid.

Det er 7 års forskjell mellom dem.

Så om dere vil ha en til så har dere tid:) vi synes det var letter å få nr 2 når sønnen vår var blitt litt eldre.

Men det er like fint med 1 som 2...bare mer arbeid og dobbel mindre søvn..mer mer krangling med 2 😂

Så fint at dere hadde mulighet til å få et barn til selv etter så mange år❤️ Når den største er sju år, klarer han/hun seg mer selv. 

[AnonymBruker]

Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg har kommet over sorgen, men jeg klarte til slutt å akseptere situasjonen min. Det er bare sånn det er, og det kan ikke endres. Jeg har en sykdom, og hadde ikke klart å ta meg av et lite barn til. Og så kom årene (nærmer meg 40), barnet mitt er tenåring og jeg har ikke ønsker om å begynne på nytt. Jeg ser heller fremover og gleder meg over det unike båndet jeg og barnet mitt har, egentid og barnebarn som forhåpentligvis kommer i fremtiden.

Anonymkode: effac...065

[chi]

Tuvas skrev (8 minutter siden):

Så trist, og jeg føler så inderlig med deg❤️❤️ Så du har ikke «falt til ro» med at du er heldig som ihvertfall har fått ett barn?

Det er litt vanskelig å forklare,  men jeg føler jeg svikter barnet vårt ved at det ikke får søsken. At en viktig plattform og fellesskap ikke blir laget.

[AnonymBruker]

Nå har vi frivillig ett barn da, så vi er jo ikke akkurat triste over det. Vi har alltid visst at vi ønsket ett, spesielt siden jeg er enebarn selv. 

Jeg hadde en enkel graviditet og liker småbarnstiden så langt, så det er litt trist å ikke skulle få oppleve det igjen. Men vi var klar over at dette ble eneste gang, så da hjalp det å heller passe på å nyte alle de fine stundene ekstra mye. 

Anonymkode: 10b42...276

[AnonymBruker]

 Vi har ett barn, frivillig og er veldig fornøyd med det. Solgte alt utstyr etter at hun vokste fra det. Det føltes ikke vemodig eller trist for vi hadde bestemt oss for ett barn. 
Hun har aldri savnet søsken, tvert i mot. Det kan selvfølgelig endre seg når vi blir gamle. 

Anonymkode: 88853...44d

[Tuvas]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Frivillig ettbarnsmamma her. Jeg hatet babytiden veldig, så jeg er jo glad jeg slipper akkurat det. Jeg synes det har vært tøft å bli mamma, og at det går bedre jo eldre sønnen blir. Altså synes jeg ikke det er trist at tida går, men synes den går for sakte 😅 

Skjønner det må være vanskelig om man ønsker flere uten at man kan 😕 Jeg har jo vært litt trist fordi barnet mitt aldri kommer til å få søsken, og har tenkt at det hadde blitt lettere med babytid nummer to. Men nå er jeg 39 og singel, så toget er gått. Og jeg kan ikke gjøre noe som helst med det. Det gjør det lettere synes jeg, det er bare sånn livet ble.

Anonymkode: 83bdf...ef2

Forstår deg godt❤️ Veldig fornuftig og fin innstilling til livet. Skal prøve å lære noe av det❤️

[AnonymBruker]

Jeg hadde hele tiden drømt om flere barn og var sikker på at jeg kom til å få det, men har de siste årene slitt med kronisk sykdom. Jeg er rett og slett ikke i form til å ta meg av flere, og er alene med han jeg har. Jeg og barnet mitt har det kjempefint , men er ganske  sikker på at et barn til hadde veltet lasset for min del både med og uten mann..  Det er vondt at livet ikke ble som det ble, men jeg fokuserer på han jeg har, det er han som betyr alt for meg. 🥰 

Jeg har gitt beskjed til barnefar at jeg håper han treffer noen som ønsker barn så gutten vår får glede av søsken etterhvert. Det er tanken om søsken til barnet som er verst for min del. 🥺

Anonymkode: 70de2...04c