Jeg klarer ikke mer.

[AnonymBruker]

Jeg er så sinnsykt langt nede nå og vet ikke hvordan jeg skal komme meg opp igjen. Har nå mista all støtte fra nav fordi jeg har så kraftig angst at jeg ikke kommer meg ut døra, så har ikke møtt opp nok til tiltak. De pengene brukte jeg på å hjelpe min mor som er ufør med husleie og mat. Jeg har så mørke tanker fortiden, føler at uansett hvor mye jeg prøver så er det aldri nok. Har vurdert å bare rømme i natt. Orker ikke mer. Har opplevd så mye som jeg ikke har fortalt psykiateren som hjemsøker med hver dag. Ekstrem mobbing og  alkoholisme. Har begynt å høre hvisking som ingen andre hører og jeg er livredd.

Anonymkode: ed008...5e0

[AnonymBruker]

Snakk med legen din

Anonymkode: 93aad...beb

[Embla Othea]

Hvem\ hva skal du rømme fra?

Politiet kommer til å bli varslet og det blir satt i gang en leteaksjon etter deg.

Og problemene vil fortsatt være der.

Du må være ærlig med psykiateren din selv om det er vondt og vanskelig.

Hvis du er redd for at det er fare for livet ditt nå - oppsøker du legevakt.

[AnonymBruker]

https://mentalhelse.no
hvis du synes det er vanskelig å snakke om det, så kanskje du kan prøve chatten dems?

håper du får den hjelpen du trenger.

Kanskje du kunne ha godt av å bytte psykiater hvis det er sånn at du sliter med å åpne deg. 

Anonymkode: 0c7d0...1a3

[AnonymBruker]

Så godt at du klarer åpne deg med å fortelle litt om hvordan du føler deg nå. 

Ver stolt av deg selv at du søker hjelp! 

Ring hjelpetelefonen nå med en gang eller chat med dem. Du er sterkere en du tror 🧡

Du er et flott menneske som har det skikkelig tøft nå. Det er mange som forstår deg og som kan hjelpe deg. Du må bare oppsøke dem akkurat nå for å finne veien videre 🥰

Anonymkode: 66b43...c35

[Rumle]

Forstår at dette er kjempevanskelig for deg, men du må snakke med noen for å få hjelp, så finner dere en løsning sammen. Som flere nevner over, vær helt ærlig med psykiateren, både om hva du har opplevd og også om hvor vanskelig du har det nå ift livssituasjon. Snakk med fastlegen og vær helt ærlig på hvor vanskelig du har det, nå trenger du alle de støttespillerne du kan få

 

[AnonymBruker]

Det er vondt å høre at du sliter så mye at du ikke klarer å følge opp det nav krever. Du er åpenbart for syk og har for dårlig kommunikasjon med behandlere og nav til at du blir forstått, derfor har du nå mistet inntekten din også. Det positive er at du åpner opp her, det er ett skritt på veien til å får litt bedre helse og inntekten tilbake. Hva med å lage en dagbok digitalt og skrive ned alt du kjenner på og bruke den som utgangspunkt når du skal snakke med fastlegen (det er gjerne der du må begynne nå) for å få ting i gang igjen. Det er forøvrig ikke så uvanlig å bli dårligere av samtaleterapi før man begynner å få det bedre. Hvor var du i aap forløpet når det ble avsluttet? Hadde du brukt opp tiden din eller ble du avsluttet før de tre årene gikk ut? En nav sak er ofte svært sammensatt. Alle må vurderes i arbeid, enten må nav ha det dokumentert at du er for syk til å jobbe eller så blir du regnet som frisk nok til å klare deg selv. Er du for syk må du ha mye dokumentasjon hvor alle som dokumenterer peker i samme retning. Det hjelper ikke at legen sier du er for syk hvor DPS sier du er frisk nok. Har du ikke klart å åpne deg for behandler må du se på muligheten for å bytte eller så kan det være at det du strever med er i veien for å åpne seg. Da kan det være bra for deg å vite hva behandler mener om dette, har det blitt satt noen diagnose og hvilken. Kunne skrevet mye men alt er så omfattende at du bør ha hjelp av noen som kan se på hele saken feks samtaler med kommunal psykiatri.

Anonymkode: a00f5...e60

[AnonymBruker]

Nav er ikke akkurat de mest forståelsesfulle når det gjelder psykiske vansker. De tar egentlig ikke hensyn til det. Men jeg kan gi deg et forslag, og det er å kontakte nav - din saksbehandler, så kan du fortelle henne/han hvordan du har hatt det, og at du sårt trenger penger. Når det gjelder din psykiater, så behøver du å være 100% ærlig med han/hun, fordi det kan hjelpe deg med å løsne roten i problemet her. Gikk selv til psykolog, og unnlot å fortelle en rekke ting. Når jeg gikk på smeller senere i livet, havnet jeg på DPS - poliklinikk , og måtte gjennom en hels prosess på nytt. Jeg anbefaler for din egen del å være ærlig. 

Når du hører disse stemmene, hva slags tiltak tar du? En psykiater kan i hvert fall hjelpe deg med å forstå hva dette kan komme av, og dette er viktig å opplyse om. Håper du får det mye bedre ❤️

Anonymkode: f4685...b1e

[Høhf]

Takk for tips og fine meldinger alle sammen! Jeg skal ta kontakt med psykiater på tirsdag når hun er tilbake på jobb

[Høhf]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Nav er ikke akkurat de mest forståelsesfulle når det gjelder psykiske vansker. De tar egentlig ikke hensyn til det. Men jeg kan gi deg et forslag, og det er å kontakte nav - din saksbehandler, så kan du fortelle henne/han hvordan du har hatt det, og at du sårt trenger penger. Når det gjelder din psykiater, så behøver du å være 100% ærlig med han/hun, fordi det kan hjelpe deg med å løsne roten i problemet her. Gikk selv til psykolog, og unnlot å fortelle en rekke ting. Når jeg gikk på smeller senere i livet, havnet jeg på DPS - poliklinikk , og måtte gjennom en hels prosess på nytt. Jeg anbefaler for din egen del å være ærlig. 

Når du hører disse stemmene, hva slags tiltak tar du? En psykiater kan i hvert fall hjelpe deg med å forstå hva dette kan komme av, og dette er viktig å opplyse om. Håper du får det mye bedre ❤️

Anonymkode: f4685...b1e

Mest av alt er jeg forvirra. Har ikke hørt de på noen dager, men når jeg gjorde det så så jeg meg rundt å spurte familien om de også hørte det og de sa nei. Var hvisking akkurat som at noen pratet om meg et stykke unna. Mumlingen var en mannlig stemme som tilsynelatende prata med seg selv, til tross for at jeg er den eneste gutten i leiligheta. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg er så sinnsykt langt nede nå og vet ikke hvordan jeg skal komme meg opp igjen. Har nå mista all støtte fra nav fordi jeg har så kraftig angst at jeg ikke kommer meg ut døra, så har ikke møtt opp nok til tiltak. De pengene brukte jeg på å hjelpe min mor som er ufør med husleie og mat. Jeg har så mørke tanker fortiden, føler at uansett hvor mye jeg prøver så er det aldri nok. Har vurdert å bare rømme i natt. Orker ikke mer. Har opplevd så mye som jeg ikke har fortalt psykiateren som hjemsøker med hver dag. Ekstrem mobbing og  alkoholisme. Har begynt å høre hvisking som ingen andre hører og jeg er livredd.

Anonymkode: ed008...5e0

Snakk med legen din. Snakk med psykolog. Eller evt begyn å tren? Trening, godt kosthold og søvn gjør stor forsjell på psyket. Og som bonus kan du bruke psykolog og lege. 
vet det er vanskelig, men ingen her inne kan velge Hva du ska gjøre. Kun du eier makten for det. Du kan jo alt søke psykistrisk vård. Da legger du lit av ansvaret over på Noen andre. ♥️

Anonymkode: ede5f...c01

[AnonymBruker]

Dersom du er blitt verre i løpet av de siste dagene, ta kontakt med legevakt og be om en innleggelse. Vet mange gjør det for å få "slappet av". 

Ellers vil jeg anbefale at du skriver ned alt du ikke klarer å snakke om. Så detaljert som mulig. La psykiateren din lese det. 

Ønsker deg masse god bedring ❤️

Anonymkode: 07d21...d31

[Høhf]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Dersom du er blitt verre i løpet av de siste dagene, ta kontakt med legevakt og be om en innleggelse. Vet mange gjør det for å få "slappet av". 

Ellers vil jeg anbefale at du skriver ned alt du ikke klarer å snakke om. Så detaljert som mulig. La psykiateren din lese det. 

Ønsker deg masse god bedring ❤️

Anonymkode: 07d21...d31

Tusen takk❤️

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Høhf said:

Mest av alt er jeg forvirra. Har ikke hørt de på noen dager, men når jeg gjorde det så så jeg meg rundt å spurte familien om de også hørte det og de sa nei. Var hvisking akkurat som at noen pratet om meg et stykke unna. Mumlingen var en mannlig stemme som tilsynelatende prata med seg selv, til tross for at jeg er den eneste gutten i leiligheta. 

Å høre lyder som andre ikke hører kan være skremmende, men siden du står midt oppe i en veldig stressende situasjon så vil jeg tro at det er dette det kommer av. Men snakk med psykiateren om det på tirsdag. Jeg støtter også andre som sier at du bør være helt ærlig om alt du sliter med. ❤️

Anonymkode: cbd91...399

[AnonymBruker]

Høhf skrev (31 minutter siden):

Takk for tips og fine meldinger alle sammen! Jeg skal ta kontakt med psykiater på tirsdag når hun er tilbake på jobb

Etter all denne tiden, trengte du kun noen tilbakemeldinger på KG for å bli klar til å ta tak i situasjonen din? Good for you!

Anonymkode: 104a0...ad4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Etter all denne tiden, trengte du kun noen tilbakemeldinger på KG for å bli klar til å ta tak i situasjonen din? Good for you!

Anonymkode: 104a0...ad4

Vet ikke helt hva du ville med denne kommentaren, men alt blir faktisk lettere når man ikke står alene i det.

Anonymkode: cbd91...399

[Høhf]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Vet ikke helt hva du ville med denne kommentaren, men alt blir faktisk lettere når man ikke står alene i det.

Anonymkode: cbd91...399

Er det som trengtes😌

[AnonymBruker]

Høhf skrev (1 time siden):

Mest av alt er jeg forvirra. Har ikke hørt de på noen dager, men når jeg gjorde det så så jeg meg rundt å spurte familien om de også hørte det og de sa nei. Var hvisking akkurat som at noen pratet om meg et stykke unna. Mumlingen var en mannlig stemme som tilsynelatende prata med seg selv, til tross for at jeg er den eneste gutten i leiligheta. 

.... hvordan kan du være for syk for tiltak, men frisk nok til skole til høsten? Du har også sagt at du går i behandling, men her skriver du at du er for syk til å møte opp? Behandling er tiltak det også.  

Anonymkode: 80480...4f5

[Høhf]

2 hours ago, AnonymBruker said:

.... hvordan kan du være for syk for tiltak, men frisk nok til skole til høsten? Du har også sagt at du går i behandling, men her skriver du at du er for syk til å møte opp? Behandling er tiltak det også.  

Anonymkode: 80480...4f5

Vet ikke om jeg er frisk nok til skole, men må prøve om jeg noen gang skal bli ferdig med vgs. 

[Elaine Marley]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123 
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

Elaine Marley, mod.