Vi blir helt utmattet av svigersbesøk

[AnonymBruker]

Svigers bor i en annen landsdel og kommer hit et par ganger i året. Vi besøker dem ca 2 ganger i året også, i tillegg tar samboer seg 1-2 turer alene.

Hyppigheten forsåvidt grei, vi ses jo ikke så ofte. Men problemet vårt er når de kommer på besøk hit, og forventer at vi skal være sammen hele tiden, med fullt program gjennom dagen. 

Ingen av de jobber fullt og de har mye mer overskudd enn meg og min samboer. De legger seg sent og står opp tidlig.

De pleier å komme torsdag og dra mandag morgen, som vil si at min samboer og jeg ikke får et minutt til overs på 4 dager, og går rett fra en jobbuke til en annen.

Nå sist fikk både samboer og jeg migrene da de dro. Vi hadde begge hatt mye å gjøre på jobb, og det passet egentlig veldig dårlig med besøk. 

Jeg har prøvd å si til samboer at vi må sette noen grenser, og si at det er hyggelig med besøk, men vi ønsker at de drar søndag ettermiddag så vi kan få noen timer alene før ny jobbeuke. Jeg trenger også litt mer rom til at vi ikke skal være sammen døgnet rundt når de er her, for det gjør meg fullstendig utmattet. Men samboer klarer ikke dette. For meg blir det helt feil at jeg skal si det, og jeg er redd det skal ødelegge relasjonen vår.

Hvordan kan vi få sette noen grenser på en tydelig og ok måte?

Anonymkode: c5fd6...82b

[AnonymBruker]

Det er to ganger i året. Suck it up...

Anonymkode: 33931...d34

[AnonymBruker]

Det er jo vanlig at man er sammen med folk som er på besøk en langhelg. Om du ikke klarer det, så får du vel bare si fra? Ta deg en tur på egenhånd, eller legg deg på soverom og les bok et par timer. 

Anonymkode: 643d9...a31

[Hengebuksvinet]

Jeg trekker meg rett og slett tilbake, på kontoret mitt. Har en del kontorarbeid da, så sånn sett er det lett å forsvare.

Gå en tur alene.

Sett deg ute med en bok.

Ta deg en Time på soverommet.

Så lenge du er hyggelig, og sier at du trenger litt tid for deg selv. Skal det godt gjøres å ikke møte forståelse.

[AnonymBruker]

Synes ikke dette er mer enn man får tåle, når de ellers er ok og ikke for krevende. 

Når det blir for mye for meg tar jeg bare med Macen og setter meg i senga 1-2 timer, tar en lang løpetur, eller bad. Eller drar frem boka i solveggen, da er man sammen, uten at man må prate. Og har sikret at både egne og svigers er komfortable nok til å sette på kaffen om morgenen. 

Anonymkode: 1682b...a0f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er jo vanlig at man er sammen med folk som er på besøk en langhelg. Om du ikke klarer det, så får du vel bare si fra? Ta deg en tur på egenhånd, eller legg deg på soverom og les bok et par timer. 

Anonymkode: 643d9...a31

Men er det vanlig at man skal sitte sammen minutt for minutt fra morgen til kveld? Svigers klarer ikke underholde seg selv i det hele tatt og forventer at vi skal gjøre ALT sammen. Selvfølgelig er det naturlig at man spiser alle måltider og kanskje går ut på tur eller en annen aktivitet ute, det blir jeg gjerne med på.

Men det er ikke rom for å trekke seg tilbake i mer enn kanskje 30 min, før de forventer at man skal være tilbake. De vil heller ikke ordne med mat eller fikse selv, for det er ikke naturlig for dem når de er på besøk (jeg forventer ikke at de lager middag, men når de står opp så tidlig så kunne de jo satt på kaffen, og ikke ventet på at vi skal "bli ferdige med å dra oss").

For en introvert person som meg så er det faktisk ekstremt utmattende å gå så oppå hverandre. Jeg lader overhodet ikke opp når jeg er sammen med andre, og med svigers er det jo hakket mer krevende enn andre relasjoner.

Anonymkode: c5fd6...82b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men er det vanlig at man skal sitte sammen minutt for minutt fra morgen til kveld? Svigers klarer ikke underholde seg selv i det hele tatt og forventer at vi skal gjøre ALT sammen. Selvfølgelig er det naturlig at man spiser alle måltider og kanskje går ut på tur eller en annen aktivitet ute, det blir jeg gjerne med på.

Men det er ikke rom for å trekke seg tilbake i mer enn kanskje 30 min, før de forventer at man skal være tilbake. De vil heller ikke ordne med mat eller fikse selv, for det er ikke naturlig for dem når de er på besøk (jeg forventer ikke at de lager middag, men når de står opp så tidlig så kunne de jo satt på kaffen, og ikke ventet på at vi skal "bli ferdige med å dra oss").

For en introvert person som meg så er det faktisk ekstremt utmattende å gå så oppå hverandre. Jeg lader overhodet ikke opp når jeg er sammen med andre, og med svigers er det jo hakket mer krevende enn andre relasjoner.

Anonymkode: c5fd6...82b

Da ber du mannen din ta dem med ut på tur innimellom 🙂

Anonymkode: 643d9...a31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men er det vanlig at man skal sitte sammen minutt for minutt fra morgen til kveld? Svigers klarer ikke underholde seg selv i det hele tatt og forventer at vi skal gjøre ALT sammen. Selvfølgelig er det naturlig at man spiser alle måltider og kanskje går ut på tur eller en annen aktivitet ute, det blir jeg gjerne med på.

Men det er ikke rom for å trekke seg tilbake i mer enn kanskje 30 min, før de forventer at man skal være tilbake. De vil heller ikke ordne med mat eller fikse selv, for det er ikke naturlig for dem når de er på besøk (jeg forventer ikke at de lager middag, men når de står opp så tidlig så kunne de jo satt på kaffen, og ikke ventet på at vi skal "bli ferdige med å dra oss").

For en introvert person som meg så er det faktisk ekstremt utmattende å gå så oppå hverandre. Jeg lader overhodet ikke opp når jeg er sammen med andre, og med svigers er det jo hakket mer krevende enn andre relasjoner.

Anonymkode: c5fd6...82b

Hvordan utrykker de denne forventningen om å gjøre alt med dere? Og hva skjer hvis du f.eks sier at du skal slappe av et par timer/forberede noe til jobb/e.l? 

Anonymkode: baa9a...a6c

[Hengebuksvinet]

Eller rett og slett sier fra på kvelden. I morgen kommer jeg til å sove frampå, men det et brød i brødskuffen og kaffemaskinen...

[Festlig]

Denne besøksformen som innbefatter en forventning av all inclusive 24/7 stammer fra etterkrigens dager der byfolket reiste til sine slektninger på landet for å nyte ferien med full kost og losji. 
Det byfolket ikke evnet å forstå ( noen få unntak) var at samtidig som de ankom så hadde slekta på gården fullt jobb med slåttonna, og hadde egentlig overhodet ikke tid eller krefter til å ta seg av de trengende gjestene. 
Men pga en innprentet folkeskikk så ble det ikke sagt noe, men de pustet lettet ut når gjestene dro hjem etter ferien. 
I de familiene der det var mest respekt og kommunikasjon så fikk folket på gården derimot hjelp av sine innlosjerende gjester og alle var fornøyde. 
 

Moralen er : Snakk med svigers og forklar på en fin og grei måte hva dere trenger av fritid og foreslå at de også tar seg en timeout. 
Kanskje det går opp et lys for de også ? 

Endret 17. april 2022 av Festlig
Feilskriving

[AnonymBruker]

Det er snakk om 2 ganger i året, noe det absolutt ikke er verdt å skape en konflikt over. Det du gjør er selvsagt å lage en avtale til helgen svigerforeldrene kommer på besøk (besøke ei venninne, må jobbe litt ekstra hjemmefra slik at mannen må ta med foreldrene sine ut selv osv.) Om du faktisk besøker ei venninne eller bare tar deg en tur på cafe, eller ligger på sofaen og slapper av i steden for å jobbe behøver jo ingen å vite noe om. 

Anonymkode: 73218...0f7

[AnonymBruker]

Jeg er introvert selv og forstår deg veldig godt. Jeg hadde også funnet en grunn til å trekke meg litt tilbake. Si at du har en avtale, si at du har vondt i hodet og gå i senga og les for deg selv noen timer el.lign.

Anonymkode: 7912f...25c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan utrykker de denne forventningen om å gjøre alt med dere? Og hva skjer hvis du f.eks sier at du skal slappe av et par timer/forberede noe til jobb/e.l? 

Anonymkode: baa9a...a6c

Det er en veldig tydelig forventning om å gjøre alt sammen ved at de tar det for gitt. Vi har aldri gått en tur alene når vi har besøkt dem heller, de har tatt med bilnøkler og er på vei ut av døra bare vi har nevnt tur. Hvis vi skulle prøve å ymte frempå at vi vil gjøre noe alene så blir svigerfar rett og slett furten. Svigermor forstår det, men hun klarer ikke stå opp mot svigerfar Så det har vært lettere å bare gjøre som han vil, men etter siste besøk så kjenner jeg at vi må prøve å sette noen grenser.

Ser at flere her skriver jeg må tåle dette når det er så få ganger i året. Men syns dere det er ok at man får migrene etter å ha hatt besøk? Jeg har virkelig prøvd, og jeg er veldig hyggelig og oppvartende når de er her, men det går jo veldig på bekostning av mitt eget stressnivå. Og jeg gruer meg lenge i forveien. Nå sist vurderte jeg å ta meg fri fra jobb, for å hente meg inn igjen. Det er jo ikke helt holdbart. 

Men jeg liker forslagene om at jeg rett og slett må finne på noe som gjør at jeg kommer meg ut av huset. 30 min er ikke helt nok når det er snakk om 4 dager, men et par timer hadde nok hjulpet veldig.

Anonymkode: c5fd6...82b

[AnonymBruker]

Vi bor i samme by som svigers, men når vi er på besøk hos dem pleier jeg å gå meg en tur før eller etter middag og gjerne sette meg litt unna om vi er utendørs. Å ha dem på besøk slik som du beskriver hadde jeg ikke klart.

Det må være lov å «sende dem ut en tur» så dere fikk hvilt litt.

Anonymkode: cab68...3f3

[AnonymBruker]

Dette må du gjenta, og få ham til å forstå. Klarer han ikke det, må du faktisk si fra selv. Dette går ut over helsen din, og bygger seg opp til enda større irritasjon. Ta det opp en gang for alle, før konflikten blir så stor at du eksploderer.

Anonymkode: 1ad6d...856

[AnonymBruker]

I feel you…:( Slik er det her også. Svigers er ikke her ofte, men det er veldig intenst når det først kommer besøk og jeg gruer meg hver gang. Pleier å være fullstendig utslitt når de endelig reiser. Svigers er gamle og forventer /må ha oppvartning til det meste. De kan ikke klare så mye selv og kan heller ikke leke med barna. Det blir nok etter 15 minutter.

Jeg var helt utslitt i julen og tenker jeg orker ikke en slik jul en gang til. Min mann og jeg løp rundt hele dagen med to barn på slep mens svigers satt plantet i sofaen.

Stiller meg bak tipset om å være hyggelig og blid, men samtidig rydde på plass noe egentid i form av turer ute eller å hvile på soverommet.

Her i huset måtte vi ofre vårt eneste gjesterom for å gjøre plass til barnerom. Etter dette har svigers måtte bo på hotell. De liker vel egentlig ikke dette så godt, men må jo bare og dette har gitt oss noen sårt tiltrengte pusterom i disse besøkshelgene. Særlig om kvelden når ungene er lagt og svigers er kjørt til hotellet har det vært deilig at kun jeg og min mann er her og kan slappe av litt. Vi passer også på å ikke hente dem før litt utpå formiddagen, slik at vi får rolige morgener uten masse oppvartning og styr. 

Ellers ville jeg vært tydelig på at dere trenger litt tid å slappe av innen det er hverdag igjen. Si i en hyggelig tone at dere trenger søndagen litt fri. Det er faktisk dere som bestemmer! 

Anonymkode: 5b026...365

[AnonymBruker]

Hjelpes...stakkars foreldre/svigerforeldre til dere som skriver. Så bortskjemte dere er! Det er snakk om å ha besøk av foreldrene sine (!!) noe få dager i året, folk som brukte de beste årene av livet sitt til å oppfostre dere, og folk sitter og teller timer til de får være alene igjen?! Eller priser seg lykkelig over at foreldrene må bo på hotell?! 

Jeg får håpe at disse voksne menneskene ikke merker så altfor godt hvilken byrde de er for dere. Smålig er det. Jeg håper ikke dere opplever samme holdning fra egne barn. 

Anonymkode: 33931...d34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hjelpes...stakkars foreldre/svigerforeldre til dere som skriver. Så bortskjemte dere er! Det er snakk om å ha besøk av foreldrene sine (!!) noe få dager i året, folk som brukte de beste årene av livet sitt til å oppfostre dere, og folk sitter og teller timer til de får være alene igjen?! Eller priser seg lykkelig over at foreldrene må bo på hotell?! 

Jeg får håpe at disse voksne menneskene ikke merker så altfor godt hvilken byrde de er for dere. Smålig er det. Jeg håper ikke dere opplever samme holdning fra egne barn. 

Anonymkode: 33931...d34

Men kjære vene .. 

Hvem er du som kan vite og avgjøre hvor mye hvile denne familien trenger i hverdagen sin? 
Den som har erfart litt og kjenner sin egen familie vet at bare en begynner å tenke på å få besøk av krevende og energisugende familiemedlemmer så kan det gjøre en helt matt og sliten bare ved tanken. 
Denne evinnelige trangen til å klemme seg inn på folk i dagesvis er en uting.
Jeg undres på hvilke landsdeler som står fremst i køen ?? 
Tipper at vi som bor romslig og fredelig misliker denne sporten 
 

Anonymkode: d41b0...908

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men er det vanlig at man skal sitte sammen minutt for minutt fra morgen til kveld? Svigers klarer ikke underholde seg selv i det hele tatt og forventer at vi skal gjøre ALT sammen. Selvfølgelig er det naturlig at man spiser alle måltider og kanskje går ut på tur eller en annen aktivitet ute, det blir jeg gjerne med på.

Men det er ikke rom for å trekke seg tilbake i mer enn kanskje 30 min, før de forventer at man skal være tilbake. De vil heller ikke ordne med mat eller fikse selv, for det er ikke naturlig for dem når de er på besøk (jeg forventer ikke at de lager middag, men når de står opp så tidlig så kunne de jo satt på kaffen, og ikke ventet på at vi skal "bli ferdige med å dra oss").

For en introvert person som meg så er det faktisk ekstremt utmattende å gå så oppå hverandre. Jeg lader overhodet ikke opp når jeg er sammen med andre, og med svigers er det jo hakket mer krevende enn andre relasjoner.

Anonymkode: c5fd6...82b

Bytt på å enten gå tur aleine eller å ta dem med ut på tur mens den andre får slappet av. 

Sørg også for å få slappet av noen timer før de kommer på fredagen.

Trekk dere tilbake en time før leggetid hver kveld. 

Anonymkode: 03636...a05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men kjære vene .. 

Hvem er du som kan vite og avgjøre hvor mye hvile denne familien trenger i hverdagen sin? 
Den som har erfart litt og kjenner sin egen familie vet at bare en begynner å tenke på å få besøk av krevende og energisugende familiemedlemmer så kan det gjøre en helt matt og sliten bare ved tanken. 
Denne evinnelige trangen til å klemme seg inn på folk i dagesvis er en uting.
Jeg undres på hvilke landsdeler som står fremst i køen ?? 
Tipper at vi som bor romslig og fredelig misliker denne sporten 
 

Anonymkode: d41b0...908

Det er jo ikke hverdag, man har besøk. Når man har gjester, så er man vert. Da stiller man opp for deres behov de få dagene de er der. 

Måten du skriver på, er et godt eksempel på egosentrismen som har spredd seg rundt i dette landet. Skummelt hva mange nordmenn har blitt.

Anonymkode: 33931...d34