Fyller rundt tall - ensom

[AnonymBruker]

Hei

Jeg blir 40, og tenkte at en trivelig middag med noen venner hadde vært greia. Så inviterer jeg, og halve gruppa avlyser. De er opptatt alle datoer jeg foreslår. De som kan, svarer ingenting, sender ingen melding, og tar ikke kontakt. Bortsett fra en da, som bare klager. Hun kan, men hun synes det er så kjipt å måtte mingle med de andre. Hun lurer på hvem de er, om de kjenner noen hun kjenner, osv. Sier at det er så dumt å "blande vennegrupper" som jeg gjør. merker at jeg mister lysten til å finne på noe, og tenker at flere tenker sånn.

Vet også at to av de andre egentlig ikke har lyst. En av mine venninner som jeg er kjempe glad i og har støttet mye pga psykiske problemer, svarer ikke heller. 

Jeg ble faktisk lei meg, så nå har jeg avlyst hele greia. Jeg sa at det dukket opp noe annet, så de aner ingenting, og ingen har spurt hva jeg har i planene. Ingen bryr seg. Synes det er så leit at det er sånn, altså å fylle 40 og så blir det bare styr når man skal finne på noe. Føler meg som en taper sosialt sett, og ser at jeg kanskje ikke har vært så flink til å være sosial eller opprettholde kontakt, men alle er jo ganske opptatt på den alderen, med jobb og barn, så jeg tenkte jo at de ville være positive til å ta en middag..  Men nå vil jeg heller bare dra på kino med en kompis. og male en benk hjemme.

Anonymkode: c897e...85d

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan du har det. Jeg er ikke så flink til å oppretthomde vennskap, og de få vennene jeg har kjenner ikke hverandre fordi jeg kjenner dem fra ulike arenaer.

Når jeg nå snart fyller femti, kunne jeg godt tenke meg en stor middag og fest. Men det går jo ikke, for jeg har ingen å invitere. Må jo bare akseptere at sånn er jeg og sånn er livet mitt, fordi det er sånn jeg har laget det.

Forresten, de som ikke svarer, har du ringt dem? Hvordan man inviterer har en del å si for hva slags respons man får. Min onkel på 75 oppdaget plutselig at han hadde blitt invitert i konfirmasjon....via et arrangement på facebook. Det er litt sært å sende konfirmasjonsinnbydelser på facebook til en 70-åring, altså.

Anonymkode: 16161...8ec

[AnonymBruker]

Hvis det er noen trøst, jeg hadde ingen å invitere til min 40 årsdag og sannsynligvis ikke til 50 heller. Har søsken som enten bor utenbys eller jobber utenbys (hver sin kant av landet) og de klarte ikke engang komme i bryllupet. 

Anonymkode: eff46...f84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner hvordan du har det. Jeg er ikke så flink til å oppretthomde vennskap, og de få vennene jeg har kjenner ikke hverandre fordi jeg kjenner dem fra ulike arenaer.

Når jeg nå snart fyller femti, kunne jeg godt tenke meg en stor middag og fest. Men det går jo ikke, for jeg har ingen å invitere. Må jo bare akseptere at sånn er jeg og sånn er livet mitt, fordi det er sånn jeg har laget det.

Forresten, de som ikke svarer, har du ringt dem? Hvordan man inviterer har en del å si for hva slags respons man får. Min onkel på 75 oppdaget plutselig at han hadde blitt invitert i konfirmasjon....via et arrangement på facebook. Det er litt sært å sende konfirmasjonsinnbydelser på facebook til en 70-åring, altså.

Anonymkode: 16161...8ec

Leit å høre. Du er også singel eller? Og ja, man må nesten bare akseptere..Kansje man kan invitere en eller to på vin eller noe? hmm.

Hun som ikke svarer dømmer jeg ikke. Jeg er ikke sur på henne, vet hun har en del greier å slite med. Og jeg har det jo fint, har et helt supert liv. Jeg har flott bolig, ny flott jobb og fremtiden ser fin ut. Alt på stell. Men vennene tar avstand. Jeg har hatt det vanskelig de siste årene med dødsfall i nærfamilie og jobb og div diagnoser i nær familie og på meg selv. Og tenkte at nå skulle jeg feire med venner. Men så blir det ikke slik, haha. Ja, det er kanskje litt min egen feil som ikke tar kontakt, men det er også litt vondt å få så mange avslag, så jeg gruer meg litt til å prøve også! 

Jeg får heller invitere etterhvert til sommeren og ha en grillfest eller noe. Får se hvem som kommer.

Anonymkode: c897e...85d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis det er noen trøst, jeg hadde ingen å invitere til min 40 årsdag og sannsynligvis ikke til 50 heller. Har søsken som enten bor utenbys eller jobber utenbys (hver sin kant av landet) og de klarte ikke engang komme i bryllupet. 

Anonymkode: eff46...f84

Egentlig er det bare leit å høre at det er flere som har det sånn. ❤️ 

Anonymkode: c897e...85d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hun lurer på hvem de er, om de kjenner noen hun kjenner

Hvis hun sliter med sosial angst (høres litt sånn ut) kan det hende at det hjelper dersom hun har truffet noen av vennene dine på forhånd. Kanskje du kan invitere dem på en tur eller noe annet "raskt" og enkelt? 

Anonymkode: 2fd22...8e2

[AnonymBruker]

Trøst deg med at du HAR venner, men at det er vanskelig å samle de samtidig til én samling ❤️

Anonymkode: 276be...713

[Nysgjerrig_bris]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei

Jeg blir 40, og tenkte at en trivelig middag med noen venner hadde vært greia. Så inviterer jeg, og halve gruppa avlyser. De er opptatt alle datoer jeg foreslår. De som kan, svarer ingenting, sender ingen melding, og tar ikke kontakt. Bortsett fra en da, som bare klager. Hun kan, men hun synes det er så kjipt å måtte mingle med de andre. Hun lurer på hvem de er, om de kjenner noen hun kjenner, osv. Sier at det er så dumt å "blande vennegrupper" som jeg gjør. merker at jeg mister lysten til å finne på noe, og tenker at flere tenker sånn.

Vet også at to av de andre egentlig ikke har lyst. En av mine venninner som jeg er kjempe glad i og har støttet mye pga psykiske problemer, svarer ikke heller. 

Jeg ble faktisk lei meg, så nå har jeg avlyst hele greia. Jeg sa at det dukket opp noe annet, så de aner ingenting, og ingen har spurt hva jeg har i planene. Ingen bryr seg. Synes det er så leit at det er sånn, altså å fylle 40 og så blir det bare styr når man skal finne på noe. Føler meg som en taper sosialt sett, og ser at jeg kanskje ikke har vært så flink til å være sosial eller opprettholde kontakt, men alle er jo ganske opptatt på den alderen, med jobb og barn, så jeg tenkte jo at de ville være positive til å ta en middag..  Men nå vil jeg heller bare dra på kino med en kompis. og male en benk hjemme.

Anonymkode: c897e...85d

er ti år yngre enn deg men kan relatere. Folk trenger seriøst 1 mnd hvis ikke mer for å bli med på sånne ting. Når jeg var i tjueårene var det en no-brainer og stelle i gang ting og alle ble med på kort varsel. Men nå,spesielt om du har venner med barn funker det ikke. Jeg opplever at mange av de som ikke er så flinke på meldinger generelt er "flinkere" f2f men alle vennskap trenger litt jevnlig smøring. Jeg ser selv at ofte når jeg inviterer folk på sånne ting så tenker jeg shit; han har jeg faktisk ikke snakka med på over ett år. Så man må gi folk en grunn til å bry seg, og det skal selvfølgelig være en 2-way street. Man tar ins og vice versa.  Jeg må også alltid megle sånn "han liker ikke han så det går ikke" opplegg. Sånn er det å ha litt forskjellige venner på tvers. De du nevner som ikke har lyst, vet du det 100% eller er det tankelesing?:-) Jeg skjønner du ble lei deg, men ikke gi deg selv brandet å være en "taper sosialt sett", okey denne bursdagen gikk i vasken - livet går videre og du har sikkert mange flere wins en L´s.  Si til deg selv; greit det gikk i vasken. Bedre planlegging neste gang evt drite i alle sammen og nyte dagen alene eller som du sier på kino med en kompis! 

[AnonymBruker]

Skjønner deg så godt, ts.  Min 40-års dag var helt ok, feiret sammen med noen få - men måtte ordne alt selv. Feiret sammen med en venninne som har bursdag måneden etter og hun gjorde nada. Jeg måtte ordne alt med lokale, hvor det skulle være, hente inn prisoverslag og alt.  Syns det var litt kjipt og... 

Føler med deg og hadde jeg vært din venn skulle vi absolutt feiret stort ❤️ 40 er en fin alder, og alle runde tall fortjener en god feiring syns jeg. 

Håper du finner ut av hvordan ting blir, og håper virkelig du får en herlig dag der DU står i sentrum og gjør det du har lyst til. 

Anonymkode: 6bbbf...f4f

[AnonymBruker]

Jeg fyller 40 til neste år, og jeg har ingen å invitere. Slik var det til 30-årsdagen min også. Det er så sårt og vondt at jeg gruer meg allerede. Dagen kommer til å foregå i stillhet. Kanskje jeg kjøper meg en fin blomst. Det er overraskende mange som har det slik. Det føles som om «alle» har så stort nettverk unntatt meg, men slik kan det vel ikke være. Heldigvis har jeg mann og barn. Men en slik dag vil jeg jo feire, og helst med venner.

Så klem til deg❤️Det er vondt. Håper du får samlet noen du er glad i likevel. Du fortjener å bli feiret!

Anonymkode: b3d83...775

[AnonymBruker]

Er på din alder. Merker at korona årene har gjort noe ang min sosiale side. Litt treigere til å komme meg ut, hive meg med på ting, respondere osv. Hvis flere av dine venner i tillegg er i en periode med barn som krever mye oppfølging så er det også en ting du må ha i bakhode. Hverdagen føles kaotisk til tider når man har flere barn og det er «alltid» noe som skjer i helgene. 
Når det er sagt så er det ingen grunn for at vennene dine skal være uhøflige, ikke svare, ikke ta kontakt osv. 

 

Anonymkode: 758f4...e58

[AnonymBruker]

Er du singel ellet har du partner og/ellet barn?

Har du tenkt å ha noe selskap med familien? Kanskje det er enklere å få samlet dem?

Verken min mann eller jeg har noen å invitere til våre førtiårsdager annet enn nærmeste familie. Vi har svært begrenset med venner, kun et par fra studietiden som er noen år siden.

Det er leit at det er slik og jeg føler med deg, men husk at du har venner selv om de er litt "spredt". Skjønner at det er kjipt at de ikke ser verdien og betydningen i å komme til en bursdag de inviteres til. Kanskje de alle tenker "jeg er da ikke så viktig, de koser seg sikkert uten meg"? 

Anonymkode: e8cda...381