Det en mangler i kjæresten, det får man andre plasser…

[AnonymBruker]

…Er et utsagn jeg synes hørtes rart ut, men som kvinne i begynnelsen av 30-årene har jeg innsett er realiteten. 
 

Kjæresten min tåler meg og mine følelser, skavanker, påfunn og idioti med hele seg. Men hans interesse i miljøvern og politikk er overfladisk, og han har lite teoretisk kunnskap om ting slik at quiz utgår. 
 

De sistnevnte tingene er såpass viktige for meg at jeg ikke kunne levd uten, samtidig så vet jeg at jeg ikke får det i han. Derfor har jeg venner og miljøgruppe som oppfyller mine behov. Når jeg har nevnt dette for venninner blir de litt skrekkslagne og forstår ikke hvordan jeg kan ha det slik. 
 

Er jeg rar? Eller har flere det slik?

Anonymkode: bbd71...bf6

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke politikk og quiz spørsmål er så viktig ting et et forhold egentlig, så nei jeg synes ikke det er rart. 

Anonymkode: 275c8...e1d

[hjärterdam]

Er det ikke ganske normalt? 

Jeg har mine interesser jeg ikke deler med mannen og han har sine, hvor vi begge finner likesinnede andre steder. 

 

[Virrevirrevapp]

Ja, det er helt vanlig. Vet ikke hvorfor det sjokkerer vennene dine.

[AnonymBruker]

Helt normalt, derav uttrykket it takes a village osv. 

Man skal ikke være avhengig av èn person til å fylle alle behovene en har, det er veldig usunt og helt umulig også egentlig 

Anonymkode: 4a91e...a69

[AnonymBruker]

Du er rar, men jeg har inntrykk av at vennene dine er enda litt rarere. Skulle ønske det fantes miljøvernsquiznerder da jeg var ung. 

Anonymkode: d7191...767

[AnonymBruker]

Jeg synes jo det er litt spesielt når mennesker som er interessert i å diskutere kunnskap, politikk og miljøvern finner seg en partner som ikke verdsetter dette. 

Min søster, som er lik deg, fant seg en mann som kun mekker bil. Og kun prater bil. 

Han er absolutt en fin fyr. Men jeg lurer jo på innimellom hva i all verden de prater om på hjemmebane. 

Anonymkode: 93a2d...07f

[AnonymBruker]

Etter et par havarerte forhold og en del kleine dater og forsøk på å danne en nærere relasjon så har jeg nå etterhvert skjønt at det ligger noe i det vennene til ts reagerer på - ihvertfall for meg. Jeg regner med vi alle er ulike, og har forskjellige preferanser og tanker rundt hva som utgjør et godt forhold for oss, så det finnes vel egentlig ingen fasit, men for meg har dette blitt viktig å reflektere over når det gjelder mitt kjærlighetsliv. 
 

Jeg ønsker ikke en partner kun for å ha noen som venter på meg hjemme, for å slippe å være alene, for praktisk bistand, eller dele utgifter med. En partner er for meg en ultimat bestevenn, en jeg kan støtte meg til ved behov, en jeg liker selskapet til, som føles naturlig å inkludere i livet mitt og som ønsker å inkluderes i mitt liv. For meg betyr dette en partner som deler mine grunnverdier, og som interesserer seg for meg og min verden selv om kanskje ikke alt er like tiltrekkende på han. Det betyr ikke at vi skal gjøre absolutt alt sammen, det er sunt og bra å ha egne interesser og rom for egentid, men det betyr at han viser interesse for det som er viktig for meg. For eksempel gjennom samtaler, eller deltakelse i mine aktiviteter av og til. Så lenge det ikke bryter med mine kjerneverdier så gjør jeg det samme. Har null interesse for ballsport f eks, men har forsøkt å sette meg inn i det sammen med tidligere partner, ha kontroll på favorittlag, generelt være genuint interessert fordi jeg så at dette engasjerte han. Det visnet dessverre litt for meg da jeg innså at han ikke var like interessert i mine interesser, og hverken forsøkte å bli kjent med de gjennom samtaler, spørsmål eller deltakelse - selv ved invitasjon. 

Noen ting er det greit å søke ut av forholdet for å få dekt. Jeg kan forstå at hvis man kun skal lufte alt hele tiden med partneren sin så kan det tære på i lengden. Det er viktig å ha venner og nettverk, både for støtte men også for input og utblåsning. Men jeg kjenner jeg er ferdig med forhold der det egentlig kun er mine venner og familie som viser genuin interesse for meg og mitt liv. Det oppleves ensomt og tomt i lengden, og har ihvertfall ikke for meg dannet noe godt grunnlag for lengre og stabile forhold. Jeg har stor tro på at genuine vennskap er tuftet på kjærlighet, og at dette også bør være gjeldende i et romantisk forhold. De store altoppslukende følelsene kommer og går gjennom livet, men hvis man har et solid vennskap i bunn har man alltid noe å bygge videre på fordi man bryr seg om hverandre. Når det er sagt så har man ulike behov og ulike preferanser, og hvis ts oppriktig har det bra med sin partner og synes det er greit å snakke om det hun interesserer seg for med andre enn partneren så hvorfor ikke? ☺️ 

Anonymkode: 93c53...bee

[AnonymBruker]

Jeg syns det er spesielt å skulle forvente at partneren kan møte deg på absolutt alle interesser det er fint å ha noen felles, men greit å ha sine egne interesser og hobbyer også.

Anonymkode: 8c74e...3a7

[AnonymBruker]

På noen områder, ja. Sex og nærhet? Nei.

Anonymkode: 6d793...b29

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

På noen områder, ja. Sex og nærhet? Nei.

Anonymkode: 6d793...b29

Hva er forskjellen? Sex er bare en fysisk aktivitet. Nærhet er vissvass kvinner styrer med. 
 

 

Anonymkode: ceab6...638

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En partner er for meg en ultimat bestevenn, en jeg kan støtte meg til ved behov, en jeg liker selskapet til, som føles naturlig å inkludere i livet mitt og som ønsker å inkluderes i mitt liv. 

Anonymkode: 93c53...bee

Jeg hadde en sånn partner, men han elsket meg ikke 🤷‍♀️

Anonymkode: 2a50c...250

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Sex er bare en fysisk aktivitet. Nærhet er vissvass kvinner styrer med. 

Anonymkode: ceab6...638

Uforpliktende sex og null nærhet fås best som singel. 

Anonymkode: 2a50c...250

[pressplay]

TS, har du en venninne som dekker alle dine behov (bortsett fra det seksuelle sett at du er hetro)? Hvis svaret er nei, hvorfor forventer du det av en mann?