Psykiske problemer i parforholdet

[AnonymBruker]

Min kjæreste har fått en personlighetsforstyrrelsediagnose og går i terapi. Forholdet vårt er turbulent og jeg får mye kritikk. Nesten ingenting av det jeg gjør er godt nok. Og hun virker likegyldig overfor meg. Ikke mulig å ha greie samtaler om hvordan få det bedre i forholdet siden hun ikke anerkjenner sine utfordringer. Kun meg som har skyld. Hun drukner med i ord og lar meg aldri fullføre et resonnement. Jeg er positiv til at hun går til behandling, men hun vil ikke dele noe som helst med hva som kommer ut av samtalene. 

Av og til koker det over for meg og jeg må trekke meg unna. Jeg slites mellom å ta vare på meg selv og dårlig samvittighet. Vi har ingen par og er voksne begge to. 

Finnes det noe håp om at hun kan bli bedre, eller noe som jeg kan gjøre? Alt jeg foreslår for henne blir ikke tatt noe særlig seriøst. Deriblant regelmessig mosjon, kontakt med venner og avspenning. 

Anonymkode: 64d50...9a3

[AnonymBruker]

Hvilken personlighetsforstyrrelse er det da?

Flott at hun får hjelp. Tenker at hun kan få det bedre med seg selv. Men virker som at en relasjon sammen med henne ikke er bra for DEG? Ihvertfall når hun ikke virker samarbeidsvillig. At hun ikke vil dele noe av det hun har lært i terapien.

Kunne du fått bli med på en time hos psykologen? Hva tenker psykologen om hennes tilstand og parforhold?

Anonymkode: 215e1...b14

[AnonymBruker]

Jeg har spurt om å bli med, men det vil hun ikke, ei heller si hvilken diagnose det gjelder. Spør jeg blir hun tverr og beskylder meg for å være nysgjerrig. 

Anonymkode: 64d50...9a3

[AnonymBruker]

Bipolar eller borderline? EUP?

Anonymkode: 9c3ca...259

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen. Dama har psykiske problemer, har personlighetsforstyrrelse sier hun er feildiagnostisert. Hun påpeker feil og mangler i meg hele tiden, og ser ting veldig sort/hvitt. Selv er hun feilfri eller har en forklaring på det meste. Hun går ikke til behandling siden hun selv synes hun ikke trenger det. Jeg tror det kunne vært til hjelp, men har lagt det vekk som samtaletema for lenge siden. Vi har to barn så jeg føler ikke at jeg bare kan gå, har det også fint sammen i perioder. Vil likevel si jeg hadde gått i begynnelsen før barna og alt, om jeg hadde visst hvor vanskelig ting ville bli.  

Anonymkode: 4018f...908

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kjenner meg veldig igjen. Dama har psykiske problemer, har personlighetsforstyrrelse sier hun er feildiagnostisert. Hun påpeker feil og mangler i meg hele tiden, og ser ting veldig sort/hvitt. Selv er hun feilfri eller har en forklaring på det meste. Hun går ikke til behandling siden hun selv synes hun ikke trenger det. Jeg tror det kunne vært til hjelp, men har lagt det vekk som samtaletema for lenge siden. Vi har to barn så jeg føler ikke at jeg bare kan gå, har det også fint sammen i perioder. Vil likevel si jeg hadde gått i begynnelsen før barna og alt, om jeg hadde visst hvor vanskelig ting ville bli.  

Anonymkode: 4018f...908

Takk for svar og dette høres veldig likt ut til det jeg opplever. Jeg har vurdert et par ganger å kontakte hennes lege eller psykolog fordi det har vært episoder hvor hun har fremstått nesten psykotisk. Men har slått det fra meg. Regner ikke med at det vil hjelpe noe hvis jeg kommer med slike opplysninger uten at hun vet om det? Hun har også beskyldt meg for å såre, latterliggjøre, eller skade henne med vilje. Noe som er helt absurde beskyldninger. 

Anonymkode: 64d50...9a3

[AnonymBruker]

Du får sikkert ikke vite noe fra psykologen pga taushetsplikt. Men selv om du ikke vet hvilken personlighetsforstyrrelse hun har, så vet du at du ikke har det bra i forholdet, og at hun ikke er villig til å samarbeide for å gjøre det bedre. Det er egentlig alt du trenger å vite for å gjøre et valg......

Anonymkode: 215e1...b14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Takk for svar og dette høres veldig likt ut til det jeg opplever. Jeg har vurdert et par ganger å kontakte hennes lege eller psykolog fordi det har vært episoder hvor hun har fremstått nesten psykotisk. Men har slått det fra meg. Regner ikke med at det vil hjelpe noe hvis jeg kommer med slike opplysninger uten at hun vet om det? Hun har også beskyldt meg for å såre, latterliggjøre, eller skade henne med vilje. Noe som er helt absurde beskyldninger. 

Anonymkode: 64d50...9a3

Får ofte sånne beskyldninger. Hos oss virker det som om hun bare har bestemt seg liksom, for at jeg er jævlig, også leter hun etter tegn på at jeg er det. Kommer med all verdens påstander, men har lært meg å ikke bite på. Sa imot mye mer før, men har gitt det opp, for jeg kommer sjeldent noen vei. 

Tror du gjør rett i å ikke kontakte legen/psykologen hennes, hun får sikkert vite om det hvis vedkommende faktisk velger å ta tak i bekymringene dine. 

Anonymkode: 4018f...908

[Silva Pluvialis]

Dette er jo helt dødfødt. Ikke fordi hun har en personlighetsforstyrrelse, men fordi hun ikke har selvinnsikt og heller skylder på deg. Når hun heller ikke er villig til å si hvilken personlighetsforstyrrelse eller la deg ta del i terapiforløpet for et problem som også påvirker deg, så er det cirka null sjanse for at dette går bra. Det vil bare gjøre deg vondt på sikt å leve med en person som aldri kan se innover på sin egen atferd, men som eksternaliserer alle problemer.

Endret 16. april 2022 av Tvillingsjel