Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har bestemt meg for å avslutte forholdet med mannen min. Vi har vært sammen i over 20 år. De siste årene har vært ganske tøffe, forsåvidt egentlig de første også, men på en helt annen måte. 
 

Mannen driver i perioder med psykisk vold, manipulering og hersketeknikker. Mest sannsynlig delvis ubevisst, men jeg kjenner at jeg har fått nok. 
 

Holder på å planlegge min retrett, men blir veldig ambivalent i mine følelser når det er positive perioder. Er det vanlig å ha det på denne måten? Jeg får skikkelig dårlig samvittighet over mine følelser, og at jeg skal bryte opp familien, samtidig som jeg ser veldig frem til å bli alene.

Vil det gå over??

Anonymkode: b52fc...289

  • Hjerte 4
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Det er vanlig. Anbefaler å skrive ned årsakene til at du vil skilles, gjerne også konkrete episoder og ting som har skjedd, slik at du ikke får lyst til å løpe tilbake. Det er fort å «glemme» hvordan det var når man er ute av et langt forhold. 

Anonymkode: 4000f...4a5

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Du har to valg. Få mannen i terapi slik at han endrer adferd og du kan få det veldig bra. Eller bestem deg for å forlate, men gjør det skikkelig. Få deg et støtteapparat og ha en god plan, og da må du være forberedt på et par turbulente år, om han ikke er klar for at du forlater.

Anonymkode: b60f0...886

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du har to valg. Få mannen i terapi slik at han endrer adferd og du kan få det veldig bra. Eller bestem deg for å forlate, men gjør det skikkelig. Få deg et støtteapparat og ha en god plan, og da må du være forberedt på et par turbulente år, om han ikke er klar for at du forlater.

Anonymkode: b60f0...886

Jeg har forsøkt å få han med på terapi, men det er ikke interessant. Han skal ikke sitte å høre at noen skal mene noe om han og oss. Han forstår ikke helt hvordan det egentlig fungerer med parterapi. Jeg har vært der alene tidligere, og skal dit igjen snart, litt for å få oppbacking i forhold til å komme meg ut av forholdet. Angrer i dag på at jeg ikke gikk sist vi hadde en skikkelig nedtur. 7 år siden nå. Det har vært gode perioder også, men jeg kjenner nå at nok er nok. Jeg har nok vært særdeles tålmodig, og ene felles venninna som jeg har betrodd meg til, har sagt at hun mange ganger har tenkt at jeg har vært altfor tålmodig. Mannens kompis (hennes mann), har også kommentert på dette til henne, at det ikke kan være enkelt å være meg til tider.

Anonymkode: b52fc...289

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det er vanlig. Anbefaler å skrive ned årsakene til at du vil skilles, gjerne også konkrete episoder og ting som har skjedd, slik at du ikke får lyst til å løpe tilbake. Det er fort å «glemme» hvordan det var når man er ute av et langt forhold. 

Anonymkode: 4000f...4a5

Jeg skal gjøre det. Er bare redd for at han skal finne det…

Anonymkode: b52fc...289

AnonymBruker
Skrevet

Glem terapi av alle slag. Mannen forandrer seg ikke etter 20 år. Du må finne ut om du vil kaste bort resten av livet ditt med denne mannen. Å bryte opp en familie for dette er greit. Vi skal ha det bra i det ene livet vi har fått utdelt, ikke bare holde ut.

Anonymkode: 04e36...146

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Glem terapi av alle slag. Mannen forandrer seg ikke etter 20 år. Du må finne ut om du vil kaste bort resten av livet ditt med denne mannen. Å bryte opp en familie for dette er greit. Vi skal ha det bra i det ene livet vi har fått utdelt, ikke bare holde ut.

Anonymkode: 04e36...146

Jeg har bestemt meg, sliter bare med følelsene, mest samvittigheten. Ungene er store, og kommer nok til å takle det helt fint, men jeg sliter med hva familien ellers vil tenke. 

Anonymkode: b52fc...289

AnonymBruker
Skrevet

Helt vanlig. 

Ja det går over.

Anonymkode: daff7...b4b

AnonymBruker
Skrevet
Just now, AnonymBruker said:

Jeg har bestemt meg, sliter bare med følelsene, mest samvittigheten. Ungene er store, og kommer nok til å takle det helt fint, men jeg sliter med hva familien ellers vil tenke. 

Anonymkode: b52fc...289

Østrogennivået ditt er på vei ned og du ønsker å fokusere mer på deg selv. Barna er store og vil leve sine egne liv. Du føler deg fanget med en mann som gir mer negativitet enn positivitet og da er det siste du skal tenke på hva andre tenker om deg. Kjør på.

Anonymkode: b60f0...886

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har bestemt meg, sliter bare med følelsene, mest samvittigheten. Ungene er store, og kommer nok til å takle det helt fint, men jeg sliter med hva familien ellers vil tenke. 

Anonymkode: b52fc...289

Det hadde jeg gitt blaffen i. Store unger og kjipt forhold = ingen grunn til å bli. 
 

Anonymkode: cd82c...d36

AnonymBruker
Skrevet

Det er en tøff og modig bestemmelse. Ringer mange bjeller når jeg hører manipulering, psykisk vold og hersketeknikker. Sånn kan du ikke ha det. Helt vanlig det du skriver, de positive periodene gjør at man tviler. Har verdt der og jeg holdt på slik i 3 år før jeg klarte ta skrittet. Da var det så nok. Og det noen skriver her om terapi, etter 20 års samliv? Nei, det vil ikke fungere. Unnskyld at jeg sier det, men nei...bare nei. Har du bestemt deg for å gå så hold på den bestemmelsen, ok? Dette klarer du! 

Anonymkode: fcbe9...17a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Du er i et dårlig forhold.

Alle dårlige forhold (ALLE!!!) har gode perioder. Det gjør det vanskeligere å gå. Det får deg til å tvile og vente og utsette. Kan jeg ta feil? Overdriver jeg? Hva vil de andre tenke? Han som er så grei utad. Kanskje han er grei innad også, bare at jeg tar feil??? Nei, du tar ikke feil! Alle er grei av og til. Men de som IKKE bedriver med psykisk vold er grei nesten HELE tiden. Og du går ikke med klump i magen.

Blås i hva alle andre synes. Kanskje de har sett litt mer enn du tror...

Anonymkode: 9b5ec...031

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du er i et dårlig forhold.

Alle dårlige forhold (ALLE!!!) har gode perioder. Det gjør det vanskeligere å gå. Det får deg til å tvile og vente og utsette. Kan jeg ta feil? Overdriver jeg? Hva vil de andre tenke? Han som er så grei utad. Kanskje han er grei innad også, bare at jeg tar feil??? Nei, du tar ikke feil! Alle er grei av og til. Men de som IKKE bedriver med psykisk vold er grei nesten HELE tiden. Og du går ikke med klump i magen.

Blås i hva alle andre synes. Kanskje de har sett litt mer enn du tror...

Anonymkode: 9b5ec...031

Takk! Trenger slike tilbakemeldinger!

Anonymkode: b52fc...289

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg skal gjøre det. Er bare redd for at han skal finne det…

Anonymkode: b52fc...289

Skriv et notat på mobilen, de kan du sette til privat og så endrer du kode på telefonen din med jevne mellomrom. 

Lykke til❤️

Anonymkode: d0705...f29

AnonymBruker
Skrevet

Det går over. 
Denne følelsen ligner på den en uroen og spenningen en kjente på sin første skoledag. 
Du skal bli kjent med den personen du har undertrykt og  gjemt bort i mange år. 
Og det skaper en usikkerhet og nervøsitet og tankevirksomhet om en virkelig greier å gjennomføre det uunngåelige, et samlivsbrudd. 
Det går seg til, og minn deg på at du også har lov å bestemme over ditt eget liv. 
Akkurat som alle de andre . 
Når du står på den andre siden så vil du slite med å fatte at du ble der så lenge som du ble 

Anonymkode: 97bd7...1fb

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det går over. 
Denne følelsen ligner på den en uroen og spenningen en kjente på sin første skoledag. 
Du skal bli kjent med den personen du har undertrykt og  gjemt bort i mange år. 
Og det skaper en usikkerhet og nervøsitet og tankevirksomhet om en virkelig greier å gjennomføre det uunngåelige, et samlivsbrudd. 
Det går seg til, og minn deg på at du også har lov å bestemme over ditt eget liv. 
Akkurat som alle de andre . 
Når du står på den andre siden så vil du slite med å fatte at du ble der så lenge som du ble 

Anonymkode: 97bd7...1fb

Du har nok mye rett i det. Jeg angrer på at jeg ikke gikk for 7 år siden. Da var jeg klar, preppet av familievernkontoret på at dette klarte jeg, også snudde han fullstendig da han skjønte at jeg mente alvor.

Nå «truer» han med å flytte ut hver gang vi har en diskusjon, og jeg har tenkt å ta han på ordet, slik at det blir hans avgjørelse (så jeg slipper å bli den store stygge ulven helt alene). 

Anonymkode: b52fc...289

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...