Dårlig samvittighet på giftig søster

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med en giftig søster. Hun skylder alltid på andre og legger seg i offerrollen. Hun sverter de som sier henne imot og får alle de som tror på henne til å syns synd på hun. Hun har ett sterkt behov for å kontrollere omgivelsene sine og ringer og snakker for å unngå at hun får skylden, og får samtidig andre til å ikke like hverandre. "Ikke si dette videre, bla bla" 

Hun har fått mange mennesker til å bli sure på hverandre imenst hun blir løftet opp. Så er det egentlig hun som står bak alt. 

Hun har gjort mye galt mot meg opp igjennom. Løyet,baksnakket, misunnet  og laget feller. Fått andre imot meg. 

Men når hun har masken på er hun så søt og jeg får vondt av henne. Hun klarer å se ut som en man virkelig syns synd på altså. Samtidig er hun en kjempe gøy person å være sammen med når hun har masken på.

Jeg har prøvd i alle år å få mennesker til å tro på meg, at hun er som hun er. Uten å lykkes, fordi hun har hjernevasket dem for lenge siden. Jeg har alltid for skylden for hennes ondskap. 

Men nå har det kommet ett nytt menneske inn i omkretsen og hun ser det samme som meg. Vi har i hemmelighet støttet hverandre og delt hva hun baksnakker og hvordan hun holder på. Det er en lettelse, men samtidig får jeg vondt av henne. Jeg liker ikke å gå bak ryggen til noen, men dette er for å stoppe henne for å lage mer skade.

Denne personen som ser det samme som meg, hun var en person som min søster senere skulle hjernevaske og bruke imot meg og andre.

Hun var godt i gang med idealiseringen, men da jeg har fått kunnskap om slike ting, klarte jeg å stoppe det før hun ble hjernevasket. Min søster har begynt å mistet grepet og flere har trekt seg unna. Hun har kun to personer som tror på henne og spesielt den ene. 

Nå har hun skjønnt at denne nye personen i omkretsen har trekket seg litt unna og min søster er i en årvåken tilstand for å kontrollere det. Jeg vil ikke at hun skal merke noe.

Jeg aner ikke hva som vil skje videre, men jeg ser denne nye personen på en måte som en redning for meg. Men jeg er glad i min søster og får dårlig samvittighet, for det er sånn jeg er. Jeg vil alle godt. Men hun bryr seg virkelig ikke om meg, eller noen, kun seg selv til syvende sist. 

Jeg får vondt fordi jeg vet at hun ble slik pga oppveksten, den ene foreldren vår var samme type og hun var gullungen. Hun ble slik som denne foreldren vår.

Jeg fikk alltid skylden som liten, syndebukk, mye dritt mot meg. Men jeg er blitt sterkere av det og er trygg på meg selv i dag. Men min søster fikk ikke utvikle sin selvfølelse/identitet. Derfor er hun slik i dag. Det er trist og jeg syns synd på henne. Men hun gjør andre galt og hun bryr seg ikke om andre enn seg selv. Hun er slem.

Denne nye personen er ett vendepunkt. Denne nye personen støtter meg og hjelper meg. Hun ser hva min søster gjør galt. Jeg føler meg ikke alene om dette lenger. Vi har felles venner.

Men min søster vil klikke i vinkel om hun finner ut at meg og denne nye personen blir bedre venner enn med henne. Fordi det var hun som ble kjent først med denne personen.

Jeg liker denne nye personen fordi hun ser hva som jeg ser. Jeg ønsker å treffe henne og bli nærere venner med henne. Men hvordan takle reksjonen fra min søster? Skal jeg holde  vennskapet i skjul ? Hun vil få andre imot meg, at jeg har stjelt hennes veninne.

Seriøse svar og tips fra dem som har kunnskap om dette takk❤ 

 

Anonymkode: f68d9...05f

[AnonymBruker]

Dette er jo en klassisk beskrivelse av covert narsissisme. Jeg ville lest meg opp på dette. Du kan ikke forandre din søster, men du kan fokusere på din egen selvfølelse og grensesetting. 
Ikke sett hennes verdi forran din egen.

Anonymkode: 09b58...c7b

[AnonymBruker]

Høres ut som min søster

Anonymkode: 29e06...823

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er jo en klassisk beskrivelse av covert narsissisme. Jeg ville lest meg opp på dette. Du kan ikke forandre din søster, men du kan fokusere på din egen selvfølelse og grensesetting. 
Ikke sett hennes verdi forran din egen.

Anonymkode: 09b58...c7b

Ja, du har rett. Jeg fant ut for noen år siden at hun mest sannsynlig er cover narsisist Jeg har lest masse om det, og hun har bestått alle observasjoner jeg har hatt med henne. Det har hjulpet meg og akseptere henne som hun er.

Men har vært i tankene borderline? Hun har jo alltid mye følelser som svinger. Hat/elsk av mennesker. Borderline kan også kontrollere sine omgivelser av frykt for avisning/bli forlatt. Men jeg vet ikke så mye om borderline, mest om narsisisme.

Jeg har jobbet/jobber med grensesetting og selvfølelsen min masse. Det hjelper veldig. Konsekvensen hun får er at jeg forlater henne. Sier at "Nei, nå går jeg min vei, jeg vil ikke være her når det er sånn dårlig stemning" Også tar jeg mindre kontakt en periode. Da kommer hun krypende tilbake. Hun prøver også å bruke humørsvingninger til å få viljen sin, og det kan føles truende.

Jeg setter pris på de gangene vi kan ha det morro sammen, men jeg kan ikke slappe helt av med henne, jeg må alltid ta ansvar for mine egne behov og ikke tenke en tanke at hun vil bidra der. Jeg må helst være mett, uthvilt og godt humør når jeg er ilag med henne, ellers takler hun dårlig mitt selskap. Det er kun henne som får lov å være trøtt og sulten. Jeg må også være forbredt på at det kan smelle når jeg er med henne. At hun plutselig blir ekstremt såret og sint. Jeg må være forsiktig og ikke si noe imot henne.

Men jeg er glad vi kan ha det morro sammen også, samtidig er det er gøy å feste med henne. 

Men jeg lurer på om jeg skal ha den nye veninnen i hemmelighet? Det var hennes veninne først, men hun veninnen har tatt mer kontakt med meg nå, enn min søster fordi hun har sett hva min søster er.

Hvis min søster finner ut at meg og denne veninnen er nære, vil hun gi alt for å sabotere for meg og henne. Hun vil stenge meg ute og få de andre veninnene imot meg og familien min imot meg. Men jeg vet ikke hvor langt hun vil komme med det da. Men jeg liker absolutt ikke sånt drama, jeg kan bli så sliten av det at jeg kan kaste opp.

Men jeg ønsker å bygge mer på det vennskapet til hun nye veninnen. Hun er den eneste som har sett min søster som hun er. Men det kommer til å bli katastrofe krig fra min søster hvis jeg blir bedre veninne med henne.

Anonymkode: f68d9...05f

[AnonymBruker]

Hvorfor må du tilbringe så mye tid med denne søsteren din i det hele tatt? 

Anonymkode: 2933b...3c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor må du tilbringe så mye tid med denne søsteren din i det hele tatt? 

Anonymkode: 2933b...3c5

Jeg har ikke så mye kontakt med søster nå lenger, men vi har felles veninner og familie. Hun nye veninnen er egentlig min søster sin nye veninne og hun vil klikke hvis jeg er med henne.  Hun vil prøve å ødelegge da. Skal jeg bare drite i det da?

Anonymkode: f68d9...05f

[kraftwerk]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har vokst opp med en giftig søster. Hun skylder alltid på andre og legger seg i offerrollen. Hun sverter de som sier henne imot og får alle de som tror på henne til å syns synd på hun. Hun har ett sterkt behov for å kontrollere omgivelsene sine og ringer og snakker for å unngå at hun får skylden, og får samtidig andre til å ikke like hverandre. "Ikke si dette videre, bla bla" 

Hun har fått mange mennesker til å bli sure på hverandre imenst hun blir løftet opp. Så er det egentlig hun som står bak alt. 

Hun har gjort mye galt mot meg opp igjennom. Løyet,baksnakket, misunnet  og laget feller. Fått andre imot meg. 

Men når hun har masken på er hun så søt og jeg får vondt av henne. Hun klarer å se ut som en man virkelig syns synd på altså. Samtidig er hun en kjempe gøy person å være sammen med når hun har masken på.

Jeg har prøvd i alle år å få mennesker til å tro på meg, at hun er som hun er. Uten å lykkes, fordi hun har hjernevasket dem for lenge siden. Jeg har alltid for skylden for hennes ondskap. 

Men nå har det kommet ett nytt menneske inn i omkretsen og hun ser det samme som meg. Vi har i hemmelighet støttet hverandre og delt hva hun baksnakker og hvordan hun holder på. Det er en lettelse, men samtidig får jeg vondt av henne. Jeg liker ikke å gå bak ryggen til noen, men dette er for å stoppe henne for å lage mer skade.

Denne personen som ser det samme som meg, hun var en person som min søster senere skulle hjernevaske og bruke imot meg og andre.

Hun var godt i gang med idealiseringen, men da jeg har fått kunnskap om slike ting, klarte jeg å stoppe det før hun ble hjernevasket. Min søster har begynt å mistet grepet og flere har trekt seg unna. Hun har kun to personer som tror på henne og spesielt den ene. 

Nå har hun skjønnt at denne nye personen i omkretsen har trekket seg litt unna og min søster er i en årvåken tilstand for å kontrollere det. Jeg vil ikke at hun skal merke noe.

Jeg aner ikke hva som vil skje videre, men jeg ser denne nye personen på en måte som en redning for meg. Men jeg er glad i min søster og får dårlig samvittighet, for det er sånn jeg er. Jeg vil alle godt. Men hun bryr seg virkelig ikke om meg, eller noen, kun seg selv til syvende sist. 

Jeg får vondt fordi jeg vet at hun ble slik pga oppveksten, den ene foreldren vår var samme type og hun var gullungen. Hun ble slik som denne foreldren vår.

Jeg fikk alltid skylden som liten, syndebukk, mye dritt mot meg. Men jeg er blitt sterkere av det og er trygg på meg selv i dag. Men min søster fikk ikke utvikle sin selvfølelse/identitet. Derfor er hun slik i dag. Det er trist og jeg syns synd på henne. Men hun gjør andre galt og hun bryr seg ikke om andre enn seg selv. Hun er slem.

Denne nye personen er ett vendepunkt. Denne nye personen støtter meg og hjelper meg. Hun ser hva min søster gjør galt. Jeg føler meg ikke alene om dette lenger. Vi har felles venner.

Men min søster vil klikke i vinkel om hun finner ut at meg og denne nye personen blir bedre venner enn med henne. Fordi det var hun som ble kjent først med denne personen.

Jeg liker denne nye personen fordi hun ser hva som jeg ser. Jeg ønsker å treffe henne og bli nærere venner med henne. Men hvordan takle reksjonen fra min søster? Skal jeg holde  vennskapet i skjul ? Hun vil få andre imot meg, at jeg har stjelt hennes veninne.

Seriøse svar og tips fra dem som har kunnskap om dette takk❤ 

 

Anonymkode: f68d9...05f

Høres ut som moren min. Slik søsteren din er og har vært, har moren min vært mot meg hele livet.. Jeg har nå kuttet hun ut på 3 året, men hun tar av og til kontakt for å få den «emosjonelle» kontakten, noe jeg unngår. Svarer jeg på den ene meldingen jeg får i året, ignorerer hun meg, siden hun har «fått» det hun er ute etter.. 

Dette er en syk kvinne og du burde trekke deg unna, som en annen her sier - klassisk narsissisme. Du kommer til å få det MYE bedre uten hun i livet ditt. 

[AnonymBruker]

Om jeg var deg ville jeg avmålt kontakten med søster. Jeg skjønner hun er viktig for deg og at dere har ett komplisert forhold. Det jeg mener er å reagere på uønsket adferd med å begrense kontakten. Skjerme deg selv, samtidig som du kan regulere hennes adferd med denne type grense. Og så ville jeg laget egne vennskap som hun ikke er inkludert i. 

Anonymkode: a1e81...463

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Om jeg var deg ville jeg avmålt kontakten med søster. Jeg skjønner hun er viktig for deg og at dere har ett komplisert forhold. Det jeg mener er å reagere på uønsket adferd med å begrense kontakten. Skjerme deg selv, samtidig som du kan regulere hennes adferd med denne type grense. Og så ville jeg laget egne vennskap som hun ikke er inkludert i. 

Anonymkode: a1e81...463

Takk❤Klokt svar❤Ja, jeg burde skaffet meg noen helt nye venner ja... Men hvor finner jeg plutselig det.  Finnes det en vennedate app? Skulle ønske det asså.

Anonymkode: f68d9...05f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg har ikke så mye kontakt med søster nå lenger, men vi har felles veninner og familie. Hun nye veninnen er egentlig min søster sin nye veninne og hun vil klikke hvis jeg er med henne.  Hun vil prøve å ødelegge da. Skal jeg bare drite i det da?

Anonymkode: f68d9...05f

Ja. Absolutt ja. Finn deg helt nye venner, hele miljøet høres giftig ut. Vil du ha slike venner? 

Anonymkode: 2933b...3c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja. Absolutt ja. Finn deg helt nye venner, hele miljøet høres giftig ut. Vil du ha slike venner? 

Anonymkode: 2933b...3c5

Hvordan skal jeg finne helt nye venner? Kutte ut familien? Ja, jeg var vurdert det. Jeg har tenkt tanken om å flytte til en ny by. Men det er ikke bare bare.

Anonymkode: f68d9...05f

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke dårlig samvittighet lenger. Nå har hun såret meg igjen😞Er så lei. Jeg får glede meg over mitt egent selskap og forsiktig skaffe meg nye venner.... Ts

Anonymkode: f68d9...05f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Nå har jeg ikke dårlig samvittighet lenger. Nå har hun såret meg igjen😞Er så lei. Jeg får glede meg over mitt egent selskap og forsiktig skaffe meg nye venner.... Ts

Anonymkode: f68d9...05f

😖😣 Huff, jenta mi 💖💔 Har hun klart å triangulere deg inn i en sår negativ stilling igjen?

Du, jeg vet hvordan det er å elske ett narsissistisk søsken. Det er ett bånd som ble utviklet fra han ble født. Det eneste mennesket jeg har knyttet biologisk bånd til. 

Jeg vasker verandaen min I dag, og de siste timene har jeg gått og tenkt på å sende ham en sms. Om hvordan han er lik så mange andre personer som har manipulert og brukt både meg og ham. Jeg vet ikke hva som utløste dette. Jeg er sint og lei meg, enda dette er noe jeg har visst om ham siden høsten 2019. 

Min mor, far og bror har kastet meg vekk om det har vært til deres fordel hele livet. Ikke før jeg får ADHD-diagnose og medisin klarer jeg å se mønstre og at vi ikke har hatt "konflikter", de har 'discarded' meg. Aldri har de prøvd å dra meg tilbake, det er alltid jeg som har strukket ut en hånd når de har vært i nød. Da duger jeg. 

Jeg trodde broren min var min beste venn helt til jeg pusher 40. Det var ett sjokk å forstå hans skjulte narsissisme. Det er mitt livs sorg. 

Jeg skal ikke sende den sms'en, det blir bare stillhet og duknakkethet inni meg. Jeg har en sorg-reaksjon, igjen, og det går over. 

Vi har hatt så mye morro igjennom livet. Han er den morsomste jeg vet om. Vi kunne snakke om alt. Jeg ser du håper at det er bordeline, ett håp, men det er i det verste bare komorbiditet med narsissismen, men nok bare ett utslag av det ytre og indre livet, to liv i dikotomi, hun balanserer og som gjør henne sliten og emosjonelt ubalansert. 

Som din søster er min bror også en livsfarlig person i mitt liv. Jeg hjalp ham gjennom å finne seg ny bolig i begynnelsen av året. Vi kom i kontakt igjen etter min mors død og det var sjokkerende hendelser rundt denne, rett før hun døde at jeg skjønte hva han er. Faren vår døde 1, 5 år etterpå og da visste jeg hvordan jeg skulle "spille" med. Jeg håpet at det kanskje var bare var sterke trekk som jeg kunne elske vekk, gi ham den omsorg har nå ikke ser at moren vår aldri gav ham. Jeg har hørt på ham tusen ganger mens hun levde om omsorgssvikten han opplevde. Jeg har sett ham konfrontere moren vår med det, men nå, som hun er død regjerer skyldfølelsen og skammen hun var en ekspert på å gi. Teknikker jeg avslørte når jeg fikk diagnosen min og jeg fikk kastet av meg gammel skyldfølelse og skam hun hadde påført meg, oss. Sannheten døde med henne, og skyldfølelse og skam er sterkere enn meg og sannhet. Hun var og er en engel som alltid var der for ham i hans hode nå. Noe annet tør han ikke tenke tror jeg, da flommer hennes gift hans hjerne og gjør det uutholdelig å være i den i en tilstand av sånn det egentlig var. 

Den dagen han hadde skrevet kontrakt og var på trygg vei mot nytt sted skrev jeg en sms som gjorde det klart at jeg også forventet omsorg fra ham tilbake. Jeg er fysisk skadet etter alt som har skjedd og trenger hjelp. Det var i slutten av februar og jeg har ikke hørt fra ham siden. 

Kjære deg  du må bryte. Hun klarer ikke å ville deg vel, hun kommer til å såre og skade deg livet ut om du ikke tar sorgen din og går, bygger deg ett liv uten dem alle. 

Jeg leser ei jente som navigerer ett liv i frykt. Det er ikke godt å sørge, men det er bedre enn å bli skadet og såret i ett liv i frykt, jeg lover. 

Jeg har lest mye, nok egentlig, men jeg tar en siste bok, for det er ikke mange på norsk. Han skriver også ut ifra kjærlighet, noe du og jeg kan føle så inderlig, for og om dem som aldri kan føle det mest ønskede menneskelige uttrykk, for andre eller seg selv. Det er det tristeste og det som er mest strevbart i din og min sorg, å elske noen som ikke vet hva kjærlighet er, og som aldri kan gi eller få oppleve den følelsen hele verden jager etter. Kirsebom forklarer det så godt, en brist vi aldri kommer til å føle og dermed ikke forstå emosjonelt.

Uelskbar 

Vær så snill og elsk deg selv og livet litt høyere enn henne, ta sorgen som følger med, ingen mer intriger, lev livet som du unner henne men hun ikke kan gi eller få. Det er ikke din skyld og du skal ikke straffes mer av disse menneskene. Vær så snill? 

Anonymkode: 34a15...d36