Mannen min blir mobbet på arbeidsplassen

[AnonymBruker]

Han har alltid blitt godt likt og jobbet trofast på samme arbeidssted i mange år, med gode nære kolleger. Så førte småbarns  familielivet og flytting at han måtte skifte jobb. Først trivdes han, men sakte men sikkert forandret det seg. Han avslørte baksnakking og sladderhistorier som gikk om han, indirekte utfrysing og sjef som vernet om arbeidsmiljøet blant de øvrige ansatte og dolket ham i ryggen. Gir ham nå kun arbeidsoppgaver han er svært overkvalifisert for. Prosjekter og oppgaver han har blitt lovet ser han ikke noe til. Blir bare tomt snakk og han er lei av å mase. Selvfølelsen er nå på bunn og han gruer seg daglig til gå på jobb. Han har ingen gode kolleger å være rundt og han gjør kun ‘strøjobber på laveste rand. Han har i tillegg svært lang reisevei til jobb som går ut over familielivet. Han føler seg verdiløs og jeg merker han holder på å utvikle depresjon.

Hva kan jeg som hans kjæreste  est mulig støtte ham? 

Det er ikke bare å få seg ny jobb. Han har søkt på et par andre stillinger, men uten å få napp. 

Det kan se ut som kanskje det beste er at han får tilbake den gamle jobben sin. Det innebærer mye reising og lenge vekke fra familien i perioder (opp til flere uker om gangen). Jeg syns jo dette høres trist og tøft ut for meg. Men kanskje dette bør bli løsningen.

Jeg har også forsiktig luftet sykemelding mtp hvordan dette arbeidsmiljøet nå ser ut til å knekke han.

Er det riktig å vurdere sykemelding i dette tilfelle?

Håper på noen gode råd.

 

 

Anonymkode: b2f15...168

[Akryl]

Siden det er så ille allerede så bør han ta alvorsprat med sin sjef på sympatisk måte. Dele sine følelser og spørre hva som må til for at alt skal bli bra igjen.   Kan hende sjefen vil få noe mer medfølelse. 

[AnonymBruker]

Det er kanskje feil av meg å si, men sånn er det i en del bransjer, og man må fokusere på jobben og bevise seg selv. Selv om han føler at han er overkvalifisert til oppgavene han får så har han ikke jobbet der lenge nok til å bevise seg selv verdig de oppgavene. Kanskje smisking med sjefen kan være en løsning, ta på seg ekstra oppgaver eller vise en ekstra god innsats. Men jeg ville ikke gått og sagt at folk mobber. Det er ikke barneskolen. 

Anonymkode: 1942d...243

[AnonymBruker]

Er sjefen over sjefen like ille? Eventuelt ville jeg tatt kontakt med verneombudet. 

Anonymkode: 001dc...617

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er kanskje feil av meg å si, men sånn er det i en del bransjer, og man må fokusere på jobben og bevise seg selv. Selv om han føler at han er overkvalifisert til oppgavene han får så har han ikke jobbet der lenge nok til å bevise seg selv verdig de oppgavene. Kanskje smisking med sjefen kan være en løsning, ta på seg ekstra oppgaver eller vise en ekstra god innsats. Men jeg ville ikke gått og sagt at folk mobber. Det er ikke barneskolen. 

Anonymkode: 1942d...243

Han har hatt denne jobben i 7 mnd så helt fersk er han ikke. Det er først siste 3 månedene han har blitt utfryst og degradert ubegrunnet. Men han har hørt via en annen kollega han ikke jobber tett med at det gikk usanne rykter om ham. 

Anonymkode: b2f15...168

[AnonymBruker]

Akryl skrev (19 minutter siden):

Siden det er så ille allerede så bør han ta alvorsprat med sin sjef på sympatisk måte. Dele sine følelser og spørre hva som må til for at alt skal bli bra igjen.   Kan hende sjefen vil få noe mer medfølelse. 

Han har allerede gjort det. Sist for 2 måneder siden. Han ble lovet skjerpings og mer spennende  oppgaver. Bla et prosjekt som han gikk og gledet seg til. Men som han aldri hørte mer om…og har nå fått vite han ikke dår bli med på likevel. Ubegrunnet. Mannen min er av den forsiktige og ydmyke sorten, så han turte ikke mase rundt dette ytterligere. Blir heller bare nedfor og sakte men sikkert nedbrutt.

Anonymkode: b2f15...168

[TLR]

Ta kontakt med legen og søke nye jobber. Han kan ikke bli i et råttent arbeidsmiljø 

[AnonymBruker]

Arbeidsmiljøet blir ikke bedre av en sykmelding. Og hvis han er sykmeldt så kan det bli enda vanskeligere å finne nye jobb. Det eneste han kan gjøre er å søke ny jobb med det samme, og ikke si på intervju at det skyldes dårlig arbeidsmiljø. Si heller at arbeidsoppgavene ikke ble som forespeilet og han har tatt det opp.

Anonymkode: b3f2a...fa1

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Si heller at arbeidsoppgavene ikke ble som forespeilet og han har tatt det opp.

Anonymkode: b3f2a...fa1

Smart.

[AnonymBruker]

Blir det for ille ville jeg sluttet, for du kommer nok ingen vei her.

Slik er det skittne arbeidslivet dessverre, da må man komme seg bort så fort som mulig.

Starter du i et firma der "gjengen" allerede er etablert så ligger du tynt ann.

Anonymkode: 365c1...3fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Han har hatt denne jobben i 7 mnd så helt fersk er han ikke. Det er først siste 3 månedene han har blitt utfryst og degradert ubegrunnet. Men han har hørt via en annen kollega han ikke jobber tett med at det gikk usanne rykter om ham. 

Anonymkode: b2f15...168

Dette er ikke normalt. 

Psykopater& narsisisster holder på slik og det er helseskadelig.

Han må vekk rett og slett, det er ikke verdt å ofre helsen eller i det hele tatt gidde å jobbe for mennesker uten empati.

Anonymkode: 03398...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Han har allerede gjort det. Sist for 2 måneder siden. Han ble lovet skjerpings og mer spennende  oppgaver. Bla et prosjekt som han gikk og gledet seg til. Men som han aldri hørte mer om…og har nå fått vite han ikke dår bli med på likevel. Ubegrunnet. Mannen min er av den forsiktige og ydmyke sorten, så han turte ikke mase rundt dette ytterligere. Blir heller bare nedfor og sakte men sikkert nedbrutt.

Anonymkode: b2f15...168

Klart han aldri hørte mer om det, de kan store ord og smiger,. løgner som aldri blir noe av..les dere opp på cluster B

Anonymkode: 03398...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er kanskje feil av meg å si, men sånn er det i en del bransjer, og man må fokusere på jobben og bevise seg selv. Selv om han føler at han er overkvalifisert til oppgavene han får så har han ikke jobbet der lenge nok til å bevise seg selv verdig de oppgavene. Kanskje smisking med sjefen kan være en løsning, ta på seg ekstra oppgaver eller vise en ekstra god innsats. Men jeg ville ikke gått og sagt at folk mobber. Det er ikke barneskolen. 

Anonymkode: 1942d...243

Malplassert svar og det vet du godt selv🔺🔺🔺

Anonymkode: 03398...8ce

[AnonymBruker]

Det er tøft å bytte jobb hvis man har jobbet et annet sted i mange år. Høres merkelig ut at man baksnakker en fersk kollega. hvis han er deprimert så kan ha lett for å tolke alt i verste mening og tro han vet hva andre tenker?

Vet av egen erfaring at man på følte man begynte på scratch med null tillit eller tro på at man kunne noen ting på ny arbeidsplass. Etterhvert kom det nye til og man ble en av de som har vært der lenge. trivsel er viktig så hvis han ikke føler han passer inn så ville snakket med sjefen om de føler det samme og evt forsøkt noe annet  

Anonymkode: 84d24...235

[AnonymBruker]

Hvis han ikke trives så er det best å bare søke ny jobb. Men det er som regel ikke sånn at man kommer som ny en plass og får de oppgavene man helst vil ha med en gang, som regel må man faktisk vise at man duger og er god for noe først. Du sier lite om hva disse ryktene går ut på, men kan det være at de er baser på noe som er sant? At han faktisk ikke har løst oppgavene så godt som han tror selv? Eller ikke er så god kollega som han mener selv? Kan det være ting gjøres annerledes her enn på tidligere arbeidsplass, og at det er noe med kulturforskjellene der han ha bommet på?

Anonymkode: ea230...ee1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er kanskje feil av meg å si, men sånn er det i en del bransjer, og man må fokusere på jobben og bevise seg selv. Selv om han føler at han er overkvalifisert til oppgavene han får så har han ikke jobbet der lenge nok til å bevise seg selv verdig de oppgavene. Kanskje smisking med sjefen kan være en løsning, ta på seg ekstra oppgaver eller vise en ekstra god innsats. Men jeg ville ikke gått og sagt at folk mobber. Det er ikke barneskolen. 

Anonymkode: 1942d...243

Og på arbeidsplasser der dette typisk, blir det ikke bedre av å være en dørmatte. Man må vise resultater ja, men man må også sette seg i respekt i blant, om så beinhardt. 

Anonymkode: 7cbbf...b03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er kanskje feil av meg å si, men sånn er det i en del bransjer, og man må fokusere på jobben og bevise seg selv. Selv om han føler at han er overkvalifisert til oppgavene han får så har han ikke jobbet der lenge nok til å bevise seg selv verdig de oppgavene. Kanskje smisking med sjefen kan være en løsning, ta på seg ekstra oppgaver eller vise en ekstra god innsats. Men jeg ville ikke gått og sagt at folk mobber. Det er ikke barneskolen. 

Anonymkode: 1942d...243

Tror du ikke voksne folk mobber? Tror du mobbing slutter samtidig som man slutter på barneskolen? 

Anonymkode: 1ac1a...c68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Tror du ikke voksne folk mobber? Tror du mobbing slutter samtidig som man slutter på barneskolen? 

Anonymkode: 1ac1a...c68

Voksne mobber MINST like mye som barn....om ikke mer.

Anonymkode: 365c1...3fe

[Lacy]

Hva med en light-endring? Han kan melde seg som arbeidssøkende hos bemanningsbyråer og slikt da ❤️

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Han har alltid blitt godt likt og jobbet trofast på samme arbeidssted i mange år, med gode nære kolleger. Så førte småbarns  familielivet og flytting at han måtte skifte jobb. Først trivdes han, men sakte men sikkert forandret det seg. Han avslørte baksnakking og sladderhistorier som gikk om han, indirekte utfrysing og sjef som vernet om arbeidsmiljøet blant de øvrige ansatte og dolket ham i ryggen. Gir ham nå kun arbeidsoppgaver han er svært overkvalifisert for. Prosjekter og oppgaver han har blitt lovet ser han ikke noe til. Blir bare tomt snakk og han er lei av å mase. Selvfølelsen er nå på bunn og han gruer seg daglig til gå på jobb. Han har ingen gode kolleger å være rundt og han gjør kun ‘strøjobber på laveste rand. Han har i tillegg svært lang reisevei til jobb som går ut over familielivet. Han føler seg verdiløs og jeg merker han holder på å utvikle depresjon.

Hva kan jeg som hans kjæreste  est mulig støtte ham? 

Det er ikke bare å få seg ny jobb. Han har søkt på et par andre stillinger, men uten å få napp. 

Det kan se ut som kanskje det beste er at han får tilbake den gamle jobben sin. Det innebærer mye reising og lenge vekke fra familien i perioder (opp til flere uker om gangen). Jeg syns jo dette høres trist og tøft ut for meg. Men kanskje dette bør bli løsningen.

Jeg har også forsiktig luftet sykemelding mtp hvordan dette arbeidsmiljøet nå ser ut til å knekke han.

Er det riktig å vurdere sykemelding i dette tilfelle?

Håper på noen gode råd.

 

 

Anonymkode: b2f15...168

Sykmelding. Skift arbeidsplass.

Du høres ut som ei god kone 👏🏼👏🏼❤️