Hund som bjeffer mye

[AnonymBruker]

Hei!

Vi har en hund som bjeffer helt ekstremt mye. Hver gang han hører en lyd inne som ikke er konstant. Om noen banker lett i veggen, om en dør åpnes/lukkes, om noen går forbi gangen (må forbi gang/ytterdør for å komme oss til soverommet), om telefonen ringer… Alt. Ofte får han «bjeffe-tak» av ingenting, og da stopper han ikke på flere minutter, han tar helt av. 
 

For ikke å snakke om når vi får besøk, da bjeffer og hyler helt til han har fått roa seg ned, nesten uansett hvem som kommer, og fortsetter med ett og anna bjeff gjennom hele besøket.
 

Vi har et barn på fire år som han er ekstremt sjalu på. Han har aldri bitt eller vært aggressiv mot noen, men han går imellom hver gang jeg/matmor leker med fire-åringen, bjeffer når fireårigen nærmer seg sengeplassen hans (ungen har aldri rørt sengeplassen) etc. Han bjeffet mye før barnet kom også, men er helt ekstrem når barnet er våkent. Etter leggetid (rundt 20-21) sovner hunden og sover stort sett i ett til dagen etter. Virker totalt utslitt når kvelden kommer. 
 

Vi har virkelig prøvd alt. Han bjeffer like mye etter lange turer, hjernetrim, om vi gir tilsnakk på bjeffingen, om vi ignorerer den, jeg forstår ikke hva vi skal gjøre. Jeg er så lei av det. Det er en amerikansk cocker spaniel, om det har noe å si. Han er 8 år gammel og har vært slik så lenge jeg kan huske. Har snakka med oppdretter, og han er ganske lik faren sin, som også bjeffer en del (men ikke like mye, har jeg inntrykk av). 
 

Ute på tur er han helt eksemplarisk. Bryr seg katta om folk og hunder, han snuser fornøyd og drar sjeldent i båndet. Det er inne vi har et problem. Er veldig glad i han, han biter aldri og er aldri aggressiv, han bare bjeffer så mye at det ikke går an å ha besøk og jeg gruer meg alltid til å ta en telefon fordi da vet jeg han setter igang. 
 

Hva gjør vi feil? Kan noen hjelpe eller komme med gode råd? Er redd vi har gått inn i en negativ spiral og at det er vanskelig å se at det faktisk finnes en utvei. 

Anonymkode: ee27a...ed2

[AnonymBruker]

Hvorfor har du opprettet to identiske tråder?

Anonymkode: 33f93...c21

[AnonymBruker]

Som skrevet i forrige post så var det ikke med vilje. Fikk beskjed om at det skjedde en feil under postingen, så jeg postet på nytt, og da var det plutselig opprettet to tråder. 

Anonymkode: ee27a...ed2

[AnonymBruker]

Overdrevent bjeffing inne er vanligvis et tegn på stress. Kanskje er han understimulert eller overtrøtt. Det kan også være et tegn på usikkerhet. 

Du sier at bjeffingen har blitt værre etter at barnet kom, og at han sovner i 20-21 tiden og virker utslitt. Får han noe søvn i løpet av dagen? Klarer han å sove når ungen tasser rundt eller dere gjør andre ting i huset? Voksne hunder skal sove mellom 16-18 timer i døgnet.

Er det mulig at barnet fører til mye usikkerhet og stress (barn er uforutsigbare og ikke alle hunder er komfortable rundt barn), og kombinert med lite søvn så blir han et bjeffemonster?

Det første dere må gjøre er å slutte å gi tilsnakk når han bjeffer. Forhøyet stress fører til mye bjeffing, og tilsnakk fører til mer stress og usikkerhet. Han er ikke vanskelig, han har det vanskelig.

Om jeg har rett i at han sover lite i løpet av dagen og går mye rundt og stresser, så er det mulig dere kan prøve med tvangsro om han er burtrent. Gi han noe å tygge på/en slikkematte og sett han i bur. For hunder som ikke klarer å finne roen inne, så kan det være en lettelse å få mulighetene innskrenket. Da slipper de å måtte ta valg hvert sekund av dagen. Er han ikke burtrent, så kanskje det hjelper å sette opp noen kompostgjerder i stuehjørnet. Dette er en quick fix. Det beste er om dere tar dere tid til å lære han å ligge på plassen sin helt frivillig. Da kan dere be han gå dit og slappe av hver gang han kommer for å bryte inn i lekingen mellom deg og barnet. Og, ros han for å ligge på plassen sin mens du holder på med barnet. Her er en video om hvordan man gjør det:

 

Når det kommer til bjeffing på lyder, så kan dere trene motbetinging. Gjennom å bruke denne metoden, så er ikke målet at hunden skal læres å slutte å reagere på noe - som en øvelse, men at hunden skal få en annen alternativ og annen reaksjon enn den har. Dette oppnår vi ved å koble det hunden reagerer på med en annen, og positiv, stimulus. Det vanligste er å benytte godbiter eller leker.

I ditt tilfelle vil målet være: hunden hører en bankelyd og oppsøker deg istedenfor å reagere med vill bjeffing.

Dere begynner treningen ved å si et markørord (YES er flott å bruke, og kan læres inn på noen minutter ved å si yes mens du gir han godbit etter godbit), det øyeblikket han bjeffer på en lyd, for så å følge opp med en godbit. Ha gjerne en godbitveske på hofta 24/7 så dere er klare for når han bjeffer. Gjør dette hver gang han bjeffer. Yes og godbit. Står han et stykke unna når han bjeffer, si YES of kast godbiten mot han. Etterhvert vil dere se at han ser på dere øyeblikkelig etter at han har bjeffet på en lyd fordi han har lært å forventer godbit. Da skal dere slutte å si markørordet når han bjeffer, og istedenfor begynne å si markørordet (og gi godis) akkurat når han snur hodet og ser på dere. Nå belønner dere ikke lenger bjeffingen, men at han ser på dere. Etter en stund vil han enten nøye seg med et bjeff eller to når han hører noe før han oppsøker dere, eller så vil han ikke gidde å bjeffe i det hele tatt, men gå rett til dere for en godbit.

Dere kan lese mer om motbetinging her: https://www.fluentdawg.no/atferd/desensitivisering-og-motbetinging

I situasjoner hvor han går helt av skaftet (bjeffer og uler lenge), så er stressnivået allerede så høyt at han ikke vil kunne ta til seg læring. Da er det bare å slenge en neve godbiter i hodet på han for å avbryte adferden. Jo mer en hund gjør en adferd, jo sterkere og oftere vil de gjenta adferden.

Angående hvordan han reagerer på besøk, så er det flere måter du kan takle det på. Én måte er å ha hunden I bånd og en Kong eller slikkematte klar. Ikke la han hilse på besøket, og be besøket om å totalt ignorere han (de må unngå å se, snakke eller ta på han). Sett deg litt unna besøket med hunden fortsatt i bånd og gi han kong/tyggepinne/slikkematte. Der skal han holde seg til besøket er gått. Etterhvert bør hans forventninger til besøk forandre seg fra et stressende "YAAAAY!" til et langt roligere "besøk er kjedelig fordi de ignorerer meg, så nå skal jeg ligge her og tygge tyggebein"

Her er en annen måte å gjøre det på:

 

 

Anonymkode: 6a842...9c2

[AnonymBruker]

Tusen takk! Det stemmer at han sover lite på dagtid og stresser mye rundt så lenge barnet er våkent. Vi skal prøve disse metodene. Har ikke tenkt på at bur kan være en løsning, han er i utgangspunktet lærevillig og tar ting fort, så det kan funke!

TS

Anonymkode: ee27a...ed2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Tusen takk! Det stemmer at han sover lite på dagtid og stresser mye rundt så lenge barnet er våkent. Vi skal prøve disse metodene. Har ikke tenkt på at bur kan være en løsning, han er i utgangspunktet lærevillig og tar ting fort, så det kan funke!

TS

Anonymkode: ee27a...ed2

Da kan dere legge inn en rutine. For eksempel, etter at han har fått tur, mat og litt mental aktivisering (godbitsøk på plenen for eksempel), så kan dere legge han i buret med en slikkematte. Etterhvert bør han få en forventning om at han skal i buret og slappe av etter morgenturen etc. Rutiner er veldig viktig for en hund som stresser inne og ikke klarer å finne roen.

Bur er ikke vanligvis noe man bør bruke mye av, men det høres ut som om hunden din har hatt forhøyet, negativt stress over lang tid og lite søvn, og det er farlig for også den fysiske helsen. Å legge inn bur-tid etter at hunden har fått det den trenger av tur og annen aktivitet kan hjelpe han i å komme inn i en annen rytme og lære han at han ikke trenger å stresse rundt i huset. Ideelt vil han etterhvert klare å finne av-knappen selv, og da blir ikke bur nødvendig lenger. 

Pass på at han er ok med buret. 

Google stressredusering og rotrening hund, så får du litt mer idéer og treningsmetoder. 

 

Anonymkode: 6a842...9c2