Spm til dere uføre med barn

[AnonymBruker]

Jeg er 27 år og ufør pga psykiske problemer men har alltid vært flink og pedagogisk med barn i alle aldre både med og uten atferdsvansker via jobb og med barn i resten av familien.

Jeg har til tider utrolig lite energi hvor jeg ikke orker å være ute eller omgås folk men klarer alltid å holde orden i huset til tross for det. Skal også begynne smått å jobbe igjen snart.

Jeg har ingen spesifikke planer om å få barn og har heller ingen kjæreste for øyeblikket men barn er noe jeg tenker mere og mere på med tanke på fremtiden. Ser meg selv som gammel og grå uten å ha noen trygge voksne barn jeg har oppdratt som jeg kan være stolte av og det skremmer meg. Jeg har så mye kjærlighet og støtte å gi men er livredd for å ikke strekke til energimessig. Får man en ny type energi og/eller mindre angst av disse morsinstinktene?

Disse tankene er så overveldende

Anonymkode: de05b...3dc

[AnonymBruker]

Mindre angst kan du få, det har jeg fått. Jeg klarer utrolig mye mer når det er noe jeg gjør for barnet mitt. Men jeg har også sett eksempler på at det kan gå andre veien, så det er ingen garanti.

Mer energi fikk jeg ikke tror jeg. Jeg klarte også å holde orden i huset før jeg fikk barn, men med barn er det en til å rydde etter (som roter utrolig mye mer), samt at jeg bruker mye av energien min på barnet. Jeg klarer å holde det noenlunde rent og helsemessig forsvarlig altså, men strøkent er det sjelden her. Kun når vi venter besøk, og da er jeg som regel utslitt. 😅

Anonymkode: ef158...7b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er 27 år og ufør pga psykiske problemer men har alltid vært flink og pedagogisk med barn i alle aldre både med og uten atferdsvansker via jobb og med barn i resten av familien.

Jeg har til tider utrolig lite energi hvor jeg ikke orker å være ute eller omgås folk men klarer alltid å holde orden i huset til tross for det. Skal også begynne smått å jobbe igjen snart.

Jeg har ingen spesifikke planer om å få barn og har heller ingen kjæreste for øyeblikket men barn er noe jeg tenker mere og mere på med tanke på fremtiden. Ser meg selv som gammel og grå uten å ha noen trygge voksne barn jeg har oppdratt som jeg kan være stolte av og det skremmer meg. Jeg har så mye kjærlighet og støtte å gi men er livredd for å ikke strekke til energimessig. Får man en ny type energi og/eller mindre angst av disse morsinstinktene?

Disse tankene er så overveldende

Anonymkode: de05b...3dc

Nei. Fullstendig utslitt og masse angst for alt mulig jeg ikke hadde angst for før. 

Anonymkode: 02092...cf7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei. Fullstendig utslitt og masse angst for alt mulig jeg ikke hadde angst for før. 

Anonymkode: 02092...cf7

Kan jeg spørre om eksempler på hva slags ting du fikk angst for etter du fikk barn?

 

Ts

Anonymkode: de05b...3dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mindre angst kan du få, det har jeg fått. Jeg klarer utrolig mye mer når det er noe jeg gjør for barnet mitt. Men jeg har også sett eksempler på at det kan gå andre veien, så det er ingen garanti.

Mer energi fikk jeg ikke tror jeg. Jeg klarte også å holde orden i huset før jeg fikk barn, men med barn er det en til å rydde etter (som roter utrolig mye mer), samt at jeg bruker mye av energien min på barnet. Jeg klarer å holde det noenlunde rent og helsemessig forsvarlig altså, men strøkent er det sjelden her. Kun når vi venter besøk, og da er jeg som regel utslitt. 😅

Anonymkode: ef158...7b3

Det var godt å høre❤

Jeg har på følelsen at jeg vil få mindre angst ettersom jeg har erfart det tidligere ved bare å passe barn, da trumfer det angsten på en måte og tror kanskje angsten er en stor del av det som sliter meg ut. 

Ts

Anonymkode: de05b...3dc

[AnonymBruker]

Mindre energi og mer angst (har ikke problemer i utgangspunktet). Er sykemeldt og utbrent nå og det er forferdelig tøft. Heldigvis kan jeg bli bra.

Anonymkode: 254cc...9bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan jeg spørre om eksempler på hva slags ting du fikk angst for etter du fikk barn?

 

Ts

Anonymkode: de05b...3dc

død, sykdom hos meg og barnet, skader hos meg og barnet, mobbing, dårlige venner, komme inn i et dårlig miljø, basically alt som har med tryggheten, helsen og tilfredsheten til barnet. Har heldigvis et stort nettverk så skulle jeg blitt alvorlig syk, eller skadet, eller plutselig får en kjempestor utgift så har jeg hjelp og støtte. Hadde jeg ikke hatt det så hadde det nok vært enda mere angst. 

Anonymkode: 02092...cf7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

død, sykdom hos meg og barnet, skader hos meg og barnet, mobbing, dårlige venner, komme inn i et dårlig miljø, basically alt som har med tryggheten, helsen og tilfredsheten til barnet. Har heldigvis et stort nettverk så skulle jeg blitt alvorlig syk, eller skadet, eller plutselig får en kjempestor utgift så har jeg hjelp og støtte. Hadde jeg ikke hatt det så hadde det nok vært enda mere angst. 

Anonymkode: 02092...cf7

Takk for innspill, kan se meg selv bli bekymret over de tingene selv.

Spørsmålet er bare hvor sterk angsten rundt det vil bli for men men det er kanskje umulig å si før man er der.

Har selv allerede mye støtte og stor familie så ser hvordan det kan være en stor trygghet

Anonymkode: de05b...3dc

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er 27 år og ufør pga psykiske problemer men har alltid vært flink og pedagogisk med barn i alle aldre både med og uten atferdsvansker via jobb og med barn i resten av familien.

Jeg har til tider utrolig lite energi hvor jeg ikke orker å være ute eller omgås folk men klarer alltid å holde orden i huset til tross for det. Skal også begynne smått å jobbe igjen snart.

Jeg har ingen spesifikke planer om å få barn og har heller ingen kjæreste for øyeblikket men barn er noe jeg tenker mere og mere på med tanke på fremtiden. Ser meg selv som gammel og grå uten å ha noen trygge voksne barn jeg har oppdratt som jeg kan være stolte av og det skremmer meg. Jeg har så mye kjærlighet og støtte å gi men er livredd for å ikke strekke til energimessig. Får man en ny type energi og/eller mindre angst av disse morsinstinktene?

Disse tankene er så overveldende

Anonymkode: de05b...3dc

Jeg er ikke ufør, men har slitt mye med helsa og alltid hatt mye tanker/bekymringer. Ble diagnostisert med ME, men var blitt i relativt god form når jeg ble uplanlagt gravid. For meg ble barn i grunn litt "redninga". Jeg er en omsorgsperson som deg og syntes dermed det er mye lettere å strekke meg for å hjelpe andre enn meg selv. Og det var nettopp meg selv jeg fikk litt ut av veien når jeg fikk barn. Jeg gjør alt for de, også ting jeg egentlig ikke tør eller orker. Nå har jeg all grunn til å være på mitt beste også, for jeg er rollemodell på heltid. Har ikke tid til å rote meg bort i eget hode og bekymre meg over all slags ting. Psyken er bedre enn noen sinne for min del og jeg er langt lykkeligere. Man er jo selvfølgelig redd for at noe kan skje med barna man elsker så høyt, men hadde mye mer angst før jeg fikk barn. 

Personlig har jeg absolutt fått ny energi av å bli mor. Aner ikke hvor man får kreftene fra eller hvordan med overlever så mange netter med lite søvn osv, men det er noe som "kicker inn". Er det hos meg i allefall. Er sliten, men på en god måte. 

Anonymkode: aecf5...84e

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke en eneste bekymring i livet før jeg ble mor. Nå har jeg vært konstant bekymret i 18 år. 

Anonymkode: 5cd42...1b9

[AnonymBruker]

Det er jo ikke noe problem i seg selv å være ufør og ha barn. Spørsmålet er om du klarer å følge dem opp på fritidsaktiviteter, foreldremøter og så videre, samt om du klarer å forsørge dem. Har du f.eks. minstesats og alvorlig angst dømmer du eventuelle barn til fattigdom og omsorgssvikt.

Anonymkode: 0df24...96a

[AnonymBruker]

Du får ikke mer energi med en baby. Jeg har ei på 3mnd. Det har vært utfordrende da hun har hatt kolikk.  

Anonymkode: 35a71...568

[AnonymBruker]

Hvis du har mye omsorg å gi og ønsker deg barn kan det jo hende mye av angsten kommer av at du ikke unner deg å få det? At du ikke tror du vil få det til? Jeg tror det vil virke energigivende på deg og gi deg mye av det du savner i livet. Følg drømmene dine, stol på ditt egentlige jeg!

Anonymkode: 2b3d3...91d

[AnonymBruker]

Jeg hadde kronisk sykdom som var kompatibel med 100% jobb, trening, sosialt liv osv når jeg fikk barn.

Jeg vil si det var veldig innvirkende, og det krevde enormt av meg. Helt inn til kjernen. 
 

Etter noen år fikk jeg en sykdom som gjør at jeg er langtidssykemeldt 100%. Jeg tror nok det går mot ufør slik det ser ut.

Jeg har nå ikke omsorgskapasitet, så mannen min gjør alt. Vi har måttet legge søskenforsøk helt fra oss, det ville ikke vært ansvarlig. 
 

Hadde noe skjedd med mannen min, så hadde jeg måttet kontakte barnevern for omsorgsovertakelse. Og bare håpet at noen i familien hadde kapasitet. Er en nesten lammende skrekk og sorg, men det er realiteten. 
 

Så jeg tenker, i din situasjon: ikke få barn. Barn trenger foreldre som kan følge opp og det krever faktisk ganske mye. I perioder veldig mye. 

Anonymkode: fab9e...44d

[AnonymBruker]

Her har jeg ingen psykiske problemer hverken før eller etter jeg fikk barn. Jeg har fysisk sykdom. Men jeg får mye skryt fra skolen hennes om hvordan jeg tar vare på henne.

Men flere enn henne ble det ikke. Det hadde jeg ikke hatt kapasitet eller tid til. Med hennes diagnoser og tidvis mye oppfølging har jeg ikke energi til mer.

Barn er fantastiske, men husk at en aldri har en garanti for å få friske barn. Min jobb er å følge opp henne.

Anonymkode: 33a21...362

[AnonymBruker]

Vel, jeg er egentlig barnet i denne sammenhengen. Jeg er riktignok 27 år jeg også, men har vokst opp med en far som dessverre ble sengeliggende og svært dårlig da jeg var liten.

Det var fysisk, ikke psykisk, men mye av det gikk ut på at han hadde lite energi og var stort sett bundet til huset gjennom hele min oppvekst.

Jeg får ofte høre folk si det er synd på meg, men jeg tenker snarere tvert imot! 
Jeg har aldri stått på slalåm, jeg har kun vært på skogsturer med andre familier, jeg var på sydentur med mine besteforeldre og jeg lærte å sykle av min onkel.

MEN jeg var den eneste ungen på skolen som aldri var alene hjemme. Jeg var den eneste ungen som alltid fikk en kjempefin og vel gjennomtenkt matpakke og jeg har et kjempegodt forhold til min far.

Han ga meg kanskje ikke det som alle andre fedre gir, men det fikk jeg andre steder. Og til gjengjeld er det alltid faren min jeg ringer hvis jeg vil prate med noen ❤️

Anonymkode: 51ef1...00f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.4.2022 den 17.59):

Det var godt å høre❤

Jeg har på følelsen at jeg vil få mindre angst ettersom jeg har erfart det tidligere ved bare å passe barn, da trumfer det angsten på en måte og tror kanskje angsten er en stor del av det som sliter meg ut. 

Ts

Anonymkode: de05b...3dc

Greier man ikke jobbe, så er man for syk til å få barn.  Å vokse opp med foreldre med psykiske lidelser er utrolig ødeleggende for barn!

Anonymkode: 87412...9c5

[AnonymBruker]

Husk at du fører gener videre.

Hadde jeg tenkt over det, så hadde jeg ikke fått barn.

 

Anonymkode: 97b90...19d

[AnonymBruker]

Jeg var frisk før barn, men slet med alvorlig utmattelse de to første leveårene til barnet, og det er så grusomt at jeg ikke får beskrevet det. Jeg kunne i perioder ikke være alene med mitt eget barn, fordi jeg var for syk til at det var forsvarlig. Andre ganger var jeg frisk nok til å klare å gi barnet et minimum av hva det trenger, som mat, bleieskift og trøst ved behov, men jeg var allikevel lite tilstedeværende. Jeg lekte ikke med barnet, gikk ikke trilleturer eller hadde det med ut. Det ble heller ikke bedre av at barnefaren overhodet ikke taklet situasjonen og dro fra oss og ikke ønsket fast samvær. Heldigvis kunne jeg flytte midlertidig inn til moren min,så hun gjorde nesten alt med barnet, fra det var 1 til 2 år. Det gjorde også at jeg endelig ble frisk, heldigvis. I dag er barnet snart 4, og vi har det veldig fint, men livet hadde virkelig vært forferdelig hvis jeg ikke hadde blitt frisk eller bedre. 

Det å ha et barn og samtidig ikke være i stand til å ta seg av det, er den verste følelsen i verden, og en følelse jeg ikke unner noen. 

Anonymkode: eca87...6ff

[AnonymBruker]

Jeg ønsker meg barn så høyt.
Det har vært min største motivasjon i mange år. Jeg vil si jeg har klart å utfordre meg selv og bli sterkere og friskere kun med tanken alene.
 

Anonymkode: 61f42...c06