Jeg er selvsentrert og sliter sosialt, og er redd for at det ødelegger forholdet mitt

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min har vært sammen i to år. Jeg har alltid slitt sosialt, har problemer med å forstå sosiale koder, og i tillegg har jeg ofte vanskelig for å se andre personers sider av en sak. Jeg kan være veldig påståelig, og veldig opptatt av å få viljen min i enkelte settinger. Jeg ser at dette gir noen utfordringer i forholdet.

Eksempel på ting jeg gjør er at jeg har veldig fokus på hvordan jeg selv har det og føler, og glemmer å spørre samboer om hvordan han har det. Jeg kan glemme å spørre tilbake dersom han for eksempel spør meg hvordan det har gått på jobb eller om jeg har sovet godt. Jeg har veldig sterke meninger om hvordan enkelte ting skal være, og der er jeg ikke åpen for diskusjon fordi det er sånn jeg mener det er riktig. Jeg kan trumfe igjennom enkelte ting som er viktige for meg, og samboer er litt motsatte typen som ikke alltid tør å stå for det han mener. Jeg har store forventninger til at ting skal skje slik jeg mener det bør, og legger for eksempel ofte føringer på hva vi skal bruke helgene på. Jeg setter mine egne interesser øverst, og mener mannen bør være interessert i de samme tingene som meg. Jeg mener mange ting han bruker penger på er tull, fordi det er ting jeg ikke interesserer meg for. Jeg forventer at han skal bli med på ting jeg synes er moro, men er ikke alltid interessert i å bli med på det han vil.

Nå skal det sies at min samboer nok ofte gir meg viljen min og ikke tør å stå for sin egen mening, ikke tør å forklare eller fortelle meg hvorfor x og y er viktig for han. Derfor kan det være vanskelig for meg å skille mellom de tingene der jeg trumfer igjennom, og de tingene der han faktisk ikke har noen mening om temaet og synes det er helt greit at jeg bestemmer.

Hvordan klare å jobbe med seg selv og bli mer bevisst på hvordan jeg er som person og hvordan jeg kan bli mer oppmerksom på andre mennesker? Hvordan klare å snakke med han for å finne ut om han egentlig har en mening om temaet eller faktisk er likegyldig?

Dere trenger ikke komme med spydige kommentarer om at jeg må være vanskelig å leve med, for det vet jeg at jeg er. Jeg er i alle fall bevisst på mine mindre flatterende sider.

Anonymkode: a1721...779

[AnonymBruker]

Du er på lang vei ved å ha den selvinnsikten! Kanskje vise samboeren din det du har skrevet? 🥰

Anonymkode: 3a21a...b3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg og samboeren min har vært sammen i to år. Jeg har alltid slitt sosialt, har problemer med å forstå sosiale koder, og i tillegg har jeg ofte vanskelig for å se andre personers sider av en sak. Jeg kan være veldig påståelig, og veldig opptatt av å få viljen min i enkelte settinger. Jeg ser at dette gir noen utfordringer i forholdet.

Eksempel på ting jeg gjør er at jeg har veldig fokus på hvordan jeg selv har det og føler, og glemmer å spørre samboer om hvordan han har det. Jeg kan glemme å spørre tilbake dersom han for eksempel spør meg hvordan det har gått på jobb eller om jeg har sovet godt. Jeg har veldig sterke meninger om hvordan enkelte ting skal være, og der er jeg ikke åpen for diskusjon fordi det er sånn jeg mener det er riktig. Jeg kan trumfe igjennom enkelte ting som er viktige for meg, og samboer er litt motsatte typen som ikke alltid tør å stå for det han mener. Jeg har store forventninger til at ting skal skje slik jeg mener det bør, og legger for eksempel ofte føringer på hva vi skal bruke helgene på. Jeg setter mine egne interesser øverst, og mener mannen bør være interessert i de samme tingene som meg. Jeg mener mange ting han bruker penger på er tull, fordi det er ting jeg ikke interesserer meg for. Jeg forventer at han skal bli med på ting jeg synes er moro, men er ikke alltid interessert i å bli med på det han vil.

Nå skal det sies at min samboer nok ofte gir meg viljen min og ikke tør å stå for sin egen mening, ikke tør å forklare eller fortelle meg hvorfor x og y er viktig for han. Derfor kan det være vanskelig for meg å skille mellom de tingene der jeg trumfer igjennom, og de tingene der han faktisk ikke har noen mening om temaet og synes det er helt greit at jeg bestemmer.

Hvordan klare å jobbe med seg selv og bli mer bevisst på hvordan jeg er som person og hvordan jeg kan bli mer oppmerksom på andre mennesker? Hvordan klare å snakke med han for å finne ut om han egentlig har en mening om temaet eller faktisk er likegyldig?

Dere trenger ikke komme med spydige kommentarer om at jeg må være vanskelig å leve med, for det vet jeg at jeg er. Jeg er i alle fall bevisst på mine mindre flatterende sider.

Anonymkode: a1721...779

1. Begynne å spørre ham hvordan han har det, og hva han ønsker

2. Lytte til svaret du får 

3. Tenke at hvis du får til vilje nesten alltid, er noe feil 

4. Respekter hans interesser

5. Lær deg fakta om ting han er interessert i. Bli med på å se enkelte kamper/konserter/ episoder av det han liker. Ta det som en mulighet til å lære mer om ham

6. Kjøp gaver som viser at du skjønner hans interesser 

Anonymkode: a244f...e3d

[lillevill]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

synes det er helt greit at jeg bestemmer.

Hvordan klare å jobbe med seg selv og bli mer bevisst på hvordan jeg er som person og hvordan jeg kan bli mer oppmerksom på andre mennesker? Hvordan klare å snakke med han for å finne ut om han egentlig har en mening om temaet eller faktisk er likegyldig?

Hmm hvordan..vel tror faktisk en proff psykolog er beste stedet å starte. 

Der fàr du sikkert noen gode knagger å plassere et nytt syn på deg og andre på.

I et sunt forhold er nyskjerrighet viktig. Altså at man lurer på hva den andre tenker,mener ønsker.  Dere kan også praktisere annenhver helg. og når han sier sin mening, finn ut hva som gjør at han mener det han gjør, spesielt når det er annerledes enn din. 

Dette fungerer bra på jobb og. Men langt ifra alle synes det kjennes ok ut. Mange jeg kjenner har det vondt om noen mener noe annet enn dem. 😆